ALT MELLOM HIMMEL&JORD

Blackbird singing in the dead of night



 

Blackbird

The Beatles

Blackbird singing in the dead of night
Take these broken wings and learn to fly
All your life
You were only waiting for this moment to arise.

Blackbird singing in the dead of night
Take these sunken eyes and learn to see
All your life 
You were only waiting for this moment to be free.

Blackbird fly Blackbird fly
Into the light of the dark black night.

Blackbird fly Blackbird fly
Into the light of the dark black night.

Blackbird singing?


 

 

Er uten æ

Noen har klaget på rettskrivningen/ortografien på bloggen min. Skrivefeil/dårlig språk ved formidling av et Budskap en form for "støy" som kan hindre "budskapet" å nå frem. Men en av grunnene til min "dårlige rettskrivning" er nok at "æ"-tasten på PC`en min ikke fungerer (limt inn- copy/paste i dette innlegget, men av praktiske grunner kan jeg ikke gjøre dette for hvert eneste ord hvor jeg trenger en "æ") I de senere innlegg på bloggen min har jeg derfor konsekvent brukt bokstaven "e" hvor det iht norsk rettskrivning skulle stått "æ". Dette forklarer nok en del av mine skrivefeil. Jeg skriver for "et bredt publikum", hvor "Jeg" og "Min Form" er mer uvesentlig enn innholdet i det jeg skriver. Skjønt "jo mer alene en tekst står" jo viktigere vil vel også formen vere. Jeg er på ingen måte filolog, men klagene på min rettskrivning, ansporet meg også til å tenke litt gjennom min egen "skriveteknikk/formidlingsevne" eller mangel på sådan. Denne ballen spiller jeg også videre til mine lesere, som også kan gjøre seg noen bevisstgjørende tanker om egen lesing og hvorfor man leser det man leser.



En annen ting som påvirker min rettskrivning er at jeg skriver "på direkten" mens jeg tenker. Ingen av mine innlegg er "forarbeidet", andre steder enn i eget hode. Der starter det med en tanke/idè, som jeg deretter drøfter mens jeg skriver. Jeg har med andre ord et såkalt "ekspressivt uttrykk". Dertil er jeg, tross mange aktive år som aktiv, bredt publisert skribent, ikke bare på nett- men også i en rekke aviser/bokbidrag, uten høyere utdanning. Utover et "minikurs" i journalistikk med Margunn Ueland (Journalist i Stavanger Aftenblad) for mange år siden består min "utdanning" som skribent/i filologi, utelukkende av den allmenne oppleringen (her kom igjen stavefeilen med manglende "æ") i språk/grammatikk jeg fikk i grunnskolen og på videregående (1 år på allmennfag- "Gymnas", deretter 2 års Yrkesutdanning på landbruksskolen, hvor Norsk også var et av fagene. Jeg kan dog bemerke at mine karakterer i norsk- og engelsk alltid har ligget i øvre skikt- Med karakterene S/M- 5/6, med unntak av en 4-er i norsk siste år på landbruksskolen som nok heller skyldtes at "årets Hovedoppgave i norskfaget" heller ble vurdert etter innholdets "landbruksfaglige mål" enn mangelfulle norskkunnskapen, siden det ikke var en norsklerer men en lerer med høyere landbruksfaglig utdannelse, pluss et lite påbygg i pedagogikk, som satte karakteren ). Jeg skriver altså fortsatt i "skolestilform" (eller rettere sagt- Jeg skriver som jeg umiddelbart tenker), og er sørgelig klar over mine manglende litterere (mangler fortsatt "æ") kvaliteter og fraveret ("æ" igjen ja) av kunnskap innen Skriveteknikk og Metodelere- uten  "æ". Jeg syns likevel jeg klarer meg forholdsvis bra, og har absolutt mine "fans", som syns jeg har "en god- tidvis skarp penn". Det har endog hendt at jeg har truffet "lerde sekulere akademikere innen Relgegionsvitenskap" såpass godt på den faglige stolthet at de etter først å ha beskyldt meg for å bruke et "Maktspråk" (stakkars dem;-) for deretter når de hørte at jeg selv faktisk ikke kunne skilte med noen akademisk grad eller maktposisjon i samfunnet, heller "avskrev meg som idiot". Det tok jeg meg ikke så skrekkelig ner av. Jeg har aldri skrevet for å få flest mulig "likes", og er vel vitende om at mange av mine standpunkter er "kontroversielle og provoserende", og at man ikke taler ustraffet imot den meningsberende intelligensia og Maktelite som setter norm for Ytringsfriheten i den offentlige mediadebatt- vår tids norske "Roma" , eller banner ustraffet i Den politisk korrekte menighets Kirke. Desto viktigere blir det for folk som meg å bruke Ytringsfriheten og vere "en fri stemme"!

