LUMINE CAPITATA (ALBA?) CATHOLICA

"En liten Påskepreken"




Det er Vanskelig å snakke om menneskenes forholdt til Gud, og Påskemysteriene, uten samtidig å komme inn på det faktum, at det siden den første Adams tid, har eksistert en Ond motkraft, som ved å "mistenkeliggjøre og så tvil om Guds gode intensjoner", og friste oss til synd har skapt splittelse og fører oss bort fra Gud, med all verdens ondskap og lidelse som resultat. Jeg har nevnt Fanden noen ganger, og han blir nok gjerne smigret av oppmerksomhet, men det er bedre å være oppmerksom på ham, enn å bli lurt trill rundt av Det Kyniske Egoet hans, for han er ekspert på Løgn, forstillelser og å skape illusjoner- noen ganger fremstiller han seg sogar som en Lysets Engel- derfor kalles han Lucifer. Noe av det beste han vet er "fromt nonneblod og lammekjøtt", og Nyter det når han kan bruke noe som er Godt til å forføre oss til fall, skade de hellige, påføre smerter og lidelser. Ødelegge, stjele og drepe og pervertere det naturlige. Noen ganger går han så langt som å bruke det absolutt beste i oss, for å angripe de som er farlige for ham; En forelsket from nonne med en svakhet for den vellystige Luther! Det kan se ut som "den gamle Luther" fortsatt utgjør en fare for "ikke helt kyske nonner" ;-) Jeg kaller det "den lutherske karakterbrist", den som forvrenger læren og nører opp under Lovløs kjærlighet og umoral, og sier Alt er Lov- så lenge det er av Kjærlighet. De gamle gode Kirkefedre gjorde folk en større tjeneste ved å formane dem om at ikke alt er lov! Og Luther har nok gitt sitt bidrag til at man om man snakker om Kyskhet i dagens Norge, blir man betraktet som om man kommer fra en annen planet. Men det er likefullt med god grunn vi katolikker prøver å holde fast på Kyskhetsidealene. Enten det er for den sølibatære eller hva angår "den ekteskapelige Kyskhet"- Og Særlig der hvor det er avgitt høytidelige løfter til Gud i en Kirkelig handling med vitners nærvær. Gud tar oss på alvor, så da bør heller ikke Vi ta lett på de løftene vi avgir til ham. Da hadde løftene vært bedre ugjort! Men om vi er troløse er Gud like fullt Trofast, og Han har gitt oss en mellommann, som bygger bro over den kløften synden har skapt og vil gjenopprette vårt nære Gudsforhold. Men da må også vi vende om og ta imot Ordet. Og heller ikke bare være Ordets hørere, men også Ordets gjørere. Det kreves også en egeninnsats for å få del i Guds Nåde; Vi må komme til Lyset og bekjenne våre synder for å få tilgivelse. Det gjør vi ikke når vi opphever syndsbegrepet og setter Guds Lov ut av spill.

Den lovløse kjærligheten Er ikke en ren og hellig kjærlighet, den er som regel blandet opp med egosistiske begjær, som gjør oss blinde! Slik kjærlighet kan få oss til å gjøre ting vi normalt ellers ikke ville gjort, som endog bryter med vår egen norm og et brudd på de løftene vi har gitt til Gud, og føre til mye ondt og skape mange sår, som ved ekteskapsbrudd forårsaket av "en himmelstormende forelskelse" i et annet menneske enn ektefellen. Det er alltid noen som blir skadelidene av slikt, uansett hvor "lykkelig" forelskelsen måtte være for den forelskede selv, og noen føler bare skam og selvforakt når de igjen gjennvinner sin sunne fornuft og forelskelsen tar slutt. Men da har de kanskje allrede "kastet alt over bord". Kjærlighet har med følelser å gjøre, men kjærlighet handler ikke Bare om følelser, og noen ganger kan man også forveksle kjærlighet med begjær, skjønt i kjærligheten mellom mann og kvinne i ekteskapet Er jo også erotikken en av essensene. Man kan uansett ikke alltid handle på enhver følelse, og har heller sjelden godt av å "leve ut ethvert begjær". Følgene av slikt blir mange skadde og sårede sjeler.

Det er ikke Guds Bud som er tunge og urimelige, det er en av Djevelens løgner. Det er den gamle Adam og Eva som er så lette å friste. Men jo mer man gir etter for syndige lyster og ukyske fantasier, jo større makt får de, jo mer blir de en last. Og i sin ukyske vellystighet og umoral ser ikke menneskene, at det de kaller Frihet, i virkeligheten gjør dem til slave av sine lyster! De synder fordi de ikke Kan annet, uten å skjønne årsaken til at de ikke "Kan annet" og hva botemidlet er. Isteden skirker de seg hese, mot de de opplever "prøver å tvinge dem til å følge helt umenneskelige bud og regler som ingen kan klare å leve etter". De kjenner ikke noe alternativ!

Noen lever ut fra en moral der "alt går an" uten å vite at det går an å leve på en helt annen måte med Guds hjelp og Trosfellesskapets støtte. Og at det slett ikke er slik at alle sølibatærer opplever det som "et vondt offer" eller et påtvunget alternativ. De står "på utsiden" og dømmer om det de ikke kjenner og slett ikke kan skjønne. De mest villfarne synes å være mer tilbøyelig til å tro på Myten om den lykkelige hore, en det faktum at det faktisk finnes helt normale menn og kvinner, og både heterofile og homofile, som ikke bare har valgt sølbatstanden på fritt og upåtvunget grunnlag men som hadde like fritt valg og mulighet til å velge ekteskap/samboer/kjæresteforhold eller for den del "fri kjærlighet" og løssluppen sex om det var det de hadde Mest lyst til. Og at sølibatærer flest er mennesker med samme naturlige seksualdrift som andre mennesker. Og at de valgene de har gjort normalt ikke er et utslag av sosial kontroll og religiøs undertrykkelse, angst eller et negativt syn på seksualiteten - som i seg selv er en gave fra Gud. Og heller ikke at sølibatærer flest og alle katolkse Prester er mennesker med allslags uhumske perversjoner og parafilier, som bruker et vigslet sølibat som skalkeskjul for sin legning, (selv om det i noen tilfeller dessverre kan være tilfelle, - men det er ikke "normalen" i DKK) For "på seg selv kjenner de andre". Og det de selv har mest lyst til er å leve alle drifter ut! 

Det store flertall av våre Prester, Munker og nonner er helt normale, friske, velfungerende og resurssterke mennesker med klare hoder som utmerket godt er istand til å tenke selv og ta frie selvstendige valg. De er ikke undertrykte og kuede individer! Jeg lever selv i sølibat, og har gjort det i mange år. Det Går an å leve godt med det! Fristelser og prøvelser møter man uansett livsform, det er ikke nødvendigvis verre for sølibatærer. Vår hemmelighet er at det er Mye å vinne på forsakelsen. Ikke bare i forsakelsen av Djevelen, men også ved å gi avkall på og avstå fra noe. For en verden som tror økt konsum og mer sanselig nytelse, er synonymt med økt lykke og livskvalitet, er det nok vanskelig å forstå. Og joda; mat og sex, konsum og underholdning kan føles veldig godt og gi en viss tilfredsstillelse. Men mange aner visst ikke at det finnes mye annet som er Bedre og kan gi en Større og mer varig tilfredshet. Og at det å gi avkall på Noe "godt", kan innebære at man vinner noe enda bedre, som man ellers ikke ville fått del i. Vi mennesker har så lett for å bli alt for subjektive og sneversynte i våre vurderinger. Det finnes altså flere, helt fullverdige måter å leve på enn "moderne og opplyste mennesker flest" synes å være klar over på tross av alle sine "alternative livsstiler og orienteringer".

Jeg er en heterofil kvinne med naturlige drifter som andre, som fikk et Kall fra Gud og gikk i sølibat som en konsekvens av min tro, og fant, på tross av fristelser, savn, lengsel, tvil og prøvelser på denne veien, at det er det Beste Alternativet av alle alternativer jeg har hatt og prøvd i mitt 48 år gamle liv, og at det er det jeg har størst fred med. Gud tok ikke noe fra meg, han ga meg et BEDRE alternativ. Tro det eller ei!

Men jeg vet at jeg er et menneske av kjøtt og blod. Svak i meg selv. Og at også jeg kan rammes av forelskelsens lyn! Men jeg ber om å ikke komme i større fristelser enn at jeg kan overvinne det, og at både fristelsen og utgangen av den må være slik at jeg kan tåle det. Jeg har levd i sølibat i ca 6 år nå, uten å bryte det, men jeg kan fortsatt falle i synd, men i det daglige er dette normalt ikke noe jeg strever med. Den indre striden og smerten var vesentlig større da jeg enda levde som synder. Det er noe ateistiske Freudianere og seksologer som konstant reperterer mantraet "seksuell frigjøring" nok Aldri vil forstå. For her er det ingen "nevrose som følge av en pådyttet streng lovisk kristen moral" å skylde på. Jeg ble ikke utsatt for noen "kristelig hjernevask" som barn. Heller tvert imot! Freudianske ateister skjønner ikke forskjellen på å bygge en fast karakter og å utvikle en karakternevrose, og at de ikke "hjelper" noe menneske med å "åpne helvetes sluser", rive ned det psykologiske forsvaret og bringe dem så ut av kontroll at de synker ned til dyrets nivå og blir hjelpeløse offer for driftene! Det er rett og slett Ondt og i djevelens ånd.

