FOR JENTA MI!

Jeg er så Sint! Jeg har sett og opplevd så mye urett HER i Stavanger, materialismens prektige bedehuskristne Høyborg i verdens rikeste land hvor endel av Byens vel ansette Besteborgere og "estabelishment" har så mye dritt bak de skinnende fasader og så mye Dobbeltmoral som andre får lide for at det er til å Spy av! De som har vært tillitsfullt tett på "de allment erklært sorte får" har sett de prostituertes kundelister, og der var det svært "gode navn". Og man får også høre om Prester som puler svart på de utenkeligste steder, som etter "sitt livs mest spennende seksuelle opplevelse" som for det sorte fåret var en begredelig kjedelig og klein opplevelse hun helst ville glemme, men som var like lojal som "horer flest" og ikke ville oppgi synderens navn så jeg kunne få hjelp av Biskopen til å plukke den tilsmussede prestekragen av ham og endre Stillingstittelen! Mens det aner meg at "den fromme Hyrde" i den grad han har bekjent sine synder har fremstilt seg selv som et uskkyldsrent lite Guds barn som ble tilsmusset av "en listig hore som lå på lur for å få seg ei prestesteik". Men jeg kjenner den "listige", og noe plettfritt lam er hun virkelig ikke, men det var ikke hun som hadde så spesielt lyst på prestestek det var han som syntes at en sort lammestek var uimotståelig fristende. Hun var skuffet over at han ikke var verken bedre eller sunnere, heller litt sjukere, enn alle de andre mennene hun hadde hatt, men lot det passere som "en sørgelig miserabel affære". Nok om det!

For i dette innlegget, om det så blir det siste jeg skriver, for hvem kjenner sin dødsdag! I morgen kan hvem som helst av oss være døde, vil jeg ta "ei lita jente jeg var glad i" som nå er en ung kvinne jeg er både glad i og stolt av. Et skikkelig Løvetannbarn, som var den med de dårligste oddsene som har klart seg og blitt mye bedre enn mange andre. Men det syns jeg nå strengt tatt også hun var den gang det var hun som var "askepott og stygg andunge". Jeg prøvde å hjelpe henne litt da hun var lita på tross av at jeg selv hadde store problemer og var i en vanskelig og belasta livssituasjon. Men du kan si at uten den uretten jeg selv opplevde og den nøden og fattigdommen jeg ble tvunget ned i da jeg ble syk og trengte hjelp, og stod alene med to tomme hender, ei sjel og ei skjorte på gata i en fremmed by der alt var "opp" og jeg var "nobody who knows nobody". Da var ikke Stavanger og den norske Velferdsstat mye å skryte av nei! Og man glemmer det aldri når man først har vært der, uansett hvor langt opp og frem man senere måtte komme. Man glemmer heller aldri hvem som hjalp, og hvem som ikke gjorde det. Derfor er det nettopp den tjukkaste hardt sosialt belasta arbeiderklassen på Storhaug jeg har størst kjærlighet til selv om det strengt tatt ikke helt er "mitt eget segment" uten at jeg kjenner meg merverdig på noen måte på grunn av "høyere kunnskaps og kulturnivå" og en mer materielt bemidla bakgrunn med høy hygienisk og ordensmessig standard og overflod av den beste kortreiste tradisjonelle norske gourmetmat som tenkes kan, selv om jeg så og ble møtt med Mer Kjærlighet og omsorg og hjertevarm gjestfrihet i hjemmene til kvinner vokst opp i trange sosialt belasta arbeiderkår på Storhaug hvor ikke alle hadde lært så mye om betydningen av orden og renhold i heimen når man har små barn og en del andre ting den mer skolerte fornuft så var temmelig skakt og skjevt. Noe som naturlig nok gikk ut over barna. Men skal man hjelpe barn på noe vis i en slik situasjon er det dummeste man kan gjøre å kjøre sterk kritikk direkte på foreldrene eller snakke stygt om foreldrene i barnas påhør. Og ikke visste jeg alltid om jeg gjorde saken verre eller bedre og om noe i det hele nyttet. Så å mange år senere høste godord fra barna jeg prøvde å hjelpe, og se at iallfall noen av dem ser ut til å klare seg veldig bra er "lønn nok" for meg! Klarer de seg bra kan andre klistre så mange monsterstempel på ryggen min de orker. For for barna var åpenbart dette et snilt og viktig monster som de var glad i! Og når de sier det kan man leve med andres "monsterforestillinger". Jeg har aldri hatt små barn som livrett til frokost!

