religionsVITENSKAP?



Jeg fikk denne boken i julegave for noen år siden, og selv om jeg er interessert og mangslungent erfaren og vidsynt nok både hva sex og religion angår og dertil har endt opp som en dypt troende katolikk som nå lever i frivillig sølibat på åttende året i samsvar med min tro, gjorde den meg litt opprørt. Og det var aldeles ikke pga "jucy details", men fordi boken er grovt tendensiøst og på noen områder dirkete misvisende. Det er misbruk av faglig makt og autoritet med personlig agenda. Det gjelder min Kirkes syn på seksualiteten og sølibatet spesielt. Det han sier her er sterkt misvisende og så mangelfullt at det ikke kan bære navnet "vitenskap" i seg. Men for de sekulære kretser uten kjennskap til Den Katolske Kirke og vår Lære fremstår det denne mannen i kraft av sin faglige autoritet sier om oss som "sannhet og fakta". Det handler ikke bare om å ha eller ikke ha "religiøst innsideperspektiv", for det han sier her er dirkete misvisende og sterkt mangelfullt. Det stemmer ikke!

Jeg satte meg ned å lese det som selv om jeg aldri hadde hørt om forfatteren og blot hadde lest av omslaget om at han visstnok var en VITENSKAPSMANN- I Religion. Og vitenskap har alltid interessert meg så jeg tenkte at selv om denne boken sikkert var en slik lesevennlig "vitenskap light" versjon litt a`la "illustrert vitenskap" bare penset mot religion, noe den også er, sikker hadde mange interessante velfunderte, sikre og objektive fakta om relgion. Jeg ble skuffet. Vel inneholdt den endel mer eller mindre faktabaserte opplysninger om religioner jeg ikke kjenner og har god nok kjennskap til å kunne kontrollere korrektheten av, men jeg er som jeg senere kommer grundigere inn på altså ikke akkurat "vokst opp på et bedehus på sørlandet" men som Kirkefremmed "lutheraner" i et folkelig miljø i nord der "Kristus" og Kirken stod temmelig lavt i kurs i det allment utbredte brede lag, og da jeg fikk kall til og  fant mitt hjem i den katolske Kirke for nå omlag ni år siden, hadde gått en lang bred og kronglete vei og visste vesentlig mer erfaringsbasert om homokultur og alternativ livsstil enn om hva den katolske Kirke egentlig lærte og stod for, men da jeg gjorde det fant at det var her den tro jeg alt hadde hørte hjemme. Jeg Er katolikk og bar en katolsk tro før jeg Ble katolikk uten å vite det, men det har ikke og har aldri hatt noe med mitt personlige syn på eller relasjon til mennesker med homofil legning. At flere av mine nære og kjære i aller nærmeste familie er og var homofile har jeg Aldri hatt problemer med å godta.

MEN HER ALTSÅ- HVA "RELIGIONSVITENSKAPEN" angår satt jeg og leste en bok som er noe helt annet enn det som kan kalles å være i nærheten av Objektiv Vitenskap. Uten å vite mer om forfatteren enn det jeg kunne lese på omslaget kunne jeg ut av bokens "vitenskapelige innhold" og redigering lese at "forfatteren er åpenbart homofil, har en særlig agg mot min Bibelkonservative Kirke,  og det han skriver om min Kirkes forhold til og syn på seksualitet, særlig linket til sølibatet er jo direkte feil og mangelfullt". Denne bokens tittel burde heller vært: Mitt personlige syn på de ulike religioner hvor jeg bruker et selektivt utvalg av mine faktiske fagkunnskaper i religion om de er aldri så overfladiske til å bevisst tendensiøst med sekulær homokamp som en av mine hovedagendaer, og hvor min autoriet og merkunnskap gjør at jeg enkelt kan dreie og spisse stoffet som jeg vil og høste applaus uten korreks av "den sekulære, politisk korrekte menighet" som ikke vet bedre enn meg uansett og derav stoler nokså blindt på min faglige autoritet, noe har jeg ikke engang giddet å sette meg skikkelig inn i, som det katolske sølibatet jeg bare liker dem ikke og føler meg diskriminert fordi katolske homofile ikke får Kirkens velsignelse til å pule fritt , så jeg bare antat og konkluderer med at årsaken til Prestesølibatet er at man er seksualfiendtlig og er motstandere av kåthet og glede fordi det liksom ikke er åndelig nok. Så da skriver jeg det og lar folk tro det er fullt og helt fakta". Min Kirke er ikke seksualfiendtlig, tvert om anser vi seksualiteten som en gudegitt gave som må forvaltes godt. Og vise åndelig orienterte mennesker har gjennom tidene innen ulike trosretninger hatt kunnskap om og innsikt i hvor mye energi og hvor stort potensiale som ligger i vår libido når den rettes mot et høyere mål og ikke leves flatt ut. Man trenger ikke noe professorat i religionspsykologi for å vite såpass!

