januar 2013

Et Hellig liv?

For ikke-religiøse mennesker kan ordet "hellig" by på problemer. Er du hellig du? skinnhellig? Hellig? Er det noe som er hellig? Ordet hellig betyr egl "hel", men vi tenker også på noe som er rent og opphøyd, noe som er "hevet over støvet". Vi katolikker forbinder det hellige med den treeninge Gud, Bibelen, Kirken, sakramentene (dåp, konfirmasjon, bot, ordinasjon og ekteskap). Dette er udiksutabelt hellig for oss! Vi tenker også på de hellige menn og kvinner som har gått før oss, og ved kristus har blitt fullkomne og fullkomment "hele", disse kaller vi helgener. De færreste av oss blir fullkomment ett med Guds vilje i dette livet, og må gjennom en renselse post mortem (purgatoriet), for å nå vår fullendelse i Kristus. Samtidig er vi alle, ved Dåpen, Troen og kommunionen (nattverden) allerede nå del av de helliges samfunn, Guds Kirke i himmelen og på jorden. Og vi er alle kalt til et hellig liv, som lemmer på Kristi legeme i Guds tjeneste i verden. Han er hellig, ikke vi, men ved Ham blir vi helliget. Hvordan kunne vi spise Kristi legeme og blod i tro, uten å bli helliget? Det er umulig!

Personlige ambisjoner om å bli en helgen for å bli en helgen, for sin egen skyld, er dårskap! Veien går ikke gjennom egen ønsket og innbillt storhet! Jeg har ikke lyst til å bli en "helgen", men jeg elsker Gud så mye, at jeg stadig hver dag overgir meg til Ham, og ber Ham bruke meg! Det beste som kan skje et menneske er å bli ett med Guds Gode vilje og kjærlighet, gjennomsyret av Nåden i Kristus, ledet og renset av Åndens ild, veiledet av Ordet, i intimt felllesskap med Ham gjennom bønnen! Det er det beste som kan skje oss, men vi må be om Kraft til å klare det, det kan vi ikke av oss selv. "Ånden er sterk, men kjødet er skrøpelig". Vi ser på vår frelser som gikk smertens vei, følger vi ham må vi gi slipp på vårt eget. Blir vi ett med Ham, må vi ikke bli overrasket av at vi kan komme til å måtte "bære våre egne kors til rettestedet", i tjeneste for Gud og som Sannhetsvitner i verden. Vi får be Gud at vi slipper å lide som syndere! Vi får be Gud gi oss gleden og styrken gjennom den trengselen som kan komme, over at vi er aktet verdige til å ta del i Kristi lidelser og oppdrag. Målet må være at vi oppgir vårt eget, "dør bort fra oss selv og synden" og ender der, som Paulus sier: "Jeg lever ikke selv, men Kristus lever i meg". Være som en åpen gral, Den Hellige Ånds beger og tempel, hvor Gud lever, råder og lar sin vilje bryte gjennom, Kjærlighetens og Livets kraft virker sterkt! La oss lede og likedannes med Kristus, i enhet med Faderen og Den Hellige Ånd, og i hellig enhet og samvirke med de andre lemmene i Kristus: menigheten!

Vi kan neppe ville, gjøre eller tenke dette ut  av oss selv! Så virker da allerede Kristus i meg!

Ære være faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd!

Som det var i opphaver,

så nå og alltid, og i evigheters evighet.