Men det var ikke min egen kake jeg skulle mele denne gangen, skjønt jeg saktens kan trenge alle kudos og godord jeg kan få så mange misstempel og så sterkt sosialt stigma jeg har fått stempla i passet, på ryggen og i panna. Horn har jeg iallfall ikke, og den glorien er nok heller ikke så hel og skinnende, men det får stå sin prøve. Jeg tror Vår Herre går mer enn god for meg som en av Sine!

Og DA kommer vi til sakens kjerne i det jeg egentlig ville si til forsvar for "den lille jenta" som vokste opp under så dårlige, fatteslige og sosialt belastede kår i den nå sanerte delen av Storhaug jeg var frista til å kalle "Storhaug-slummen". Men jeg tror streng tatt ikke de som levde der hadde mye å skamme seg over hva størrelsen på Hjertene og hjertevarmen, det inkluderene sosiale fellesskapet og gleden i det enkle angikk. Det er vanskelig å leve i, men mye godt å finne i "de saliges kvarter", så sånn sett kan man kalle det som ble revet for "Lycklige gatan". Det stinket iallfalll ikke av dobbeltmoral der, heller av deilige usunne billige pølser stekt i alt for mye fett som gjerne ble delt med andre på tross av egen fattigdom. Der må det ha vært mødre og bestemødre som ga litt av den samme læren for livet jeg fikk av min Farmor som uten at jeg skjønte det dengang var mye, mye fattigere enn mine foreldre, siden hun alltid ga oss mer godter og dyrere og finere julegaver enn noen andre i familien, men som jeg først og fremst elsket på grunn av hennes Kjærlighet, alt det morsomme så og si helt gratis hun laget og fant på, tiden hun alltid hadde til meg, livsvisdommen og det levde livet hun delte raust av- hennes historier fra Virkeligheten trollbandt meg mer enn noe eventyr. Et av hennes "mantra" var: MAN BLIR IKKE FATTIGERE AV Å GI". Så jeg ga og jeg fikk, av fattigdom og fattigfolk langt mer enn av de rike. De rike sier heller "vi må endre litt på reglene så det offentlige gir litt mer, i en langsiktig politisk plan" og bruker det som argument for å la være å dele sitt eget brød med de som sulter eller be fattigfolk hjem, om de bekjenner seg som aldri så "kristne".

AKKURAT DET! AT "DE SELVGODE FROMME KRISTNE SOM RAGER HØYT OVER ANDRE" NOEN GANGER PREKER HØYT OM NESTEKJÆRLIGHET MENS DE SELV GJØR LIVET VERRE FOR MENNESKER SOM SLITER! OG SLIK VAR DET MED DEN LILLE JENTA SOM JEG SOM PRØVDE Å HJELPE HENNE TROSS MINE EGNE DÅRLIGE ODDS, MEN SOM SELV IALLFALL VAR BLITT SÅPASS KRISTEN AT JEG TILHØRTE VARDEN KIRKES MENIGHET, OG TENKTE JEG GJORDE EN GOD GJERNING OM IKKE FØRST OG FREMST I MISJONENS TJENESTE MEN DET OGSÅ, OM JEG TOK DEN LILLE JENTA SOM HADDE FÅTT LITT DÅRLIGERE KORT UTDELT I LIVET ENN MANGE ANDRE PGA DET STERKT BELASTEDE OPPVEKSTMILJØET HUN VAR PRISGITT PGA DEN STAND HUN UFORSKYLDT VAR FØDT INN I, SÅ HUN KANSKJE KUNNE FÅ NOEN LEKEKAMERATER MED LITT MER RESSURSSTERK BAKGRUNN OG KOMME SEG INN I ET MILJØ SOM KUNNE VÆRE BEDRE OG MER TIL STØTTE FOR HENNE ENN OGSÅ JEG I MIN SYKDOM OG NØD KUNNE VÆRE.