Siden Dag Ø. Endsjø enten ikke er så kunnskapsrik som han går for å være, eller enda verre for alt som bærer navnet "vitenskap" bevisst velger å "tilsynelatende ikke viet så stor oppmerksomhet, liksom bare nevnt" stort sett bare gi litt av en tenkt ikke faktabasert i retning av noe som kan kalle objektiv evidensvitenskap Påstand og egen foretrukne konklusjon og personlige meninger tyngde med akkurat det som underbygger dette, og dermed bevisst utelater fakta og forsåelsesmåter som man slett ikke trenger ha en katolsk tro for å se relevansen av, får jeg med den "innsidekunnskapen" jeg har føye litt til og korrigere "verket" så det blit litt mer "vitenskapelig og historisk korrekt" uten å gå inn på den teologiske siden av det. EN av årsakene til Prestesølibatet er nemlig av ytterst "verdslig" karakter. Det handler om økonomi! I tidligere tider med tradisjonelle kjønnsrollemøsnter var det jo primært mannen som forsørget familien økonomisk. Og hva "de bedre stillede samfunnsklasser" angikk, som de geistlige med unntak av ordensfolk som har avgitt fattigdomsløfte som munker og nonner, var det vel også nærmest utenkelig at "Husfruen" skulle ut og søke arbeid, og skulle disse kunne drive aktivt på med f.eks sosialt arbeid for "de dårligere stillede" fantes det ingen barnehage. Da brukte de rike en Guvernante, eller i høyden "en bra pike"- som skulle ha lønn. Og hvem lønner de katolkske Prestene? Ikke staten, men Kirken! Så om prestene i fortidens kjønnsrollekultur der kun far arbeidet og det ikke fantes barnehager, kun barnehjem for fattigunger ingen ville ha eller klarte ta seg av og de hardt arbeidende mødre av "lavkaste" ikke klarte å fø. Så om Prestene skulle gifte seg og stifte familie, Ja da holdt det ikke å bare lønne Presten for å opprettholde en viss levestandard for ham. Da hadde Kirken pluttselig hatt en hel prestefamilie med tjenestefolk og det som var å underholde økonomisk.

Den mer spirituelle biten, som Endsjø sikkert finner meget vanskelig å forstå, er hvor mye energi som frigjøres til arbeid og skapende virksomhet når man isteden for å "leve seksualiteten flatt ut med instant behovstilfredsstillelse" lykkes i å kultivere, ikke fortrenge men selv "temme og styre den" og integrere den på er sånt vis med Guds hjelp og Kirkens støtte, skjønt det krever vilje, selvdisiplin og en moralsk karakter enn prest verdig at man har mer krefter å bruke i sitt arbeid i Guds Kirke og sitt kall på jorden. Ikke av ytre tvang, men av fri vilje i Tro velger noen å gi seg helt hen til Gud isteden for å gi seg hen til en elsket ektefelle slik de fleste katolikker gjør kan gjøre mye Mer og gi mer kjærlighet til flere. Også stor Kunst og musikalske verker har blitt til ved at seksualenergien ble rettet mot et høyere mål og tatt ut i skapende arbeid. For det Jeg har lært og hørt om seksualiteten hos mine katolske veiledere blant de frommeste av dem alle, som en gammel nonne (med flere) er at seksualtieten er noe man skal verdsette og glede seg over, en gave fra Gud til menneskene som er alt for verdifull til å skitne til og dra ned til dyrets nivå, fordi "Gudsmennesket", den oppreiste synder har en Verdighet vi særlig når verdens spotter må sloss for å ta vare på. At seksualtietene er god og ren og har sin plass i det hellige liv når den leves ut i kjærlighet i samsvar med Guds Ord.

At hvert lite barn døpt eller ikke er til fordi det er elsket, ønsket og villet av Gud og alle har den samme naturlig iboende seksualiteten som henholdsvis gutt eller jente når vi kommer til verden, men at noen ganger kommer vi inn i et miljø, ting som ikke er helt slik det var ment å være, ting som også kan dreie seksualtieten ut av sin opprinnelige naturlige kurs og forringe dens kvalitet selv om det ikke nødvendigvis sier noe om det menneskets kvaliteter som menneske forøvrig i betydningen "ond" eller "god". Jeg mener heller ikke at homofile er "syke", og at det for homofiles livskvalitet når de først er blitt homofile handler om aksept og kunne leve som "alle andre" uten at legning i seg selv skal ha noe å si for om man liker eller misliker noen, og at det er en privatsak, så sånn sett hadde det historiens horrible "behandlingsforsøk" på og diskriminering av homofile i fordums tider og enda verre i dag i islamistiske stater hvor unge guttekjærester henrettes "i Guds navn" for å ha gitt hverandre et kyss i en park, vært en homopolitisk seier om de fant "homogenet". Men man trenger jo ikke være Professor i psykologi og sexologi for å vite såpass som at legning og seksuelle preferanser er noe som i all hovedsak dannes i de første barneårene, og at det samme gjelder utviklingen av kjønnsidenitet. Så om det i noen tilfeller kanskje kan være noe hormonelt under svangerskapet eller et eller annet genetisk smårusk med i bildet, og selv om et spedbarn ikke er et blankt ark og polymorf matrise som må males og formes før man blir en person, selv om man idag vet at vi fødes som individer og at mye mer av personligheten er fastlagt alt ved tilblivelsen, eller "fra fødselen av" som noen ynder å si, som om vi ikke Blir mennneske før vi kommer ut av mors kropp etter ni mnd. Min ikke vitenskapelige beviste eller motbeviste påstand er at man aldri finner noe "homogen" man kan bruke til å si "gud har skapt meg som homofil".

