"Stakkars mann" ;-)

Ja, hva er nå dette da? Noen ganger kan jeg få inntrykk av at man helst bør være førskolelærerinne med spes.ped for å kunne ytre selv de tørreste fakta om kvinnens seksualitet og også gi noen små spark til deler av det maskuline segment, om man ikke vil tråkke inn i et minefelt av såret maskulin stolthet og forurettethet, i den grad det man sier noe som bryter med mannens mytologiske forestillinger og ønskefantasier om kvinnens kropp, eller også med hans selvoppfatning.



 

Jeg vil derfor gjøre oppmerksom på at det jeg her sier om kvinnens seksualanatomi ikke er personlig, men helt allmennkvinnelige dokumenterte medisinske og vitenskapelige opplysninger, som på ingen måte burde oppfattes som kritikk av mannen. Og også at de spark jeg likevel gir til "mannen" ikke går til menn generelt over hele linja, men til utvalgte representanter, og i noen grad bygger på menn jeg har møtt på min vei. Det finnes fortsatt opptil flere gode, flotte, sunne, kloke, modne menn ;-) Og jeg har vært så heldig å få bli kjent med noen av dem også.

Ellers vil jeg si litt om hvilket personlig perspektiv jeg selv skriver fra. Jeg er i en posisjon der jeg i større grad har betrakterens reflektive distanse på disse tingene, enn i "ungdommens lastefulle strid" da jeg var midt oppi det. I noen katolske kretser anses jeg sikkert som forskrekkelig ubluferdig, åpen og dirkekte. Men jeg kan ikke anse så veldig mye av det som skrives her som noen særegen skam. Som 48 år gammel norsk kvinne kommer det neppe som noe sjokk selv for medkatolske lesere at jeg ikke er en uskyldsren jomfru. Men hva den aktuelle synden angår stiller jeg nok med mine siste 9 år i sølibat sterkere enn også mange i den gifte garden, som i fertil alder ikke hadde stått det løpet i seksuell avholdenhet. Tilårskomne gamle griser som ingen lenger vil ha skal heller ikke være så frampå om å rope om egen overlegne fromhet. For her har det ikke stått på tilbud og anledning til å "drive hor". Kvinner flest har sjelden det helt store problemet med å stille "frivillige" om det var det vi ønsket. Det er et spørsmål om vilje, beslutsomhet og karakter, men også om kristen dedikasjon og Guds Nåde. "Åndens seier over materien" så og si, og det er et fritt valg, i motsetning til de som "slaver under synden" fordi de ikke klarer å la være. Å være i stand til å kontrollere sin egen seksualitet som kvinne gir en stor frihet. Også på grunn av det faktum at endel menn, også i vår tid, synes å være veldig opptatt av å styre og beherske kvinners seksualitet som om vi var en slags hekser. Noe som antagelig mest bunner i deres egen manglende seksuelle kontroll. De føler Makt om de kan manipulere kvinner seksuelt. Men det gjelder bare enkelte menn, og jeg har inntrykk av at de er små av vekst. Man kan jo spørre seg hvilket mannsrolleideal de besitter og ikke kan leve opp til. I dag er det jo ikke særlig mange kvinner som ser seg fornøyd om bare en kraftkar klarer å dra dem etter håret ned i hulen og imponere dem med neandertalerkunst og blodige skrotter slengt ved bålet. De fleste moderne, urbane kvinner foretrekker vel heller en mer sivilisert Clark Ken. Når det kommer til stykket kan han være Supermann selv. Tarzan derimot får nå bare styre på med verktøyet sitt og slå seg på fuglebrystet. Det har ikke så mye å si for andre enn ham selv egentlig.