Men hva rettskrivnine angår går noen ganger litt fort i svingene, og det er siden jeg skriver såpass mye, (og stadig har nye idèer/nytt stoff i hodet som "skriker etter uttrykk) i visse tilfeller "latskap" som hindrer meg i å gå tilbake til alt publiserte innlegg. hvor jeg selv ofte er klar over egne dumme språkfeil og slurv (som der jeg i et innlegg på engelsk vet jeg noen steder har stavet det engelske "for" med e, altså "fore", og jeg vet selvfølgelig bedre enn som så), for å lese korrektur og omredigere. Revidere gjør jeg imidlertid ofte, når jeg i ettertid fortsatt har de aktuelle tema i tankene og kommer på nye utelatte momenter og språklige vendinger å legge til.

Minner også om min egen overskrift på bloggen, hvor det klart og tydelig står:

Det meste er rene refleksjoner, sjelden redigert, med kort vei fra hjerne til tastatur, uten sensur og korrektur."Shit &Chanel" med andre ord ;-)

Her på bloggen skriver jeg med andre ord "over en lav sko". Deler noen tanker fra mitt lille hjørne, mens jeg er "underveis". Med en grundig, "brutal", redigering, omformatering korrekturlesning og gjennomgang av språk kunne det kanskje blitt en bok. Men jeg er tryggest i det lille formatet, og er slett ikke sikker på om jeg har det som skal til, og hadde klart å omarbeide de delene av bloggen min jeg anser som "viktig" til et Manus noe forlag vil anta og utgi i bokform. Selv om man kommer så langs som til å utgi en bok, er det med det heller ikke opplagt at boken faktisk blir solgt og lest. Det er en vesensforskjell på en uskolert Skribent, en utdannet Journalist og Forfattere som skriver bøker, fra Faglitteratur til Skjønnlitteratur i ulike genrer (Sjanger eller genre (fra fransk genre, latin genus = slekter, arter, klasser) betegner i litteraturvitenskapen de klasser man deler inn skjønnlitteratur i, dvs. litterære sjangre. Begrepet sjanger står sentralt også i annen mediateori: det finnes sjangrer innenfor blant annet musikk, tegneserier og film)



Ber om litt velvilje fra mine lesere hva denne bloggen angår, og minner om at ingen er "tvunget" til å lese noe av det jeg skriver. Hvis mennesker på tross av dette, får "vondt i øynene og hodet av å lese innleggene mine, fordi det er så mange skrivefeil" får de heller enn å "kjefte" på skribenten ta seg en Dispril, og stå over neste innlegg ;-)

JEG HAR ET STORT UTTRYKKSBEHOV OG MOTIVASJON FOR DET JEG SKRIVER, HVOR INNHOLD FOR MEG ER VIKTIGERE ENN "FORM" OG "SPRÅKLIG ESTETIKK"! SKRIVINGEN MIN ER FØRST OG FREMST "MENINGSBERENDE" (DER KOM "æ"-en IGJEN!). FILOLOGI ER DERIMOT IKKE MITT FAGFELT (JEG ER EGENTLIG FØRST OG FREMST UTDANNET SOM NOE SÅ JORDNERT ("æ"- med liten skrift siden det med manglende tast var vanskelig for meg å google fram en stor æ å kopiere fra nettet)  SOM LANDBRUKS-AGRONOM. INTELLIGENSEN OG ALLMENNKUNNSKAPENE LIGGER NOK LIKE FULLT NOE OVER MIDDELEN, SKAL JEG TRO DE TILBAKEMELDINGENE JEG HAR FÅTT FRA ANDRE GJENNOM ÅRENE. JEG VAR VISST ALT PÅ BARNESKOLENIVÅ EN AV DE ELEVENE LERERNE HADDE STØRST FORHÅPNINGER TIL )

DU DA? HVA ER DIN MOTIVASJON SOM LESER? JEG VIL IKKE SELV BETEGNE DET JEG SKRIVER SOM "LITTERATUR", MEN TEKSTEN I BILDET UNDER KAN KANSKJE GI DEG SOM LESER NOE Å TENKE OVER.