Gud elsker homofile like mye som andre, og homofil synd er likestilt med heterofil synd fra katolsk synsvinkel. Homofilt samliv og homosex kan sidestilles med å leve sammen uten å være gift, bryte ekteskapet og ha sex før eller utenom ekteskapet. Det er synd, men alle også katolikker har en viss forståelse for den menneskelige siden av det. Da er det en trøst for oss som tror å vite at Gud vet av erfaring at det ikke er lett å være menneske og derfor kan komme oss til hjelp. Inkarnasjonen, Kristus, Snekkereren fra Nazareth, Han som ble Korsfestet selv om han som det åndelig guddommelige mennesket av kjøtt og blod med helt menneskelige følelser og en mann av kjøtt og blods seksualitet var det eneste mennesket- som i kraft av Den hellige Ånd, i Kraft av sin Gudommelige indre natur og opphav, er det eneste mennesket under solen som i ett og alt under hele sitt liv ikke har begått en eneste synd eller brutt ett eneste bud i Guds lov, verken i bokstav og paragraf eller opprinnelig overordnet intensjon. Isteden døde han som et sonoffer for hele menneskehetens synder og brudd på Guds Lov, for den som Vil tro på Ham, ta imot og følge Evangeliet og Apostlenes Lære, best konservert, kultivert, dyrket og modnet gjennom TO TUSEN ÅR med frukter og grøde for mennesker å spise vokse og næres og foredles av og Gud som høster inn enn vi kan tenke oss, for våre menneskelige begreper om omfang, mengde, dybde og størrelser rekker ikke til for den åndelige, hellige Guddommelige dimensjon. Så ikke la oss dra det ned til "vårt nivå" skriver denne menneskelige synderen.

Hva angår Homofile som jeg altså kun skriver noe om her fordi jeg reagerte på den homopolitiske agendaen og overtydelige tendensiøse vinklingen på en bok som utgir seg for å være "vitenskapelig". Homfile har jeg ingenting imot for legningens skyld, Prester eller ei, for jeg vet det finnes flere homofile Prester hos oss. Og jeg tror ikke unge troende homofile som selv velger å leve i sølibat i likehet med mange ugifte heterofile katolikker, kvinner som menn fordi vi finner det best for oss selv og det gjør oss tilfreds å leve i samsvar med vår tro, selv om man også gir avkall på noe, er så udelt glade i humanetiske homopolitikere som står på utsiden og hyler at de skal "frigjøre dem" , for selv om noen av dem velger å holde sin legning privat og for de få, og sånn sett ikke er "åpen homofil katolikk" står nøkkelen på Innsiden av skapet, de er ikke Blitt Låst inn der av Kirken mot egen vilke! Ssiden alle våre prester frivillig har forpliktet seg på sølibat som en del av sitt kall og etter egen overveielse og av egen vilje etter sin egen tro, Kirkens tro, som enhver barnefødt katolikk eller konvertitt som meg etter grundig opplæring og innføring, vel overveid og etter eget frie valg, på et tidspunkt må forplikte seg på ved personlig løfteavlegging og liturgisk handling under fermingen/konfirmasjonen. Og hvor det i den forbindelse, og også senere er den frie vilje som avgjør om man vil forplikte seg på og bli i troen og Kirken og leve i samsvar med katolsk lære, eller forlate Kirken for å leve mer i samsvar med egne ønsker og behov man anser viktigere og bedre enn Kirkens tro og lære.

