Cyprus for dummies

For noen år siden besøkte jeg det som markedsføres som "smilets øy"- solfylte Kypros. Det ble en tankevekkende bevisstgjørende opplevelse.

Jeg er ingen utpreget "harryturist" som er fornøyd med bekymringsløs solferie, paraplydrinker og menyer på norsk. Når jeg er på ferie søker jeg det genuine lokale å lære litt om kulturen og folket. Da jeg bestilte en uspesifisert tur til "Larnaca Kypros" ble jeg derfor temmelig skuffet da jeg, skjønt hotellet var bra nok, ble kjørt ut i perifirien til en turistmaskin med "Woodys bar" og det hele. Jeg ga beskjed om at hadde jeg bestilt tur til den gamle kypriotiske byen Larnaca var det dit jeg skulle og ikke til "woodys bar, special offer just for tourists". Så jeg fikk ombooka hotell for et ikke helt billig ekstra mellomlegg, og der fikk jeg jaggu meg lært ganske så mye om den kypriotiske kulturen, så skjønt jeg koste meg fælt i gravkrypten under Lazaruskatedralen, ble noe ganske annet enn en ferie på Kreta, hvor jeg hadde vært et par ganger tidligere. Gresk kypriotene er virkelig noe for seg selv!

Jeg datt nemlig raskt borti og ble kjent med en venstreraikal journalist som sammen med sin frue drev øyas mest spesielle restaurant. Begge var ultranasjonalistiske gresk-kyprioter og hun hadde blitt tvunget til å flytte fra sitt opprinnelige hjem i nord under den tyrkiske invasjonen. Jeg fikk en innføring i og forståelse for den stadig sterke underliggende konflikten og mistilliten mellom gresk-kyprioter og tyrkiske kyprioter som finnes på øya. Videre lærte jeg noe om øykulturens dobbeltmoralisme og sosiale kontroll. Man ser ingen greskkypriotiske narkomane eller fylliker i det offentlige rom, det er i så fall russere som det finnes en del av på øya. Det finnes der som andre steder, men foregår i det skjulte.

Jeg lærte også noe om greskkypriotenes patriotisme og ønske om å skape et godt "image" utad, ikke bare for sin stolthets skyld- selv om den er sterk, men også fordi dette øyfolket som har lave lønninger mens prisnivået er høyt er så avhengige av turismen. De smiler, men samtidig missbilliger mange av dem- som på kanariøyene turistene, og det er dels turistenes egen feil. Turister har det ofte med å oppføre seg som alt annet enn respektfulle gjester. Og Maria mente nordmenn var noen av de rareste, og henviste til en eller annet norsk kvinnelig akademiker som hadde tilbragt det meste av sin ferie gråtende inne på deres restaurant. "the 19th hundred, Art Cafe" Larnaca Cyprus er altså i noen gode velutdannede nordmenns øyne et selvfølgelig fristed i verden der man kan gråte seg gjennom livskrisene, slik man aldri ville funnet på her hjemme i eget land, om det så var på Teatercafeen. Men for noen er det visst den selvfølgeligste ting i verden og en menneskerett å reise til andre land for å oppføre seg på måter de aldri ville gjort her hjemme fordi det er sosialt uakseptabelt i vår egen kultur. Men når man er på ferie i et annet land er det altså uten videre fullt ut akseptabelt uavhengig av ferielandets kultur? Jeg vant av en eller annen grunn deres tillit, og da jeg ettersom jeg ikke hadde regnet med så høyt prisnivå begynte å gå tom for penger, lånte hun meg uten videre litt til jeg fikk overført litt mer hjemmefra, og ga meg også noen ekstra porsjoner mat.

Da jeg kom hjem klarte jeg nå likevel å spolere og ødelegge relasjonen ved å tøyse litt med konflikten mellom Kyrprioter og Tyrkere siden jeg fant det temmelig tungt. Det ble ille mottatt, så der røk det gryende vennskapet.

Jeg reiser unasett ikke tilbake til "smilets øy" det er for dyrt og ble for "heavy" for meg. Ikke akkurat mitt favorittland eller min favorittkultur. Da puster jeg vesentlig friere sammen med ekte grekere på Kreta. Det er en helt anne og mer ekte "vennlig øy" der man lever "sammen med" og ikke segregert fra turistene, slik de innfødte forståelig nok også gjør på harryhelvetets turistmaskin Gran Canaria, hvor man må opp i fjellene for å finne noe ekte kanarisk.

