Var det Hitlers skyld?

Tipper den overskrifta var mat for mons for fanatiske isralesvenner jeg måtte ha hisset på meg gjennom årene gjennom min støtte til kampen for Palestinsk frigjøring, oppreisning og rettferdighet, mer på kristen-humanitært grunnlag enn politisk. Og alt har konkludert med at jeg er jødhater og nazist. Men det er så feil som det kan bli, og dette innlegget har heller ingenting med dagens situasjon i Israel-Palestina å gjøre, men er linket til noe helt annet.

Alle noenlunde normale opplyste mennesker meg selv inkludert, er idag uomtvistelig enige om at det som skjedde under andre verdenskrig, den nazistiske ideologi, holocaust-massakren, jødeforfølgelsen og den ekstreme rasismen de ble utsatt for er fullstendig avskyelig, forkastelig og grusomt og at Hitler var en fæl fyr, som med våre moderne øyne fremstår så gal at vi vanskelig kan fatte hvordan en slik mann kunne komme til makten, forføre massene og oppnå en slik gudestatus i sin tid. I dag er denne mannen et "symbol på ondskapen"



I dag vekker bildet av denne mannen avsky og ubehag hos de fleste av oss, men en gang vakte synet av ham beundring og aktelse hos mange. Han ble hyllet som en helt og et ikon av sitt folk før han falt, den gang han var Rikskansler, høyt på strå og "seireherre og Keiser to becom". Blot det å være på toppen vekker automatisk aktelse hos noen, som om man ved det får en bit av "storhetsglansen" selv.  Folk vil ha noen å "se opp til". Og kanskje særlig i gudløse samfunn i moralsk oppløsning og nød tjener "den sterke mann" rollen som Gud og Frelser. Og det er alltid seierherrene som skriver historien, så det er ikke godt og si hvordan synet på ham idag hadde vært om han hadde lyktes i realisere sine Storhetstanker og blitt stående som Hersker. Så langt kom han heldigvis ikke, selv om udåden som ble begått under hans ledelse var enorm. Holocaust mangler sidestykke i historien ikke bare med tanke på grusomhetene som ble begått, for lignende ting med samme nivå av ondskap foregår fortsatt her og der i verden, mens i målestokk og målrettet etnisk tortur og massakre av en gruppe og det "velsmurte kyniske maskineriet i det" kommer ingen i nærheten. 6 millioner uskyldige jøder, menn, kvinner og barn som ikke hadde gjort noe galt og dertil et for meg ukjent antall sigøynere, homofile og funksjonshemmede som ikke svarte til "guderikets perfekte blåøyde ariske ideal". Mot nazistenes prosjekt blekner både Stalin og Maos grusomheter til sammenligning. "Edler tanker" synes dog å ha det felles at det kreves utgydelse av uskyldig menneskeblod om "Gudene" skal bli tilfredse. Men nå var det altså nazismen som var mitt utgangspunkt her, og ikke det ondes problem generelt.

Det er laget dokumentarer og skrevet bøker om andre verdens krig opp og ned og de fleste av oss i etterkrigsgenerasjonene har blitt oppflaska med, hørt så mange historier, lest så mange bøker og sett så mange filmer, at man til sist kunne begynne å lure på om det ikke fantes andre kriger enn "Krigen", og om man kanksje burde begynne å se litt nøyere på de andre krigene, særlig de i vår tid, en å legge til stadig nye vers i en uendelig rekke som alle er den samme gamle visa. Særlig når det ikke ser ut til at vi unansett ikke har lært av det slik at det "aldri skulle kunne skje igjen" uansett, for ondskap og urett finnes stadig. Er det ikke jødene som får unngjelde er det noen andre, og hovedpoenget med å ta lærdom av andre verdenskrig var er vel ikke hvilken gruppe som diskriminerer og begår grusomheter mot hvem, men å være så våkne at slikt ikke Får skje, iallfall ikke institusjonalisert under dekke av en eller annen høyverdig ideologi. Hvordan kunne dette skje? Alt for mange nøyer seg liksom med å skylde på den onde Hitler som hovedårsaken selv (han drepte selv så vidt jeg vet ikke en eneste jøde i løpet av sitt liv), dernest på arbeidsledighet og økonomiske nedgangstider, mens det slår meg som har snust på noen gamle lærebøker i humanoiria, psykologi og vitenskap skrevet på 30-tallet at Akademia har sluppet altfor, altfor billig fra det. Derfor skriver jeg et bittelite vers til på den gamle visa og linker det også opp til vår tid og mitt eget liv.