NÅ SKAL JEG AVSLUTTE MED Å GJØRE HOVEDPOENGET I HISTORIEN SOM ER SANN OG KLIPPET RETT UT FRA MIN OG DEN LILLE JENTA SOM IDAG ER EN FLOTT UNG DAME SOM HAR SKIKKA SEG VEL OG KLARER SEG GODT MOT ALLE ODDS, ETTER Å HA PRESSA SEG OPP GJENNOM ASFALTEN FOR DE DET VAR EN SOL OVER HENNE. ENTEN HUN TROR ELLER IKKE VET JEG AT GUD KJENNER HENNE OG ALLTID HAR HATT TRO PÅ HENNE, ATTPÅTIL MYE MER TRO PÅ HENNE ENN JEG HADDE, OG STØRRE KJÆRLIGHET TIL HENNE ENN HENNES MOR HADDE.

DET SOM HELT ENKELT GJORDE AT DET BLE DEN FØRSTE OG SISTE GANGEN DEN JENTA VAR PÅ SØNDAGSSKOLEN VAR AT DEN SØNDAGSSKOLELÆRERINNEN SOM ETTER MIN MENING MÅTTE VÆRE MER SYKELIG ENN MEG SELV, SKJØNT HUN NOK GIKK FOR Å VÆRE BEDRE, PRESTERTE Å YTRE NOE SOM TEMMELIG TYDELIG FREMSTOD SOM AT "DER STÅR HUN OG SIER AT DEN LILLE JENTA JEG HAR MED MEG ER BESATT AV ONDE ÅNDER" SÅ DE SMÅ MERVERDIGE ENGLENE SOM SITTER DER FRAMME SOM SMÅ LYS VED FRØKEN FRYDS FØTTER FÅR ENDA MER KRUTT TIL ALT SOM ALLEREDE GÅR UTOVER HENNE UTEN AT HUN HAR GJORT NOE ANNET GALT ENN Å BLI FØDT INN I "FEIL HJEM OG LAV STAND". NÅ VAR DET IKKE SLIK AT SØNDAGSSKOLELÆRERINNEN PERSONIFISERTE JENTA MI OG UTPEKTE HENNE SOM SYNDER PÅ DIREKTEN PÅ NOEN MÅTE, OSS SÅ HUN NEMLIG KNAPT PÅ FORDI HUN VAR SÅ ENGASJERT I Å UNDERVISE ENGLENE DER FREMME, DE HUN KJENTE, "DE SMÅ GUDS BARN SOM HØRTE HJEMME I MENIGHETEN" SOM HADDE VÆRT I KIRKEN SIDEN DE BLE DØPT HVER SØNDAG, HVER HØYTID OG ELLERS OG. OG DET ER JO VEL OG BRA, OM MAN SLIPPER ANDRE UNGER OGSÅ INN OG TAR SEG LIKE GODT AV DE. FOR JENTA "MI" TRENGTE DET FELLESKAPET KANSKJE MER ENN NOEN AV DEM SOM SATT DER FREMME OG FØLTE SEG "HELT HJEMME OG TRYGGE".