Amen

, Stavanger

( KLIKK PÅ BILDET FOR Å LESE HELE ) Fra Målselv, bosatt i Stavanger siden 1989. Grunnuttdannet som agronom og Fagutdannet Renholdsoperatør + litt annen vgs (allmennfag, helse og sosial grunnkurs, pedagogisk psykologi, halvårsenhet i friluftsliv/miljøfag, folkehøgskole økologisk landbruk, diverse kurs). Søker å "alliere meg med alle gode krefter" og enkeltmennesker, på tvers av politiske og sosiale skillelinjer, etnisitet og livssyn. Det kan være Sunt å øve seg i å se ting fra ulike sider og perspektiv, også "motpartens". kan hende er det meningsforskjellene og motsetningene vi lærer mest av? Hvis vi bare vil høre på, lytte til og snakke med de man i utgangspunktet mener det samme som, og "fraksjonerer seg på et ytterpunkt", blind for andre perspektiver og "klar for krig" blir det ikke mye nyansert vidsynt tenkning av det, det bare øker konfliktnivået. Jeg er Røde Korser og har en ukuelig tro på Menneskeverdet.Engasjert meg spesielt innen flerkultur. Vil man være et Levende menneske i utvikling, kan man ikke "sementere" sine holdninger, da må man med de grunnverdiene man tror på i bånn, våge å løfte blikket, tenke nytt, "se en gang til" og tenke om igjen. Det jeg mente igår, er derfor ikke alltid det jeg mener idag! Kristen (katolikk). Lang erfaring som skribent og tidvis foredragsholder. Februar 2014 avsluttet jeg et engasjement som kantine/renholdsarbeider hos InBusiness AS , og har etter det hatt et engasjement gjennom AB Solutions som servicemedarbeider ved Sola lufthavn, for deretter å ta Fagutdanning innen renhold. Jeg har som regel gode intensjoner, men nettopp når "de lærde menn og den gemene hop" blir provosert av stil og innhold og "setter kaffen i halsen" over at jeg våger å si noe annet enn det som er "opplest,vedtatt og politisk korrekt", er jeg som skribent kanskje på mitt beste, for da har jeg iallfall ytt et ORIGINALT bidrag til "debatten". Å være "spesiell" er Ikke noe Mål i seg selv, men å være den man Er og "yte sitt genuine bidrag til verden". DET bør vel nesten være et mål for alle mennesker, for tenk hvor stort og rikt Mangfoldet da blir, og hvor mye som kan Skapes! Det trenger ikke være perfekt så lenge det er DITT. Etterligninger og plagiater er imidlertid noen ganger en del av lærings-prosessen. Min Skriveprosess er ikke bare en kontinuerlig "sortering" på vei mot større personlig klarhet og innsikt, men også små "øyeblikksrapporter", fra det perspektiv jeg på hvert ståsted underveis måtte ha, som kanskje også kan bidra til å øke andres Innsikt og Utsyn. Desverre er det slik at selv i Kirken oppstår det klikk- og parTdidannelser av grupper med "de Rette meningene", og slike eksklusive Meningsfellesskap, Kan gå på beksostning av Menighetsfellessakpet, hvor Idealet nettopp er at vi i innbyrdes Kjærlighet skal tjene hverandre som unike mennesker, med ulike Nådegaver og Talenter. Det kunne vi ikke om alle er LIKE! Hvert menneske er enestående, og formes og (på det beste) Utvikler seg i løpet av Hele livet. Alt liv kjennetegnes ved at det er i Bevegelse og endring. Det er aldri Statisk! Det skrevne ord "lever" imidlertid videre uavhengig av forfatterens utvikling", mens jeg har endret noen synspunkter underveis. Likefullt går det en rød verditråd og et humanistisk menneskesyn gjennom alt jeg har skrevet. Idag ikke videre politisk engasjert, men har seigliva rødt arbeiderklasseblod i årene og hjertet godt over på venstresida. I enkelte henseende har jeg likevel kommet til å "banne i den politisk korrekte venstresidas Kirke" og krenket noen av deres "Hellige sekulære Kyr", mens deler av "kristenleiren" jeg tilhører misliker meg fordi jeg solidariserer med den svakeste, undertrykte part i Israel-Palestina konflikten ;-) Alt liv er i bevegelse og gjennomgår ulike prosesser. Så: Never take me for Granted! Men alle trenger Ett fast punkt å jobbe ut fra, om ikke verden skal "tumle overende". Gud og min Tro på Ham, er Mitt faste punkt. For noen synes hele livets akse å dreie rundt Egoet. Men nettopp i Min egen litenhet har jeg fått en svimlende Anelse av Guds Storhet, og tilgang til en Kraft som ligger utenfor meg selv. "De store og sterke" stoler på egne krefter, og dermed må de også klare seg med det. Jeg omfavner Mangfoldet på Guds jord, og på ingen måte bare det som "er som meg". Brobyggere er noe jeg liker bedre enn de som bygger Murer og truer menneskenes Frihet. Men virkelig Frihet er ikke Grenseløs og fordrer en viss rettferdig balanse, lover og regler. Ellers blir det bare kaos, normløshet, Anarki og "den sterkestes rett" som gjelder. Det gagner menneskeheten like lite som tvang og diktatur!

hits