Men altså. Denne maskuline følsomheten og overfokuset på penisen. Vi heterofile kvinner setter jo pris på maskuline kjønnskarakteristikker, så det er klart at mannens penis har en visuell og psykologisk seksuell betydning for oss. Men den er sjelden så stor som mange menn synes å tro. Kvinner er vel generelt mindre opptatt av penisen enn mannen som sitter fast på den ;-) Og størrelse? Fint lite betydning så lenge mannen er rimelig innen normalen. Og selv menn med svært liten penis trenger ikke bekymre seg, om kvinnen ellers er glad i ham. Som jeg vil komme inn på når jeg snakker om kvinners seksualnatomi trenger jo, hva ren fysisk funksjon angår, ikke engang mannen å ha en penis for å gi en kvinne optimal seksuell nytelse. Men det er klart at sex handler jo også om mye mer enn fysisk stimuli av genitalia, så "en penis kan være greit å ha". Det er bare det at menn kan være så nærmest infantilt sårbare og lettkrenkede når det kommer til penisene deres. Om en mann stadig spør sin partner om penisen hans er for liten, er "det korrekte svaret" om man vil være en god mannepsykolog og styrke hans selvfølelse: "Å neei da! Hva snakker du om! Det er den STØØRSTE jeg har sett!". Mens om kvinnen er så dum å svare ærlig men pent at "jo, den er litt liten, men det er ikke noe som helst problem for min del" vil en del menn oppleve det som en ydmykelse lang inn i sjelen som preger ham så til de grader at han etterhvert som han har samlet opp littegrann mer av samme slaget må søke psykologisk krisehjelp for post-traumatisk lidelse, og ende opp med et ambivalent hatefult hevnmotiv ifht kvinner som minner om henne som først sa det. Han har det heeeelt fryktelig! Og det hjelper ikke det spøtt om han selv har krenket kvinner på mye verre måter og har et beksvart arkaisk, splitet middelaldersk kvinnesyn som ikke sier noe om kvinner men om ham selv. For "kvinner må da tåle litt". Men han: Mannen med sin majestet penisen er da den mest ukrenkelige størrelsen i Universet må vi da forstå! Mens vi "må holde opp med å krenke mannens selvfølelse med å skrike opp om hvert eneste overgrep han nøt, og bare være takknemlige for at det er noen som er såpass seksuelt interessert at de gidder å voldta oss, for det er jo egentlig det vi trenger. Men kan jo snart ikke ha sex med barn lenger selv om barna har aldri så lyst uten at det blir bråk". Jeg tror heldigvis det har blitt vesentlig færre slike menn, (det er bare flere som blir tatt nå) men de dør nok aldri helt ut. Det kommer stadig nye!

Så var det denne mytologien om kvinnekroppen, og det faktum at vi kvinner så vel kjent med mannens seksuelle sårbarhet, og så oppsatt på å tilfredsgjøre og holde på våre menn som vi er, ofte lar være ser det ut til å si så direkte hvordan vi egentlig er skrudd sammen også fysiologisk, fordi vi ikke vil såre mannens ego og forfengelighet, så da lever vi heller opp til hans fantasier og ønskeforestillinger. Når jeg snakker med gifte kvinner som ytrer at de egentlig mener sex bare er for mannen, blir jeg litt trist. Både fordi de ikke kan være så godt kjent med egen kropp og seksualitet og fordi de øyensynlig er gift med en mann som kun fokuserer på egne seksuelle behov under akten, og ikke anstrenger seg for å gi sin kvinne nytelse. For de fleste av oss, enten vi er kvinner eller menn, tror jeg likefullt partnerens nytelse og tilfredshet er like essensielt som vår egen for et tilfredsstillende seksualliv. Men det er nok flere menn som først og fremst tenker på seg selv og egen nytelse, og ikke egentlig har noen større interesse for kvinnens vagina enn den nytelsen den kan gi for dem selv. Og så syns de det er rart kvinnene mister lysten og interessen for sex? Lite nytelse, ingen orgasme og dårlig kommunikasjon under akten, sammen med en manglende forståelse for at det psykologiske emosjonelle og rammene rundt seksuallivet er så mye viktigere for kvinnen på det området og ifht lyst enn blot å ha sex for sexens skyld løsrevet fra resten. Da vil ikke kvinnene!