Ateistene er Fanatiske på sin måte, og mener alt som bryter med deres snevre og nærsynte virkelighetsoppfating, og overgår deres forstand- som de har slik klokketro på, må være "uriktig" og "bryter med den sunne fornuft"- Deres fornuft!. Og de har bragt sitt tankegods og sin livsanskuelse langt inn i kristenheten. De mener vi katolikker er forskrudde og "gale" blot ved ting som å  "hevde djevelens eksistens". De tror ikke på Undere og Mirakler. De har verken kjent eller trodd Guds kraft, den som er Sterkere enn døden, naturkreftene og Guds motstander og motkraft- djevelen. De skjønner ikke "vårt utvidede univers". Vi kjenner deres "mentale univers og lære" som ikke er en brøkdel så "vitenskapelig" som de vil ha det til- og vesentlig "enklere" enn vår. De besitter et lite utsnitt av Sannheten. Men de kjenner ikke vårt univers og vår lære, som heller aldri til fulle kan forstås uten innside-perspektiv. Kirken har Større kunnskap om og forståelse for det som hører mennesket til enn "verden tror" og står ikke i motsetning til vitenskapen- Mange katolikker har gjennom tidene og fortsatt idag ytt og yter tvert imot betydelige bidrag til naturvitenskapen, og har vært med å danne grunnlaget for dagens vitenskapsteori, etikk og metodetenkning. Vier man livet til Kristus, bruker man det også i menneskehetens tjeneste. Noen av våre Munker og Nonner har vært og er høyt utdannede og anerkjente Forskere, akademikere og intellektuelle. Men de besitter dertil noe annet og bedre enn kunnskap om det naturlige og rent menneskelige.

Vår Tro er "Åndsvitenskap", som beskriver en virkelighet som Eksisterer, og som ikke blott er en menneskeskapt tankekonstruksjon! Det er en Virkelighet den troende kan bruke sitt intellekt til å utforske og beskrive, som er stengt for naturvitenskapen, for her er Mer enn bare natur! Men likesom det kun er noe som kan ses med troens øye, og innsikter som kun kan vinnes i tro, er det dertil Mysterier som kun kan gripes med Hjertet- og som kun derfra kan finne veien til forstanden. Det ER virkelig "mer mellom himmel og jord"! Men for å kunne se det, og vinne fram til "De Evige Sannheter" og lære Mysteriene å kjenne, må man Gå på den veien; Troens, Bønnens, Omvendelsens, Botens vei og holde ut gjennom alt. Som kristen mottar man ikke Alt Gratis og Uten anstrengelser på En gang, slik noen lærer. "Det koster å være Kar". Det er krevende å leve som kristen i verden, men det Gir mye, og er verdt det Meste. Et liv viet til Gud er ikke bare et Privilegium som gir status i Kirken, det er også et liv som Tjener  og arbeider- Ikke som hersker! Den salvede tjeneste og det Viglede Sølibat med evige løfter, må være ekstra krevende både på det personlige planet og ifht den store arbeidsmengden og selvdisiplinen som kreves.Men nettopp disse utvalgte Troens kvinner og menn har fått utløst større resursser hos Gud på grunn av sin tjeneste, og går ikke blot i Egen kraft. Dessverre finnes det nok likevel de blandt dem, som Selv har valgt sin Stilling ut fra personlige Motiver og Ambisjoner, heller enn å la seg kalle og følge Guds vilje. Ideelt sett bør Gud selv få velge ut sine tjenere, sine Apostler, sine Hyrder og tilsynsmenn. "Mange er kalt, men få er Utvalgt". Skulle jeg være en av de utvalgte, må det være som dåre. "En av Guds utvalgte idioter". For de som går fortapt er Ordet om Korset dårskap, som det står skrevet! Så da får ikke vi forakte å være "dårer for Kristus" :-)

Jeg har det Bra som sølibatær! Jeg føler meg Fri! Jeg har derimot aldri bedt om å bli "frigjort til et liv i synd" og dyttet i den retningen! Likefullt er jeg helt avhengig av Guds hjelp og Den Kraft Herren gir, slik de fleste sølibatærer er det og er klar over. Og Han gir oss det! Ånden er sterk, men kjødet er skrøpelig. Kristus som har seiret over kjødet, djevelen og døden, har lovet å være med oss. Og Hans Ånd kommer oss til hjelp i vår svakhet. "Alt makter vi, i Ham som gjør oss sterke".

Så la oss dvele litt mindre ved den Onde- og oss selv, og heller snakke litt mer om Vår Herre og Hans Vesen og gjerninger; Om den Gode Gud og hans hellige Kjærlighet, Om den varme tjeneren : Den Hellige Ånd! Han som ikke bare bor i Det Høye og Hellige, men også hos den som har et sønderknust hjerte og en nedbøyd Ånd. For enda mer enn Fanden evner å bruker det gode til det onde, der han får tak på oss i våre menneskelige svakheter, kan Gud vende det som er Ondt til noe enda bedre enn slik det opprinnelig var før det Onde skjedde!

I Påsken, vår Helligste og viktigste kristne Høytid, skjedde for mer enn 2000 år siden det Aller verste! Guds Sønn som kom til jorden som Messias- den salvede, for å rettlede og frelse alle mennesker og lege og gjenopprette vår Gudsrelasjon, ble da forkastet av den fremste religiøse eliten i det folket Gud til da hadde utvalgt som sitt, og som Løftene knyttet til Messias komme først ble gitt til. Han ble fornedret, hånet, fremstilt som Gudsbespotter og synder, og straffet som en ugjerningsmann, Han som ikke hadde gjort Noe ondt, eller en eneste synd mot Lovens intensjon og Ånd! Det aller verste var ikke dødsangsten i visshet om hva som ventet ham da Han ba i Getsemane; Der vant Han seier over Fristeren- Igjen, slik Han alt hadde gjort under prøvelsene i ørkenen, som bare var en forberedelse til det ene og samme: Det Han var sendt for, det som var Guds vilje for Ham og med Hans Liv på jorden! Det verste var heller ikke de fysiske lidelsene ved selve torturen- og de var ille. Det Aller verste var at da Han som selv var Hellig og fullkoment Ren og uten Synd, ble gjort til ett med hele verdens- alle menneskers synd gjennom tidene- til det som Hang på Korset var så Vansiret og forbannet, at Gud Fader ikke orket å se på det, men vendte blikket bort fra sin Sønn som ropte "Min Gud! Min Gud! Hvorfor har Du forlatt meg!?", før Han åndet ut med ordene "Det er fullbragt!".

Da Jesus døde og det la seg et Mørke over jorden trodde også Djevelen at det var "fullbragt"- nå hadde han drept Arvingen, frelseren, så nå var det fritt fram og hans egen tid som Herre over menneskene på jorden kommet! Men den gang ei! Det han ikke visste var, at i samme stund revnet forhenget inn til Det Aller Helligste i Tempelet, hvor bare ypperstepresten kunne stige inn for Guds åsyn en gang i året på folkets vegne, ble Nåden med Kristi blod utøst over jorden, og det ble Åpnet en vei for alle mennesker like inn for Guds Trone i Himmelen, hvor vi engang skal se Ham ansikt til ansikt. Og våre bønner stiger nå opp som røkelse for Faderen, fra Herrens alter i Det Aller Heligste, hvor Krisus er vår yppersteprest og mellommann til Evig tid! Og ved Ham og Hans sonoffer, Kongsgjerning, Profetånd og Prestetjeneste alene er vårt håp at vi en dag skal kunne stå der foran Guds Åsyn uten å dø, at Han skal løfte sitt ansikt på oss og si "Du er benådet, du er frigitt, jeg dømmer deg ikke" og gi oss Sin Velsignelse og Fred.

Først Påskemorgen stilnet Fandens latter, da Jesus ved Guds Kjærlighet ble reist opp fra dødsriket og hadde åpnet den ugjennomtrengelige porten for alle de tidligere henforne som ventet det, etter også der å ha forkynt Livets Ord og latt dem Møte Det, så også de skulle få del i det evige liv og den fullkomne frelse, også vi håper på. For Han Er Livets Ord! 

Så ble altså det Verste som kunne skje, vendt til det beste som noen gang har skjedd for menneskeheten! 

Fanden får aldri siste ordet! Men enda er det mye som er usagt. Jesus er min Herre og Frelser, og den som ler Sist ler Best!

Ha en God og Velsignet Påske!