TAKK FOR AT DU LESER DET JEG SKRIVER ;-)



 

Brev til en Bror

"Men Tro er visshet om det usynlige vi holder for å vere sant, overbevisning om det som håpes"

Bibelens definisjon på Kristen Tro er altså ikke "en foretrukket intellektuell tese (livssyn) bland mange teorier (livssyn)", "en lere vi holder for å vere sann uten å vere sikre på om Ordet ( Evangeliet og Kristus- Sannheten in persona- legemliggjørelsen av Guds Ord og Det Gamle Testamentes Profetier) er sant", ikke "Ordet om Kristus- (Hans liv, død, den lere han forkynte ordfestet i Evangeliene og utdypet av teologer og apostler helt inn i vår tid), vi håper og ønsker skal vere Sant". Nei det er full Visshet, Stadfestet ved Sakramentene, og bekreftet ved erfaring på troens vei ved den Hellige Ånd, som gjør oss sikre på at det Faktisk Er sant!

Vi tror Evangeliet med Full overbevisning, det som har skjedd- faktisk, fysisk og åndeligg, og det som nå skjer i tro åpenbart og virket av Den Hellige Ånd, mens det som kun er profetert, og vi enda ikke har mottatt, Jesu gjenkomst, vår fullkomne frelse når Troens mål er nådd og vi har trådt inn i Himmelens Paradis, hvor intet ondt, intet urent, intet vanhellig, verdslig eller kjødelig kan komme, og der ingen sorg, ingen nød, sykdom og lidelse, intet sjelelig og åndelig mørke finnes. men alt er fullkomment god, hellig og lyst. Det som iflg den kristne lere venter i Evighet, som vi enda ikke har mottatt, sett eller kjent kan vi bare håpe på, det er oss enda ukjent, og for underfullt og himmelsk vakkert og vidunderlig til at vi kan vite noe sikkert om hvordan det blir før vi er fremme. Men i vår tro er vi overbevist om at det som er profetert og utlagt i Det Nye Testamenter Skal skje, og i Tro og Tillit til Kristus, vår Yppersteprest og forsoner i Himmelen, forankret vi sjelen i Håpet om å nå Frelsen og Himmelens Aller Helligste som enda er skjult bak forhenget. Det som står Skrevet, at da Jesus døde på Golgata, revnet Forhenget til det Aller Helligste Rommet i Tempelet, der bare ypperstepresten fikk gå inn en gang i året, for å stryke offerblod fra en "syndebukk- et verlam på Paktkisten-nådestolen, som sonoffer for folket, var et bilde på at Jesu død på Korset, Hans blod utgytt for oss, åpnet veien til Gud som var stengt for mennesket på grunn av våre synder, for Gud tåler ikke synd i sin nerhet, forlot og vendte seg bort fra Sin egen Sønn, i det øyeblikket han ble gjort til ett med menneskehetens synd og det som hang der på Korsets tre var forbannet. Da var Verket fullendt, Jesu oppdrag som han var sendt til jorden for og Salvet av Ånden til å utføre i kjødet - ved Johannes dåp, fullført. Så utåndet Kristus. Og den som tror på Ham, og påkaller Hans navn, skal bli frelst. Veien til Frelse begynner her, ved Troens dåp, men i de siste tider er Åndens dåp, påkallelsen av Jesu navn, og troen utgytt ved Ånden Alene, nok i seg selv for å bli frelst. For hver den som bøyer kne for Kristus Når Ånden faller på ham/henne og åpenbarer Sannheten- skal bli frelst. Guds ønske er å frelse alle mennesker, det er kun vår egen bevisste motvilje og forherdelse når vi Kjenner Sannheten, dvs Synd mot Den Hellige Ånd- mot bedre vitende, å vite hvem Jesus er- Kjenne Gud, men likevel ikke underkaste seg og ta imot frelsen, som ikke kan tilgis, så vi forkastes av Gud, støtes ut i det evige mørke og fortapelsen.

Om noen enda ikke har full Trosvisshet, men likevel søker Gud, søker Sannheten, har et ønske om å strekke seg fram mot og gripe Troen, på tross av sin tvil, er det en begynnelse på Veien. Det finnes bare En Vei, bare En Sannhet. Jeg er katolikk, og tror vår Kirke er det Kirkesamfunnet som har den største fylden av Sannhet. Men heller ikke vi kjenner Hele Sannheten, for det er bare Gud som vet alt. Den Hellige Ånd skal veilede oss til Hele Sannheten, så vi kan fatte Høyden, Dybden og Bredden i Guds Kjerlighet i Kristus Jesus. Og Han kommer i Sannhet! Men ingen kjenner dagen og timen, heller ikke Sønnen, men bare Faderen. Det er en tid for alt, men Guds tid- tiden for Ham som er utenfor tid og rom-og samtidig lever og virker ved Sin Ånd innenfor tid og rom, har et annet tidsbegrep enn oss, hans tider er ikke våre tider. For Gud er en dag som tusen år, og tusen år som en dag.

