januar 2017

Kampen om virkeligheten

Om et menneske bryter sammen under påkjenning eller som følge av en nevrokjemisk ubalanse, organisk svikt eller som konsekvens av rus og bruk av hallusinogener og blir psykotiske, er det sjelden noen tvil hos andre om at det mennesket er sykt og har gått fra forstanden, Blir påkjenningene for mange og store kan dette også skje den beste, uavhengig av genetiske svakheter og predispensasjoner, selv om, mennesker med en slik genetsisk sårbarhet er mer sårbare enn andre.

Noen mennesker, ikke sjelden barn av psykisk syke, enten de selv er bærere av genet eller ikke, har utviklet et så sterkt nevrotisk forsvar mot psykotisk sammenbrudd at de har "den sterkeste psyken av dem alle", som ikke sjeldent bærer tvangspreg. Dette er skade mennnesker som selv kan fumgere svært godt og hverken av andre elller seg selv oppleves som syke. Heller tvert imot! De kan derimot skade sine nærmeste, som barn og ektefelle og oppleves som en prøvelse av andre, fordi deres nevrotiske forsvar hindrer dem i å se deler av realitetene og de har et tidvis ekstremt behov for kontroll og oversikt. Inni deres hode er verden oftest mer velordnet, svart-hvitt og oversiktlig enn i realiteten, og det kan også hindre dem i å se egen skyld og feil. Disse menneskene er de siste til å bli psykotiske og har et nesten ugjennomtrengelig forsvar. For deres egen del har terapi som tar sikte på å bryte ned det nevrotiske forsvaret sjelden noen hensikt, for om man lykkes i å rive et slikt nevrotisk forsvar ned, så Virkeligheten slår inn med full kraft, vil individet som regel ikke tåle det, og smeller da rett inn i en psykose, som var det de i utgangspunktet bygde et så sterkt forsvar for å forhindre- kaos og tap av kontroll. Alt og alle som truer deres opplevelse av "kontroll og oversikt" vekker ubehag og angst, og forøker kontrolltrangen av andre utad. mens det i virkeligheten handler om deres ege angst for tap av psykologisk kontroll! "Edderkopper som meg" kan sette dem helt ut og i alarmberedskap!

Så psykisk helse handler ikke bare om å ha det bra, dersom man også holder evnen til å se og forholde seg til realitetene som et kriterie for psykisk helse, og ikke blot velbehag og sosial funksjonsevne,

Stikk i strid med verdens helseorganisasjons definisjom av helse som "fravær av et hvert fysisk, psykisk og sosialt ubehag" anser jeg det mennesket som lider under de harde realiteter med åpne øyne og syn for sannheten både om verdens ondskap og egen skyld, feil og mangler som et sunnere og sterkere individ enn den som lever godt, har det bra og fungerer utmerket på grunn av et sterkt forsvar som forkler egen svakhet og hindrer vedkommende i å se virkeligheten som den er. Andre igjen, som ikke er fullt så nevrotiske som de jeg har beskrevet her kam takke sin "helse" iht WHO`s definisjoner at de "flyter over, og aldri trenger ned i den mørke materien".

"Sannheten er ikke for pyser!"

Men skal man for alvor leve som kristen kommer man ikke utenom Sannheten. For noen er livsløgnen siste skanse, og om den rokkes fører det dem inn i en krise. Som er nødvendig for vekst om enn det kan være vanskelig! "Hvis ikke myten om meg Selv er sann, hva er da sant!?". Jeg håper de finner svaret og innser at de faktisk ikke Selv er universets sentrum og Herre, og hjelper gjerne til med erkjennelsen ;-) Det finnes håp selv for de mest håpløse! Det er mye som er mer verdt å forsvare enn et urealistisk godt selvbilde. Er vårt Selv narcissistisk og falskt skal vi ikke klage når det slår sprekker...

"There is a crack, a crack in everything- Thats how the light get in" (Leonard Cohen).



 

Fortell meg hva du hater!

Det og de menneskene et menneske elsker og har forkjærlighet kan si mye om det mennesket og vedkommendes verdisystem. Men det gjør faktisk også de tingene man hater.

Jeg hater LØGN! Alle former for løgn; narcissisme, svindel, selvbedrag og bedrag, innbilskhet, falskhet, forstillelse og fasasespill, spill for galleriet. Jeg velger heller vonde og grelle sannheter også om meg selv framfor vakre løgner og påtatte Masker. Forestillinger om at materiell status og ressursrikhet og sosial forang og privileger, med økt selvfølelse og et godt selvbilde også gir en merverdi fremfor andre mennesker, når menneskeverdet i virkeligheten er konstant og likt for alle, uavhengig av slike ting. Blot fordi vi alle er Mennesker, skapt i Guds bilde som et høyere vesen med sjelsevner som skiller oss fra dyrene, og alle som en er dannet og gitt liv fordi vi fra mors liv er påtenkt, ønsket, elsket og villet av Gud, i Ham som er Livets kilde og utspring fra tidenes morgen.

Jesus ER Sannheten og Livet, og Sannheten skal frigjløre de levende som er i Ham og ved Sin Hellige Ånd, Sannhets, visdoms og kunnskaps Ånd med Ordet som rettledning og fornuften, hjertets bønn og Ånden som gransker hjerte og nyrer og kjenner oss fullt ut går i forbønn  som hjelp veilede oss til Hele Sannheten, så vi en dag kan se og kjenne Ham fullt ut, så Sant vi tror og ikke utslukker kjærligheten. For den som ikke elsker vil aldri, med all sin forstand, kløkt og overbevisning aldri lære Gud å kjenne. Gud ER jo kjærlighet, og kjærligheten er av Gud. Men menneskenes kjærlighet, utgått fra ER ikke Gud!