Vi kvinner har sikkert nok å jobbe med og forbedre og må også vise forståelse og åpenhet for menns anderledeshet og ulike behov, men her har jammen Ola Nordmann også en jobb å gjøre om det skal bli noe på ham! Ser man på oppslagene og de stadige tipsene på tabloidenes forsider kan man jo bli fristet til å tro at størsteparten av norske kvinner mangler lyst og ikke får orgasme. Det er det i så fall en grunn til som de ikke er alene om! Og når gifte menn syns de har et begredelig sexliv og mener seg berettiget til utroskap fordi de kona vil Elske, når de bare vil knulle får jaggu meg ta seg sammen og prøve på litt åpen kommunikasjon først! Man kan ikke alltid få i pose og sekk. Enkelte fullvoksne menn oppfører seg fra tid til annen som 5-åringer, enda så "faen til karer" de helst vil være. Og om de "selger smør uten å få betaling" skulle du sett hvordan leppa siger og hvor trassige og vrange de kan bli. Da takker Jeg for meg! Ikke vet jeg, og utroskap vil jeg ikke oppfordre til for noen, men jeg tror kanskje det er på tide vi kvinner begynner å ta vår egen behovstilfredsstillelse like selvfølgelig som mennene, isteden for å sette egne behov til side for menn som uansett tenker mest på seg selv. Ellers kommer de vel til å fortsette å labbe rundt og tro de har forkjørsrett i livet blot i kraft av sitt kjønn! Og da sikter jeg mot betraktelig mer allminnelige og "gode borgere" enn slike velutdannede vestlige "høyt inkarnerte" buddhistmenn som "var tut Ankh Amon i et tidligere liv" og endelig har funnet en religion som automatisk setter dem over enhver kvinne. Neida, her sparer jeg ikke på kraftsalvene ;-) Av ulv og bad boys syns jeg strengt også tatt de som ikke utgir seg for å være noe annet er mange hakk bedre enn de som reker rundt i fåreklær. Det var heller ikke den godt synlige synderne, men "de kalkede graver" Jesus rettet den moralske pekefingeren mot. Å så dra det til skamløshet og at "alt er greit" er en helt annen sak! Og selv om "alt er lov", får de valg og handlinger vi gjør konsekvenser. Ikke alt er gagnlig og ikke alt bygger opp. Noe bryter ned! Og ryker tilliten i et forhold er det fare på ferde.

Det er sikkert mye mange gifte kvinner ikke vet om sine menn, men noen ganger kan man stusse over Hvor lite menn egentlig vet om kvinners seksualanatomi. Altså selve kvinnekroppen, og da hjelper det jo ikke med flere kvinner uansett. Jeg har inntrykk av at mange, selv erfarne menn har en ide om at kvinnes skjede er like følsom og erogen som deres penis, og at kjønnene med det dermed har nøyaktig samme utbytte og sanselige nytelse av samleiet. Men det er jo ikke riktig. Kvinnens fødselskanal er naturlig nok ikke kroppens mest sensitive og følsomme sted. Eller ville jo en barnefødsel være ren tortur. Det er da ille nok som det er! Så naturen (eller Vår Herre) har altså innretta det sånn at vi i selve skjeden har få nerveender, mens vårt nytelsesorgan som er sentrum for vår fysiske nytelse (tilsvarende glans på penis) ligger utenpå kroppen. Den berømmelige klitoris som enkelte menn fortsatt synes å tro er et mindre viktig land sør for Ekvator. Og det maskuline ego har aldri fornektet seg. Det finns fortsatt høyt utdannede menn som går rundt med freuds forestilling om at klitorisorgasmen er "den umodne kvinnes orgasme" mens "riktige kvinner trenger enn mann inni seg for å få en riktig orgasme". Sorry folks! Det er feil. Vi har bare ikke noe "lystsenter" inni skjeden, ikke engang det G-punktet endel menn innbiller seg at alle kvinner har "om de bare får oppdage det".

