Terningkast:knapt 1

For meg ligger det en ekstrem logisk brist i at voksne heterofile kvinner skal la seg diktere og rangere av den ytterst homofile Jan Thomas, som selv minner meg om en "stuffed turky" i trynet etter alle insprøytningene med botox og silikon. Hans stil og skjønnhetsideal er ikke akkurat representativt for modne kvinner. For kvinner over 30 tenker jeg også at "gullet hans", Kristoffer som rømte hjemmefra, først og fremst appelerer til morsinstinktet. Så terningkastene på slottskjolene bør virkelig seriøse kvinnelige politikere knipse bort og glemme. "OMG! Jan Thomas ga meg en treer på kjolen jeg trodde var så fin. Hvordan skal jeg som har så dårlig smak klare å styre dette landet. Tør ikke tenke på hvor mange stemmer jeg mistet der. Nå må jeg snu meg runt og be ekspertisen hjelpe meg finne et matchende skjerf til neste event så partiet ikke kommer i vansker på grunn av den dårlige smaken min. En hårkur kan kanskje hjelpe på gallupen?" ;-) Jan Thomas smak er ikke forenlig verken med voksne heterofile kvinners eller heterofile menns smak, så hvorfor skulle han ha uttalerett...? Skulle han ha appell til kvinner måtte det vel være til Justin-Bieber- segmentet? Jeg finner ham rett og slett både fysisk og ellers glatt, kjedelig og ikke engang verdt å hisse seg opp for. Han kan knipse så mye han vil med terningene, men hva modne kvinner angår burde han ha skamvett til å holde fingrene av fatet. Er det interessant for oss hva han mener...? Han har uttalt "intelligente ting" som at kvinner ikke bør "ødelegge brystene med å amme barna sine"! Så da bør vi altså la morsfølelsen fare til fordel for homofiles estetiske kvinneideal? Han skal være glad han har en mor som elsker ham unasett! Hadde bollekinnene hans vært naturlige ville jeg tippet han hadde fått seg en god tår fra mammas pupp.

Har vi kvinner og de homofile sterotypiene virkelig ikke beveget seg lenger i utviklinga enn at vi fortsatt skal sverge til "Gay hairdressers" for å finne vår personlige stil og få styla håret? Jan Thomas jobber hardt for å forsterke fordommene virker det som. Du snakker om å leve opp til klisjeer. "Fake your beaty". Han gjør liksom et poeng ut av å se kunstig og unaturlig ut, og jeg greier virkelig ikke å se noe "camp" i det. Så jeg tviler ærlig talt på at han har noen høy status i de homofile miljøene heller. Men et lite hoff har slike alltid og noen "wannebees" som drømmer om et lite dryss glamour fra "stjernen", som antagelig var så "plain" at han forsvant i Hollywood og måtte hjem for å skille seg ut og få litt oppmerksomhet. Han er ikke engang "et fenomen". Det hadde enda vært noe, for de er unike. Å være "fag-hag" er ikke like lukrativt lenger ettersom homofili i de større byene våre iallfall har blitt allment akseptert og normalisert med forminsket behov for å skilte legning, så her kan det fortsatt være et marked for ham. Slike dølle damer er sikkert "thrilled" av å få håret stelt av ham med litt feminine fakter og hvin. "Nesten som i gamle dager da homser flest var like festlige og underholdende". Men de fleste fag-hags har nok alt hengt seg på transe-hypen, så nå er det kulere å henge med transseksuelle (Men alt for sent til å kalles avantgard). Og for all del om slike symbioser er til gjensidig utbytte så gjerne for meg. Det er et fritt land, tror jeg...

Hva transgenderbegrepet angår når jeg først er inne på det selv om det er en sak for seg selv, aner jeg enda nå mens grunnen beredes at begrepet kommer til å bli differensiert. For mens det i endel tilfeller fremstår ganske åpenbart at en person er transgender, faktisk har et annet psykologisk kjønn enn sin egen kropp uavhengig av hva det nå skyldes siden "behandling" først og fremst må ta sikte på styrket livskvalitet, er det andre som i sterkere grad fremstår som mennesker med et sterkt ønske og en fantasi om å "bli den fantasi-kvinnen/mannen" de har satt seg som mål og ideal å være, selv om den fantasien kan ligge temmelig fjernt fra hvordan det kjønnet de drømmer om å bli faktisk er.