Heller ikke alt som kalles kjærlighet er Sann! Den kjærligheten som bare elsker et objekt for egen behovstilfredsstillelses skyld er ikke kjærlighet men begjær! Å si at man elsker noen uten å se den andre som subjekt med egenverdi og evne å sette den andres behov i sentrum for den elskedes egen skyld er også en løgn og et sanselig selvbedrag. Menneskets naturdrifter er sterke, der er vi ikke så ulike dyrene. Ånden er sterkere, og kommer oss til hjelp når vi legger godviljen til så vi ikke bryter Guds bud ved aktivt å begjære det som ikke tilhører oss, og den sanne kjærligheten gir oss av godhet også styrke til å ikke la oss styre og drive helt av egoistiske begjær på andre menneskers bekostning. Den Sanne, dype og Hellige kjærlighet gjør ikke nesten noe ondt, den gir oss heler vilje til selv å lide ondt og forsake egne behov til fordel for andres beste, og i lydighet til Gud. Til syvende og sist er det også til egen Velsignelse!

Å la seg veilede av Sannheten og holde seg til den, er uansett hva det koster alltid til det beste. Ved det vinner man innsikt og klarsyn og fastere grunn for sin tro. Men også jeg trår feil og viker av. Kommer i fristelse, snubler, faller og slår meg fra tid til annen. Jeg er ingen Helgen! Da er det godt at Gud er Nådig, tålmodig og barmhjertig, kaller meg tilbake til Sannheten, reiser meg opp og gir fornyet Kraft til å gå videre, styrket av ærlig syndserkjennelse og bekjennelse ved botens Sakrament, så jeg med Åndens hjelp og kanskje litt klokere av skade kan starte på ny frisk med lettet samvittighet og godt fortsett. Skulle jeg igjen komme bort fra Sannheten blir ikke Sannheten mindre Sann og Bestandig av den grunn! Om vi synder på grunn av vår menneskelige svakheter og brister, blir heller ikke budet mindre Hellig, rent og godt av den grunn! For den som elsker Gud er heller ikke budene tunge, men heller en tilrettevisning til Livet og det som gangner oss best og i det lange løp, og er mer saliggjørende og fruktbart enn kortsiktige kjødelige gleder. Det er sannheten om synd og forsakelse. Det å gi avkall på noe til fordel for Gud og nesten kan bringe større rikdommer, mer og bedre frukt og større høst enn det man sår i kjødet og først begjærte. Når vi derimot aktivt begynner å begjære, og ville ha noe som hører vår neste til skader vi oss selv, våre egne eller andres relasjoner og høster ingen velsignelse av det. Å kjenne og høyakte Sannheten er En ting, men det er en stadig kamp å holde seg på den smale sti!

Sannheten Frigjør oss ved Sannhets Kirke, så vi vet hvor vi skal gå, styrker og støtter oss så vi kan leve våre liv i Lyset. Det er løgn å kalle det frihet å gjøre det man ikke vil, leve i synd, fordi man ikke klarer å la være. Da er man slave under synden, og som kristen vil man lide ved det selv om verden sier "kjør på! Det er helt greit!". Verden kjenner jo ikke Sannheten, verdens Ånd og Guds Ånd står i fundamental strid og motsetning, og det er Guds Ånd som er Sannhets Ånd, som verden ikke kan tåle. Så Oss hater verden og den Sanne lære kan de ikke tåle.

Verden elsker bare sitt eget. Og Denne verdens Fyrste raser når han ikke kan føre oss alle vill. Han, Den Onde. Guds motstander er selv løgnens far, og verdens største illusjonist som noen ganger skaper seg om til en lysets engel, så det som i virkeligheten er ond synes menneskene godt. Og det er våre svakheter han prøver å manipulere oss ved. At det ikke Finnes en Ond åndsmakt er en stor løgn som Fanden sjøl vet å verdsette og bruke. Han finnes, om kanskje ikke akkurat i foklklorisk skikkelse med horn og hale. Det er heller en Kraft, og den er sterk, og drar på oss gjennom de kreftene som virker i kjøttet, i det naturlige mennesket, og vil så gjerne ødelegge, pervertere og få oss til å misbruke seksualiteten som egentlig er gitt som en Gave til mennesket, ikke bare med sikte på fruktbarhet og avkom, men til glede for oss, når den leves ut i kjærlighet og forpliktende rammer, kultiveres og tøyles. Våre naturlige drifter er heller ikke Onde når vi forvalter den kraften på en god måte, som Åndsmennesker og ikke synker ned på dyrenes nivå. Det er altså  løgn og forvrengning av den sanne lære både påstanden om at min Kirke er seksualfiendtlig og at den undertrykker kvinner. Jeg vil heller si den Frigjør og reiser opp det falne menneske når den fungerer på sitt beste, men det er også avhengig av den enkeltes egenvilje og tro.

Gud alene har oversikten og kjenner Hele Sannheten om alt som finnes. Som del av denne sannheten kan det som hører menneskelivet også betraktes og forstås fra en rent menneskelig side, og det gjør også Kirken i sitt caritas- og pastorale arbeid. Man kan spørre seg: Hva er Viktigst? Hva er det beste alternativet? Men jeg tror man er ute på en litt farlig vei når man begynner å relativisere og gradere synden, og enda verre sier at synden ikke Er synd, for i siste tilfelle har man jo beveget seg bort fra Sannheten og gjort Gud til løgner. Bibelen Er en Hellig bok, og danner grunnlag for den kristne lære, og det som står der skal man ikke spøke for mye med og gi seg til å omskrive fritt etter eget hode, selv om fundamentalistene som tror at alt er ordrett diktert fra Gud i likhet med islamske salafister trår feil når de gir seg til å "praktisere og håndheve Guds lover" og med det tror de gjør en velgjerning når de slår andre ihjel og begår de mest grufulle og inhumane synder mot andre syndere. For etter Guds Lov er vi Alle syndere og dømt etter den samme Lov. Så takk for Golgata, ta imot nåden, tilgivelsen og velsignelsen men ikke bruk den heller som et påskudd for synd og lovløshet. Om bare menneskene kunne skjønne at Gud ikke er noen Mørkemannsgud som er ute etter å skade og gjøre livet surt for menneskene med sine forbud og påbud, men at det er synden, lovløsheten, egosismen og begjæret som ødelegger verden og skader menneskene. Og over DET skal Gud holde dom. Da er det ikke sikkert han er like nådig mot alle! Ikke fordi Gud er Ond, men fordi noen av menneskene er onde, og har gjort andre så mye ondt og voldt så stor skade, at en Rettferdig Gud i hellig vrede og hevnens tjeneste ikke kan la de gå ustraffet. Men hevnen hører Herren til, og han alene dømmer fullstendig rettferdig der mennesker så lett tar feil og dømmer den de ikke burde dømme alt for hardt. Fordi de rent ofte ikke kjenner Sannheten om synderen de fordømmer, og årsaken til at ting ble som de ble ! Så Gud advarer oss fra å fordømme. Da er det bedre å dømme om hva som er Rett. Det kan vi ikke om vi selv har mistet dømmekraften og byttet ut Sannheten med løgn.