 

Kristen Humor :-)

Det var vekkelsesmøte på Bedehuset, og da stemningen var som høyest etter en tale der Predikanten forkynte hvordan vi mennesker ofte forvansker Guds Ord isteden for å bare Gi oss over til Jesus, reiser en mann seg "tydelig grepet av Ånden" og ber høyt: "Herre! Frels meg fra min forstand!". Hvorpå hans kone raskt etter reiser seg og ber: "Kjære Gud! La ham beholde det lille vettet han har!" (Historien ble meg fortalt av en Karismatisk Frikirkepastor, og står for meg og mine ører igjen som hans største og mest fornøyelige Gullkorn, som vil bli husket! Tungetale "in public" har vesentlig mindre nytteverdi for andre, selv om noen kan finne det underholdende og se det humoristiske i det òg :-) Men er ikke det "en spott mot den hellige ånd" (utilgivelig synd!) Nei jeg tror ikke det. Latter og smil er nok noe av det siste Gud dømmer, og Glede er faktisk en av Åndens frukter! Jeg tror imidlertid den Hellige Ånd gremmes litt når folk gjør seg til idioter og skylder på Ham...Vi får håpe Den Hellige Ånd heller "tar det med et smil" ;-) Det er jo ikke måte på hvor dumme vi mennesker skal være, så Gud tar neppe alt på alvor....And the world is packed with deadly serious stuff, så vi som føler på og tar DET på alvor, trenger iallfall humor for å Overleve.

Jesus høre nok mang ei skrøne på "den lokale ikke helt sobre nabolagspuben" der han åt og drakk med syndere og allslags lite ansette mennesker fra det brede lag av folket, så Han detter nok ikke av stolen om vi "slår en plate" :-) Datidens sobre religiøse elite derimot, kritiserte ham for dette, og omtalte han ublidt som "en vindrikker og storeter", så da hadde han kanskje ikke blitt så populær i pietistiske bedehuskretser heller? Som de sa i avholdsbevegelsen på bedehuset på Jæren, da de ble påmint at det første underet Jesus gjorde var å lage (mer) vin til folk som allerede var godt igang med Bryllupsfesten, for ikke å gjøre skam på verten: "Jo vi VETT det, men vi LIGE det IKKJE!" Men i Jesu tradisjon ble det ikke noen skikkelig bryllupsfest om vinen tok slutt halvveis utpå natta når stemningen var god, så Jesus var altså ingen Festbrems! Jeg har en ørliten mistanke om at HAN`s takhøyde er høyere, og at Han tåler mer, også på det humoristiske planet, enn de fleste kristne ;-) For alt eg vett kan det også hende han om han hadde tilbake idag, han som var snekkersønn av lav byrd, ja så hadde han foretrukket å ta en øl på ei bule der ølet er så billig at det vanker endel enkle, katolske snekkere der, isteden for å gå i Kirken...? Hvem vet! Han prøvde iallfall å lære oss at det ikke kommer an på Hvem man er i det ytre, hvor religiøs og prektig man fremstår for andre, og hvilken sosial status man har, men hvordan det står til i hjertet og "det indre mennesket". FOR DEN RENE ER ALLTING RENT.



Jeg finner det bedre å få andre til å le Med, og også kunne le av Seg selv, fremfor å le av andre som i fullt alvor, fremstår utilsiktet "Komisk". Det er litt ondskapsfullt, så det er ikke så morsomt, iallfall ikke om den det gjelder blir unødig såret! selvhøytidelige "Mullaher" gjør imidlertid seg selv en bjørnetjeneste ved sin Pompøse Selvhøytidelige oppblåsthet, som bare gjør at folk ler enda Mer av "Mullah-løftet". Den gode varianten av det man kan kalle "lyte-humor" må være når man med det "tar brodden av og ufarliggjør det" uten dårlig skjulte mørke tanker, følelser og hensikter. Da kan det være at også "den lytefulle" gapskratter med, i all sin elendighet" :-) Folk med ulike "lyter" og feil, tåler som regel mer enn folk tror, skjønt man vel bør være litt taktfull, og ikke uten videre forvente at Alle har samme tålegrense og selvironi, og at det som for en er fullstendig bekvemt, for en annen kan oppleves som mobbing. Evnen til å se "det komiske i egen Tragedie" kan likevel hjelpe en å løfte blikket, og flytte fokus fra sin egen elendighet.

Men det som for andre egentlig var ment som "uskyldig godarta humor", kan av de svake sjeler det måtte gå utover, både påføre psykiske skader og i ytterste konsekvens kunne drive et menneske utfor stupet. Vi kan alle tenke oss litt om av og til, for det er ikke alltid så lett å bedømme "styrke og svakhet" hos mennesker man ikke kjenner veldig godt- eller bare Tror man kjenner godt nok, bedømt på bakgrunn av det ytre. For oss som tidligere forholdt oss til langsomme media, penn og blekk, kan det ved overgangen til digitale media medføre til at man trykker litt for hardt og fort på tastene, og kringkaster halvfordøyd stoff uten videre tanke på hvem som er publikum og om det man uttrykker kan oppfattes på helt andre måter enn det var tenkt. Det er mange sarte der ute. Generaliserende "brede" uttalelser og spissformuleringer, eller upresise tvetydige formuleringer som ikke har sirkulert så lenge i egen hjerne før posting kan tas mer personlig av enkelte enn det var ment. Det man skriver og vitser med i ren ubetenksomhet, kan ofte misoppfattes og gi opphav til feiloppfatninger både om en selv og andre, eller i verste fall så onde mistanker, som igjen kan gi opphav til sladder som kan ramme og dra inn helt uskyldige mennesker. Da kan en "morsomhet" plutselig bli til noe veldig alvorlig, selv om det ikke "var slik det var ment". Skjønt enhver som ytrer seg skriftlig i offentlig het og i særdeleshet på nett, skal være klar over at  idet stoffet publiseres har du ikke lenger fullt eierskap, og kontroll over hvor det havner, om det brukes eller misbrukes. 

Litt vennlig "dulting" for å lokke frem smilet hos et menneske i dine nære omgivelser som sliter, det er noe helt annet, skjønt for et hudløst menneske i en sårbar posisjon kan selv "vennlig dulting" misforstås og tas ille opp. Da er nøkkelordet å kommunisere tydelig, også med kroppen, at man aksepterer og vil det mennesket vel, og at det ikke ligger noen skjulte, onde hensikter bak.



Hvor sterk er man egentlig selv? "Stand-up komikere og selvutnevnte Hoffnarrer", som sender "humoristiske sleivspark" og "bitende ironi" i alle retninger på sosiale media, må være forberedt på "rekylen". Kan man ikke ta det som kommer får man "dra seg selv baklengs inn i Fuglekassen igjen". Hva brast så høyt? Og man skjønner at man lever på Nåde! ;-) Det er ingen spøk! Når man lar egne tanker spasere ut som elefanter i alle retninger på web`en, kan man komme i situasjoner hvor det ikke lenger er nok å "skru på sjarmen".Og så ligger man der da, som en ydmyket "underdog" med labbene over ørene og jamrer seg, vel vitende om at det er ens egen feil, at "Herren" er vred og i sin fulle rett til å gi meg hundkjeft!

Her er det er "bare det" at ofte "når det sier Pling i bolla og dette Geniet får en lysende idè", setter hun seg ned og skriver! Og lar "hvem som hest" få del i tankene sine, nærmest under motto av at "Hvorfor skal et menneske gå rundt og tenke og tenke hele livet, uten å meddele sine originale tanker, kan jo være akkurat jeg tenker ut noe lurt som ingen andre har kommet på!". Og da kan også tastetotten ha direkte tilkopling med hjernen. Tankene kommer nok ikke bare ut på direkten fra dette hodet, i ufiltrert form i det samme de er tenkt. Skribenten Skriver, for det er det Skribenter gjør! Jeg sier mitt, tumler rundt i egne tanker, tidvis som en apekatt som svinger seg opp og ned i tankenes lianer, og detter noen ganger pladask ned i buskene, så hele tankebygningen raser! Hva andre så måtte mene er sekundært for min skriveprosess, selv om det hender jeg justerer meg etter tilbakemeldinger og/eller selverkjennelse og ny innsikt! Noen blar rett forbi det jeg skriver, noen ler, noen reflekterer med, finner substans i en og annen setning, og tenker videre på det. Noen Gråter kanskje, men nettopp derfor trenger vi å le litt innimellom alle sammen. Idag Skriver viss Alle sammen og publiserer sine tanker, meninger og opplevelser i det offentlige rom, og jeg er ikke helt sikker på at det er et udelt gode!