Hva de på utsiden gjør er i liten grad vår sak, en katolikk som meg kan uten problemer gå i tog for homofiles rettigheter og likeverd som mennesker i den sekulære stat, men i min Kirke er det anderledes, vi har et konservativt Bibelsyn så om den menneskelige takhøyden og forståelesen for det rent menneskelige er stor og den pastorale omsorgen aldri så god, kan ingen kreve at vi skal omskrive Bibelen som danner hovedgrunnlaget for vår troslære, forvaltet og kultivert gjennom tradisjonen, for å imøtekomme timelige omskiftelige politiske og samfunnsmessige tankestrømninger og endringer i et slikt rasende tempo som det har gått i det norske samfunn og den sekulære vestlige breddekultur generelt. De som ikke er katolske i sin Tro og ikke ønsker å leve etter den, blir ikke steina og Sosialt utstøtt , og er fri til å forlate oss om det nå f.eks er for å leve ut sin homoseksualitet på den ene eller andre måten. I min Menighet gikk det en periode også et homofilt par uten at noen kastet vievann etter dem, og som min gamle Sogneprest sa: "Det beste er å ikke synde, men om du ikke klarer å la være å synde fordi du elsker noen, så bare elsk! For er det noe det er for lite av i verden er det kjærlighet". Presten sa imidlertid Ikke at det Bibelen og Kirken lærer oss er synd og Guds bud ikke står fast og er opphevet! Det er forskjellen! Fordi det bryter med vår Troslære, som hver og en av oss har forpliktet oss på kan ikke våre prester og heller ikke oss andre, skjønt menige som meg er mindre viktig for flokken en Hyrdene, fly rundt hver med sin egen lære å forkynne. Derfor tolereres ikke høylydte homoaktivister eller andre som på det ene eller andre punkt forkynner i motsetning til Bibelen og Kirkens samlede forpliktende lære på Innsiden av vår Kirke, og takk Gud for det for ellers hadde vi aldri bestått som en Enhetlig Verdenskirke under en Pave, med En GUD, En Ånd, En Herre, En Tro i alt vårt verdensomspennende mangfold og variasjoner helt ned til det enkelte individ. Vi er ikke "individualister i Troen" som lutheranerne, VI tror i fellesskap og har forpliktet oss på det, derfor står vi samlet og rives ikke i filler av indre splittelse, og slipper heller ikke verden inn uten gjennom TROENS TILSLUTNING, så det hellige ikke skulle tråkkes ned og spres som perler for svin. Skjønt alltid vill det vel være noen som er som hunder som river til seg det hellige og det vi lærer for å bruke det mot oss.

At den kristne relgion og Den Katolske Kirke i sær er så seksualfiendtlig står i ytteliggående motsetning til egen erfaring og det jeg selv har blitt møtt med av menneskelig raushet og forståelse, det jeg har lest på den kjente avdøde Tiggermunken Arnfinn Harams blogg som bl.a omfatter en anmeldelkse på forespørsel av det mykpornografiske og i sin genre "etiske og politisk korrekte" magasinet "Cupido". Han leste det, men mannen var et særs intellektuelt åndelig orientert men også høyst kjødelig jordnært menneske med svung og "munke-SWAG" som fant det heller platt,kjedelig og upikant, kom med forslag til erotisk litteratur av et mer subtilt intellektuelt pirrende slag og også skrev at han selv "heller tok en tur i Bogstadveien om han ville ha tenning" enn å lese Cupido. Jeg er helt enig med ham, men ikke helt av samme grunn. Det jeg har lest av Cupido fremstår mer som "et noe informativt temmelig kjedelig politisk korrekt pedagogisk blad man leser av andre grunner enn seksuell tenning". Sånn sett tar jeg også meg heller "en tur i Bogstadveien"

Og hva det påståtte "fryktelige katolske hat mot homofile angår" er vel der egentlig bare en del av den moderne sekulære verdslige verdens normoppløste hat mot den som taler "det politisk korrekte sekulære Roma imot", våger å si at noe er Synd, våger å si "vend om" våger å Tro på og stå fast ved Evangeliet og stå så støtt på Klippegrunn at selv når fienden angriper innenfra, fordi også vi huser alle slags Mennesker, fordi det også finnes ugress i vår hveteåker, små rever, hunder som egger, river og sliter, ulv i fåreklær og djevler i menneskeskikkelse i stillinger de Minst av alt burde besitte. Å skjule den indre fiende som ødelegger, utro tjenere, fusk og bedrag og legge et teppe over Kirkens synder isteden for å bekjenne åpent til Myndighetene for rettferds og hederlighets skyld for å berge Kirkens ansikt utad mot "den ytre fiende i verden" er til Kirkens Ulykke. For vi lever i den tiden der alt som har vært skjult fra tidenes morgen blir avdekket, og intet er gjemt for Gud, så ingen av oss kan forvente at han skal skjule våre synder og svineflokker på skogen for "verden", for den som driver og som det verste skrekkeksempel altså misbruke og utnytte barn seksuellt er den mest VANHELLIGE av dem alle, og vannhelliger alteret om han får tjene ved Alteret og det pågår i samme stund. Da har han falt og sviktet kallet så ettertrykkelig at han ikke lenger er brukelig! Da er det ikke kraft i ham fra Gud, ikke ham men offeret Gud salter. Selv duger han bare til å kastes ut og tråkkes ned.

Så kom ikke her og si at jeg ikke har evne til "Selvkritikk" og er for nærsynt til å kunne si noe om min egen Kirke og religion og ikke er istand til å se ting fra mer en en side og i et litt mer objektivt og utvidet perspektiv selv om jeg ikke er nøytral.