Hellige oss i Sannhet. Guds Ord er Sannhet.

Løgnen, illusjonene, narcissmen og sansebedraget blir bare stående en kort stund og er i stadig endring før de til sist detter av og faller til jorden. Sannheten står fast. Løgnen kan ikke til evig tid holde Sannheten nede i urett. Alt vil før eller senere fremstå klart i dagen. Ingen kan skjule seg for Gud! Sannheten om mennesket er som resten av virkeligheten ikke svart-hvitt og rommer mye mer en det som kan betraktes på overflaten. Det er Sant at Mennesket er skapt i Guds bilde, at det er et naturvesen som en del av skaperverket. Det er sant at mennesket også er et sosialt kultur og samfunnsvesen gjennom erfaring og læring preget og dannet, hemmet og utviklet og formet av genetisk arv, ytre miljø, fortid, livsløp og samtid både individuelt, relasjonelt og kollektivt. Det er Sant at mennesket både har et ytre liv og et indre sjelsliv liv. Det er sant at mennesket også er et Åndsvesen. Det er sant at fordi vi er separate enkeltindivider hver for oss litt ulik alle andre, og ingen av oss- ikke engang eneggede tvillinger vokst opp i samme hjem har nøyaktig de samme individuelle erfaringene er ethver menneske et eget mikrounivers. Sannheten er kompleks, nyansert og mangefassetert og kan på ulike måter, ikke bare gjennom vitenskapens øyne men på utallige måter og gjennom det individuelle blikk betraktes fra mange sider. Gud bringer oss til Helhet og Enhet! I Kristus samles alle elver til sist. Og når vi ser Ham slik Han er, rett ut, blir vi ved hans Hellige avglans selv likedannet med Ham. Det er det kristne målet. Helhet, Enhet med Gud og hverandre. Fullkommen helliggjørelse. Det er det Gud ønsker for alle mennesker, at vi av fri vilje skal la oss dra helt inn i det fullkomne harmoniske kjærlighetsfellesskapet som finnes mellom Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, og da blir Gud Alt i Alle. Eia var vi alle der! Da må vi først si ja til invitasjonen og så begynne å gå på den Veien som fører dit, ellers kan vi riskere å havne et annet sted. Det sier seg selv. Har man et bestemt mål, kan man ikke gå i hvilkensomhelst retning men må følge veibeskrivelsen. Det førte etterhvert meg til Den Katolske Kirke. Om "alle veier fører til Rom" er det bare En vei hjem til Farshuset for Guds barn! Men Guds Kjærlighet favner dypere og videre enn mennesker kan fatte, og vi skal ikke ta noe for gitt i forhold til hvem og hvem Han ikke slipper inn. Det er ikke bare et spørsmål om Tro og lære, men like mye et spørsmål om vårt hjertelag, godvilje og gjerninger sprunget ut av kjærlighet og godhet, hvaslags liv vi lever og hvordan vi hadde det under våre jordeliv. For Gud er ikke bare Sann og ren Kjærlighet og ,men også Barmhjertig, Rettferdig, Nådig og full av Miskunn og omsorg med de som lider.

Så JA. Jeg velger meg SANNHETEN. Og hater løgnen.



 

Av Måneskinn gror det ingenting!

Jeg har en romantisk side, tro det eller ei! Men jeg er en av de som har opplevd så mye ondt, så mye beinhard sosialrealisme og så mye problemer, nederlag og lidelser at jeg tross uinnfridde lengsler savn og mangelbehov å leve med er temmelig tørr på forhåpningssida om at "Noko vidunderleg må skje"sånn ut av det blå! Har meir tro på det som veks fram ved møysommelig og nitid arbeid og planmessig framdrift med fleksibilitet og kreativitet i forhold til skiftende omstendigheter og uforutsattheter! Men hjertet banker fortsatt uten at eg alltid kan styre det, og jeg lever og er takknemlig for at jeg har det såpass bra som jeg har det, og kan arbeide og fungere after all og på tross av alt så ikke blei så det sku i livet. Så kan "The lucky people" ha så fantastisk store drømmer og vyer og bygge så mange luftslott de bare orker hvis de har glede av det! Synd for de om frukten av det blir babelsk forvirring, men for all del. Det er Lov å drømme! Mine forventninger om Lykke og paradisiske tilstander er ikke knyttet til denne verden, men heller til livet Etter denne verden! Da kan man tåle og utholde det meste. For meg er romantiske drømmer heller en fiende enn en venn! Det er bare opptakten til en mer intens smerte enn den jeg ellers bærer i hverdagen. Og eg har tungt nok Kors å bære som det e! Det som synes en skjønnest er somme tider blot det grufulles forgård. Det er med andre ord ikke alle som har råd til å koste på seg like mange drømmer.