Orgasme er nå forøvrig også et komplekst fenomen, så genital stimuli er ikke alt. Er man opphisset nok for eksempel i forelskelsens hete galskap, hender det somme tider at både kvinner og menn kan komme spontant blot ved berøring av den andre. Man får "elektriske støt og ilinger gjennom kroppen". Det finnes for kvinner også sykelige nevropsykologiske forstyrrelser hvor orgasmenerven er involvert som gjør at kvinner uavhengig av egen egentlige psykologiske seksualitet og utenfor viljen og den egentlige bevisste lyst kontroll er i en plagsom, uønsket konstant opphisselsestistand hvor spontanorgasmer også kan forekomme. Det er mer nevrologi enn psykologi, men psyke og soma er jo så tett forbundet at det alltid vil være et samspill hvor det ene påvirker det andre og vice versa. Nevrologiske forstyrrelser der hjernen sender seksuelle impulser som ligger utenfor jeg`et og viljen er ikke noen "nymfomani" der den som lider av det egentlig har lyst til å ha sex, tvert imot! Og i sosial sammenheng et stort handicap som på grunn av de blandede signalene personen sender ut ofte blir opphav til missforståelser og feilkommunikasjon.

Det skal ofte ikke mer til enn at en kvinne sender ut i overkant sterke seksuelle signaler før "Mannen himself" tar det til personlig inntekt for sin uovetrufne maskuline tiltrekningskraft og begynner å oppføre seg som en idiot. Denne lidelsen er lite kjent. Kanhende fordi menn "syns det er litt festlig og ikke så farlig" eller fordi mange seksologer synes å være av den oppfatning at ethvert problem av seksuell art enkelt og greit kan løses ved å ha mer sex uten skam og grenser! Menn og kvinner er forskjellige. Når vi kvinner i visse situasjoner føler oss som et kjøttbein som tiltrekker seg sultne hannhunder, føler vi oss i motsetning til hva mange menn ville gjort ikke like beæret og bekvemme i situasjonen. HELDIGVIS ER IKKE ALLE MENN LIKE PRIMITIVE, MEN DEN NORSKE MANN HAR NOE Å LÆRE AV LATINERNES KURTISE. NORSKE MENNS SJEKKEFORSØK ER OFTE SÅ PLUMPE OG DIRKEKTE AT DET VIRKELIG VIRKER MOT SIN HENSIKT. DE KUNNE IALLFALL STREKKE DET TIL Å INVITERE OSS UT PÅ EN MIDDAG I NY OG NE. MEN MEN, MINE YTRINGER OG MIN STIL ER VEL IKKE HELLER DEN MEST HØYKULTURELLE FINURLIGE SUBTILE INTELLEKTUELLE PROSA. Men på disse kanter skal man heller ikke være mye til nordlending om man ikke enten man vil det eller ikke stadig tråkker ut i det verbalt tandre Rogalandske salatbedet. Her kan knapt dagligtalen til pene fruer fra Bergen tolereres uten at noen setter kirkekaffen i halsen. Og om det skulle blåse opp til en liten allminnelig husmoderlig nordnorsk kuling, skjelver selv Stavangers gamle sjømenn i buksene og tar beina på nakken ;-) Likefullt er det ikke akkurat hardkokte nordnorkske fiskere som faller meg mest i smak. Rogalandsmenn er nå dog ofte i det mest sensitive laget. Hadde de hørt min salig avdøde hjertevarme tante fortelle grove vitser hadde nok mange av dem rødmet dypt av skam og bedt en ørliten stille bønn ;-) Men de fleste nordlendinger har det nå bare mest i kjeften og er nå egentlig et ganske godslig og gjestfritt slag når man kommer tettere innpå. Selv har jeg stort sett gjort meg ferdig med grisevitsene, og kan heller ikke se noen kulturell sjarm med å banne i annehver setning.