"Den Hellige Ånd skal veilede oss til Hele Sannheten". Nå lever vi i Apokalypsen, endetiden, da det som har vert skjult fra begynnelsen skal bli kjent. Litt etter litt avdukes det som enda er gjemt bak et slør. Det vil komme stadig nye avdekninger. Intet er skjult for Gud, og Han åpenbarer Det Han vil, til de Han vil og når Han vil. Derfor er det så mye som "har kommet opp og frem i bevisstheten" de siste tiårene, også avsløringer og Kirkens indre mørke skjulte synder, som pedofiliavsløringene. 

Gud er ikke bare i Det Høye og Hellige, Han er også en Gud ner ved, Virksom i verden i Ordet og ved Åndens og Guds Rikes Kraft, og hos den som har et sønderknust hjerte og en nedbøyd ånd. 

Jesus kan komme tilbake til Jorden i Synlig Skikkelse, Men ikke lenger i "grå tiggerkappe", Men i det som dengang for 2000 år siden var skjult inni Ham, Den Glans og Herlighet han har fra Faderen, Lutret i Den Hellige Ånds ild og ved sin lidelse og død, Opphøyd og Hellig i Stråleglans og skrud, og Jorden vil rystes, de som ikke trodde forferdes og bryte ut i frykt og jamring, noen vil prøve å rømme og gjemme seg- som om noen kan skjule seg for Gud, en dag lenger fram, når Guds Lam som ble slaktet kommer. "Herre Gud, er det virkelig Sant! Vi som lo av dem som trodde det ordet de hørte! Ver oss arme vantro syndere nådig!"

Det er sent i verden. Mørket stiger før det gryr av dag. Noen arbeider og våker. Når natten er omme er det ikke mer å gjøre, da står alt til Gud og Hans Nåde. Mange kristne tenker "det er enda lenge til min Herre kommer, fjernt fra vår tid, noe som kanskje kommer- veldig langt fram i det fjerne etter min død, en gang...". Og innser visst ikke helt at Jesu forestående komme er en realitet, og at Han kan komme i vår levetid, slik at vi kan se Ham med det fysiske øye og ikke bare som en forestilling, en kroppsløs Ånd! Ingen kjenner dagen eller timen, så det gjelder å våkne fra djevelens rus, ikke gå i som i søvne som verdens barn som bare tror det de ser og kan ta på og bare kjenner det som hører mennesket til, og holde seg åndelig våkne og edruelige.

En gang for 2000 år siden, var den Jesus vi Kristne tror på, Åndelig Mester og Herre, Levende hos Gud og ved Ånden dynamisk levende tilstede i verden, og virksom i forkynnelsen av Ordet som vekker vår tro. Idag er Han også fysisk og åndelig virksomt tilstede i vår Kirke, i skikkelse av konsekrert brød og vin, legeme og blod, enten dere tror det eller ikke. Nattverden vi mottar i Den Katolske Kirke er Kristi legeme og blod- fysisk til stede, vi eter og drikker ham og tar Ham inn i kroppen. Det vi Tror, Troens realitet, er altså håndfast og solid. Ham vi tror er like virkelig, og mer bestandig enn sitt fysiske skaperverk, materien, og virker usynlig bak alle ting. 

Jeg "tror" ikke på Jesus, på Gud og den Åndelige realiteten, slik vi vanligvis bruker begrepet i dagligtalen om det vi antar men ikke er helt sikre på. Jeg har troens visshet. Jeg vet at Ham jeg tror på er en realitet, Sannheten! Noen leser ordet, og grunner og undres over det. Andre lever og beveger seg i Ordet.