Eg vett kor eg E og kor eg Skal i mål. I mellomtida har eg en jobb å gjøre og en rekke forpliktelser som krever sin kvinne. Da kan jeg ikke gi meg til å drømme meg bort om ting som ikke finns og er ren ønsketenkning, for da blir det bare tull. Min Tro på det som ikke kan ses er temmelig handfast. Og framfor drømmer har Jeg mer tro på det som er handfast og til å stole på i livet sånn generelt. Store tilfeldige lykketreff og snarveier til personlig suksess og instant lykke? Glem det! Det finnes ingen snarveier og velsmakende lykkepiller! Lettvinte løsninger skaper oftest større problemer enn de løser. Lite er gratis og man må svelge mang en bitter pille om man fristes til å tro det. Her gjelder heller regelen: "Smaker tran, og det er det som funker!" ;-) Å DRØMME er en oppgave for ungdommen i livets vår. Da SKAL man drømme! De våkner tidsnok opp.

Når man har blitt så gammel som meg bør man ikke drømme og fantasere for mye. Da bør man som kristen heller være våken og edru, se klart, skjønne mer og vite hva man holder på med! Hvis ikke skal vi være glad om noen gir oss en wake up call isteden for å bli sure over å bli forstyrret mitt i drømmesøvnen, selv om det var alt anna enn et mareritt. Vi plikter å holde oss våkne og ikke vandre rundt som bevisstløse søvngjengere som ikke ser hvor vi setter føttene og hvilken kurs vi er på! For ellers snubler vi ikke bare selv, vi kan også føre andre ut av kurs så de bommer på Målet. Vi skal være så våkne at vi ikke engang lar oss lure når Fanden er så frekk at han kommer i Presteskikkelse. Det er mangt av allslags i denne verden ja. Og ikkje alt e av kjøtt og blod! Men de som går rundt og drømmer, søvnige, mette av goder og berusede av verdslig Makt og velstand, mistre lett snøringa og får kje med seg halvparten! Vals e nå ellers en gudsjammerlig kjedelig takt, så eg tråkke litt ut av den. Pompøse Wienerorkestre og Ompa Ompa og grell barokk tysk religiøs kitsj er heller ikke helt min stil, på tross av mine tyske middelalderaner. Man kan ikke stole på hærkomsten heller ;-) Et hvert individ er helt unikt og ulik alle andre! Jeg mistenker imidlertid min familiære kjøttsult og upåklagelige apetitt å ha en viss sammenheng med de tyske pølsespisergenene. (Ingen naziyngel i min godt oppblandede genetiske mix men Dansk-Tyske Lensmenn var neppe de mest populære i Nordnorge i middelalderen og gjorde neppe bare godt for folk! Men det var nok heller ikke alt folk holdt på med som var så godt at det ikke var behov for Lensmenn!)

Om ikke for helse og økt popularitet og fysisk attraksjon så for hverdagslykke skriver jeg heller ut litt pølse enn drømmer. Du finner heller ikke drømmer om fordums storhet på min "reseptblokk". Anbefaler isteden å stikke fingeren i jorda og bruke sunnt nøkternt bondevett i bånn av og til å bære og holde sammen alt anna vett, og å ikke la seg rive med av allslags drømmer og nymoderne indvidualistiske kristelige tankestrømninger og nytolkninger! For ellers kan det bli så rent avsindig uvettig med vett at man både selv kan gå fra vettet og drive andre fra forstanden med alt vettet ;-) Da er det godt å ha noe fast å lene hodet mot og et større tankesystem og helhetlig overbygg å sette alt inn i som drar en tilbake i fokus, så man ikke går i surr og får en fragmentert virkelighetsforståelse. Mens nye drømmer har kommet og gått, verdslig makt og land blitt vunnet og tapt, har den Katolske Kirke stått seg gjennom århundrene og står fortsatt sterkt og støtt som En samlet verdenskirke. Og Den er ikke Drømt fram!  De gamle Er tross alt eldst for å si det slik....

Men dette diktet er jo fint.



 

Det eneste som hjelper

For noen kan min "galskap" være utålelig.

Når andre menneskers dårskap og idioti holder på å drive MEG til vanvidd, har jeg funnet ut at det eneste som hjelper er å rive seg i håret og se GAL ut ;-) Det har en avskrekkende effekt, så man får være i fred til anfallet har gått over!



 

Jeg er ikke "riktig frisk" ;-)

Etter alt jeg har vert igjennom er de ferreste det!

Men det er ikke dermed sagt at man ikke er "riktig klok"!

Det er ikke alle som skjønner forskjellen ;-)

Når man har sett og opplevd mye Ondt, og fått sterkere føling med verdens galskap og lidelse enn mennesket er konstruert for å tåle, blir man sjelden "helt god" av det. Men med Guds hjelp står jeg enda på beina og vandrer rundt som et menneske blant mennesker. Jeg har klart meg Vesentlig bedre enn mange andre i samme situasjon. Så strengt tatt er jeg nok ikke et så aller verst menneske når det kommer til stykket ;-)

Ellers er det jo Alltid noe å klage og rette på hvis man går inn for det!

Så lenge man gjør så godt man kan kan ingen kreve noe mer. Og "der det ikke er mer" kan ingen vente mer!

Vi har Alle våre feil og begrensninger uansett hvor god viljen er. Sånn er det bare ;-)

Men det er verken ment som noen " Unnskyldning for at jeg er til"- for det trenger jeg Aldeles ikke unnskylde, og heller ikke en uttalelse tenkt som en byggestein i selvforsvarsverket til de som ikke vil legge to pinner i kors for å gjøre noe med de Feilene de Kan rette på!

Vi har alle godt både av å ta en selvransakelse og å be om Visdom og sinnsro når noe er vanskelig og vi lar oss opprøre:

Gud, gi meg sinnsro til å føye meg i det jeg ikke selv rår over, mot til å forandre det som står i min makt å endre, og visdom til å skille det ene fra det andre.

(Katolsk bønnebok- Reinhold Niebuhr. (1892-1971)

Noen ganger er det ting som kan gi noen og enhver, også meg (!) sterk blodtrykksstigning. Og det er jo direkte helsefarlig! Mennesker og situasjoner som har en slik effekt på en bør man helst bare unngå om man ikke klarer å styre temperamentet,apetittene og lidenskapene. Ellers kan man pådra seg hjerteinfarkt og tidlig død!