Man får bevare barnet i seg! Skribenten Skriver, og skribenten er kristen, så da får vi Håpe Gud klarer å "kristne" både skribentens humor og skribentens "avhandlinger". Skribenten tror som et barn, og skriver fritt og uhemmet som et barn, men like fullt er skribenten en voksen livserfaren dame, med langt flere sider og egenskaper enn det som fremgår av min "skribling på veggen", og strengt tatt har jeg større mål- også med min humor enn blott å underholde og være til fornøyelse! Like fullt er ikke min skribling noe annet en en liten hobby, uten de helt store aspirasjoner. Tipper jeg kan påkalle smil og latter av langt flere enn de som "ler med meg, og av mine poenger", men : Uten alvor, ingen humor! Og der noen Bare ler, tar andre også Alvoret til etterretning...

Jeg tror vi alle har Godt av å "bli mobba litt" innimellom, og øve opp vår evne til å humre med når andre ler av oss. Det er ikke alltid like lett det! :-) Noen mennesker synes å være født med en humoristisk sans som gjør at de er istand til å se humoristiske poenger selv i de svarteste situasjoner, og det gjør nok livet litt lettere både for dem selv og omgivelsene. Da tenker jeg ikke på sånne "syns alt er morsomt og mangler enhver seriøsitet". Andre igjen synes nesten helt å mangle humoristisk sans, og fremstår så selvhøytidelig gravalvorlige at man nærmest føler at man må legge ansiktet i like alvorlige folder selv for at det ikke skal bryte ut "alvorlig krig og konflikter" i relasjonen. GOD humor har oftest et underliggende alvor og litt Visdom i seg, men der det ikke lenger finnes noe som tas helt på alvor, og der det ikke lenger er noe som helst rom for smil og latter, der er det ikke godt for et menneske å være! Om man i en depresjon likevel evner å få andre til å le, ja da har man en gave! Noen ganger kan man hente hjelp fra litteraturen til å se seg selv i et mer sorgmuntert perspektiv. Hvor ofte har jeg ikke følt meg som "Kjærrlighedens Don Quijote!" 



Noen har sårere hårrøtter enn andre, mens andre tåler det meste av "lekeslossing og lugging" og syns det er en skikkelig "morsom lek". Men den dagen det blir blodig alvor og folk blir skadet på sjelen, er det ikke kjekt lenger! Og om en komiker ser det som sitt fremste mål å tråkke lengst mulig over streken, og bryte alle tabuer og regler, ja da blir det platt og ingenting blir riktig morsomt lenger. Når alle slike poenger allerede er brukt opp, og folk har latt seg "sjokkere" av "verre og verre overraskelseshumor" en stund , ja da mister det effekten. Å prøve å dra det enda lenger da, er rett og slett mer makabert enn morsomt! Noen synes å lide av et ekstremt oppmerksomhetsbehov og har en humor som tenderer over i sadisme. I sine forsøk på å være morsom, og skyter de heller på svake sjeler enn å fyre av mot "Makta". Hadde de "sparket oppover" kunne det muligens rettferdiggjøres, men noen har det så ille og noen ting er så alvorlig og grusomt at man bare ikke "kødder med det"!!! Når Otto Jespersen, som inntil et visst punkt kunne være riktig så morsom, trampet inn til en Krigsseiler som er skadd for livet, iført naziuniform for "i humorens navn" å ytre at nazistene egentlig var snille og ikke mente det slik, er ikke morsomt men smakløst og krenkende.

Meningsløs "barnslig bløtkakehumor" uten poeng, syns jeg heller ikke er videre lattervekkende. Når "morsomhetene" også bærer preg av klare underliggende fordommer og feilaktige forestillinger om de man spøker med, er det heller ikke så lett å le. Noen vitser stinker av fordommer, og er strengt tatt heller ikke morsomme i seg selv, de tjener kun som hensikt til å befeste eksisterende fordommer og feilaktige forestillinger om "de andre"!

Og Når var det det ble morsomt egentlig å spøke med det som andre anser som Dypt Hellig?! Så Hellig at noen attpåtil er villige til å både drepe og dø for det! Var det den dagen man ikke lenger anså Noe som Hellig lenger, den dagen ordet "Respekt for andres tro, selv om jeg ikke deler den" ikke lenger hadde noe å si og man sluttet å ta ansvar for Konsekvensene av Egne handlinger?! Er det nødvendig med mer hat og blodsutgydelse i verden, ikke bare i religionenes men altså også i "Ytringsfrihetens navn"? Jeg kan ikke se det er mye å LE av, når man på forhånd kjenner konsekvensene!!!! Er ytringsfriheten, Gud velsigne den, et gode eller en "Gud i seg selv". Er det en Menneskerett å tråkke ned andres Helligdommer, fordi man syns det er "så morsomt" at det er verdt at noen blir drept på grunn av de "morsomhetene". Var "Vitsen" virkelig SÅ god? Eller må man noen ganger ha såpass vett at man holder inne med en og annen "morsomhet" av hensyn til Rikets Sikkerhet! Slik humor er langt ifra noe til å spøke med!



Det er Mange menn, og noen kvinner, både i Øst og Vest som sender bomber i hodene på hverandre, men man trenger vel Ikke BE om å få en bombe i hode helt unødig...? På grunn av en "ytringsfri morsomhet"? Humor er en gave, og Ytringsfrihet er en dyrebar ting, men i "det ville vesten" har vi visst glemt den Egentlige betydningen dels av begge deler? Isteden handler visst nå "humor og Ytringsfrihet" om å tøye alle grenser og valse over alle støvleskaft! "Du og Du så Frie vi er" i dette landet hvor det meste vi hører og ser i fjernsyn og rundt omkring er "lett underholdning og Ballong-TV" og hvor Alt synes å være lov så lenge det er i kategorien "humor og underholdning". JIPPI, VI KAN TEGNE HORN I PANNA PÅ PAVEN UTEN PROBLEMER! Takk og lov for "Ytringsfriheten"! Tro hva de sensurerte, forfulgte og undertrykte journalistene, skribentene og  forfatterne i land der folk Ikke har ytringsfrihet ,og ikke kan utgi den alvorlige faktainformasjonen de måtte ha om saker og ting, som ikke ustraffet får komme med samfunnskritikk eller politiske motkommentarer og avsløringer i det offentlige rom,  hadde tenkt om de hadde sett hva Vi bruker Ytringsfriheten vår til?!

Jeg vil ikke ha Lovforbud mot "blasfemisk humor" men det må gå an å følge noen etiske kjøreregler og bruke vett og forstand, for vi kan føle oss så "Frie" vi bare vil her oppe i nord, men verden er uansett som den er, og det man sier, skriver og gjør har Alltid en eller annen form for konsekvenser, enten det går i positiv eller negativ favør. "Blasfemisk satire" kan noen ganger være både morsomt og underholdende selv når den spøker med alvorlige ting. Mitt liv har ikke vært av det enkleste og mest smertefrie, men ved "etterpåfesten" den dagen jeg får en klassisk katolsk begravelse, så fremt jeg har venner igjen ;-), har jeg ytret ønske om at man bl.a spiller "Allways look on the Bright side of Life", fra "Life of Brian" av Monthe Pyton, en film som i sin tid skapte bruduljer :-) Filmen er morsom, "Blasfemisk" men på Ingen måte Ondskapsfull, og om jeg IKKE hadde vært kristen, hadde jeg nok på langt nær funnet den så morsom.

"/>





Selv har jeg ingen problemer med å smile litt av "human-etiske" vitser som denne:

En kristen mann var på vill flukt, med en Bjørn hakk i hæl.

Desperat ba han "Kjære Gud, gjør denne bjørnen til en kristen!"

Han kikket seg over skulderen, så bjørnen stanse brått, folde hendene mot himmelen og be;

"O du som metter liten fugl, velsign vår mat O Gud", før det var på fullt firsprang igjen ;-)

LITT morsom er den jo! Men jeg har erfart at noen human-etikere er vesentlig mindre humørfylte og lett blir snurte, fornærmet og forurettet om humoren går andre veien. "Du skal ikke le av Oss" som det står i Janteloven, men jeg trodde nå ikke egentlig at det var Den Human-Etisk Forbund var fundert på, skjønt jeg er en enkel kristen sjel med lite kunnskap, så det kan være jeg har tatt feil....Ulike nasjonaliteter, samfunnslag, miljøer og subkulturer har ulike koder for "hva man kan spøke med og hva som er morsomt", og i Human-Etisk forbund spøker man visst ikke med Human-etikken ;-) 