I Den Katolske Kirke, tror vi på realrepresentasjon. Eukaristien er det viktigste for Kirken og troende katolikker. Nattverden vårt sentrum, det Helligste av Kirkens sakramenter. Det er ved Kristi legeme og blod vår Kirke og de troende helliges og bindes sammen i Enhet. Den som tar imot nattverden uten å tro Kristus og Hans Ord, og at Kristus virkelig Er tilstede i brødet og vinen de mottar, drikker seg som Judas til doms. Judas som fulgte og levde ner Kristus, som åt av samme brød og dyppet det i vinen, da Jesu innstiftet nattverden, den dagen vi kaller Skjertorsdag, trodde ikke at Jesus virkelig  var Guddommelig selv om han kjente Ham og hadde hørt ham forkynne og sett de undergjerningene Han gjorde. For "Jesus var jo bare en fattig snekker som ikke var så mye å se til om jeg tolker Jesja rett, fra lavstatusregionen, Nazareth i Galilea- som ikke var kjent for å fostre store menn, og slett ikke slik jødene hadde forestilt seg Messias- Som en Mektig Konge, et prektig Skue, en Herfører som skulle gjenreise den jødiske nasjons stolthet, kaste romerne ut og fordrive andre folkeslag- og så skulle altså denne snekkeren selv om han nå var en karismatisk taler, en slags "vismann og magiker" liksom vere Guds Sønn. Det ble for mye for jøden Judas, så han bestemte seg for å angi ham, penger fikk han jo også for det. Men vi vet hvordan det gikk med Judas, han kastet fra seg blodpengene og gikk bort og hengte seg da han skjønte hva han hadde gjort. Må Gud ha nåde med hans sjel!

At Gud, Han som har skapt alt, er Utenfor den skapte materien, bortenfor tid og rom, ufattelig nok trådte inn i tid og rom, trengte ned i materien, at Guds Sønn ved Den Hellige Ånd ble inkarnert i den fattige ugifte Jomfru Maria er et Mirakel og et Mysterium, men Ingenting er umulig for Gud. Den Allmektige, Han alt har utgått fra og blitt skapt ved, som også er Livets Kilde og opphav kom til oss som en liten hjelpeløs baby, født i en skitten stall, prisgitt og avhengig av foreldrene sine som alle menneskebarn er. Guds Sønn som ikke er avhengig av eller trenger noe menneske-men er fullkommen i seg selv, og uten savn eller mangler hos Faderen, ble overlatt til og Prisgitt mennesker i menneskebarnets skrøpelige kjøtt og natur, sendt inn vår vanskelige verden som den svakeste av alle- et nyfødt barn! 

Men hadde ikke Den Guddommelige blitt menneske, hadde han ikke på alle menneskers vegne, og i menneskehetens sted sonet vår dom, og gitt oss et middel for å utslette den syndeskylden som stengte menneskehetens vei til nerkontakt med Gud, og frelse oss fra den Evige død. For ingen synder kan bli stående og se Gud ansikt til ansikt som Han Er uten å dø. Jesus ble gjort ett med, tok på seg straffen for hele menneskehetens synd og misgjerninger i gjennom hele menneskehetens historie, i fortid, samtid og framtid. For så å dø i vårt sted, og gå inn i mørket. Og den som har sonet en dødsstraff, har betalt med sitt liv, og kan ikke dømme mer. 

I Troens Dåp dykkes vi ned åndelig, symbolisert ved vann, går under med, dør med Kristus, renses fra menneskehetens arvesynd,og gjenfødes ved Kraften av Kristi oppstandelse til nye Skapninger, og får barnekår hos Faderen ved Sønnen, når vi tar imot Ham. I våre liturgiske Sakramenters Symbolikk skjer det noe tilsvarende åndelig som er i samsvar med de ytre fysiske midlene og stadfestes ved troen og Ordet. Og de er Tre som virker sammen og vitner om vår Tro og vår åndelige status: Vannet (Dåpen), Blodet (Nattverden hvor vi forenes med Kristus fysisk og besjeles, helliges og renses i den Kraften som virker i Hans blod, og det menneskeblod han utgjød for oss til syndenes forlatelse. På Hans Ord eter vi hans legeme og drikker Hans blod i skikkelse av konsekrert vin og brød, og forenes med Ham og hverandre- til ett brød- et legeme som trosfellesskap, menighet og Kirke) og Ånden som utgår fra Faderen og Sønnen, virker vår Tro, vitner om Sannheten og Salver oss til tjeneste.