Det er ikke i solskinn og med frisk bris i ryggen livetsseilasens sjømannsskap og mot virkelig blir prøvd, men i stiv motbør, kuling og storm, ulykker og forlis! Det er også da man lerer hvem man kan stole på og hvem ens Virkelige venner er! Jesus kan man alltid stole på, selv om noen holder på å gå under i Livsforlis, uten et menneske å feste lit til, før de kaster seg etter Den Livbøyen! Da er det ferreste så høye i hatten. Når noen faller overbord nytter det heller ikke bare å brøle. Da er det en kristenplikt å hjelpe, uansett hvordan vedkommende havna uti der! Det er da folk som meg både Ser alvoret og handler!

"Been there! Done that!" Og er her fortsatt. Forholdsvis rak i ryggen på tross av at den har smelt av et par ganger, uten å kneise for mye med nakken av den grunn. Jeg har Vesentlig større Tro på Gud enn på meg selv, og bøyer Gjerne kne for Ham, selv om jeg ikke er noen "kne-høne" eller smisker meg rundt og er "ever så humble"!

Og akterutseilte matroser som blir sentimentale i fylla og med den største selvmedlidenhet og på tross av sin grovhet håper på litt kvinnelig veldedighet, kan du ha for meg! Tilbringer man for mye tid med sånne er det ikke bare kjønnssykdommene som smitter over! Da får man jaggu meg gode grunner til å drikke også!

Jeg har Tålt og funnet meg i mer enn de fleste, men forstår at mennesker har ulike grenser som ikke alltid sammenfaller med mine ;-) Krever man for mye av andre, kan selv den snilleste, som har funnet seg i det meste, og tidd og tålt for å ikke såre andre, reise seg, "velte bordet og jage trollpakket ut" og vere alt annet en Nådig ;-) Jeg har vert på Begge sider av sånt. Strengt tatt har jeg viss "levd i hundre år" erfaringsmessig, selv om jeg langt fra har vert ute og seilt på de syv hav. Og i tillegg har jeg altså et livssyn som noen mener hører hjemme i Middelalderen ;-) Men jeg er da enda "bare en ungdom" og fortsatt spretten og vilter nok for de fleste og vel så det. ;-)

Så: Take Care and Stay Cool! Det er "oppskriften på evig ungdom"! (Nå skrøner jeg litt da...)



Groovy! Man må ha litt groove i livet innimellom. Og litt blues. Ellers går det ikke med et liv som mitt...Jeg er ikke Mindre katolikk enn andre katolikker fordi om jeg ikke akkurat er sterotypen av "den norske kulturkatolikk" ;-) Men katolikker kommer i utallige variasjoner rundt om i verden, og sånn må det vere. Hvis Gud hadde villet at alle skulle vere like hadde han printet oss ut som standariserte blåkopier og ikke sørget for at hvert eneste barn som fødes er Helt unik og litt anderledes enn alle andre, selv om hver eneste en er og blir mennesker, og vi alle sammen, ved det, har mye mer til felles, enn det som skiller, når det kommer til stykket og og man kommer "helt ned på beinet", selv om det kan vere lett å glemme i "kampens hete". Den dagen man blir gammel og syk og nermer seg livets slutt vil selv de sterkeste og mest vellykkede få føling med, om de tidligere hadde glemt det, at vi alle har de samme grunnleggende menneskelige behovene og er avhengige av andre mennesker. "No man is an island"! Det er klokt å dvele litt ved hva som til syvende og sist er viktigst og betyr mest for mennesker flest Før man kommer i en situasjon der man virkelig trenger og er avhengig av andres hjelp og hjertevarme, nerhet og omsorg. For noen, som alltid har følt seg sterke og uavhengige, har brydd seg fint lite om andre og ment enhver er sin egen lykkes smed, kommer den siste livsfasen som et vondt sjokk dessverre! Da er vi som har fått "øvet oss litt" heldigere stilt ;-)

Jeg har efaring både fra rollen som Omsorgsgiver og hjelper, og med å vere "den sterke" men også fra å vere i rollen som den som trenger omsorg og hjelp og er avhengig av andre. Begge rollene "krever sin mann" for å si det på den måten. Så ja, jeg er Livserfaren, men enda ikke Utlevd! Det er enda ting det gjenstår å erfare før jeg er "ferdig"! Enda mange arbeidsoppgaver som skal fullføres! Enda en drøm jeg ikke klarer å oppgi og parkere må jeg innse, om enn motvillig! ;-) Og der i tvilen, mulighetens dør satt på klem vokser det et lite håp. Tvilen og uroen ved den, er offeret jeg må gi til fordel for den Drømmen! Noen av oss får jammen ta lite gratis her i livet, om da Noen gjør det!

Noen ganger er det sannelig ikke helt lett å avgjøre hva som er av Gud og hva som er av Djevelen, og om man bør velsigne de som vekker gamle parkerte drømmer og håp når man levde godt og trygt i "resignasjonen" eller om man bør forbanne dem for å ha sådd uro og tvil! Satser på at livet sjøl vil gi svaret. "Det var nå som Søren!" ;-) Er det RART man får lyst til å gå i Kloster!!! Men den veien er nok stengt nå. Jeg bestod ikke "lakmus-testen" innser jeg, om jeg aldri så mye lever i sølibat på åttende året i samsvar med min Tro! For det er ikke bare Troen det kommer an på! Og deri ligger Min Akilleshel! Men det spiller ingen rolle hvor mange som kjenner det svake punktet, for det er de ytterst Få som får tilgang til det i praksis! Så på noen områder Er jeg "superwoman", skudd og bombesikker! Men noen ganger går det "til helvete". Da får man ta konsekvenser og forholdsregler av det og skjerpe seg og gjøre så godt man kan uten å bli Heilt mannevond og lyse eder og galle! Jeg lever som best jeg kan selv om livet ikke er noen dans på roser, inntil noe bedre og litt mer rosebesatt evnt. byr seg og prøver å la vere å gjøre samme feil om igjen, uten at noen kan Helgardere seg mot slikt ;-) Jeg er et Kristen-Menneske av kjøtt og blod, og ikke noen "ond og skummel heks"! Og heller ikke noe Troll som er Seg Selv nok!

