januar 2012

På tide med en vårrengjøring?


våren er rett rundt hjørnet her på sør-vestlandet. Jeg har vært ute og rydda i hagen og det spirer og gror som bare det. Staudene har satt nye skudd, og sneklokkene titter frem. Jeg merker at jeg har mer initiativ til å vaske og rydde, sette fram noen tulipaner i vårens sarte farger og gjøre det litt koselig. Hva har dette med kristen tro å gjøre? Kanskje ikke så mye i seg selv, men det setter tankene i sving...Kanskje er det også på tide med en åndelig "vårrengjøring"!

"Salige er de fattige i ånden" sier Jesus, for himmelens rike er deres. Hvem er de fattige i ånden? Ja si det, det er vel de som tror seg fattige i seg selv Han mener? Vi flinke, oppegående mennesker er kanskje så fylt opp av allslags og har våre indre skuffer og skap så fulle av allslags at Gud ikke kommer til med det Han vil gi oss? Man kan jo ikke fylle opp der det allerede er fult. Derfor kan det være på sin plass med en åndelig vårrengjøring. Tenker vi over hvor vi har fokus, hva som har størst plass hos oss, hva og hvem som tar våre krefter og vår tid? Er det media? Penger, status, makt og materielle ting? Kommer vår egen suksess framfor Gud? Er vi ikke alle "fattige i ånden" når det kommer til stykket? Er vi ikke helt avhengige av Gud enten vi tror på Ham eller ikke. Bygger vi på fjell og tjener Gud gjennom å tjene vår neste eller tjener vi bare vårt eget, og hva blir da igjen? Høy og strå som brenner opp og blir til aske. Så er vi ingenting igjen...

Så lenge vi tror vi er noe i oss selv uavhengig av Gud med våre evner og ressursser er vi på feil vei. Evnene, talentene og ressurssene ble jo gitt oss for at vi skulle tjene Jesus og vår neste.

Ikke bare personlig suksess men også bitterhet, sinne, hat, nag egosentrisitet og surhet eller for stor vekt på et løssluppent sexliv kan ta den plassen Gud egentlig hadde tenkt for andre ting. Han vil heller at vi skal ha glede, fred, selvbeherskelse, høysinn, tolmod, barmhjertighet, tålsomhet, Kjærlighet og i all ydmykhet være rik på gode gjerninger. Det er bra å ha personlig fremgang og få det til for seg, men det må ikke være målet. Det er mye rikere å leve et liv der vårt arbeid og innsats erkjenner avhengighet av og innvielse til Gud. Ikke alle kan bli predikanter, apostler og misjonærer, man kan også vitne gjennom et hellig og rent liv, ærlig samfunnsnyttig arbeid som ikke nødvendigvis må være av humanitær art. Vi er kalt til å være Lys i verden i avglansen av Kristus slik at vi gjennom vårt liv og virke i fred og forsoning, ærlighet og redelighet kan "skinne for alle som er i huset". Vi må aldri glemme at det ikke er av oss selv men alene ved Guds nåde og gi Ham æren.

Jeg vet at jeg iallfall aldri hadde vært der jeg er idag uten Gud. Jeg har det bra, likevel huser jeg fremdeles tunge tanker og sinne over urett som er begått. Samtidig må jeg se at jeg selv har begått urett. Hvis man er i konflikt med noen og trenger å skrifte, er det ikke de andres synder men ens egne man må se på. Det er enklere også, mer sannferdig og rettferdig. Vi kan ofte ikke gjøre så mye med ting som har skjedd, eller forandre på andre, men vi kan gjøre opp vårt eget og gå videre som helere mennesker.

Bekymringer er kanskje det største stengselet. Jesus sier: "Vær ikke bekymret for noe". Hvis vi legger av oss bekymringene vi har og "de andres feil" får vi frigjort mye kapasitet og blir selv friere og lysere til sinns.