Gud Fader er Kraftens Kilde og Fullendelse, Alfa og Omega, En uutømmelig Kjerlighet som flyter utover Seg Selv slik kjerlighet gjør, og er en levende Virksom Dynamisk Kraft, som eksponerer og dupliseres, multipliseres og bli større, foredler og kultiverer før den vender rikere og større tilbake enn det som utgikk. Kristus har utgått fra og er i Faderen, Livet har utgått fra Kristus, og alt det skapte, alt som lever er skapt i Ham ved Kraften i Guds Kjerlighet til sin Sønn, og blåste liv inn i våre neser ved Den Hellige Ånd. Og Fordi Gud elsket den skapningen som var en avbildning på Den Treenige Gud, Faderen og Sønnen i Den Hellige Ånds Enhet, skapt med kropp, sjel og ånd- i motsetning til noen annen skapning- ulik dyrene, sendte Han Sin Sønn til jorden for å frelse menneskene, som hadde fjernet seg fra sin Skaper, og blitt mer som dyrene, på grunn av sine synder, villet seg bort fra sin opprinnelige Nådestand, og spredt over hele jorden, uten å selv finne noen vei tilbake til Gud, eller i egne kraft klare å gå den veien som ville føre dem til Gud, fordi vi har syndet og brutt Guds bud og tilrettevisning til Livet alle som en, forkastet, forvrengt og vanhelliget Loven og gjort som vi selv lystet. Og når menneskehetens historie først hadde utviklet seg i feil retning og ondskapen vokste generasjon etter generasjon, og denne verden hvor menneskene gjør så mye ondt er det også hvert ukyldig menneskebarn fødes til og blir preget av, når hvert menneske som lever har bevissthet om ondt og godt, og må bere verdens ondskap, lidelse og nød, krig og vold, egoisme, misunnelse, hat og stridigheter på sinnet og minnet er det ingen av oss som forblir rene og uskyldige og er uten bevissthet om det ondes eksistens og muligheten til å velge det som er ondt. Vi for alle vill, fløy forvirret i alle retninger som sauer, noen ble drevet bort og noen ble sønderrevet og drept. Så ja, Menneskeheten trenger Frelseren, vi klarer ikke å Frelse og Lege oss selv, dertil har det skjedd og skjer det for mye ondt i verden, og menneskenaturen har ikke blitt så mye annerledes, enn det de menneskelige prototypene i Det Gamle Testamentet, skrevet for 5-6000 års siden, eldgamle arketyper og menneskene i Jesu samtid. Kulturer har utviklet seg, menneskene har tilegnet seg og skapt nye ny kunnskap, nye ferdigheter, nye regler og normer, gjort fremskritt på mange måter, men menneskenaturen er og blir den samme som før, vi har ikke forandret oss og utviklet oss så mye som vi liker og tro. Ofte er det bare "New wrapping, same shit".

Faderen er i Sønnen, Sønnen i Faderen, Ånden virker i enhet med og utgår til menneskene fra dem begge, så vi ved troen kan vere i Kristus og Han i oss så vi en dag kan dras fullkomment inn i det Guddommelige fellesskap. Ved Ånden, så Sant vi er i Kristus, skal også vi vere ett i tro virksom ved Kjerlighet. Endemålet for vår Tro er Fullkommen likedannelse med Kristus når vi Helliges ved å se ham slik Han er og kjenne Ham fullt ut slik vi selv er kjent av Gud, synlig i det ytre, og utilslørt i det indre. Nå ser vi som i en gåte, som i et speil (på den tiden det ble skrevet var speilene ikke slik som nå, man så ting mye mer uklart) og forstår stykkevis og delt, men gjennom tiden, mens vi går i tro og jo nermere vi kommer forklares også Jesus Kristus for oss. Den dagen vi ser ham utilslørt blir vi Åndelig fullkomment hellige og rene, og Gud skal vere Alt i Alle. Skjønt likefullt er Gud en Ufattelig størrelse og om vi er i Ham og Alt i oss er Gud, vil Gud selv alltid vere noe Mer.

Å søke Sannheten, ville tro, ønske man kunne tro kan vere begynnelsen på Troens vei. Og om man fortsetter å gå, fortsetter å be, leser og lytter til Guds Ord og forkynnelsen av Evangeliet, søker råd og veiledning f.eks hos en Prest eller nonne, eller andre sterkere Kristne som er kommet lengre på troens vei- fordi man Vil og velger å holde fast. Hvis man søker forbønn hos gode, sterke forbedere, og selv påkaller Gud i Jesu navn, eller ber f.eks denne bønnen som en mann i Evangeliet ba til Jesus i forbindelse med et alvorlig sykt barn tror jeg de var, som mannen ba Jesus om å helbrede "Jeg tror, hjelp min vantro!", ber Faderen om å Åpenbare Sønnen, og Jesus om å Åpenbare Faderen, ja selv om man bare har tror til å henvende seg, og inni seg eller med munnen påkalle Jesu navn, så vokser troen, våger å bekjenne, hvis man kjemper mot og overvinner tvilen. Om man leser i Bibelen, ber og ber, lytter, venter, spør om Guds vilje, er lydhør,lar seg lede, ja da får man etterhvert trosbekreftelser. Skritt for skritt blir man sikrere, og kommer til visshet og overbevisning. Det blir lettere å gå, Målet er nermere enn da man kom til Troen. Og slik kan et lite sennepsfrø av Tro vokse seg helt inn i Himmelen, til den fulle Frelse og det Evige liv.