Vi kristne, ja meg selv inkludert, Har en hang til å dømme. Et indiansk ordtak sier imidlertid at man ikke skal dømme en mann (eller kvinne) før man har gått hundre mil i hans mokasiner! Eller som vi sier på norsk "den vet best hvor skoen trykker, som har den på!"

Å vere MEG og "ha all verden i bevisstheten" er strengt tatt ikke den letteste "livsoppgaven"! Jeg trives liksom ikke helt i denne verden. Derfor ber jeg om "tålmodighet og overberenhet" og gjør så godt jeg Kan, for Jesus er heller ikke helt ferdig med meg enda. Kan bli bedre! Men kan IKKE løfte meg selv opp etter håret eller be om unnskyldning for å Vere meg selv fullt og helt eller for å vere "for" Kristen! For Andre er jeg jo ikke Kristen "nok". Jeg Kan dessverre ikke gjøre alle til lags, så jeg snur ikke kappen etter vinden! Jeg er Meg selv uansett hvor provoserende jeg virker på andre. Jeg skriver heller ikke for å få flest mulig "likes". Hadde jeg jaktet på polularitet, eller Rikdom for den del, hadde jeg bare snakket folk etter hånden, tatt pulsen på det som rører seg i tida og justert stoffet etter "markedet" ;-) Jeg er imidlertid ikke like "uomgjengelig" i det virkelige, sosiale liv som i skreven form, ellers hadde det vert ille!

I realiteten lever jeg et rolig, fredelig og nokså tilbaketrukket lovlydig og fornuftig liv, som noen sikkert ville funnet dørgende kjedelig, og tror jeg er en ganske omgjengelig og snill person som sjelden krangler og kjefter. Og faktisk er jeg veldig glad i stillhet! ;-) Likefullt vil jeg vel alltid ha en Bohem i meg, som gir litt katten i hva andre vet og tror de vet om meg, og de fantasiene de utleder av det! Det er ikke Ryktet det kommer an på, men heller om man ER bedre enn sitt rykte! De som nyter godt av anseelse og har et ufortjent Godt rykte må ha det Mye verre enn meg! For hvordan kan et sånt menneske bevare selvrespekten og våge å se seg selv erlig i speilet! Og hvor redde må ikke de gå rundt å vere for at andre skal få vite hvordan det egentlig er fatt!

Jeg er i Overkant Åpen, erlig og frittalende. Men jeg er ingen Psykopat! Psykopater lider ofte minst selv under sin psykopati, de lever godt med den! Det er ofrene, de som er helt tett på med et blottlagt følelsesliv, folk som er glad i Psykopaten, som Han eller hund har taket på som lider under psykopatens grep og spill. Og de kan han ha Så godt taket på at selv om de Lider i relasjonen er de de siste som taler mot vedkommende! Psykopaten er slesk, han føler seg frem til og spiller på andres svakheter, og kan fremstå svert så "hyggelig og sjarmerende". Psykopater er ofte narcissistiske, hans Ego er jo det viktigste i verden, og de vil derfor at andre skal tro godt om ham eller henne. Du finner dem gjerne i en overordnet stilling, og de kan vere "uangripelige" og fremstille seg selv som Uskylden selv. Derfor skjer det også at de få kvinnene som etter å ha levd med en psykopat og vert i en emosjonelt sårbar situasjon, om de endelig klarer å bryte ut, ikke blir trodd. For psykopaten er jo "så hyggelig".

Så mye her i verden er ikke slik det fremstår. Jeg er iallfall Ekte, står ved meg selv og mitt eget, og kan svare for alt! Jeg trenger ikke vike for mitt eget blikk når jeg ser meg i speilet. Jeg kan heller si til meg selv "Du har Grunn til å ha selvrespekt" uansett hva de sier og prøver å stemple på ryggen din! Jeg har heller aldri hengt ut og prøvd å ramme uskyldige ut fra ren egeninteresse og oppmerksomhetsbehov. Men jeg er sørgelig klar over at jeg kan ha blitt opphav til misforståelser som gjennom sladrekjerringenes munn har ført til at folk som slett ikke fortjener det har blitt dratt inn og utsatt for rykter, baktalelser og løgner om "hele hønsegårder" som Aldri har eksistert! Og det er beklagelig! Selv etterstreber jeg etter beste evne å holde meg til Sannheten, og ville aldri finne på å Lyve uskyldige ned! Jeg prøver også å la vere å Ta feil! De som frykter Sannheten, fordi de virkelig HAR "mørke hemmeligheter", har derimot Grunn til å vere litt redd for Meg! Så om sånne uslinger prøver å lyve Meg ned for å beskytte seg selv, er det ikke vanskelig å forstå ;-)

Jeg er alt anna enn overfladisk, men noen ganger- når jeg gjennomskuer andres falskhet, har jeg også måtte innse at det beste man da kan gjøre er å bare vere hyggelig på overflaten og gjøre gode miner til slett spill "for Husfredens skyld". I en jobbsituasjon vil det heller ikke vere alle man liker, og det må vi tåle, der er det Jobben som er det viktigste. Egentlig er jeg selv ganske Flink til å omgås "vanskelige mennesker" og ikke fullt så "vanskelig" selv som noen vil ha det til ;-) Men jeg setter grenser, tåler ikke lenger hva det skulle vere, kan stille krav, si nei, sette foten ned. Men jeg er ikke glad i konflikter så når det er mulig trekker jeg meg heller unna! 