Etter min overfladiske betraktning og vurdering som outsider er disse siste ikke virkelig transkjønnede som trenger kjønnskorrigerende behandling for å bli den gutten/mannen/jenta/kvinnen de identifiserer seg som og psykologisk sett faktisk er, men mennesker som ønsker å realisere en fantasi eller "fiks ide"; skape seg selv! Da kan man spørre seg om det ikke er snakk om en egen underlidelse og om den i den grad vedkommende også avkrever at andre skal tro på den fantasien som Virkelig ikke er mer patologisk enn "allminnelige transkjønnede". Satt veldig på spissen kan det fremstå litt som om noen sa at "hvis jeg Føler meg som en elefant må du da skjønne at jeg Er en elefant når jeg tar på meg elefantørene, og at når jeg tar dem av er jeg et helt normalt allminnelig menneske". En ting er å leve seg så inn i rollen som elefant at man virkelig føler seg og oppfører seg som en elefant, men om samme person uten elefantører er en pappa som forventer at avkommet skal anse ham som elefant i det ene øybeblikket og pappa i det andre, kan man jo begynne å lure på om det ikke er på tide å trekke psykosebegrepet inn i bildet.

Men det er aldri godt å si og psykiatriens sykdomsbegrep og behov for å temme, kontrollere, normalisere, diagnostisere og ramme alt inn kan man også med god grunn rette et kritisk blikk mot. Hvem setter normalitetsstandard for hvem. Og om folk lever godt med sin "anomalitet" skal de da sykeliggjøres og behandles på bakgrunn av andres vurderinger? Skal man avgjøre hvor vidt noe er en feilforestilling eller en vrangforestilling må man ikke bare vite forskjellen på de to, man må også kjenne fasiten på den delen av virkeligheten. Er det rom for ulike fortolkninger av samme sak og om man mangler full innsikt, kjennskap og innsikt i det man skal vurdere riktigheten av, kan man vanskelig si at det man selv holder for å være riktig er objektivt sant! Og man kan ikke automatisk veie for og mot etter "sannsynlighet". Det er usannsynlig mye som foregår i vår verden, og sannsynligvis tar vi alle oftere feil enn vi liker å tro. Jo mer jeg forsker på verden og mennesker har jeg også sett at det tilsynelatende enkle og åpenbare, det minste mikrokosmos som vi tror vi kjenner og vet alt om er så komplisert og fantastisk sammensatt at det vi vet bare toppen av et enormt isfjell. De fleste av oss går strengt tatt rundt med et hav av "overfladiske tabloide forestillinger" om ulike deler av vår felles virkelighet, mens vi selv innbiller oss at vi har skjønt det hele og vet det som var å vite om den saken. Illusjoner og feilforestillinger har folk flest også flusst av uavhengig av utdannings og kulturnivå. Vi lever med en hel haug forestillinger som også kan være kollektivt kulturelt betinget som ikke nødvendigvis er riktige. Ting vi tar for gitt er slik vi tror, ting vi har akseptert og tatt inn i bevisstheten som sannheter uten noen gang å virkelig ha røynt det på realitetene og stilt seg åpne kritiske spørsmål. Men man kan nå engang ikke måle og veie virkeligheten som om det var et eksakt målbart fullstendig lovmessig og forutsigbart matematisk regnestykke. Det funker kun på enkelte avgrensede fagområder og i kontrollerte labaratorier. Og selv der oppstår det fra tid til annen uregelmessigheter, forbudte verdier og unntak som bekrefter regelen. Man kan si at "høyere matematikk er mer relativ og har flere variabler enn de enkle regnestykkene der 2+2 alltid er 4. Og slik er det med menneskene og det meste som skjer i verden også i vanvittig større grad. "Full kontroll og oversikt" er en illusjon i verdenssammenheng og hva mennesker angår. Men noen mennesker friker helt ut og får angstnevrose og paranoia om den sannheten slår inn over dem. Og da kan selv høyst lærde menn og kvinner og makthavere finne på mye galskap i et håp om å gjenvinne "full kontroll". Noen er best tjent med å ikke vite så mye.

Og sunt enkelt bondevett kommer absolutt også godt med på veien. Noen ganger er det barna og de mest enfoldige som ser ting klarest, umiddelbart og direkte. Hva som er riktig og hva som ikke stemmer med den sunne logiske tanke. Kunnskap er en god ting å ha, men somme tider er det fagidiotene som roter seg helt bort på viddene med kompliserte tankerekker som strengt tatt følger sin egen sviktende logikk. Man får heller ikke nødvendigvis bedre personlig vurderingsevne alene ved kunnskapsøkning. Og selv om man er lege kan man åpenbart leve seg så inn i en slik rolle at man har en utvedydig identifikasjon med elefanten når man er i den rollen og et sterkt ønske om at andre skal dele den virkelighetsoppfatningen og rett og slett se en som en elefant når man tar på elefantkostymet. Men det fremstår ikke helt rasjonelt å avkreve andre å justere sin virkelighetsoppfatning etter et annet menneskes fantasier og behov. En ting er å akseptere at Pappa lever ut sin fantasi om å være en elefant, men man skal være ganske hardcore for å akseptere at pappa virkelig Er en elefant når han er i den rollen! Men det hadde selvfølgelig vært enda verre om han mente han var en ku og krevde å bli melket to ganger om dagen ;-) Sånn sett tror jeg ikke alltid man skal stole helt på ekspertene. Jeg sier Espen/Ester. Skjønt det er rom og plass for ham/henne også i min verden. "Speisa" men jeg kan ikke se at han gjør noe ondt, og i motsetning til Jan Thomas er han opptatt av å definere egne roller og stiler og gir seg ikke ut som ekspert på hva som er pent, stilig og estetisk for kvinner flest. Så ham triller jeg ingen terning på. Ikke alle evner å se at det er en forskjell, gråsoner og store nyanser her. Men men. I akseptfasen må det kanskje gå som "ett fett", så blir det vel en normalisering og "avsiling" der også etterhvert, og noen vil alltid holde flankene med sterotypier og klisjeer. Du kan kalle det å "holde tradisjonen i hevd".