Men pensjonister og tørste harryturister gir nå jamt faen så lenge de kan ha en ubekymret solferie med skandinaviske menyer og billig alkohol. Det er bare ikke av slike grunner jeg primært reiser på utenlandsferie. Neste tur går til Roma som jeg forelsket meg helt i ved første besøk! Jeg er katolikk og "thats my culture, agent genuint religious and for real". Tar gjerne en middag med tradisjonell romersk innmat. Kumage høres godt ut! Jeg er ikke bare norsk, jeg er katolikk, jeg er europeer med europeiske aner, og i den tro at menneskene av natur er nokså like på godt og ondt moralsk og kvalitativt sett tross store kulturelle ulikheter og særpreg av så ymse karakter, er jeg "bare et menneske". Som del av den hellige katolske universelle Kirke vet jeg også at jeg der har et "hjem" uansett hvor i verden jeg vanker, og at jeg uansett bare er en pilegrim og arbeider på gjennomreise i denne skjønne verden hvor det er så utrolig mye ondt og leit. "Smilets øy" gjorde meg ikke så mye gladere, men noe mer kunnskapsrik. Og stakkars Hellas har fått mer enn nok å slite med siden jeg var der sist, så om det er det samme rolige laid-backe folket jeg reiser tilbake til neste tur dit vet jeg enda ikke, men håper virkelig "den greske sjel", særlig den kretenske står seg i krisen. Det er et sterkt folk! Under andre verdenskrig var kretenserne blandt de seigeste og aller mest sammensveisa motstandsdyktige. Jeg tror de holder lenger enn gresk-kypriotene, spør du meg ;-) Ikke sånn å forstå for jeg er en seriøst troende katolsk sølibatær, men Gimme Gimme Gimme en Kypriot fra Kretas ville vest. De er menn! Ikke så sutrete, vanskelige og misfornøyde som det jeg så av en del kypriotiske menn. But I know, I know man skal aldri kategorisere og generalisere for mye. Jeg må dog også ha lov til å komme med noen "kategoriske overfladiske ytringer og betraktninger". Jeg et tross alt ingen professor i streng disiplin ;-)

Er man litt openminded og "allmennmennekselig overnasjonal" i hodet kommer man i kontakt med og innpå all slags folk både her hjemme og der ute. Noen er mer til å bli bli klok på og lettere og omgås en andre, andre steder føler man seg bare ikke "helt hjemme" men kan jo lære litt uansett. Og sånn er det nå med den saken, ikke sosialantropologisk mens høyst subjektivt sett. "Den gode gresk-kypriot" falt bare ikke i min smak liksom. Kanskje fordi jeg generelt sett kan styre min begeistring for nasjonalisme og overdreven lokalpatriotisme som "feier dritten under teppet" for den lokale stolthets skyld.

Jeg prøver heller ikke på noen måte å springe fra mitt opphav i den tjukkeste lavkulturelle nordnorske arbeiderklassen eller det faktum at jeg er og nyter gode særfordeler ved å være norsk selv om det er flere av våre nye landsmenn som har spurt meg hvilket land jeg kommer fra fordi de opplever meg som unorsk og mer "åpen og inkluderende" enn nordmenn flest. Det tar jeg som et kompliment, jeg storkoser meg i det multikulturelle Norge, selv om det byr på utfordringer, og sier meg også særs godt fornøyd med å være del av en "agent" internasjonal verdenskirke, fremfor en ung nasjonalkirke eller indremisjonen for den del.

Noe videre bereist er jeg ikke, temmelig langt unna en globetrotter, men jeg ser og hører, snakker med folk, går litt under overflata og knytter vennskap og bånd litt på kryss og tvers, fortsatt lærelysten, og reflekter stadig, skriver, synes og mener noe om det meste. Noen til forargelse, noen til underholdning og noen finner attpåtil noe de ser av verdi og fornuft og ting de kan si seg enige i eller iallfall tenke godt igjennom i det jeg skriver. Hvorvidt det jeg skriver har noen "læringsverdi" tenker jeg fint lite over. Jeg skriver ikke for å få flest mulig "likes" og jeg Tvinger jo heller ingen til å lese noe som helst! Mine "ytringer over en lav sko" er ikke akkurat pensumlitteratur, men ligger nå ute her "blot til lyst" for den som måtte finne noe av interesse.