Problematiske menn finnes det nå ellers nok av uansett hvor man kommer. Av og til blir jeg nokså oppgitt, når også modne erfarne menn som regner seg selv som "superelskere med høy kompetanse på kvinner" blander sammen sine egne fantasier og våte drømmer med kvinner og hvordan vi er og hva vi fantaserer om, og altså ikke engang har helt klart for seg hvordan vi fysisk er skapt og innretta. De bare "velger å se det på sin foretrukne måte". Menn blander ikke rent sjelden sammen sine egne seksuelle fantasier med kvinnenes realitet. Som når heterofile menn fantaserer om sex med to lesbiske uten å fatte at han er like lite med i deres fantasi som to homofile menn er med i hans.

Og jada, jada. "Kvinne er kvinne verst" og våger man å ytre noe fra denne siden som passer dårlig for enkelte menn, må man regne med å bli stemplet som mannshatende, aseksuell militiant lesbe. Jeg som er så snill og ikke engang regner meg som feminist??? ;-) Men som en nonnevenn av meg sa: "Noen ganger når jeg kommer opp på cellen min etter sjelsorg med gifte kvinner, takker jeg min Gud for at jeg Ikke er gift". Det er langt å foretrekke å leve med lengsler og savn enn å leve i et helvete! Skjønt det nok også er som de sier at "Munken drømmer om ekteskapet, mens den gifte mannen drømmer om å bli munk". Det er alltid Minst to sider ved enhver sak, og mange nyanser mellom sort og hvitt. Noen ganger må man bare frese ut, og håpe leserne skjønner at dette på ingen som helst måte er mitt hele syn på forholdet mellom mann og kvinne. Den mest hyggelige mannlige markeringen mot "feministveldet" var ellers denne skjeggemoten som nå synes å være litt på hell igjen. Kjønnskarakteristika og forståelsen for ulikheten mellom kjønnene er noe jeg går for! LANGT IGJEN! Menn kommer ellers likesom kvinner i utallige varianter og utgaver, så det finnes strengt tatt ikke personifiserte stereotypier. Og de individuelle erfaringene vi hver for oss gjør i forhold til det motsatte kjønn kan ha høyst ulike farger...

Den nå akk så Kyske katolikk er en smule beskjemmet over at jeg som alltid raust delende av min overflod i sin tid lærte noen mindre erfarne unge menn jeg "holdt under mine vinger" eller som holdt meg eller hvordan det nå var men dog med en moden kvinnes tilbørlige fysiske avstand til "karten" slike fryktelige ting som gjør seg dårlig på CV`en om jeg hadde satt meg som mål å bli katolsk kateket at "joda alle de der seriøse følelsesmessige tingene er jo det som teller mest. Men alt til sin tid "Noen ganger må man bare pule". Shocking men ingen skal ihvertfall komme her og påstå at jeg fremstiller meg selv som Jomru Maria i skinnhellig glans. Det er alltid en god ting å stå ved sitt eget, også skammen og bekjenne sine synder, slik også Kong David gjorde satt til skue i full offentlighet i den Hellige Skrift. Da slipper man å blushe skikkelig ved senere anledninger når man har bedret sine veier av at gamle synder brått blir brakt til skue for det gode selskap. Ærlighet er en dyd! Vellystige søndagsskolegutter får også stå til ansvar for egne handlinger og ikke skylde på at de ble overfalt ytterst motvillig av listige horer som lå lur i veikanten klare til å sette tennene i kristenmannsblod og besudle de skinnhellige "uskyldsrene" herrer. Hver mann skal bære sin egen byrde og stilles til ansvar for egne synder.