HVA I ALL VERDEN ER DET SOM FÅR NOEN TIL Å INNBILLE SEG AT EN ATEIST, DET VÆRE SEG HUMANETIKER ELLER NOEN ANNET ER MER "NØYTRAL" ENN ET MENNESKE MED DEN ENE ELLER ANDRE RELIGIØSE TRO. KAN ATEISTEN OM HAN MENER SEG Å BASERE SIN ATEISME PÅ OBJEKTIVE FAKTA OG REALITETER VÆRE LEGGE FREM GRUNDIG GJENNNOMARBEIDEDE VITENSKAPELIG MÅLBARE OG EKSAKTE UDISKUTABLE FAKTA SOM BEVISER AT GUD IKKE FINNES OG AT FLERTALLET AV VERDENS BEFOLKNING NÅ OG GJENNOM ALLE TIDER TAR FEIL OG AT DERES ATEISME ER NOE ANNET ENN "TRO", OG AT ATEISKTISK HUMAN-ETIKK KAN KALLES EN IKKE RELIGIØS RELGION MED UREALISTISK STOR TRO PÅ MENNESKET. SE PÅ VERDEN GUD EN GANG SKAPTE GOD? HVA HAR MENNESKENE GJORT MED OG UTAV DEN? ER DET PARADISKE TILSTANDER HER, TROR DERE MENNESKENE BLIR KVALTIATIVT OG MORALSK BEDRE SLIK DE ER I SEG SELV AV NATUR ENN DE NOEN SINNE FØR HAR VÆRT OG IDAG HELLER IKKE ER OM ALLE BARE ERKLÆRER GUD FOR DØD? FANDEN OG MENNESKEHETEN HAR ØDELAGT VERDEN FORDI VI IKKE STOLTE PÅ OG LEVDE ETTER GUDS BUD OG DE HELLIGE SKRIFTENES GODE LEVEREGLER. OG HADDE VI LEVD ETTER MOSELOVEN SLIK JØDENE PLIKTET MEN IKKE GJORDE FØR KRISTUS HADDE HELLER INGEN BLITT STRAFFA ETTER DEN. ISTEDEN ER ALTSÅ MENNESKENE SÅ "SMARTE" AT FORDI VI OG FANDEN HAR LAGA GALEHUS OG TORTURKAMMER UT AV VÅR VERDEN OG GJØR SÅ MYE ONDT, URETT OG GRUSOMT MOT HVERANDRE TAR MAN DET SOM BEVIS PÅ AT DEN GUD SOM IKKE OVERSTYRER MENNESKET HAN SKAPTE MED EN GUDEGITT FRI VILJE, SOM SIDEN VI ALT FIKK FORSTAND- ÅT AV TREET TIL KUNNSKAP OM GODT OG ONDT, SOM MENNESKEHET MÅ KJENNE ALT DET ONDE OG ALT DET GODE OG BESEGLER VÅR ENDELIGE SKJEBNE OG OGSÅ LIVET HER OG NÅ OG TILSTANDEN PÅ JORDA MED VÅR FRIE VILJE TIL Å GJØRE DET GODE GUD VIL OG LA DET ONDE GUD IKKE VIL VÆRE.

VI SOM KJENNER GUD KJENNER HAN SOM EN GOD FAR SOM VET ALT BEST, OG SOM SLETT IKKE HAR LAGET MASSE BUD OG REGLER FOR Å GJØRE LIVER KJIPT OG SURT FOR OSS, MEN TIL VÅRT EGET OG ANDRES BESTE. OG AT DET ER BEST Å HØRE PÅ PAPPA OG GJØRE SOM HAN SIER SELV FOR TRASSIGE EGENRÅDIGE SMÅJENTER SOM MEG SOM BLIR SÅ FRYYKTELIG SINT AV OG TIL PGA ALL DUMSKAPEN OG URETTFERDIGHETENE, OG SOM HAR SÅ VONDT NOEN GANGER OG ER SÅ DRITTLEI AT JEG FRISTES TIL Å SI "FUCK YOU" SOM EN TENÅRINGSREBELL. MEN JEG VET NÅ LITT BEDRE.

Etter min mening burde pederaster i Presteskapet anmeldes straks, og om bevisene var sterke nok eller skriftemålet kom gandre Prester, Biskop eller Pave ble sikre i sin sak på at her har om det "bare" er ett eneste lite barn som har blitt misbrukt av en sånn Gris ikke Gi noen Abslousjon men straffe dem med ekskommunikasjon og utstøtelse fra Kirkens fellesskap og sakramenter for resten av livet. Gi dem en nattverd! Så ut, bort fra kirken, ikke noe om og men! Hva sier Mesteren selv "men for den som forfører et lite barn som tror på Meg var det bedre om han ble kastet i havet med en kvernstein rundt halsen". Så "sett dem i offentlig gapestokk så alle ser hvem de er og kan holde dem unna barna sine" og gjør det offisielt, støt dem ut i det ytterste sosialt ekskluderte mørke og la dem lide, for de små ofrene er det nemlig ikke over, ett eneste overgrep kan gi alvorlige skader for resten av det menneskets liv. Og hva "Grisemennes sjel" angår, OG JUST HER SNAKKER JEG FOR GUDS SKYLD OM PEDERASTER I VÅRT EGET PRESTESKAP OG IKKE OM ALLMINNELIGE HOMOFILE MENNESKER!