Alt MÅ ikke på død og liv være "politisk korrekt" og "journalistisk styla og formatert i tydelig genregen og kategori"? Jeg forventer heller ikke å bli tatt så Pinnseriøst i alt. Det er bare noen tanker jeg deler i forbifarten, ikke noe jeg har jobba med og bearbeida hele netter, skjønt noe er mer gjennomreflektert før det kommer ut i skrift. Jeg er rett og slett bare "et fryktelig tenkende menneske" med litt større uttrykksbehov enn mange andre. For Noen er sikkert både jeg og det meste av det jeg ytrer enten det dreier seg om greskkyprioter eller Gud vet hva et gedigent hår i suppa. Da er det bare å spytte ut, og la være å spise "suppa", så trenger ingen å øse seg opp. Jeg gidder iallfall ikke bruke tid på å skrive lange sure motinnlegg når noen skriver noe jeg mener er på tur og ganske uvitende unyansert og lettere idiotisk, ellers hadde jeg hatt fullt opp med denslags, selv om jeg heller ikke er bedre enn at jeg innimellom lar meg provosere såpass av Andres ytringer at jeg "kjenner marken krype og får lyst til å lugge den fletta" ;-)

Neste reise går tilbake til Roma, der en katolikk er åndelig hjemme. Og selv om man ikke trenger ta etter alle unoter og uskikker i den byen og landet man reiser til som turist og gjest, er det en god ting å prøve å sette seg inn i og vise litt respekt for skikk og bruk i landet man besøker, enten man liker det og bifaller eller ikke.

SKAL VI OPPFØRE OSS SOM BAJASER, GJØRE SOM VI VIL, KREVE RETT OG "LEBENSRAUM" FÅR VI GJØRE DET I EGET HUS, OG IKKE TRAMPE RUNDT SOM HERREFOLK OG HELE VERDENS STORKARER MED ALLE RETTIGHETER NÅR VI ER PÅ FERIE I ANDRE LAND, SOM OM DET FOLKET OG STEDENE VI BESØKER BLOTT ER TIL FOR VÅRE BEHOV OG FORLYSTELSERS SKYLD. VÅRT INTERNASJONALE RYKTE SOM TURISTER NÆRMER SEG NOEN STEDER DET SOM TRADISJONELT HAR BLITT HOLDT FOR Å VÆRE "TYSK TURISTSTANDARD", OG DET ER IKKE POPULÆRT I BESØKSLANDET UANSETT HVOR PENT DE SMILER TIL "INNTEKTSKILDEN" DE ER AVHENGIGE AV ;-)

FOR OSS SOM ER NORSKE STATSBORGERE, UANSETT HVOR VI KOMMER FRA OG BOSTETTER OSS I VÅRT EGET LAND NORGE, SKAL DERIMOT INGEN MÅTTE BEHØVE Å STÅ STILLE VED DØREN MED HATTEN I HÅNDEN FOR Å KREVE SIN RETT, ENTEN MAN ER BARNEFØDT NORDMANN SOM BOSETTER SEG ET ANNET STED ENN MAN VOKSTE OPP, SLIK SÅ MANGE I DAG GJØR MED UTDANNING OG JOBBMULIGHETER SOM HOVEDÅRSAK OG VIDERE AV RELASJONELLE, FAMILIÆRE ÅRSAKER- ELLER HAR KOMMET HIT FRA ET ANNET LAND ELLER ER BARN AV ANDRE GENERASJONS INNVANDRERE. VI ER ALLE I VÅR FULLE RETT OG LIKE MYE VERDT SOM NORDMENN. DET ER HER VI BOR, VÅRT STED, VÅRE BYER, VÅRT LAND, VÅRE HJEM. MEN NÅR VI REISER UT ER VI IKKE HJEMME, OG KAN IKKE BEGYNNE Å TA OSS TIL RETTE MED STØRSTE SELVFØLGELIGHET SOM OM VI EIDE HELE VERDEN.

"WHEN IN ROME DO AS THE ROMANS"! YOU DONT HAVE TO LIKE IT, BUT ME PERSONALLY, I LOVE ROME, NOT CYPRUS.