For noen vil jo også stadig gamle klisjeer og sterotypier være noe nytt. "I will survive" og "freedom" spilles fortsatt på full guffe på endel "homsekvelder" der purunge gutter og jenter springer ut av skapet for aller første gang i en eller annen litt større norsk by. The show must go on. Thats showbiz! Mens de som har levd en stund bare "been there, done that, got bored". Jan Thomas har imidlertid enda en mulighet til å fremstå som "et friskt pust" om han flytter frisørkarrieren over til eldreomsorgen. Mange gamle damer kjeder seg skrekkelig rundt om på sykehjemmene og ville nok syntes det var rasende festlig å få Jan Thomas som frisør. Eller han kan sette seg på gjerdet en stund og ta tiden til hjelp. Når noe, som den klassiske homofile frisør er helt ute, blir det in igjen. Motens syklus. Drømmen om evig liv som ungdom. Moter blir ikke borte, de bare resirkuleres. Har man god teft eller karma kan man treffe! Det finnes alltid Markeder& Muligheter, om man bare evner å se dem :-)

Og ettersom individualismen og toleransen øker og "any thing goes" skiller man seg jo ikke lenger ut bare ved å være "anderledes". "Anderledes" har jo nærmest blitt mainstream, så da er jo på sett og vis Jan Thomas med sine klisjeer og jeg som katolikk begge på sett og vis eksempler på "motkultur" og en søken bakover mot det tradisjonelle. Han som "den klassiske homofile frisørsterotypien" som alle kjenner, mens jeg i norsk sammenheng er en mer eksotisk latinsk gren på stammen. Så "Anderledes" skremmer ikke meg. Jeg er selv "anderledes"! Men der må da vel også levnes en plass til å verdsette det som er sqeer, straight, normalt, tradisjonelt, seriøst, religiøst og uallminnelig ordinært, dagligdags, trivielt og lite påfallende. Og det som er ekte, ærlig, naturlig og usminket, og heller ikke prøver å være eller gi seg ut for noe annet, bare "Das Ding an Sich" så og si? Er det også mulig å bare la noe stå for seg selv og være det det er uten at noen må forandre, forbedre, forskjønne og forsterke, og like fullt se en genuin verdi i nettopp det som kanskje ikke er helt perfekt og styla og la det være med det?

Noe Nytt representerer verken jeg eller Jan Thomas. Og man kan jo saktens spørre seg om det egentlig finnes noe nytt under solen, eller om det ikke bare er de samme menneskelige tema og motiver som gjentas hele veien i stadig nye varianter, og at vi stadig vinner større innsikt og mer kunnskap underveis. Jeg er katolikk og temmelig sikker i min tro, selv om jeg også har beholdt min frie tanke over en nokså vid horisont vil jeg påstå. Man kan derimot ikke derved Kreve at alle andre skal dele ens virkelighetsoppfatning og tro. Da opptrer man mer som Diktator en Gud noen sinne har gjort. Han respekterer den frie vilje, men vi kan ikke tvinge vår vilje på andre, heller ikke når det kommer til hvordan man opplever og definerer virkeligheten! I vår verden er det stadig mer en kamp mellom ulike virkelighetsoppfatninger og livsanskuelser. Så egentlig burde vi kanskje alle slutte å hefte oss opp i intetsigende detaljer og bagateller, og unngå uforsonlige temakonflikter og lete litt mer etter allmennmenneskelige likheter og møtepunkter enn ulikheter og motsetninger. Og DEN gikk også tilbake til meg selv!