Jeg har begynt vårrengjøringen, men jeg trenger sjelesorg og botens sakrament for å klare det. Jeg skal få lov å rydde i mine rom. Ikke hos en psykolog som skriver det i en journal og stiller en diagnose, men hos en Nådefull Gud som tilgir meg og løser meg. Som sier "Frykt ikke mitt barn, dine synder er tilgitt".

Credo-effekten. Tro som gir vekst!

Credo betyr "jeg tror", det er også den latinske betegnelsen på den kristne trosbekjennelsen. Alle mennesker tror på Noe, vi kristen tror på Noen. Tro kan flytte fjell sier ordtaket, og det er vel også slik i det rent psykologiske, sosiale landskapet at det man tror på, den overbevisning man har, påvirker vårt liv og våre relasjoner. I alternativbevegelsen snakker man om positive affirmasjoner, i populærpsykologien om "positiv tenkning". For oss kristne er det avgjørende ikke først og fremst Hva man tror på, men Hvem man tror på. Vår Tro begynner og slutten med Guds Ord, den korsfestede og oppstandne Kristus. Fader, Sønn og Hellig Ånd.

Troen begynner med forkynnelsen. Hvordan kan vi tro på en vi ikke har hørt om? Troen er også gitt som en gave fra Gud, Den Hellige Ånds gjerning i oss. Og bønn er Troens åndedrett. Vår direkte personlige kontakt med Gud er helt avgjørende for et trosforhold som gir vekst. Troen og forholdet til Han som er Troens opphavsmann og fullender. Han som har åpnet veien tilbake til Gud Fader for alle som vil tro møter vi også i sakramentene. Dåpen hvor vi renses for all synd og blir Guds barn, fermingen hvor vi mottar en fylde av Den Hellige Ånd, nattverden hvor Jesus selv kommer til oss i form av brød og vin og hvor vi forbindes med hverandre i De Helliges samfunn, Botens sakrament hvor vi ransaker oss selv, bekjenner og får tilgivelse for våre synder og ny styrke til omvendelse og et Hellig liv. Å være del av det fellesskapet Kirken gir er en forordning for Gud. Han vil at vi alle skal samles rundt ham i et intimt fellesskap og framfor alt ha kjærlighet til hverandre.

Det er så mye vi ikke klarer på egenhånd. Men vi kan søke Gud, tilbringe tid med ham i bønn og med hverandre, lytte til Ordet, be over det vi ikke klarer, så er jeg sikker på at Gud gir vekst!