Som katolikk er jeg og rettroende nok i min tro, men har på min vei gjennom livet vært innom og snust på mye og utallige ismer, filosofier, ideologier, alternative religiøse miljøer, og det meste som er av farger innen den kristne tro, fra den nordnorkse "voodoen" jeg lærte av min farmor, til min mors kirkefremmede inkonsekvente kristentro der "nestekjærligheten" i teori mer enn i praksis, og Kjærlighet Uten Lov og en "schizofren" motsetning hvor det på den ene siden nærmest ble praktisert streng katolsk kostsskole i heimen og Prektighetens fane ble holdt høyt hevet, mens det på den andre siden var fullstendig grense og mellommenneskelig respektløst kaos og fordømmelse, og hvor de som i dette sekulære, barske oog vulgære miljøet var "de prektige som gikk i kirken og trodde de var bedre enn andre og var så fordømmende" som fikk hardest dom av min mor som var just slik hun beskrev dem, bortsett fra at hun som folk flest på den kanten ikke gikk i Kirken om det ikke var dåp, konfirmasjon, bryllup eller begravelse i familien. Og hvor det i lys av at de få ungdommene som bekjente seg som kristne var "de som gikk i de teiteste akrylgenserene og aldri var med på fest og morro", men hvor Alle ville konfirmeres for å få gaver ved å stå der som lys i hvite kjoler og hykle, var meg- den som tenkte selv og var kjent som skolens predikant Og kommunistyngel og hadde S også i Kristendom, som til presten jeg hadde fulgt konfirmasjonsundervisningen til med glans som valgte å Ikke konfirmere meg. For ikke ville jeg stå der og hykle for å få gaver, og den troen som enda fantes inni meg anså jeg for liten og hadde heller ingen intensjoner om å bekjenne den eller leve i samsvar med Bibelens lære og kristen moral. Så da jeg grunnga mitt valg med at jeg IKKE var kristen røk toppkarakteren i Kristendom ned til M. Jeg fikk imidlertid en Ny S i norsk da jeg lærte min norkslærer at Buddhismen egentlig er en ateistisk relgion og at den første Buddha ikke er en Gud men var en prins som i lys av sin kulturelt betonte indiske barnelærdom om reiknkarnasjon og karmalover, etter å ha sett all lidelsen folk levde med da han forlot sitt beskyttede liv som Prins i et palass konkluderte med at livet på jorden er lidelse, og "satt seg under et tre for å meditere over det og tenke ut en løsning som var bedre enn den gamle, siden lidelsen i verden ingen ende syntes å ta og "folk bare gikk i et endeløst kretsløp av lidelse" til en han en dag "Så lyset og Våknet" som den første "Opplyste"- En Buddha og billedlig talt ropte "Eureka! Jeg har funnet løsningen!" og begynte å lære opp disipler. Og at buddhister ikke tror på noen Gud men på at alle mennesker gjennom å praktisere den buddhistiske lære, meditasjon filosofi og gode ektefølte karma- gjerninger selv kan komme til "full opplysning" og Bli en "Buddha" og lærer for andre alt etter "hvor mange kudos man har samlet seg opp ved gode barmhjertighetsgjerninger og åndelige øvelser, rett tenkning, rett søken, rett mål, rett metode gjennom utallige liv- men at det Store mål er "disconection"- å løsrive seg fra alle realsjoner, alle begjær, all materialisme "til man sitter i himmelens tomme rom og lener seg mot seg selv fullstendig selvtilfreds og sitt eget selv nok. Siden har jeg lært at det visstnok "finnes et nivå over der igjen", som antagelig er en slags "himmel for de høyest utviklede sjeler, uten noen Gud og alt i egen kraft og ved egen innsats, hvor de kan kose seg med seg selv og tomheten og de andre egentlig også bare er en del av ens eget "divine self".