For Meg personlig er imidlertid "Døren høy og porten vid", så til dags dato har Ingen spøk eller grovis fått meg til å dette av stolen. Det er bare ikke alt som er like morsomt, og noe er mer til å gjespe enn til å le av. Om det for andre kunne vært både "langt over grensen for det vulgære" og "sjokkerende". Jeg har hørt det meste, og ørene sitter fremdeles på, om enn noe tunghørte :-) Jeg er vant med temmelig hardcore sekulær familiehumor. Det sartere sjeler måtte finne "pirrende morsomt" nettopp fordi det pirker borti deres tabuer, er nok jeg blitt heller imunisert for, men småunger med god oppdragelse i skikk og bruk synes fortsatt "bæsj og tiss og promp" kan være riktig så festlig, for det har man jo "ikke egentlig lov å si" ;-) Når man vokser opp med "En prektig kristen mor noe over the top, hvis røst stadig gjallet som basuner" og en far som, selv om han var snill NOK, kunne være en skikkelig vrien grinebiter, som lurte på "ka det va ho låg og mumla ætter" når hun ba kveldsbønn, og "en skikkelig Konfirmasjon" sannelig er jevngodt med juling, under barske kår i den nordnorske ødemarken, langt fra den kultiverte kristne sivilisasjonen, er det vel heller ikke så rart at barna utvikler en noe sær humor og lærer seg å tåle det meste ;-) Jeg ble født som et bestillingsverk, fordi pappa maste på mamma at han ville ha ei jente i barneflokken også, og fordi mamma maste på Gud om at det måtte bli ei jente. Og så ble jeg født da, på glattholka i en forrykende sydvestkuling, og vokste opp som den eneste heterofile i søskenflokken, i et hus som var bygd på toppen av en utdødd vulkan, med stadig aktive eruptive utbrudd i familien gjennom årene, så selvfølgelig måtte resultatet bli "noe spesielt" :-) Noen ganger har jeg bedt bønnen "Herre! Frels meg fra min famile!", men detter ned på at jeg antagelig er minst like ille selv, sett i forhold til "de normales normal", så jeg tror det er best at jeg bare "Stick with  the Tribe"! :-)

Det er så mange slags rare mennesker, men jeg har lært at alle mennesker som er til, er det fordi de er Ønsket, Villet og Elsket av Gud og at det er Han, ikke bare våre foreldre, som har gitt oss livet. Så ikke kom her da å si at Han ikke har humor! Noen ganger kan jeg fristes til å tro at Gud "kødder med oss". Hver gang vi tror vi har skjønt det, og "hvordan ting skal være", finner Gud på noe nytt, for å vise oss at "det ikke var helt sånn det egentlig var", eller for å forvirre oss såpass at vi skjønner at det er Han som er sjef og Headmaster. YOU CAN`T OUTSMART THE LORD! Ikke engang teologene, tror jeg....

Noen har en provoserende form for humor. Denne er grov (bildet under) men den har et tydelig og godt poeng. Jesus, min Herre, Sann Gud og det Helligste av alle mennesker ville aldri ha bannet. Men Guds kjærlighet er, som Jesus viste oss og lærte sine disipler, ubetinget, og han ønsker vi skal elske som Ham. Han hater ikke "den urettferdige", han vil at syndere og fiender skal vende om og gjøre rett og rettferdighet, så de slipper dom. Jesus ba Gud tilgi dem som korsfestet ham og torturerte ham til døde, men jeg tror Gud, slik Jesus var som menneske, kan bli både så trist og forrykende rasende når menneskene er så fulle av hat og ondskap og gjør hverandre så mye ondt. Han vil vi skal fylles med godhet. Vold, hat og fordømmelse driver ingen til omvendelse, det bare avler mer hat, fiendskap, motstand, trass og bitterhet. Enhver kristen er en synder, og som Jesus har tilgitt og tilgir oss, isteden for å fordømme og dømme oss, skal vi også tilgi andre syndere. Skal vi dømme og fordømme andre for det vi mener er synd, ja da burde vi jo selv være rettferdige og syndfrie, men er vi det? Nope! Så da fører vi jo strengt tatt bare dommen og fordømmelsen tilbake over oss selv. Gud vil gi oss "et mål, stappet til randen og fylt" men han sier også at med det mål vi måler opp med til Andre, skal det måles opp med til oss. Så jo rausere vi er mot andre, jo mer kan vi få av Gud!

Guds bud gir oss tilrettevisning til livet, men Jesus ga oss et nytt bud, som er det største og fremste av dem alle: Kjærlighetsbudet. Elsk! Ikke døm! Jesus bante neppe, men han BLE faktisk så Rasende på de som gjorde butikk på folks Gudstro, at han gjøv løs på dem på tempelplassen og veltet kremmerbodene over ende, og jaget dem vekk. DA var han ikke nådig! :-) Jeg kan ikke forstå at de som prøver å gjøre Jesus om til en pen og pyntelig figur som de kan flytte rundt på flanellografen i fred og ro, ikke innser at en som ved å brøle "BLI STILLE!" får selv bølger og storm til å jenke seg og stilne av, like fullt tror at Kun er som en slags Søndagsskolelærer, og like opptatt av "Skikk og bruk"....Var ikke det også noe han og hans disipler ble kritisert for av Fariseerne og datidens teologiske elite? "Du vaska ikke hendene dine før du spiste Jesus. Du skulle skamme deg!" Nei, Jesus hadde neppe passet som lærer på en kristen Friskole, når han ikke engang klarte å lære disiplene sine alminnelig bordskikk ;-) Men så er det nå også begrensa hvor redd man trenger å være for bakterier, når man er ifølge med en kar som vekker opp døde uten problemer! Det Er viktig å vaske hendene før man spiser, og alminnelig folkeskikk er også et gode. Men Jesus hadde endel andre og viktigere ting å lære bort, så han brukte ikke sin tilmålte tid på slikt. Men ennå idag har mange gode kristne, både legfolk og de med teologisk utdanning, så lett for å henge oss opp i religiøse detaljer og konformitet, mens vi taper det som er større og viktigere av syne! Men hvvis man ikke tåler folks humor, hva tåler man egentlig da?

 




Jesu liv lå langt utenfor Hans komfortsone. Hans livsførsel lå også utenfor det den religiøse eliten kunne tåle. Som kristne, så sant Jesus er vårt forbilde, får vi tåle litt og våge oss litt utpå, men også tåle og prøve å respektere at noen av oss kristne, bare tåler å flytte seg bittelitt ut av sin komfortsone av gangen, også når det gjelder humor. Det kan likevel ikke være bestemmende for vår livsførsel utenfor forsamlingen og menighetsfellesskapet, hva andre kristne mener og tåler, så lenge man tror at Jesus tåler det, og kanskje attpåtil tilgodeser litt ekstra, den som våger å tråkke litt ut av "de kristne kultur-rammene"? Jeg synder verken mer eller mindre om jeg tar et par øl på en "luguber" pub og prater litt med "de sosialt spedalske", som vanker der med større grunn enn meg til å gå dit. Det er umulig å bli luftsmitta av synd ;-) Hadde jeg imidlertid vanket der så ofte, og drukket så mye øl, at jeg fikk samme grunn til å gå dit som de fleste av dem hadde problemet vært større. Da gjelder det at "Slett selskap forderver gode seder". Men man kan fint reise til Roma uten å måtte "do as the Romans", noen ganger er det faktisk best å la være. De fleste "spedalske" Jeg kjenner er imidlertid bare mennesker som sliter med ulike ting, og langt ifra så "slette" som man vil ha det til. Og Deres takhøyde er stor! De dømmer ingen som kommer inn i fellsskapet og setter seg ned blant dem! De lar folk være i fred! De spør ikke hva det er om noen har en dårlig dag! Og de har mer utviklet evne til å le av seg selv enn det svært mange av "De Høye Herrer" besitter. Disse folka ler gjerne, for de Trenger virkelig noe å le av, og litt øl å skylle ned med, i en vanskelig hverdag!Er det noe som Ikke er til hjelp for dem eller gjør livene lettere for dem er det sure, sinte, humørløse folk som holder Moralpreken for dem, som snur seg bort som om de har skabb, og fordømmer dem som fortapte syndere. Skulle jeg sagt noe til dem da, måtte det være: KEEP SMILING! DON`T LISTEN TO THOSE PEOPLE WHO CALL THEMSELVES CHRISTIANS! JESUS GOT GOOD NEWS FOR YOU! Men det er så mye vanskeligere å si det på norsk ;-) Og iallfall i den settingen, hvor mange har blitt "vaksinert mot kristendom" nettopp av slike kristne. Med henhold til "de kjødelige fristelser en kristen kan bli utsatt for under alkoholens inflytelse" i slike syndens buler, må jeg personlig bare si at mennene på slike steder frister meg på ingen måte.