Vi er alle syndere, og synden blir ikke mindre og penere av å holdes skjult mens skylden og skammen må bæres av andre. Og "synder og urenheter i det indre" er ikke nødvendigvis så mye bedre enn ytre synd. Det er ikke godt å anse seg selv for frommere enn man er om man holder seg aldri så på matta og berger seg fra å gå i fella. Gud har skapt oss av kjøtt og blod med drifter og følelser, og selv om vi prøver å etterstrebe å leve i samsvar med Guds bud er det neppe Guds vilje at vi skal vandre rundt som halvdøde følelsesløse aseksuelle helgenstatuer som lever sitt nevrotiske liv i hodets sfære. Jesus var ikke redd for verken kjøtt eller blod, bakkekontakt og mingling med allslags syndere med lav status og rang. Ikke sjelden utstøtt og ansett som parier i det gode fromme selskaps øyne. Og siden han selv var ren og uten synd hadde han ingen problemer med å motta fysiske uttrykk for kjærlighet fra syndige kvinner han hadde vist nåde, aksept og omsorg og satt i frihet fra et liv i fornedrelese. Og hvem vet om hennes ulykkelige stilling ikke var et resultat av menns synder og overgrep mot henne, og aldeles ikke noe fritt og foretrukket valg. Et slikt liv er vel ikke akkurat noen ønskedrøm for så mange kvinner. Og jeg tror tross dårlig rykte egentlig ikke at slike kvinner er så veldig anderledes og verre syndere enn bedre stilte kvinner. Egentlig er det nok et større behov der for litt kjærlighet, nærhet, godhet og omtanke der enn den skarlagensrøde synds forlokkenhet. Om vi selv er gode, fromme rene kristne er det uansett liten grunn til å engste seg for å bli smittet av "de spedalskes urenhet". Og menn som kan styre sitt eget begjær har også lite å frykte fra "falne kvinner". For den rene er allting rent! Jesus vet jo hvordan det er å være menneske og er prøvd i alt, så intet menneskelig er ham fremmed. Selv våre synder og lovens forbannelse, skam og fornedrelse har vår Herre båret på sin egen hellige kropp, fullkomment rettferdig gjort til ett med vår synd og gikk i døden for oss. Han som selv var fremmed for synd og død. Så det finnes ingen grunn til å ikke søke Ham fordi man ikke føler seg "verdig og god nok". ALT VI IKKE ER ER JO HAN! Vi er bare mennesker.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