Da jeg ble femten meldte jeg meg som min homofile bror inn i humanetisk forbund og i tenårene lærte jeg så og si mer om homokultur og alternativ homofil livsstil og hva som var/ er norm der enn om min egen seksualtiet og hva som "egentlig er normalt", etter å ha gått rundt og sett på alt som glitret i verden og kommet til at jeg i min situsasjon tjente mer på å høre på de som sa "don`t fancy what you cant afford, gikk jeg back til basic hvor jeg fant min rette hylle i livet i det økologiske landbruksmiljøet hvor jeg også fikk snuse litt på den tysk-tibetanske tankeforvirringen som kalles antroposofi, og jeg har luktet på en haug med kulørt nyreligiøst tankegods som spenner fra paganisme, til numerologi og krystallterapi, yoga og jeg vet ikke hva. Jeg var attpåtil innom et Hare Krishna tempel i tenårene, og jeg har vært helt ute på den "eneste lov nå er blot å overleve" for jeg levde i en beinhard norsk sosialrealisme de fleste nordmenn ikke vet eksisterer, og det helt uten å ha gjort noe galt (jeg var verken kriminell eller narkoman, ble simpelthen for syk til å arbeide og dermed stod jeg der en dag i en fremmed by som nobody hjemløs og uten penger i "verdens rikeste land" med hatten i handa og da måtte jeg ta til takke til det umoralsk lille jeg fikk og ble tilbudt, og opplevde så mye at jeg etter å ha blitt knust og fullstendig desillusjonert da jeg bygde meg sånn passe opp gikk mer over i det nihilistiske og hedonistiske, skjønt jeg på et absolutt nullpunkt beyond human help søkte barndommens Gud og ba "Gud, HVIS du finns må du hjelpe meg nå!". Det tok et par tre år og komme så langt, men som 25 åring meldte jeg meg tilbake inn i Statskirken jeg knapt hadde vært innom siden dåpen for siste familebegravelse jeg deltok i var Huma-etisk. For første gang i livet, i Stavanger hvor det er Kirke på en mo og slett ikke noe stigma som gjør deg upopulær som kristen var jeg sterk og sikker nok til å våge å ta standpunkt og si høyt og tydelig "Jeg er kristen", men derfra har det og vært en lang vei, tvil og ørkenvandring, oaser, kamp og strid for min tro før jeg nådde dit jeg er idag og kan bekjenne en moden katolsk tro med "full visshet og overbevisning" i samsvar med Paulus definisjon av det kristne trosbegrepet.

Som kristen har jeg gått en indre og en ytre vei (den indre er den mest avgjørende) og sier her mest litt overfladisk om den Ytre trosveien etter at jeg tok valget om å bekjenne meg som kristen og velge den veien. Den gikk fra den tørreste og trøtteste Statskirkemenighet, til Karismatisk "hurramegrundt", spennende underground frikirkelige sub-kirker, via den lege fundamentalistiske styggedom og galskap til jeg stod i et menighetsløst Limbo, men sterkere i Troen en noen gang før ba dag og natt. Til Gud av alle ting, noe som hadde vært helt fjernt for mine tanker kalte meg til den katolske Kirke som jeg hadde null kulturell eller sosial direkteforbindelse til utover via et katolsk fadderbarn på Haiti der klassisk Voodo- en sammenblanding av afrikansk heksekunst og katolisisme faktisk er Statsreligion. Jeg visste ikke stort mer om den katolske Kirke en barndomslæren om at "den katolske styggedom som hersket før luther Frelste oss fra forbannelsen" var en Kirke der de trodd de kunne kjøpe tilgivelse for syndene med penger, noe Kirken tjente grovt på og hvor Paven kunne lyse hele land i bann, og da gikk det visst til helvete med det folket "etter katolsk lære". Dessuten hadde jeg som barn lært en stygg liten "Mariabønn" til spott for hennes katolske salighet, som jeg av respekt ikke vil gjengi her og et par historier om "katolikkarpresten i Tromsø" med en viss underholdningsverdi men med Sannhetsgehalt på "utdrikkningslagsnivå". I Tillegg til at jeg visste at det var da voldsomt til kostymer og kitsj man kunne se de katolske geistlige med på TV, for en med min bakgrunn brakte det tanken hen på det jeg forbandt med det homofile miljøets karikerte yttetpunker av "skrull" og "camp overlessing av kitsj", og jeg lo også litt av Trond Wiggos harselering med vår gode hellige Pave Johannes Paul som "Guds tistedeværende representant på jorden" som ikke klarte stå oppreist fordi hatten var så stor i all sin parkinsonsrammede skrøpelighet. Det gikk an å se noe komisk i det, selv om det er ligger et stort alvor under, og jeg tror ikke Trond Wiggo mente det vondt. Uten å gå nærmere inn på det kan jeg iallfall minne om at Vår Herre Kristus, Mesteren som selv er Gud, ente sine dager med spott og forbannelse hengende på et kors mens soldatene hånte "Jødenes Konge" og ba "Guds Sønn" komme ned av Korset siden han påstod han var det. "DU LIKSOM! GUDS SØNN! Syns jeg ser det der du henger!"

Men HAN henger høyere for meg og i kunnskap og Visdom enn den angivelige "vitenskapsmannen" som forfattet dette makkverket! Selv om han også åpenbart har sin menighet av "troende". Forteller man "folket" de de allerhelst vil høre og bekrefter flertallets oppfatninger får man jo applaus selv om det man sier Ikke er sant! Og i vår del av verden er jo Den Katolske Kirke en yndling å hate, så oss kan man helt ustraffet servere løgner om. Det rimer faktisk, og er helt i samsvar med profetiene i vår religion, en del av pakken. Man blir ikke katolikk i Norge idag for å få flest mulig likes ;-)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