Så sånn sett er det et av de tryggeste stedene å gå, med tanke på tilstandene og de mange fristelsene i Den Norske Kirke. Jeg har nemlig en stor svakhet for "gamle lutherske prester", og de vanker ikke på lugubre kneiper. Så på "Piren Pub" er jeg trygg, helt uavhengig av antall runder øl! Jesus hadde Heller ikke kjødelige problemer, i sin omgang med syndige kvinner ;-) I lys av dette er nok jeg ikke en brøkdel så farlig for "Gamle lutherske prester", som "de gamle lutherske prestene" er for meg. For gamle prester, selv de lutherske, må da ha kommet veldig mye lengre i sin Helliggjørelse enn meg :-) Løsningen på dette problemet mitt, er neppe å emigrere til Italia, der det jo er færre lutherske prester, for da blir nok bare Paven neste offer for mine amorøse kjærlighetserklæringer! AVE MARIA! Men det hadde ikke hjulpet å be hvor mange som helst AVE MARIA, om ikke Jesus hadde "Washed my sins away". Skjønt så omsorgsfull, medfølende og snill som Jeg er, kommer jeg nok neppe til å falle for en katolsk Prest! De har nok å slite med selv, om de ikke skulle få meg på toppen, så jeg "tar det heller ut på lutheranerne"! :-) De synes jo uansett ikke å ta "det med synden" så særlig tungt! Men skulle jeg bli bannlyst noen gang, håper jeg ved Gud det er av Den Norske Kirke og deres presteskap, så er jeg tryggere ;-) Vi stakkars katolske sølibatærer må passe oss for DEN LUTHERKSE SYNDEN! De frister oss med sine enkle, uornamenterte prestekjoler og stolaer som overlater ALT til fantasien! Ja, bare tanken på at de HAR et seksualliv! O.M.G! Hadde jeg ikke vist bedre, hadde jeg bedt min katolske Sogneprest døpe meg på nytt og dukke meg helt under i vievannet en stund, om jeg med det kunne unnflydd "den lutherske djevelens listige angrep"! Har`kje gamle Luther laga NOK problemer for oss katolikker! Hadde ikke han begynt å lage trøbbel kunne jeg kanskje fortsatt ha Kjøpt meg fri fra "denne tiden i Skjærsilden". Men her får man ta det som kommer.

Både familehumor og vennehumor kan være svært intern. Her er et eksempel på "snill vennehumor med alvorlige undertoner" i form av litt humoristisk rollespill oss i mellom. Vi går tur og hun har på en aldeles latterlig men varm lue, hun drar den ned over ørene, setter opp et ansikt og spiller psykisk utviklingshemmet, hvorpå jeg sier "Du skal få et kamferdrops hvis du går på Andre siden av veien" (ikke sammen med meg). Temaet var mobbing, men vi fant det ganske morsomt!

Intern humor og "bransjehumor" kan styrke samholdet og bidra til et bedre miljø innad i gruppen, men for den som ikke tilhører "gruppen" kan det virke ekskluderende, siden man ikke "vet hva det går i" og ikke skjønner termene eller får med seg poengene. Og noen ganger kan humoren bli så "intern & eksklusiv" at det kun er den som kommer med spøken selv som humrer av den ;-) En periode av mitt liv, hvor jeg ofte fremsatte mine spøker med en helt alvorlig mine som om det var et alvorlig ment utsagn, mens jeg kanskje mente det stikk motsatte av det jeg sa, og med det "forvirret publikum", begynte jeg å alltid avslutte spøken med "det var bare en spøk", og da har man vel ikke akkurat truffet "målgruppen" :-D

GLEDE er en av Åndens Sanne frukter, og man trenger slett ikke være noe dystert hengehode selv om man er katolikk! Under et Skriftemål der jeg på Paulus ord, som advarer mot "unyttig snakk og grove vittigheter" bekjente jeg at jeg nok tidvis drar spøken litt vel "folkelig langt" ;-) Sa Pateren noe slikt som "At nordlendinger forteller groviser til hverandre, tror jeg ikke Gud lar seg affisere av, og jeg tror Gud heller vil at vi skal bevare humøret enn å ha så dårlig samvittighet på grunn av "Bad Jokes" som får oss til å le, Så jeg kan godt gi deg absolusjon, men jeg anser ikke dette som noen synd!". Jeg var litt usikker på den tilbakemeldingen "for Paulus sier jo så...", men da jeg ved neste skriftemål fikk det samme svaret fra nok en Skriftefar, måtte jeg bare gi meg ;-) Jeg kan vel ikke være "mer katolsk enn Paven"! :-)





Med min nordnorske lavkulturelle bakgrunn, vil nok den vulgære folkelige nordnorske humoren alltid ligge der i meg. Og selv om Programmet "Du skal høre mye", med Tore Skoglund fra "Rorbua" i Tromsø, nesten gjorde meg litt skamfull over min hærkomst, særlig når latterbrølene startet før vitsen var halvveis fortalt, så lenge det hele bare touchet borti det kjønnslige området, Ja så er det nå engang vitenskapelig bevist at det er fysiologisk sunt å le hjertelig. Å bevare et godt humør er en styrke i alle livets henseende. "Den avskyelige nordlendingen" er et frodig, livsfriskt, og hjertelig folk som ler fra magen, så får vi kanskje se gjennom fingrene med resten ;-) Den nordnorske kulturen er også blitt videreutviklet siden jeg var barn i nord, og selv humoren fremstår etterhvert "nesten like sivilisert som i resten av landet". Nordlendingene synes Fortsatt at sex er "Gøy"! :-) Og Den gleden må vel vi som slipper de lange, kalde vinternettene kunne unne dem ;-) Skjønt ofte er det de mest seksuelt frustrerte gamle mennene, hvis kone har "lagt ned butikken" for lenge siden, som spøker mest og grovest om sex. "De har det bare i kjeften, så la dem ha det lille de har if red" ;-)

Egentlig Føler jeg selv meg mye mer bekvem med en snill og "noenlunde renslig", lun humor, ordspill og gode poenger. Men jeg ser også nødvendigheten av  "barsk beisk ramsalt galgenhumor " og "ubarmhjertig selvironi" når det virkelig røyner på, eller man står i fare for å bli for sentimental, "dødsseriøs" og selvmedlidende. Som nordlendingen som på nesten mirakuløst vis overlevde et forlis i en forrykende storm på Vestfjorden, sa da han ble intervjuet av lokalavisen og fikk følgende spørsmål "Hva tenkte du da du satt der overskrefs på på båthvelvet?". "Jo, da tenkte æ, at æ hadde no alidri vært i et sånt dårlig humør" :-)

En annen gammel fisker sa at han lot være å tenke på alt som var trist, fordi han hadde oppdaga at han blei i "sånt søkkanes dårlig humør" av det ;-)

Husk også at selv den tristeste Klovn, sprer velsignelse, når han kan få folk til å Le av det som er trist og leit. Den velartikulerte Hoffarren med sin humoristiske snert og "narrefrihet" kunne tidvis både veilede Kongen, samt utvide og løfte perspektivet, og ta brodden av selv den mest tilspissede, fastlåste situasjon, komme med poenger pakket inn i humor som ingen andre kunne ytre ustraffet, og få folk til å le med sin ironi, vågalhet og "hodesnuende innfallsvinkel" der det lå et Dypt alvor i bånn. Den "uskyldige, lune milde humoren" gjør menneskesinnet godt, men den intelligente, ironisk avvæpnende, velartikulerte humoren kan også være et mektig Våpen....

I GOD "OPPBYGGELIG" HUMOR ER DET HELSEBOT ! OG EVNEN TIL HUMOR OG SELVIRONI, SOM ALT KAN BIDRA TIL "SINNETS MUNTERHET" ER GOD MENTALHYGIENE! VI TRENGER ALLE Å LE LITT AV OG TIL, LE OFTERE OG DYPT NED I MAGEN! 

"Salige er de som ler så de hikster og detter av stolen!"

GLEDENS HERRE, VÆR VÅR GJEST!

Fortell meg så hvor mange Bud jeg brøt da jeg skrev dette, så jeg kan gå og Skrifte :-)

 

 



PINSEKRAFTEN

Da er påsken i Kirkeåret over for denne gang, og nå er vi inne i Pinsen. Folk flest i det sekulære Norge, har kanskje ikke noe annet forhold til Pinsen, enn at det betyr noen ekstra fridager i mai. For Kirken derimot er Pinsen av stor og avgjørende betydning.

>"Pinse er en kristen høytid 49 dager etter at Jesus, ifølge Det nye testamente i Bibelen, stod opp fra de døde på påskedagen (50. påskedag). Dagen er til minne om at Den hellige ånd kom til apostlene. Dagen regnes som fødselsdagen til den kristne kirken.[trenger referanse]

Navnet pinse kommer av det greske ordet «pentekoste», som betyr femtiende. Dette var opprinnelig navnet på den jødiske høytiden sjabuót som ble feiret den femtiende dagen etter pesach

Det nye testamente i Bibelen skriver det følgende om pinsen og hvorledes Den hellige ånd steg ned til apostlene i form av ildtunger:

Sitat Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med Den hellige ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt ettersom Ånden gav dem å tale. Sitat
? Bibelen - Det nye testamente
Apostlenes gjerninger 2:2-4

De som var til stede fra andre folkeslag ble forferdet over at disse galileere kunne tale til dem om Gud på deres egne språk, men apostelen Peter forklarte det som et Guds under og forkynte til dem budskapet om at Jesus fra Nasaret var Guds sønn, menneskenes frelser. Peter viser til en profeti i Joels bok, hvor det står skrevet at Gud i de siste dager skal utøse sin Ånd over alle mennesker, slik at de kan tale profetiske ord.