I flere vitenskapsgrener og det rådende akademia og humanoiria var det på trettitallet utbredte tanker om eugenikk, gradert menneskeverd hvor f.eks funksjonshemmede og sinnslidende ansås som mindreverdige langt inn i de velansette stuereine kretser, og mange tok til orde for "en passelig rasehygiene". Og det var ikke bare på det folkelige nivået antisemittismen blomstret. Så da Hitler kom til makten og påbegynte sitt prosjekt "det tredje riket- den endelige løsning" var grunnlaget allerede lagt. De tankene han kom med representerte egentlig ikke noe radikalt nytt, det var heller Storheten og det totalitære i hans prosjekt som tok det katastrofalt videre i realpolitikk. Massene kunne nok ildnes blot av en karismatisk agitator med et velfungerende propagandamaskineri ved hoffet. Rasisme (i dette tilfellet antisemittisme) har en tendens til å blomstre opp i nasjonale nedgangstider med arbeidsledighet og fattigdom, da bites hestene og det er "de andre" som får skylden. Men det er en historisk generaltabbe å karikere nazistene på toppen og dernest skylde på "et dumt folk". For jeg er ganske sikker på det fantes mange velskolerte normale intelligente mennesker i høyere sosiale lag som bifalt Hitlers prosjekt og hadde seriøs tro på at dette "Kongsverket" ville tjene både folket og verden til det beste. Og jeg tviler sterkt på at Hitler hadde fått utrettet så mye, om det ikke hadde vært for denne støtten. Men det hører man forsvinnende lite om! Så lite at allmennheten flest antagelig ikke er klar over akademias og elitens rolle ifht 2. verdenskrig.

Tenk deg så, at disse vel ansette akademikerne og vitenskapsmennene som med sitt skolefundament av eugenikk og rasehygiene bifalt Hitlers prosjekt, pluttselig fikk besøk av eller brev fra en liten jøde som hadde klart å rømme fra en av dødsleirene der "arbeid skulle gjøre ham fri, og verden få en endelig løsning på de problemene de mente var jødenes skyld" som våget å tale disse høye herrer midt imot og si at dette her er ikke noe gode i det hele, og ikke noe som kan forsvares, men regelrett grusomheter begått mot menneskeheten. Hadde den lille jøden fått rettsvern og ytringsfrihet til å si det høyt i tillegg, hadde det nok falt mange av de lærde som selv anså seg å være del av et Godt og Nyttig storverk og bærere av høye idealer som raget høyt i rang, status og verdi over og mente å vite bedre enn en liten mindreverdig jøde tungt for brystet, og de ville følt seg dypt krenket og ansett den lille jøden som en frekk og freidig liten rotte som våget å provosere dem på en slik måte og påstå å vite bedre og si at de tok feil. Da er man dristig med helsa! Noen ganger føler jeg med som den lille jøden!

Vi lever i en Ulvetid! Og det er så mange som er blinde for det onde på "et sted nær deg"