Det beste rådet jeg kan gi til folk som har en sjef som virkelig Er psykopatisk er dette: Ikke ta og gå inn i konflikten! Du blir bare ødelagt og skadet sjøl. Kom deg heller unna og finn en ny jobb! Noen ER virkelig psykopater, men det er ikke et begrep man ellers bør slenge om seg med. De "rene psykopatene" er Få! Jeg har bare støtt på En eneste En som jeg med stor sikkerhet vil diagnostisere som Psykopat, men han har skadet meg desto Mer gjennom vår 15-årige for meg vonde destruktive relasjon! Jeg vet noe om Kjerlighet, og jeg vet også noe om hvordan den kan binde oss i destruktive relasjoner hvor det ikke Egentlig er så "fritt valg" å gå! Det var en Bragd å bryte, men jeg Klarte det! Og jeg er ganske sikker på at "karma" vil innhente den mannen i hans levetid for vi har Bare ett liv!

En av årsaken til at "erlighet varer lengst" er at Sannheten står fast, men den som lyver og bedrar går seg fort fast i et nett av omskiftelige løgner. Sannheten kan sies på mange Ulike måter, utdypes og utvides i menneskers bevissthet. Men når noe Er sant, så Er det sant! ingen løgn eller mistro kan forandre på Sanne fakta!

Gud gir håp og kan hjelpe mennesker som er "beyond human help". Men ikke riktig alle! For noen har stelt seg så ille, gjort så mye ondt og er så tomme innvendige at det som engang var en menneskesjel er "beyond salvation". For å ende slik kreves det "iherdig langvarig egeninnsats i egoismens, begjerets, løgnens og ondskapens tjeneste"! Og når et menneske har kommet Så langt, vil han gjerne sluke og ta andre sjeler med seg i mørket om han kan. De virkelige Satanistene tror verken på Djevel eller Gud og vet ikke hva sann kjerlighet er. De er rene materialistiske egoister og anser selv et ekteskap som en "kjøpmannskontrakt". I deres indre verden og forestillinger Finnes det ingen altruisme, ingen nestekjerlighet, ingen uegennyttig agape! Er man glad i et slikt menneske Tross alt, tar han det bare til inntekt for sitt eget Ego. For han Tror ikke egentlig på Godhet, tror andre er som og tenker som ham selv. Om noen elsker ham med agapekjerlighet, og ikke for sin egen del, får han ikke "regnestykket til å gå opp", så "da må det vere fordi han gir det mennesket så mye". Stort mer narcissistisk kan man ikke Bli! Og sånt blir det mye Tragedie av. Men jeg tipper jeg smiler godt den dagen alt Han hører er Fandens latter. Den som ler sist ler best! Gud elsker meg, men Fanden bryr seg ikke det døyt om sine, han bare ler av dem når det går dem riktig ille. For han er Psykopaten over Alle psykopater! Selger man først sjela si for "tredve sølvpenger og et liv på solsiden" Får man den ikke tilbake. Da blir det fryktelig Mørkt og isnende kaldt. goldt og øde i ens indre til sist. Og slett ikke sikkert det er så mange igjen med hjertevarme som man kan parasittere på! Og dertil fryder Fanden seg. Fanden hater nemlig kjerlighet, men bruker den gjerne som middel om han kan ødelegge, skade, pervertere og alt som ondt er på grunn av at den gjør mennesker svake. Når så til sist alt er ødelagt, og hjertene blir iskalde mens sinnet formørkes helt og sannheta blir erstattet av løgn, er det helt etter Fandens plan, enten man tror han eksisterer eller ikke.

Jeg er glad jeg tilhører den andre siden, selv om djevelen gjør hva han kan for å ødelegge for oss som hører Gud til.

Jesus og Sannhetens Ånd, frigjør oss og bringer oss til Seier til sist uansett, så fremt vi står ved Ham! Er Gud med oss, hvem er da mot oss? Og om vår Gudsrelasjon er i orden og man stoler fullt og fast på Ham, hva kan da et menneske gjøre oss?! Det gjelder bare om å holde seg ner til Gud og ikke vike av og synde. Så "ordner det seg for snille jenter", selv om Noen menn gjør meg aldri så svak og mo i knerne ;-)

Det har sannelig ikke vert For mange Vise Menn med trygge skuldre, og rom der man kunne legge guarden trygt ned og lene seg tilbake, så jeg takker Gud for det som er av det i mitt liv! Det Finnes menn jeg kan stole på og legge hodet på skulderen til uten at det fører til ildebrann og allslags ondt, og de er ikke de frommeste og heller ikke kristne, men heller "barmhjertige samaritaner" med et litt mer positivt og nyansert bilde på kvinner enn den arkaiske sort-hvite "hore- madonna-forestillingen" endel menn har blant andre uhumskheter oppi hodene sine! Noen menn kan knapt ta imot en klem uten at de får "problemer", og det er vel ikke egentlig kvinnenes feil...Noen ganger bør man virkelig spørre seg: WHO`S FRAMING WHO?