Denne forkynnelsen på første pinsedag blir betraktet som kristendommens tilblivelse, og i den katolske kirken blir Peter betraktet som den første pave."(Kilde: Wikipedia, kontrollert mot andre kilder)

DEN HELLIGE ÅND ER HELT SENTRAL I PINSEN, MEN HAR NOK BLITT MISBRUKT OG BESKYLDT FOR TEMMELIG MYE SKRIK OG SKRÅL, I DELER AV DET SOM SOM MED EN SAMLEBETEGNELSE KALLES PINSEBEVEGELSEN. Jeg dømmer på ingen måte hele Pinsebevegelsen, og tror nok Den Hellige Ånd har sitt virke der, men:

har meir te overs for og mjukare hjerte i forhold til noen av mine "barmhjertige Samaritanske brødre" i DNK enn til loviske dogmatiske teologer, og enda verre lavkrikelige Karismatiske herlighetsteologer som lover verdslig suksess, rikdom og billig Nåde, mens taksameteret går og det står kortautomat i "Kirken". Tienden blir lansert som et slags magisk innskudd; Gi 10% av det du tjener til menigheten, og Gud vil velsigne deg økonomisk! Jo større innskudd, jo mer i utbytte. Problemet er vel for mange at den lovede "himmelske økonomi" som her forkynnes "I Ånd og Sannhet" bare tjener menigheten og Pastoren, og at kortsentralen fungerer på samme måte som en Enarmet Banditt! Det er bare å putte på, du ender uansett med tap. Jo større innsats, jo større tap  Enda verre blir det når "helbredelsespredikanter" som markedsfører at de har helbredet både kreft, AIDS og de fleste andre sykdommer, opperer på Teletorget, med minutttakster som danker ut den grådigste Spåkona.  

Det er ikke slik det er i Guds rike! Å være disippel er ikke "gratis" og kan heller ikke kjøpes, men velsignelsene som følger med er en million ganger større enn det lidelsene koster, og de kommer heller ikke i form av penger. Det finnes større velsignelser enn en høy stilling i verden/Kirken, gods og gull. Og som fhv Stavanger-Biskop Båsland i Den Norske Kirke sa: "Det største og viktigste du kan bli er ikke Biskop, men et Guds Barn". Samtidig gir Gud oss det vi trenger, og Han kan nok også velsigne oss materielt, når det ikke er Der vi har fokus. Vi skal ikke si Nei til Gud gaver!Å gi for å få gir dårlig uttelling, men Gud vet å overliste selv den sleskeste Bondefanger. Jeg hørte om et Under i en Karismatisk menighet i USA. "Ånden kom over menigheten" og alle som var der fikk gulltenner istedet for fyllingene de hadde fra før ;-) Sikkert veldig trosstyrkende, men hva gangner det å ha kjeften full av Gull??? Hadde de tatt hintet hvis "Ånden" hadde skap alteret om til en Gullkalv...? Ja, Den Hellige Ånd får skylda for mye...Jeg har vært på noen sånne møter hvor kvinner lærer å tale høyt og usammenhengende i forsamlingen samtidig som de får kondisjonstrening  Pastoren brøler ut det glade Budskap som en " Zions løve" med innlagte "Schickelacke, shichelacke bom bei bei". Ungdom kommer opp i manesjen med "budskap fra Gud" som lyder "Julekake, julekake, hei hei hei", og forsamlingen gir så det svir og roper Hallelujah!  Hver sin lyst sier jeg! Her har jeg mine tvil om det virkelig er Ånden til Freds og Ordens Gud som råder, ettersom det er villere tilstander enn på en bygdefest på Lokalet.

Jeg håper og tror at skriver i Enhet med vår Kirke og vår Pave Frans lære. Siden jeg er et menneske går det likevel et klart skille mellom det jeg sier "I Ånden", når jeg snakker om de åndelige ting, og når jeg snakker om politikk og andre verdslige ting, men grunnverdiene er de samme! Gode broder Arnfinn Haram, som jeg på ingen måte kan måle meg med, hadde også sine meningers mot, og var så vidt jeg vet, fast spaltist i Klassekampen. Det hersket likevel aldri noen tvil om at han var en god kristen, en god katolikk og en sann Dominikaner! I den grad man taler ut fra sitt eget, noe også Paulus innrømmet at han av og til gjorde, må man bare passe seg for å utgi dette som Kirkens og Åndens lære. Noe må man også overlate til leseren ;-) Jeg er ikke noen "Stor teolog". Derimot akkurat passe liten til at Gud også kan bruke Meg. Jeg tviler på det bringer meg så mye Ære, og er heller ikke opptatt av det. Ideen om "Egen storhet" skal man sky som pesten! Når jeg drar det for langt "ut på viddene" er det som regel mitt eget hode som havner på hoggestabben. Da piler jeg til Jesus og til gode, nådefulle og barmhjertige mennesker :-) Måtte Jesus alltid "dra meg baklengs inn i fuglekassen" der det er trygt, når det går for vidt og øksene begynner å falle mot mitt skrøpelige menneskehode! Som katolikk deler jeg Kirkens Ene tro, men katolikker står likevel fritt til å mene ulike ting om mye annet i denne verden. Når jeg kritiserer "de rike" er det ikke et utslag av misunnelse. Jeg har til salt i grøten og vel så det, men det betyr ikke all verdens, selv om jeg vet svært godt at det ikke er lett å være fattig. "Søk først Guds Rike og Hans rettferdighet, så skal dere få alt dette andre i tillegg". Men hvis man med utgangspunkt i dette ordet "søker Guds Rike" først og fremst For å få "alt dette andre", da er det en total avsporing og pervertering av Ordet.. Ta imot ordet, hold fast på Troen, Gudsrelasjonen og de Helliges samfunn, men "samle ikke i lader det dere har fått i eget forrådskammer". Gud er rik nok for Alle. Gi det videre! Del av det dere har fått, av både åndelige og materielle goder, uten vederlag, med gjestfrihet og et lyst hjerte! 

Den hellige Ånd blir gitt til alle troende kristne, og noen har hatt en konkret opplevelse av Pinsekraften, som man gjerne kaller Åndsdåp! I Karismatiske miljøer knyttes dette først og fremst til et eget bønnespråk som ikke ligner noe annet språk, såkalt "tungetale", noe som er temmelig paradoksalt ifht hva som faktisk står om Den Hellige Ånds komme i Bibelen! Her kom ikke Den Hellige Ånd til uttrykk som uforståelig tale, men stikk motsatt: De som mottok Den Hellige Ånd, begynte å tale profetisk, slik at tilhørerne hver og en hørte det bli talt på sitt eget språk. Pinsekraften ble først og fremst gitt på grunn av Sendelsen! Hensikten var Evangeliets utbredelse! Hvordan skal man utbre Evangeliet hvis man i forsamlingen taler ord som ingen forstår?

Dernest ble og blir en fylde av Den Hellige Ånd meddelt til den enkeltes oppbyggelse, med tanke på Kirkens indre oppbyggelse, som er nødvendig for Kirkens sendelse. Mens noen ser ut til å oppleve Den Hellige Ånd ledsaget av voldsomme følelser, og kristne møter hvor hver enkelt taler høylydt "i Ånden", noe som ofte bærer preg av Show, ofte med en "karismatisk" Pastor som oppildner forsamlingen gjennom det som mest av alt forekommer meg som interaksjonsteater og massesuggensjon, er vi i Den katolske Kirke, mer for ro, orden og faste rituale i messene, uten at Den Hellige Ånd er mindre tilstedeværende av den grunn!

Enhver mottar Den Hellige Ånd i Kirkens vanndåp, når vi døpes til Faderen, og Sønnen og Den Hellige Ånd. Denne dåpen skjer bare èn gang, enten som barn, ungdom eller voksen, uavhengig av kristen "retning" og Kirkesamfunn. Vi tror på èn dåp, etter det spiller det ingen rolle hvor mange ganger en prest skvetter vann på oss. Er man døpt i Pinsebevegelsen, eller av Den Lutherske Kirke, er man likefult døpt en gang for alle, noe DenKatolske Kirke er helt klar på. Er man barnedøpt, trenger man ingen voksendåp for å "bekrefte troen" i voksen alder! Troen bekrefter den enkelte i konfirmasjonen, hvor katolikker avlegger løfter foran menigheten og salves med hellig krisma, i et høytidelig rituale. Der får vi også, uavhengig av hva man Føler, et "innsegl" en større fylde av Den Hellige Ånd, og bekrefter dåpsnåden. Det gjør vi også hver gang vi dypper fingeren i vievannet, velsignet vann til rituelt bruk, egl dåpsvann, og gjør korsets tegn med det over pannen. Man skal på ingen måte forakte vanndåpen som "bare vann". På den døpte settes et uutslettelig merke av Gud!