 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

, Stavanger

( KLIKK PÅ BILDET FOR Å LESE HELE ) Fra Målselv, bosatt i Stavanger siden 1989. Grunnuttdannet som agronom og Fagutdannet Renholdsoperatør + litt annen vgs (allmennfag, helse og sosial grunnkurs, pedagogisk psykologi, halvårsenhet i friluftsliv/miljøfag, folkehøgskole økologisk landbruk, diverse kurs). Søker å "alliere meg med alle gode krefter" og enkeltmennesker, på tvers av politiske og sosiale skillelinjer, etnisitet og livssyn. Det kan være Sunt å øve seg i å se ting fra ulike sider og perspektiv, også "motpartens". kan hende er det meningsforskjellene og motsetningene vi lærer mest av? Hvis vi bare vil høre på, lytte til og snakke med de man i utgangspunktet mener det samme som, og "fraksjonerer seg på et ytterpunkt", blind for andre perspektiver og "klar for krig" blir det ikke mye nyansert vidsynt tenkning av det, det bare øker konfliktnivået. Jeg er Røde Korser og har en ukuelig tro på Menneskeverdet.Engasjert meg spesielt innen flerkultur. Vil man være et Levende menneske i utvikling, kan man ikke "sementere" sine holdninger, da må man med de grunnverdiene man tror på i bånn, våge å løfte blikket, tenke nytt, "se en gang til" og tenke om igjen. Det jeg mente igår, er derfor ikke alltid det jeg mener idag! Kristen (katolikk). Lang erfaring som skribent og tidvis foredragsholder. Februar 2014 avsluttet jeg et engasjement som kantine/renholdsarbeider hos InBusiness AS , og har etter det hatt et engasjement gjennom AB Solutions som servicemedarbeider ved Sola lufthavn, for deretter å ta Fagutdanning innen renhold. Jeg har som regel gode intensjoner, men nettopp når "de lærde menn og den gemene hop" blir provosert av stil og innhold og "setter kaffen i halsen" over at jeg våger å si noe annet enn det som er "opplest,vedtatt og politisk korrekt", er jeg som skribent kanskje på mitt beste, for da har jeg iallfall ytt et ORIGINALT bidrag til "debatten". Å være "spesiell" er Ikke noe Mål i seg selv, men å være den man Er og "yte sitt genuine bidrag til verden". DET bør vel nesten være et mål for alle mennesker, for tenk hvor stort og rikt Mangfoldet da blir, og hvor mye som kan Skapes! Det trenger ikke være perfekt så lenge det er DITT. Etterligninger og plagiater er imidlertid noen ganger en del av lærings-prosessen. Min Skriveprosess er ikke bare en kontinuerlig "sortering" på vei mot større personlig klarhet og innsikt, men også små "øyeblikksrapporter", fra det perspektiv jeg på hvert ståsted underveis måtte ha, som kanskje også kan bidra til å øke andres Innsikt og Utsyn. Desverre er det slik at selv i Kirken oppstår det klikk- og parTdidannelser av grupper med "de Rette meningene", og slike eksklusive Meningsfellesskap, Kan gå på beksostning av Menighetsfellessakpet, hvor Idealet nettopp er at vi i innbyrdes Kjærlighet skal tjene hverandre som unike mennesker, med ulike Nådegaver og Talenter. Det kunne vi ikke om alle er LIKE! Hvert menneske er enestående, og formes og (på det beste) Utvikler seg i løpet av Hele livet. Alt liv kjennetegnes ved at det er i Bevegelse og endring. Det er aldri Statisk! Det skrevne ord "lever" imidlertid videre uavhengig av forfatterens utvikling", mens jeg har endret noen synspunkter underveis. Likefullt går det en rød verditråd og et humanistisk menneskesyn gjennom alt jeg har skrevet. Idag ikke videre politisk engasjert, men har seigliva rødt arbeiderklasseblod i årene og hjertet godt over på venstresida. I enkelte henseende har jeg likevel kommet til å "banne i den politisk korrekte venstresidas Kirke" og krenket noen av deres "Hellige sekulære Kyr", mens deler av "kristenleiren" jeg tilhører misliker meg fordi jeg solidariserer med den svakeste, undertrykte part i Israel-Palestina konflikten ;-) Alt liv er i bevegelse og gjennomgår ulike prosesser. Så: Never take me for Granted! Men alle trenger Ett fast punkt å jobbe ut fra, om ikke verden skal "tumle overende". Gud og min Tro på Ham, er Mitt faste punkt. For noen synes hele livets akse å dreie rundt Egoet. Men nettopp i Min egen litenhet har jeg fått en svimlende Anelse av Guds Storhet, og tilgang til en Kraft som ligger utenfor meg selv. "De store og sterke" stoler på egne krefter, og dermed må de også klare seg med det. Jeg omfavner Mangfoldet på Guds jord, og på ingen måte bare det som "er som meg". Brobyggere er noe jeg liker bedre enn de som bygger Murer og truer menneskenes Frihet. Men virkelig Frihet er ikke Grenseløs og fordrer en viss rettferdig balanse, lover og regler. Ellers blir det bare kaos, normløshet, Anarki og "den sterkestes rett" som gjelder. Det gagner menneskeheten like lite som tvang og diktatur!

hits