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

, Stavanger

( KLIKK PÅ BILDET FOR Å LESE HELE ) Fra Målselv, bosatt i Stavanger siden 1989. Grunnuttdannet som agronom og Fagutdannet Renholdsoperatør + litt annen vgs (allmennfag, helse og sosial grunnkurs, pedagogisk psykologi, halvårsenhet i friluftsliv/miljøfag, folkehøgskole økologisk landbruk, diverse kurs). Søker å "alliere meg med alle gode krefter" og enkeltmennesker, på tvers av politiske og sosiale skillelinjer, etnisitet og livssyn. Det kan være Sunt å øve seg i å se ting fra ulike sider og perspektiv, også "motpartens". kan hende er det meningsforskjellene og motsetningene vi lærer mest av? Hvis vi bare vil høre på, lytte til og snakke med de man i utgangspunktet mener det samme som, og "fraksjonerer seg på et ytterpunkt", blind for andre perspektiver og "klar for krig" blir det ikke mye nyansert vidsynt tenkning av det, det bare øker konfliktnivået. Jeg er Røde Korser og har en ukuelig tro på Menneskeverdet.Engasjert meg spesielt innen flerkultur. Vil man være et Levende menneske i utvikling, kan man ikke "sementere" sine holdninger, da må man med de grunnverdiene man tror på i bånn, våge å løfte blikket, tenke nytt, "se en gang til" og tenke om igjen. Det jeg mente igår, er derfor ikke alltid det jeg mener idag! Kristen (katolikk). Lang erfaring som skribent og tidvis foredragsholder. Februar 2014 avsluttet jeg et engasjement som kantine/renholdsarbeider hos InBusiness AS , og har etter det hatt et engasjement gjennom AB Solutions som servicemedarbeider ved Sola lufthavn, for deretter å ta Fagutdanning innen renhold. Jeg har som regel gode intensjoner, men nettopp når "de lærde menn og den gemene hop" blir provosert av stil og innhold og "setter kaffen i halsen" over at jeg våger å si noe annet enn det som er "opplest,vedtatt og politisk korrekt", er jeg som skribent kanskje på mitt beste, for da har jeg iallfall ytt et ORIGINALT bidrag til "debatten". Å være "spesiell" er Ikke noe Mål i seg selv, men å være den man Er og "yte sitt genuine bidrag til verden". DET bør vel nesten være et mål for alle mennesker, for tenk hvor stort og rikt Mangfoldet da blir, og hvor mye som kan Skapes! Det trenger ikke være perfekt så lenge det er DITT. Etterligninger og plagiater er imidlertid noen ganger en del av lærings-prosessen. Min Skriveprosess er ikke bare en kontinuerlig "sortering" på vei mot større personlig klarhet og innsikt, men også små "øyeblikksrapporter", fra det perspektiv jeg på hvert ståsted underveis måtte ha, som kanskje også kan bidra til å øke andres Innsikt og Utsyn. Desverre er det slik at selv i Kirken oppstår det klikk- og parTdidannelser av grupper med "de Rette meningene", og slike eksklusive Meningsfellesskap, Kan gå på beksostning av Menighetsfellessakpet, hvor Idealet nettopp er at vi i innbyrdes Kjærlighet skal tjene hverandre som unike mennesker, med ulike Nådegaver og Talenter. Det kunne vi ikke om alle er LIKE! Hvert menneske er enestående, og formes og (på det beste) Utvikler seg i løpet av Hele livet. Alt liv kjennetegnes ved at det er i Bevegelse og endring. Det er aldri Statisk! Det skrevne ord "lever" imidlertid videre uavhengig av forfatterens utvikling", mens jeg har endret noen synspunkter underveis. Likefullt går det en rød verditråd og et humanistisk menneskesyn gjennom alt jeg har skrevet. Idag ikke videre politisk engasjert, men har seigliva rødt arbeiderklasseblod i årene og hjertet godt over på venstresida. I enkelte henseende har jeg likevel kommet til å "banne i den politisk korrekte venstresidas Kirke" og krenket noen av deres "Hellige sekulære Kyr", mens deler av "kristenleiren" jeg tilhører misliker meg fordi jeg solidariserer med den svakeste, undertrykte part i Israel-Palestina konflikten ;-) Alt liv er i bevegelse og gjennomgår ulike prosesser. Så: Never take me for Granted! Men alle trenger Ett fast punkt å jobbe ut fra, om ikke verden skal "tumle overende". Gud og min Tro på Ham, er Mitt faste punkt. For noen synes hele livets akse å dreie rundt Egoet. Men nettopp i Min egen litenhet har jeg fått en svimlende Anelse av Guds Storhet, og tilgang til en Kraft som ligger utenfor meg selv. "De store og sterke" stoler på egne krefter, og dermed må de også klare seg med det. Jeg omfavner Mangfoldet på Guds jord, og på ingen måte bare det som "er som meg". Brobyggere er noe jeg liker bedre enn de som bygger Murer og truer menneskenes Frihet. Men virkelig Frihet er ikke Grenseløs og fordrer en viss rettferdig balanse, lover og regler. Ellers blir det bare kaos, normløshet, Anarki og "den sterkestes rett" som gjelder. Det gagner menneskeheten like lite som tvang og diktatur!

hits