Troen på Kristus, den sunne Sanne lere og Ordet er en sikker Vei mot det vi etter leren håper, og veien "hjem til" Gud, til Faderens Hus- og vi håper Han løper oss i møte med åpne armer, som en far når sønner og døtre han trodde han hadde mistet vender hjem, og det blir større glede i Himmelen over å ha fått en fortapt synder trygt i hus, en over ti rettferdige som aldri var i fare. De himmelske ting som jeg ikke har sett, kan jeg vanskelig forestille meg, men ser for meg at det må vere fantastisk, underfullt overmåte deilig å vere på et sted der alle er omgitt av og fylt med kjerlighet, der intet ondt finnes-ikke engang i vår bevissthet, der ingen synd begås, der ingen ting gjør vondt, der det ikke finnes åndelig og sjelelig mørke, sykdom,sorg og død- men alt er lys, kjerlighet, sannhet, rettferdighet, glede, fred og harmoni, alt som godt er, intet ondt eller urent, ingen savn og ingen utilfredsstilte behov, intet ubehagelig, og ingen tilbøyelighet til eller bevissthet om synd lenger, men fullkommen glede i Gud.

Tro er ikke noe vi presterer, det er en gave fra Gud. Troen kommer av forkynnelsen av Guds Ord, troens forkynnelse og lesning av Bibelen. Og troens Åndedrett er bønn til Gud. Noen får en spesiell Trosgave som Nådegave. Det har jeg fått, og den deler jeg av med Gode intensjoner. Men min Trosgave er nettopp der; en Gave fra Gud og ikke min egen fortjeneste. Det er ikke den som får en Gave fra Gud som skal ha ere. Takken og eren tilhører vår Gud. Gud legger ned skatter i skjøre leirkar, ulike gaver. Ved den katolske Fermingen mottok jeg en større Fylde av Den Hellige Ånd, og har gjennom mine nå 6,-7 år som katolikk kommet til større klarhet, innsikt og overbevisning i mange trossannheter, om jeg ikke er den mest "Styla og blankpussa" katolikken. Nådegaver er ikke til for å rose oss av, men for å brukes. Siden den kristne famile er så mangfoldig, og vi har så mage ulike Nådegaver og talenter, kan vi når vi virker sammen i tro, håp og kjerlighet hjelpe og styrke hverandre, og Kirkens tro, funksjon og oppdrag fylles og beres, ved at den som er serlig flink i noe, eller har serlig sterk tro på et område, kan bere en annens svakheter oå noen områder, og vise versa. Og slik utfyller vi hverandre som ulike lemmer på Kristi legeme, med Ånden som Hode, Fra Biskoper og Prester, Lerere, Overordnede Hyrder og Apostler, ned til den minste tjener. Troen og Ånden er det som binder oss sammen med Eukaristien, Messeofferet, Kristus i Sentrum. Så er også vi Kristi legeme fysisk tilstede i verden, så Sant vi eter Hans kjøtt og drikker Hans blod og lider med Ham, i Tro og Tjeneste, Etterfølgelse og tilbedelse.

Men man Må ikke vere katolsk for å bli frelst:

"I DE SISTE TIDER VIL JEG UTGYDE MIN ÅND OVER ALT KJØD, SELV MINE TRELLER OG TRELLKVINNER SKAL TALE PROFETISK, OG DET SKAL SKJE HVER DEN SOM PÅKALLER HERRENS NAVN SKAL BLI FRELST!"

Maran Ata- Ja, Herre Kom!



 

 

 

 

 