, Stavanger

( KLIKK PÅ BILDET FOR Å LESE HELE ) Fra Målselv, bosatt i Stavanger siden 1989. Grunnuttdannet som agronom og Fagutdannet Renholdsoperatør + litt annen vgs (allmennfag, helse og sosial grunnkurs, pedagogisk psykologi, halvårsenhet i friluftsliv/miljøfag, folkehøgskole økologisk landbruk, diverse kurs). Søker å "alliere meg med alle gode krefter" og enkeltmennesker, på tvers av politiske og sosiale skillelinjer, etnisitet og livssyn. Det kan være Sunt å øve seg i å se ting fra ulike sider og perspektiv, også "motpartens". kan hende er det meningsforskjellene og motsetningene vi lærer mest av? Hvis vi bare vil høre på, lytte til og snakke med de man i utgangspunktet mener det samme som, og "fraksjonerer seg på et ytterpunkt", blind for andre perspektiver og "klar for krig" blir det ikke mye nyansert vidsynt tenkning av det, det bare øker konfliktnivået. Jeg er Røde Korser og har en ukuelig tro på Menneskeverdet.Engasjert meg spesielt innen flerkultur. Vil man være et Levende menneske i utvikling, kan man ikke "sementere" sine holdninger, da må man med de grunnverdiene man tror på i bånn, våge å løfte blikket, tenke nytt, "se en gang til" og tenke om igjen. Det jeg mente igår, er derfor ikke alltid det jeg mener idag! Kristen (katolikk). Lang erfaring som skribent og tidvis foredragsholder. Februar 2014 avsluttet jeg et engasjement som kantine/renholdsarbeider hos InBusiness AS , og har etter det hatt et engasjement gjennom AB Solutions som servicemedarbeider ved Sola lufthavn, for deretter å ta Fagutdanning innen renhold. Jeg har som regel gode intensjoner, men nettopp når "de lærde menn og den gemene hop" blir provosert av stil og innhold og "setter kaffen i halsen" over at jeg våger å si noe annet enn det som er "opplest,vedtatt og politisk korrekt", er jeg som skribent kanskje på mitt beste, for da har jeg iallfall ytt et ORIGINALT bidrag til "debatten". Å være "spesiell" er Ikke noe Mål i seg selv, men å være den man Er og "yte sitt genuine bidrag til verden". DET bør vel nesten være et mål for alle mennesker, for tenk hvor stort og rikt Mangfoldet da blir, og hvor mye som kan Skapes! Det trenger ikke være perfekt så lenge det er DITT. Etterligninger og plagiater er imidlertid noen ganger en del av lærings-prosessen. Min Skriveprosess er ikke bare en kontinuerlig "sortering" på vei mot større personlig klarhet og innsikt, men også små "øyeblikksrapporter", fra det perspektiv jeg på hvert ståsted underveis måtte ha, som kanskje også kan bidra til å øke andres Innsikt og Utsyn. Desverre er det slik at selv i Kirken oppstår det klikk- og parTdidannelser av grupper med "de Rette meningene", og slike eksklusive Meningsfellesskap, Kan gå på beksostning av Menighetsfellessakpet, hvor Idealet nettopp er at vi i innbyrdes Kjærlighet skal tjene hverandre som unike mennesker, med ulike Nådegaver og Talenter. Det kunne vi ikke om alle er LIKE! Hvert menneske er enestående, og formes og (på det beste) Utvikler seg i løpet av Hele livet. Alt liv kjennetegnes ved at det er i Bevegelse og endring. Det er aldri Statisk! Det skrevne ord "lever" imidlertid videre uavhengig av forfatterens utvikling", mens jeg har endret noen synspunkter underveis. Likefullt går det en rød verditråd og et humanistisk menneskesyn gjennom alt jeg har skrevet. Idag ikke videre politisk engasjert, men har seigliva rødt arbeiderklasseblod i årene og hjertet godt over på venstresida. I enkelte henseende har jeg likevel kommet til å "banne i den politisk korrekte venstresidas Kirke" og krenket noen av deres "Hellige sekulære Kyr", mens deler av "kristenleiren" jeg tilhører misliker meg fordi jeg solidariserer med den svakeste, undertrykte part i Israel-Palestina konflikten ;-) Alt liv er i bevegelse og gjennomgår ulike prosesser. Så: Never take me for Granted! Men alle trenger Ett fast punkt å jobbe ut fra, om ikke verden skal "tumle overende". Gud og min Tro på Ham, er Mitt faste punkt. For noen synes hele livets akse å dreie rundt Egoet. Men nettopp i Min egen litenhet har jeg fått en svimlende Anelse av Guds Storhet, og tilgang til en Kraft som ligger utenfor meg selv. "De store og sterke" stoler på egne krefter, og dermed må de også klare seg med det. Jeg omfavner Mangfoldet på Guds jord, og på ingen måte bare det som "er som meg". Brobyggere er noe jeg liker bedre enn de som bygger Murer og truer menneskenes Frihet. Men virkelig Frihet er ikke Grenseløs og fordrer en viss rettferdig balanse, lover og regler. Ellers blir det bare kaos, normløshet, Anarki og "den sterkestes rett" som gjelder. Det gagner menneskeheten like lite som tvang og diktatur!

hits