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

, Stavanger

( KLIKK PÅ BILDET FOR Å LESE HELE ) Fra Målselv, bosatt i Stavanger siden 1989. Grunnuttdannet som agronom og Fagutdannet Renholdsoperatør + litt annen vgs (allmennfag, helse og sosial grunnkurs, pedagogisk psykologi, halvårsenhet i friluftsliv/miljøfag, folkehøgskole økologisk landbruk, diverse kurs). Søker å "alliere meg med alle gode krefter" og enkeltmennesker, på tvers av politiske og sosiale skillelinjer, etnisitet og livssyn. Det kan være Sunt å øve seg i å se ting fra ulike sider og perspektiv, også "motpartens". kan hende er det meningsforskjellene og motsetningene vi lærer mest av? Hvis vi bare vil høre på, lytte til og snakke med de man i utgangspunktet mener det samme som, og "fraksjonerer seg på et ytterpunkt", blind for andre perspektiver og "klar for krig" blir det ikke mye nyansert vidsynt tenkning av det, det bare øker konfliktnivået. Jeg er Røde Korser og har en ukuelig tro på Menneskeverdet.Engasjert meg spesielt innen flerkultur. Vil man være et Levende menneske i utvikling, kan man ikke "sementere" sine holdninger, da må man med de grunnverdiene man tror på i bånn, våge å løfte blikket, tenke nytt, "se en gang til" og tenke om igjen. Det jeg mente igår, er derfor ikke alltid det jeg mener idag! Kristen (katolikk). Lang erfaring som skribent og tidvis foredragsholder. Februar 2014 avsluttet jeg et engasjement som kantine/renholdsarbeider hos InBusiness AS , og har etter det hatt et engasjement gjennom AB Solutions som servicemedarbeider ved Sola lufthavn, for deretter å ta Fagutdanning innen renhold. Jeg har som regel gode intensjoner, men nettopp når "de lærde menn og den gemene hop" blir provosert av stil og innhold og "setter kaffen i halsen" over at jeg våger å si noe annet enn det som er "opplest,vedtatt og politisk korrekt", er jeg som skribent kanskje på mitt beste, for da har jeg iallfall ytt et ORIGINALT bidrag til "debatten". Å være "spesiell" er Ikke noe Mål i seg selv, men å være den man Er og "yte sitt genuine bidrag til verden". DET bør vel nesten være et mål for alle mennesker, for tenk hvor stort og rikt Mangfoldet da blir, og hvor mye som kan Skapes! Det trenger ikke være perfekt så lenge det er DITT. Etterligninger og plagiater er imidlertid noen ganger en del av lærings-prosessen. Min Skriveprosess er ikke bare en kontinuerlig "sortering" på vei mot større personlig klarhet og innsikt, men også små "øyeblikksrapporter", fra det perspektiv jeg på hvert ståsted underveis måtte ha, som kanskje også kan bidra til å øke andres Innsikt og Utsyn. Desverre er det slik at selv i Kirken oppstår det klikk- og parTdidannelser av grupper med "de Rette meningene", og slike eksklusive Meningsfellesskap, Kan gå på beksostning av Menighetsfellessakpet, hvor Idealet nettopp er at vi i innbyrdes Kjærlighet skal tjene hverandre som unike mennesker, med ulike Nådegaver og Talenter. Det kunne vi ikke om alle er LIKE! Hvert menneske er enestående, og formes og (på det beste) Utvikler seg i løpet av Hele livet. Alt liv kjennetegnes ved at det er i Bevegelse og endring. Det er aldri Statisk! Det skrevne ord "lever" imidlertid videre uavhengig av forfatterens utvikling", mens jeg har endret noen synspunkter underveis. Likefullt går det en rød verditråd og et humanistisk menneskesyn gjennom alt jeg har skrevet. Idag ikke videre politisk engasjert, men har seigliva rødt arbeiderklasseblod i årene og hjertet godt over på venstresida. I enkelte henseende har jeg likevel kommet til å "banne i den politisk korrekte venstresidas Kirke" og krenket noen av deres "Hellige sekulære Kyr", mens deler av "kristenleiren" jeg tilhører misliker meg fordi jeg solidariserer med den svakeste, undertrykte part i Israel-Palestina konflikten ;-) Alt liv er i bevegelse og gjennomgår ulike prosesser. Så: Never take me for Granted! Men alle trenger Ett fast punkt å jobbe ut fra, om ikke verden skal "tumle overende". Gud og min Tro på Ham, er Mitt faste punkt. For noen synes hele livets akse å dreie rundt Egoet. Men nettopp i Min egen litenhet har jeg fått en svimlende Anelse av Guds Storhet, og tilgang til en Kraft som ligger utenfor meg selv. "De store og sterke" stoler på egne krefter, og dermed må de også klare seg med det. Jeg omfavner Mangfoldet på Guds jord, og på ingen måte bare det som "er som meg". Brobyggere er noe jeg liker bedre enn de som bygger Murer og truer menneskenes Frihet. Men virkelig Frihet er ikke Grenseløs og fordrer en viss rettferdig balanse, lover og regler. Ellers blir det bare kaos, normløshet, Anarki og "den sterkestes rett" som gjelder. Det gagner menneskeheten like lite som tvang og diktatur!

hits