, Stavanger

( KLIKK PÅ BILDET FOR Å LESE HELE ) Fra Målselv, bosatt i Stavanger siden 1989. Grunnuttdannet som agronom og Fagutdannet Renholdsoperatør + litt annen vgs (allmennfag, helse og sosial grunnkurs, pedagogisk psykologi, halvårsenhet i friluftsliv/miljøfag, folkehøgskole økologisk landbruk, diverse kurs). Søker å "alliere meg med alle gode krefter" og enkeltmennesker, på tvers av politiske og sosiale skillelinjer, etnisitet og livssyn. Det kan være Sunt å øve seg i å se ting fra ulike sider og perspektiv, også "motpartens". kan hende er det meningsforskjellene og motsetningene vi lærer mest av? Hvis vi bare vil høre på, lytte til og snakke med de man i utgangspunktet mener det samme som, og "fraksjonerer seg på et ytterpunkt", blind for andre perspektiver og "klar for krig" blir det ikke mye nyansert vidsynt tenkning av det, det bare øker konfliktnivået. Jeg er Røde Korser og har en ukuelig tro på Menneskeverdet.Engasjert meg spesielt innen flerkultur. Vil man være et Levende menneske i utvikling, kan man ikke "sementere" sine holdninger, da må man med de grunnverdiene man tror på i bånn, våge å løfte blikket, tenke nytt, "se en gang til" og tenke om igjen. Det jeg mente igår, er derfor ikke alltid det jeg mener idag! Kristen (katolikk). Lang erfaring som skribent og tidvis foredragsholder. Februar 2014 avsluttet jeg et engasjement som kantine/renholdsarbeider hos InBusiness AS , og har etter det hatt et engasjement gjennom AB Solutions som servicemedarbeider ved Sola lufthavn, for deretter å ta Fagutdanning innen renhold. Jeg har som regel gode intensjoner, men nettopp når "de lærde menn og den gemene hop" blir provosert av stil og innhold og "setter kaffen i halsen" over at jeg våger å si noe annet enn det som er "opplest,vedtatt og politisk korrekt", er jeg som skribent kanskje på mitt beste, for da har jeg iallfall ytt et ORIGINALT bidrag til "debatten". Å være "spesiell" er Ikke noe Mål i seg selv, men å være den man Er og "yte sitt genuine bidrag til verden". DET bør vel nesten være et mål for alle mennesker, for tenk hvor stort og rikt Mangfoldet da blir, og hvor mye som kan Skapes! Det trenger ikke være perfekt så lenge det er DITT. Etterligninger og plagiater er imidlertid noen ganger en del av lærings-prosessen. Min Skriveprosess er ikke bare en kontinuerlig "sortering" på vei mot større personlig klarhet og innsikt, men også små "øyeblikksrapporter", fra det perspektiv jeg på hvert ståsted underveis måtte ha, som kanskje også kan bidra til å øke andres Innsikt og Utsyn. Desverre er det slik at selv i Kirken oppstår det klikk- og parTdidannelser av grupper med "de Rette meningene", og slike eksklusive Meningsfellesskap, Kan gå på beksostning av Menighetsfellessakpet, hvor Idealet nettopp er at vi i innbyrdes Kjærlighet skal tjene hverandre som unike mennesker, med ulike Nådegaver og Talenter. Det kunne vi ikke om alle er LIKE! Hvert menneske er enestående, og formes og (på det beste) Utvikler seg i løpet av Hele livet. Alt liv kjennetegnes ved at det er i Bevegelse og endring. Det er aldri Statisk! Det skrevne ord "lever" imidlertid videre uavhengig av forfatterens utvikling", mens jeg har endret noen synspunkter underveis. Likefullt går det en rød verditråd og et humanistisk menneskesyn gjennom alt jeg har skrevet. Idag ikke videre politisk engasjert, men har seigliva rødt arbeiderklasseblod i årene og hjertet godt over på venstresida. I enkelte henseende har jeg likevel kommet til å "banne i den politisk korrekte venstresidas Kirke" og krenket noen av deres "Hellige sekulære Kyr", mens deler av "kristenleiren" jeg tilhører misliker meg fordi jeg solidariserer med den svakeste, undertrykte part i Israel-Palestina konflikten ;-) Alt liv er i bevegelse og gjennomgår ulike prosesser. Så: Never take me for Granted! Men alle trenger Ett fast punkt å jobbe ut fra, om ikke verden skal "tumle overende". Gud og min Tro på Ham, er Mitt faste punkt. For noen synes hele livets akse å dreie rundt Egoet. Men nettopp i Min egen litenhet har jeg fått en svimlende Anelse av Guds Storhet, og tilgang til en Kraft som ligger utenfor meg selv. "De store og sterke" stoler på egne krefter, og dermed må de også klare seg med det. Jeg omfavner Mangfoldet på Guds jord, og på ingen måte bare det som "er som meg". Brobyggere er noe jeg liker bedre enn de som bygger Murer og truer menneskenes Frihet. Men virkelig Frihet er ikke Grenseløs og fordrer en viss rettferdig balanse, lover og regler. Ellers blir det bare kaos, normløshet, Anarki og "den sterkestes rett" som gjelder. Det gagner menneskeheten like lite som tvang og diktatur!

hits