, Stavanger

( KLIKK PÅ BILDET FOR Å LESE HELE ) Fra Målselv, bosatt i Stavanger siden 1989. Grunnuttdannet som agronom og Fagutdannet Renholdsoperatør + litt annen vgs (allmennfag, helse og sosial grunnkurs, pedagogisk psykologi, halvårsenhet i friluftsliv/miljøfag, folkehøgskole økologisk landbruk, diverse kurs). Søker å "alliere meg med alle gode krefter" og enkeltmennesker, på tvers av politiske og sosiale skillelinjer, etnisitet og livssyn. Det kan være Sunt å øve seg i å se ting fra ulike sider og perspektiv, også "motpartens". kan hende er det meningsforskjellene og motsetningene vi lærer mest av? Hvis vi bare vil høre på, lytte til og snakke med de man i utgangspunktet mener det samme som, og "fraksjonerer seg på et ytterpunkt", blind for andre perspektiver og "klar for krig" blir det ikke mye nyansert vidsynt tenkning av det, det bare øker konfliktnivået. Jeg er Røde Korser og har en ukuelig tro på Menneskeverdet.Engasjert meg spesielt innen flerkultur. Vil man være et Levende menneske i utvikling, kan man ikke "sementere" sine holdninger, da må man med de grunnverdiene man tror på i bånn, våge å løfte blikket, tenke nytt, "se en gang til" og tenke om igjen. Det jeg mente igår, er derfor ikke alltid det jeg mener idag! Kristen (katolikk). Lang erfaring som skribent og tidvis foredragsholder. Februar 2014 avsluttet jeg et engasjement som kantine/renholdsarbeider hos InBusiness AS , og har etter det hatt et engasjement gjennom AB Solutions som servicemedarbeider ved Sola lufthavn, for deretter å ta Fagutdanning innen renhold. Jeg har som regel gode intensjoner, men nettopp når "de lærde menn og den gemene hop" blir provosert av stil og innhold og "setter kaffen i halsen" over at jeg våger å si noe annet enn det som er "opplest,vedtatt og politisk korrekt", er jeg som skribent kanskje på mitt beste, for da har jeg iallfall ytt et ORIGINALT bidrag til "debatten". Å være "spesiell" er Ikke noe Mål i seg selv, men å være den man Er og "yte sitt genuine bidrag til verden". DET bør vel nesten være et mål for alle mennesker, for tenk hvor stort og rikt Mangfoldet da blir, og hvor mye som kan Skapes! Det trenger ikke være perfekt så lenge det er DITT. Etterligninger og plagiater er imidlertid noen ganger en del av lærings-prosessen. Min Skriveprosess er ikke bare en kontinuerlig "sortering" på vei mot større personlig klarhet og innsikt, men også små "øyeblikksrapporter", fra det perspektiv jeg på hvert ståsted underveis måtte ha, som kanskje også kan bidra til å øke andres Innsikt og Utsyn. Desverre er det slik at selv i Kirken oppstår det klikk- og parTdidannelser av grupper med "de Rette meningene", og slike eksklusive Meningsfellesskap, Kan gå på beksostning av Menighetsfellessakpet, hvor Idealet nettopp er at vi i innbyrdes Kjærlighet skal tjene hverandre som unike mennesker, med ulike Nådegaver og Talenter. Det kunne vi ikke om alle er LIKE! Hvert menneske er enestående, og formes og (på det beste) Utvikler seg i løpet av Hele livet. Alt liv kjennetegnes ved at det er i Bevegelse og endring. Det er aldri Statisk! Det skrevne ord "lever" imidlertid videre uavhengig av forfatterens utvikling", mens jeg har endret noen synspunkter underveis. Likefullt går det en rød verditråd og et humanistisk menneskesyn gjennom alt jeg har skrevet. Idag ikke videre politisk engasjert, men har seigliva rødt arbeiderklasseblod i årene og hjertet godt over på venstresida. I enkelte henseende har jeg likevel kommet til å "banne i den politisk korrekte venstresidas Kirke" og krenket noen av deres "Hellige sekulære Kyr", mens deler av "kristenleiren" jeg tilhører misliker meg fordi jeg solidariserer med den svakeste, undertrykte part i Israel-Palestina konflikten ;-) Alt liv er i bevegelse og gjennomgår ulike prosesser. Så: Never take me for Granted! Men alle trenger Ett fast punkt å jobbe ut fra, om ikke verden skal "tumle overende". Gud og min Tro på Ham, er Mitt faste punkt. For noen synes hele livets akse å dreie rundt Egoet. Men nettopp i Min egen litenhet har jeg fått en svimlende Anelse av Guds Storhet, og tilgang til en Kraft som ligger utenfor meg selv. "De store og sterke" stoler på egne krefter, og dermed må de også klare seg med det. Jeg omfavner Mangfoldet på Guds jord, og på ingen måte bare det som "er som meg". Brobyggere er noe jeg liker bedre enn de som bygger Murer og truer menneskenes Frihet. Men virkelig Frihet er ikke Grenseløs og fordrer en viss rettferdig balanse, lover og regler. Ellers blir det bare kaos, normløshet, Anarki og "den sterkestes rett" som gjelder. Det gagner menneskeheten like lite som tvang og diktatur!

hits