, Stavanger

( KLIKK PÅ BILDET FOR Å LESE HELE ) Fra Målselv, bosatt i Stavanger siden 1989. Grunnuttdannet som agronom og Fagutdannet Renholdsoperatør + litt annen vgs (allmennfag, helse og sosial grunnkurs, pedagogisk psykologi, halvårsenhet i friluftsliv/miljøfag, folkehøgskole økologisk landbruk, diverse kurs). Søker å "alliere meg med alle gode krefter" og enkeltmennesker, på tvers av politiske og sosiale skillelinjer, etnisitet og livssyn. Det kan være Sunt å øve seg i å se ting fra ulike sider og perspektiv, også "motpartens". kan hende er det meningsforskjellene og motsetningene vi lærer mest av? Hvis vi bare vil høre på, lytte til og snakke med de man i utgangspunktet mener det samme som, og "fraksjonerer seg på et ytterpunkt", blind for andre perspektiver og "klar for krig" blir det ikke mye nyansert vidsynt tenkning av det, det bare øker konfliktnivået. Jeg er Røde Korser og har en ukuelig tro på Menneskeverdet.Engasjert meg spesielt innen flerkultur. Vil man være et Levende menneske i utvikling, kan man ikke "sementere" sine holdninger, da må man med de grunnverdiene man tror på i bånn, våge å løfte blikket, tenke nytt, "se en gang til" og tenke om igjen. Det jeg mente igår, er derfor ikke alltid det jeg mener idag! Kristen (katolikk). Lang erfaring som skribent og tidvis foredragsholder. Februar 2014 avsluttet jeg et engasjement som kantine/renholdsarbeider hos InBusiness AS , og har etter det hatt et engasjement gjennom AB Solutions som servicemedarbeider ved Sola lufthavn, for deretter å ta Fagutdanning innen renhold. Jeg har som regel gode intensjoner, men nettopp når "de lærde menn og den gemene hop" blir provosert av stil og innhold og "setter kaffen i halsen" over at jeg våger å si noe annet enn det som er "opplest,vedtatt og politisk korrekt", er jeg som skribent kanskje på mitt beste, for da har jeg iallfall ytt et ORIGINALT bidrag til "debatten". Å være "spesiell" er Ikke noe Mål i seg selv, men å være den man Er og "yte sitt genuine bidrag til verden". DET bør vel nesten være et mål for alle mennesker, for tenk hvor stort og rikt Mangfoldet da blir, og hvor mye som kan Skapes! Det trenger ikke være perfekt så lenge det er DITT. Etterligninger og plagiater er imidlertid noen ganger en del av lærings-prosessen. Min Skriveprosess er ikke bare en kontinuerlig "sortering" på vei mot større personlig klarhet og innsikt, men også små "øyeblikksrapporter", fra det perspektiv jeg på hvert ståsted underveis måtte ha, som kanskje også kan bidra til å øke andres Innsikt og Utsyn. Desverre er det slik at selv i Kirken oppstår det klikk- og parTdidannelser av grupper med "de Rette meningene", og slike eksklusive Meningsfellesskap, Kan gå på beksostning av Menighetsfellessakpet, hvor Idealet nettopp er at vi i innbyrdes Kjærlighet skal tjene hverandre som unike mennesker, med ulike Nådegaver og Talenter. Det kunne vi ikke om alle er LIKE! Hvert menneske er enestående, og formes og (på det beste) Utvikler seg i løpet av Hele livet. Alt liv kjennetegnes ved at det er i Bevegelse og endring. Det er aldri Statisk! Det skrevne ord "lever" imidlertid videre uavhengig av forfatterens utvikling", mens jeg har endret noen synspunkter underveis. Likefullt går det en rød verditråd og et humanistisk menneskesyn gjennom alt jeg har skrevet. Idag ikke videre politisk engasjert, men har seigliva rødt arbeiderklasseblod i årene og hjertet godt over på venstresida. I enkelte henseende har jeg likevel kommet til å "banne i den politisk korrekte venstresidas Kirke" og krenket noen av deres "Hellige sekulære Kyr", mens deler av "kristenleiren" jeg tilhører misliker meg fordi jeg solidariserer med den svakeste, undertrykte part i Israel-Palestina konflikten ;-) Alt liv er i bevegelse og gjennomgår ulike prosesser. Så: Never take me for Granted! Men alle trenger Ett fast punkt å jobbe ut fra, om ikke verden skal "tumle overende". Gud og min Tro på Ham, er Mitt faste punkt. For noen synes hele livets akse å dreie rundt Egoet. Men nettopp i Min egen litenhet har jeg fått en svimlende Anelse av Guds Storhet, og tilgang til en Kraft som ligger utenfor meg selv. "De store og sterke" stoler på egne krefter, og dermed må de også klare seg med det. Jeg omfavner Mangfoldet på Guds jord, og på ingen måte bare det som "er som meg". Brobyggere er noe jeg liker bedre enn de som bygger Murer og truer menneskenes Frihet. Men virkelig Frihet er ikke Grenseløs og fordrer en viss rettferdig balanse, lover og regler. Ellers blir det bare kaos, normløshet, Anarki og "den sterkestes rett" som gjelder. Det gagner menneskeheten like lite som tvang og diktatur!

hits