DEN LILLE JENTA JEG HADDE MED VILL IKKE SITTE SAMMEN MED DE DER FREMME, HUN SYNTES DET VAR TRYGGEST Å SITTE BAK SAMMEN MED MEG. OG DET GJORDE HUN ÅPENBART RETT I, FOR DET HADDE VÆRT VERRE FOR MEG Å MÅTTE GÅ FRAM OG HENTE UNGEN I ALLES PÅSYN DA FRØKEN FRYD PÅ NOKSÅ "DRAMATISK VIS FOR DEN PEDAGOGISKE UNDERHOLDNINGSVERDIENS SKYLD" SÅ BARNA SKULLE SKJØNNE AT DET HUN SNAKKET OM NÅ VAR FÆLE GREIER. OG PRØVDE Å FORKLARE BEGREPET "ONDE ÅNDER" FOR DET SOM VEL FOR DET MESTE VAR FØRSKOLEALDERBARN, VED Å SI AT "FOR EKSEMPEL BARN SOM BANNER OG LYVER OG SIER STYGGE TING ER BESATT AV ONDE ÅNDER". DA REISTE JEG MEG STILLE OG TOK JENTA I HÅNDEN OG GIKK HJEM TIL HENNES MOR MED ORDENE "VI RETURNERTE, VI ER VISST IKKE VELKOMMEN DER, VI ER ONDE ÅNDER OG STRENGT TATT SER JEG MYE MER HELLIG KJÆRLIGHET I DETTE HJEMMET OG DENNE FAMLIEN ENN JEG HAR SETT I DEN KIRKEN, DER NESTEKJÆRLIGHET LIKSOM SKAL VÆRE ET AV HOVEDBUDENE". OG DET HJALP NOK NEPPE NOE SÆRLIG AT JEG KLAGET TIL PRESTEN ETTER DEN EPISODEN, FOR DER SATT EN GUBBE STILLE ROLIG OG TRYGT OG OVERVÆRTE SEANSEN SOM FIKK OSS TIL Å GÅ SOM IKKE SÅ UT TIL Å REAGERE PÅ DET SOM BLE SAGT, SÅ MIN "GALSKAP" TATT I BETRAKTNING GIKK NOK DET MESTE I SØNDAGSSKOLELÆRERINNENS FAVØR. MEN JEG HÅPER IALLFALL SOGNEPRESTEN VAR GOD NOK PREST TIL Å TA DEN JENTA SOM ALDRI MER KOM TIL KIRKEN MED I SINE BØNNER! JEG TROR HAN HAR GJORT DET, FOR GAMLE ODD EDLAND ER SLETT INGEN DÅRLIG PREST OG HAR EN TRO SELV EN KATOLIKK KAN GÅ GOD FOR! MENIGHETEN HANS KAN JEG SLIK JEG KJENTE DEN DESVERRE IKKE GÅ LIKE GOD FOR! DET ER EN STUND SIDEN, MYE KAN HA SKJEDD SIDEN DENGANG, OG DERES FERSKESTE SOGNEPREST KJENNER JEG GODT SOM EN SNILL OG ALLTID HJELPSOM OG VENNLIG MANN MED MYE NESTEKJÆRLIGHET SOM FAVNER VIDT I SIN AKSEPT OG INKLUDERING AV ANDRE MENNESKER!