Den Hellige Ånd viser seg, og har gjennom Bibelens beretninger, vist seg på mange måter og i mange former. Den mest kjente framstillingen i Kirkekunsten er glorien som ligger over hodet på de hellige. Men jeg hadde nær sagt; Den Hellige Ånd faller like lett på en lort som på en lilje:-) Jeg har selv flere ganger kjent denne "auraen", det direkte nærvær av Den Hellige ånd som en mild varme og kribling, et følbart lys, over hodet og noen ganger i hendene. Det gjør meg alltid stille og takknemlig. Jeg har også snakket med en Prest i Den norske Kirke som sier han har hatt den samme opplevelsen under Gudstjenester mens han gjorde tjeneste ved alteret. Gud er freds og ordens Gud, selv om Ånden kan drive noen mennesker hardt. Jesus selv ble ført av Ånden ut i ødemarken for å fristes av djevelen, som en forberedelse til det han var kommet til jorden for. For å kunne gi seg selv som et frivillig, uplettet offer for alle mennesker, måtte han motstå alle fristelser og lutres av Ånden.Da Johannes døpte Frelseren i Jordan med vann, fikk Jesus en salvelse av Den Hellige Ånd til utrustning. Ånden "kom ned over Ham som en due". En due, som er symbolet på fred og renhet, et svært mildt symbol, temmelig fjernt fra begjærets ild og sønderrivende følelser. Den Hellige Ånd kommer med fred, og gjør oss ydmyke, den gjør oss ikke til brølende løver eller klovner!

Den hellige Ånd både hjelper og trøster oss personlig, bygger oss opp i Kjærlighet og utruster oss til tjeneste, og til å tåle fristelser, prøvelser og motgang vi møter i vår menneskenatur i verden. Den Hellige Ånd gir oss kraft til det vi ikke makter av oss selv, og til en hellig livsførsel. Vi er kalt til å være Den Hellige Ånds tempel, byggesteiner i Kristi Kirke, levende steiner. Den hellige Ånd som er der i det bilogiske unnfangelsesøyeblikket og gir Liv, unnfanger et nytt liv "i Ånden" i oss, og deler ut gaver, gir vekst og frukt til vårt, Kirkens og hele verdens vel. Merk at Den Hellige Ånd er varm og kjærlig, mens Lovens bokstav er kald og hard og dømmende. "Loven slår ihjel, men Ånden gjør oss levende". Så er da også Loven en Tuktmester til Nåden....

Noen finner kanskje Jesus på et eksaltert og livlig vekkelsesmøte, jeg har mer tro på den Gud som taler tydeligst i det stille Kirkerommet, som der gir oss næring når vi ber, som der møter oss personlig og intimt, så vi kan oppbygges og gå ut til vår gjerning i verden! Den Hellige Ånd er Kristi Ånd. Åndens frukter består ikke i gull og verdslig suksess, men i det som er finere en gull: I glede, i fred, tålmodighet, tålsomhet og høysinn, i Tro, Håp og Kjærlighet. Har man denne velsignelsen av stille Gudsnærvær, da har man og får man alt man trenger, uavhengig av hvor i verden man er, in sikcness and health, for worse and for better. Jeg er takknemlig, men trenger ikke takke med ord, Gud vet det. Jeg har fått det uten vederlag. Noe annet og bedre finnes det ikke i verden. Og jeg er viss på at ingenting kan skille meg fra Guds Kjærlighet i Kristus Jesus.

Noen er i en fase i livet hvor de er opptatt av å "bli noe", og det kan sikkert være vel og bra. Noen "er noe stort", og hvis de samtidig "gjør noe godt" kan sikkert det og være bra. Jeg tenker ikke på å "bli noe", jeg vil og trenger bare å Være sammen med Jesus, akkurat som den jeg Er.

Jeg avslutter med et "Pauli ord" som bestemor ville uttalt det:

"MÅ GUDS ÅND AV KJÆRLIGHET OG FRED, SOM OVERGÅR ALL FORSTAND, BEVARE DERES HJERTER OG TANKER I KRISTUS"

, Stavanger

( KLIKK PÅ BILDET FOR Å LESE HELE ) Fra Målselv, bosatt i Stavanger siden 1989. Grunnuttdannet som agronom og Fagutdannet Renholdsoperatør + litt annen vgs (allmennfag, helse og sosial grunnkurs, pedagogisk psykologi, halvårsenhet i friluftsliv/miljøfag, folkehøgskole økologisk landbruk, diverse kurs). Søker å "alliere meg med alle gode krefter" og enkeltmennesker, på tvers av politiske og sosiale skillelinjer, etnisitet og livssyn. Det kan være Sunt å øve seg i å se ting fra ulike sider og perspektiv, også "motpartens". kan hende er det meningsforskjellene og motsetningene vi lærer mest av? Hvis vi bare vil høre på, lytte til og snakke med de man i utgangspunktet mener det samme som, og "fraksjonerer seg på et ytterpunkt", blind for andre perspektiver og "klar for krig" blir det ikke mye nyansert vidsynt tenkning av det, det bare øker konfliktnivået. Jeg er Røde Korser og har en ukuelig tro på Menneskeverdet.Engasjert meg spesielt innen flerkultur. Vil man være et Levende menneske i utvikling, kan man ikke "sementere" sine holdninger, da må man med de grunnverdiene man tror på i bånn, våge å løfte blikket, tenke nytt, "se en gang til" og tenke om igjen. Det jeg mente igår, er derfor ikke alltid det jeg mener idag! Kristen (katolikk). Lang erfaring som skribent og tidvis foredragsholder. Februar 2014 avsluttet jeg et engasjement som kantine/renholdsarbeider hos InBusiness AS , og har etter det hatt et engasjement gjennom AB Solutions som servicemedarbeider ved Sola lufthavn, for deretter å ta Fagutdanning innen renhold. Jeg har som regel gode intensjoner, men nettopp når "de lærde menn og den gemene hop" blir provosert av stil og innhold og "setter kaffen i halsen" over at jeg våger å si noe annet enn det som er "opplest,vedtatt og politisk korrekt", er jeg som skribent kanskje på mitt beste, for da har jeg iallfall ytt et ORIGINALT bidrag til "debatten". Å være "spesiell" er Ikke noe Mål i seg selv, men å være den man Er og "yte sitt genuine bidrag til verden". DET bør vel nesten være et mål for alle mennesker, for tenk hvor stort og rikt Mangfoldet da blir, og hvor mye som kan Skapes! Det trenger ikke være perfekt så lenge det er DITT. Etterligninger og plagiater er imidlertid noen ganger en del av lærings-prosessen. Min Skriveprosess er ikke bare en kontinuerlig "sortering" på vei mot større personlig klarhet og innsikt, men også små "øyeblikksrapporter", fra det perspektiv jeg på hvert ståsted underveis måtte ha, som kanskje også kan bidra til å øke andres Innsikt og Utsyn. Desverre er det slik at selv i Kirken oppstår det klikk- og parTdidannelser av grupper med "de Rette meningene", og slike eksklusive Meningsfellesskap, Kan gå på beksostning av Menighetsfellessakpet, hvor Idealet nettopp er at vi i innbyrdes Kjærlighet skal tjene hverandre som unike mennesker, med ulike Nådegaver og Talenter. Det kunne vi ikke om alle er LIKE! Hvert menneske er enestående, og formes og (på det beste) Utvikler seg i løpet av Hele livet. Alt liv kjennetegnes ved at det er i Bevegelse og endring. Det er aldri Statisk! Det skrevne ord "lever" imidlertid videre uavhengig av forfatterens utvikling", mens jeg har endret noen synspunkter underveis. Likefullt går det en rød verditråd og et humanistisk menneskesyn gjennom alt jeg har skrevet. Idag ikke videre politisk engasjert, men har seigliva rødt arbeiderklasseblod i årene og hjertet godt over på venstresida. I enkelte henseende har jeg likevel kommet til å "banne i den politisk korrekte venstresidas Kirke" og krenket noen av deres "Hellige sekulære Kyr", mens deler av "kristenleiren" jeg tilhører misliker meg fordi jeg solidariserer med den svakeste, undertrykte part i Israel-Palestina konflikten ;-) Alt liv er i bevegelse og gjennomgår ulike prosesser. Så: Never take me for Granted! Men alle trenger Ett fast punkt å jobbe ut fra, om ikke verden skal "tumle overende". Gud og min Tro på Ham, er Mitt faste punkt. For noen synes hele livets akse å dreie rundt Egoet. Men nettopp i Min egen litenhet har jeg fått en svimlende Anelse av Guds Storhet, og tilgang til en Kraft som ligger utenfor meg selv. "De store og sterke" stoler på egne krefter, og dermed må de også klare seg med det. Jeg omfavner Mangfoldet på Guds jord, og på ingen måte bare det som "er som meg". Brobyggere er noe jeg liker bedre enn de som bygger Murer og truer menneskenes Frihet. Men virkelig Frihet er ikke Grenseløs og fordrer en viss rettferdig balanse, lover og regler. Ellers blir det bare kaos, normløshet, Anarki og "den sterkestes rett" som gjelder. Det gagner menneskeheten like lite som tvang og diktatur!

hits