JEG TROR STRENGT TATT JESUS SELV VAR LITT MER GLAD I OG HADDE LITT STØRRE OMTANKE FOR DENNE ENE JENTA OG HAR VÆRT MED HENNE ENTEN HUN VET DET ELLER IKKE, HUN SOM "IKKE VAR GOD NOK TIL Å PASSE INN I DET GODE SELSKAP", OG MER TILGJENGELIG OG TILSTEDE FOR HENNE UTEN AT HUN ELLER NOEN VISSTE DET, ENN FOR ALLE DE ANDRE SOM VAR TILSTEDE OG "HELT HJEMME" I DEN SØNDAGSSKOLETIMEN. OG EN GOD GAMMEL BUNNSOLID TROENDE PREST UAVHENGIG AV OM HAN ER KATOLSK ELLER LUTHERSK INDERLIGE BØNN SKAL MAN ALDRI KIMSE AV OG UNDERVURDERE. JEG HAR MINE GAMLE LUTHERSKE PRESTER Å TAKKE FOR MYE, MEN DET ER NOK NEPPE DEN AV DE SOM TILLEGGER SIN EGEN SPESIFIKE BØNN STØRST BETYDNING OG GJERNE VILLE TATT ÆRE FOR MIN TRO OG VEKST SOM HAR BIDRATT MEST. MEN MEN, ALLE MONNER DRAR. OG BREISÅR MAN BRYDDER DET GODT ETTER PLOGEN, UTEN AT DEN SOM SÅR TRENGER Å TENKE SÅ MYE PÅ DET. MEN MAN KAN IKKE ALLTID PLØYE OG IKKE ALLTID SÅ. ALT TIL SIN TID. OG VI BØR ALLE LÆRE VÅR BESØKELSESTID Å KJENNE OG BRUKE DEN SOM BEST VI KAN, SELV OM DET ER LETT Å SI NOE GALT, LETT Å TRÅ FEIL OG UTEN Å SELV VÆRE DET VAR KUNNE AVGJØRE ET MENNESKES SKJEBNEVEI, BLOT VED "ET ORD". JEG HAR MANGE ORD, SÅ MINE UBEVISSTE SYNDER ER NOK ANTAGELIG STØRRE ENN DE FLESTES, IKKE I HANDLING MEN I ORD. ORD KAN I VERSTE FALL TA LIV. NOEN GANGER, OM IKKE I DETTE TILFELLET AKKURAT SELV OM DET OG FIKK KONSEKVENSER SOM VED GUD KAN HA VIRKET MER TIL DET GODE ENN DET ONDE FOR "DEN LILLE ASKEPOTT" SOM VISSTNOK HAR FUNNET SEG EN DRØMMEPRINS OGSÅ, ER DEN URETTEN SOM ER BEGÅTT VED TANKER OG ORD SÅ GROV OG HAR FÅTT SÅ FATALE SKADELIGE KONSEKVENSER FOR DEN ELLER DE DE GIKK UTOVER, AT JEG LAR DET STÅR SIN PRØVE, OG SIER DET SOM DET ER, OM DEN SOM GJORDE ET ANNET MENNESKE SÅ VONDT OG VOLDTE SÅ STOR SKADE IKKE KAN BÆRE MIN DOM OG MINE ORD OM SEG SELV NÅR DE ER SAGT I SANNHET, BLIR DET OPP TIL VEDKOMMENDE SELV OM HAN VIL "TA DET SOM EN MANN" OG STÅ FOR SITT EGET OG BÆRE SI EGA SKAM, ELLER OM HAN GJØR ET ANNET MINDRE HEDERLIG OG FEIGT VALG, ELLER FOR DEN DEL "HOPPER PÅ SJØEN". JEG HOPPER IKKE ETTER! RETT SKAL VÆRE RETT!

"OG HELE MENIGHETEN SKAL SIGE AMEN" ;-)



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

, Stavanger

( KLIKK PÅ BILDET FOR Å LESE HELE ) Fra Målselv, bosatt i Stavanger siden 1989. Grunnuttdannet som agronom og Fagutdannet Renholdsoperatør + litt annen vgs (allmennfag, helse og sosial grunnkurs, pedagogisk psykologi, halvårsenhet i friluftsliv/miljøfag, folkehøgskole økologisk landbruk, diverse kurs). Søker å "alliere meg med alle gode krefter" og enkeltmennesker, på tvers av politiske og sosiale skillelinjer, etnisitet og livssyn. Det kan være Sunt å øve seg i å se ting fra ulike sider og perspektiv, også "motpartens". kan hende er det meningsforskjellene og motsetningene vi lærer mest av? Hvis vi bare vil høre på, lytte til og snakke med de man i utgangspunktet mener det samme som, og "fraksjonerer seg på et ytterpunkt", blind for andre perspektiver og "klar for krig" blir det ikke mye nyansert vidsynt tenkning av det, det bare øker konfliktnivået. Jeg er Røde Korser og har en ukuelig tro på Menneskeverdet.Engasjert meg spesielt innen flerkultur. Vil man være et Levende menneske i utvikling, kan man ikke "sementere" sine holdninger, da må man med de grunnverdiene man tror på i bånn, våge å løfte blikket, tenke nytt, "se en gang til" og tenke om igjen. Det jeg mente igår, er derfor ikke alltid det jeg mener idag! Kristen (katolikk). Lang erfaring som skribent og tidvis foredragsholder. Februar 2014 avsluttet jeg et engasjement som kantine/renholdsarbeider hos InBusiness AS , og har etter det hatt et engasjement gjennom AB Solutions som servicemedarbeider ved Sola lufthavn, for deretter å ta Fagutdanning innen renhold. Jeg har som regel gode intensjoner, men nettopp når "de lærde menn og den gemene hop" blir provosert av stil og innhold og "setter kaffen i halsen" over at jeg våger å si noe annet enn det som er "opplest,vedtatt og politisk korrekt", er jeg som skribent kanskje på mitt beste, for da har jeg iallfall ytt et ORIGINALT bidrag til "debatten". Å være "spesiell" er Ikke noe Mål i seg selv, men å være den man Er og "yte sitt genuine bidrag til verden". DET bør vel nesten være et mål for alle mennesker, for tenk hvor stort og rikt Mangfoldet da blir, og hvor mye som kan Skapes! Det trenger ikke være perfekt så lenge det er DITT. Etterligninger og plagiater er imidlertid noen ganger en del av lærings-prosessen. Min Skriveprosess er ikke bare en kontinuerlig "sortering" på vei mot større personlig klarhet og innsikt, men også små "øyeblikksrapporter", fra det perspektiv jeg på hvert ståsted underveis måtte ha, som kanskje også kan bidra til å øke andres Innsikt og Utsyn. Desverre er det slik at selv i Kirken oppstår det klikk- og parTdidannelser av grupper med "de Rette meningene", og slike eksklusive Meningsfellesskap, Kan gå på beksostning av Menighetsfellessakpet, hvor Idealet nettopp er at vi i innbyrdes Kjærlighet skal tjene hverandre som unike mennesker, med ulike Nådegaver og Talenter. Det kunne vi ikke om alle er LIKE! Hvert menneske er enestående, og formes og (på det beste) Utvikler seg i løpet av Hele livet. Alt liv kjennetegnes ved at det er i Bevegelse og endring. Det er aldri Statisk! Det skrevne ord "lever" imidlertid videre uavhengig av forfatterens utvikling", mens jeg har endret noen synspunkter underveis. Likefullt går det en rød verditråd og et humanistisk menneskesyn gjennom alt jeg har skrevet. Idag ikke videre politisk engasjert, men har seigliva rødt arbeiderklasseblod i årene og hjertet godt over på venstresida. I enkelte henseende har jeg likevel kommet til å "banne i den politisk korrekte venstresidas Kirke" og krenket noen av deres "Hellige sekulære Kyr", mens deler av "kristenleiren" jeg tilhører misliker meg fordi jeg solidariserer med den svakeste, undertrykte part i Israel-Palestina konflikten ;-) Alt liv er i bevegelse og gjennomgår ulike prosesser. Så: Never take me for Granted! Men alle trenger Ett fast punkt å jobbe ut fra, om ikke verden skal "tumle overende". Gud og min Tro på Ham, er Mitt faste punkt. For noen synes hele livets akse å dreie rundt Egoet. Men nettopp i Min egen litenhet har jeg fått en svimlende Anelse av Guds Storhet, og tilgang til en Kraft som ligger utenfor meg selv. "De store og sterke" stoler på egne krefter, og dermed må de også klare seg med det. Jeg omfavner Mangfoldet på Guds jord, og på ingen måte bare det som "er som meg". Brobyggere er noe jeg liker bedre enn de som bygger Murer og truer menneskenes Frihet. Men virkelig Frihet er ikke Grenseløs og fordrer en viss rettferdig balanse, lover og regler. Ellers blir det bare kaos, normløshet, Anarki og "den sterkestes rett" som gjelder. Det gagner menneskeheten like lite som tvang og diktatur!

hits