Jeg vet å verdsette mennesker av motsatt kjønn, men enkelte menn synes å vere for primitive til å kunne relatere til kvinner som Mennesker. De ser oss liksom bare som en kilde til egen behovstilfredstillelse, omtrent som om deres eneste tankerekke om kvinner går slik: "Kvinne! mat, mor, sex, omsorg". Og ja det er jo endel av sannheten, men vi er da litt mer enn som så og ikke en slags automater for menns behovstilfredsstillelse...? Jeg har hatt og har flere gode vennskap med menn uten å sause det sammen med erotikk. Kvinner kan da også vere rene Kamerater selv om man verken er gammel eller dirkete stygg! Men for endel menn er viss sånt en ren umulighet. Det går faktisk attpåtil fint an å ha vennskap på tvers av kjønn uten å engang vurdere den andre som kjønnsobjekt om man ikke "tvinges til det". Vi er mennesker! Ingen er bare kjønn! Jeg har virkelig sett og fått føling med menn som er så dumme og så forstokka i hodet sitt at det er til å grine av! Som ser ut til å ha hatt en forestilling om at jeg driver "Godtebutikk" og er som femåringer. Og når man innser galskapen, og de til syvende og sist innser at Her får de ingenting og at man slett ikke hadde Noen av denslags lyster rettet mot dem, da er de med ett "trofaste ektemenn som har blitt forsøkt forført".Da er det bare å stenge døra for godt! Så kan de tute til sine moderlige koner om hvor aldeles "fryyyktelig" jeg er! Det finnes grenser for meg også! Jeg kan vedkjenne meg de jeg Har forsøkt å forføre, men ikke fleire heller! De andre får svare for sine Egne synder! Har jeg liksom plutselig fått rollen som "Femme fatal"? Det eneste som mangler nå er vel at jeg får et kobbel kjerringer med helt grunnløs sjalusi på nakken! Jeg som ikke engang klarer å finne meg en kjereste, slik normale mennesker gjør, og som altså lever i sølibat! Hvis sex var det eneste som stod i hodet på meg hadde jeg for det første ikke satsa på tilårskomne gifte mannfolk, men gått for noe yngre, og er for det andre ikke i beit i det hele! Hadde jeg Ønsket å ha sex er det bare en telefon unna, og det koster ingenting! Men jeg har avstått fra sex i mer enn syv år, fordi jeg tar min tro på Alvor! Jeg står imidlertid fritt til å Gifte meg, menn enn så lenge er det ingen kø av friere i hagen, og ingen som sloss om min gunst! Og her er det uansett Hjertets valg som teller mest, og det kan ikke Jeg styre med hodet . De nedre regioner Kan jeg styre! Men jeg er Ikke Herre over mitt eget Hjerte! Noen menn ser ut til å vere så sexfikserte og testikkelstyrte at hjernen er blitt fullstendig markspist og full av hull! Og DE har ikke en sjanse i havet hos meg! ;-) Menn som bare "vil HA!" er ikke i min smak. Det er en haug med sultne blikk der ute som "Vil HA!". Det er ikke mitt problem! 

Eg har ei Fortid eg aldri ønska meg og aldri levde godt med. Den stod eg også inne for og ved da det var samtid, og ikke hadde den styrken og den valgmuligheten jeg har idag som jeg har vunnet ved min Tro. Jeg er ikke en av de som later som jeg er from og prektig i Prestenes påsyn, mens det jeg egentlig elsker er å synde. Jeg elsker ikke å synde, synd er ondt og gjør meg Vondt. Jeg har imidlertid fortsatt et levende kjøtthjerte, og noen ganger skaper det trøbbel og fører meg ut på glattisen så det smeller i veggen! Da prøver jeg heller ikke å gjøre meg bedre enn jeg er! Men om man faller er ikke det en god grunn til å vende tilbake til gamle synder og oppgi gode fortsett! Jeg Har berget meg så langt! Kroppen har ikke deltatt i syndige aktiviteter, for Gud gjør både fristelsen og utgangen av den slik at vi kan tåle det! Men om noen forventer at man skal holde hodet kaldt, opptre heilt rasjonelt og ha full styring midt oppi en utilsikta flammende forelskelse som jeg Også stod inne for, kan de selv aldri virkelig ha Vert forelsket! "Kold kjerlighet" som Bare sitter i hodet og under beltestedet har jeg liten tro på, selv om livet kanskje er mer behagelig for de som ikke Føler så sterkt og elsker så intenst? Det er neiggu ikke lett! Høydene kan virkelig bli For stormfulle iblant og alt for dramatisk. Jeg verdsetter derfor også det trygge, trauste, fredelige, grå og hverdagslige. Tro det eller ei! Forelskelse synes faktisk å vere den største katastrofen som kan inntre i mitt liv! Men enda drømmer jeg om den Ene store Gjensidige Kjerligheten. Så smart er det ikke. Endel menn er jo også alt annet enn romantisk anlagt ;-) Jeg trekker visst det korteste strået i kjerlighet uansett hvordan jeg snur og vender på det. "Det blir en vane". Og eg tenke liksom at bare eg er våken og litt mer oppmerksom på tidlige tegn på forelskelse kan eg kanskje styre unna de verste skjerene og slippe flere katastrofer simpelthen ved å skygge unna vedkommende. Men man finner neppe Den store Kjerligheta på den måten heller ;-) Og det er uansett vanskelig å la vere å snakke med alle menn man Virkelig liker spesielt godt, også som kjønn. Og om eg hadde gått i Kloster måtte eg fortsatt ha snakka med en og annen Prest, om ikke anna Paven ;-) Da kunne eg forårsaka stor oppstandelse og kanskje utløst en massepsykose i klosteret og risikert å ende opp med å få Inkvisisjonen på nakken! Men "til heks å vere" har jeg gjort det riktig dårlig. Jeg "strøk nemlig på hekseakademiet" fordi jeg er Kristen! Jeg er ikke en slik som bare "Tar det jeg vil Ha!" om jeg øyner en mulighet, her er det moralske saker og ting ute og går, og "kamper på kammerset" som Hekser er forskånet fra! Man kan spørre seg hvor mye Ånd og Hva slags ånd det er i mennesker som Aldri kjemper moralske kamper med seg selv, og ikke vet hva Åndskamp er! Det handler ikke om Frykt! Det handler om god gammeldags kristen Vilje til å velge det gode som Gud vil og ikke gi etter for de andre kreftene og mot "den onde naturs vilje" som bare søker det hjertet begjerer uten tanke for bud og regler, rett og galt. Blir man forelsket oppi noe sånt mister man snøringa og kommer lett ut og kjøre! Så noen ganger sloss faktisk vi kristne mot det vi Selv egentlig Vil, det er det motsatte av å vere "sin egen lykkes smed" på jorden. Man kan tenke at "det" ville nok gjort Meg lykkelig og tilfreds, men det er ikke det Gud vil jeg skal gjøre, og det ville gått utover noen andre også, og så holder man tilbake og motarbeider sin egen mulighet til å få det som man vil. Serlig Lett er det Ikke, så sant man ikke har kommet så langt på Helliggjørelsens vei at Egen vilje er fullstendig forent med Guds vilje og alt som er i en er av Gud! Da er man en Helgen! Vu andre har "litt å jobbe med" og rekker neppe helt dit uten noen runder i Skjersilden post mortem. Men lidelse mens vi enda er i kjøttet kan når den forenes med Kristi lidelser også ha en rensende og frelsende karakter. Vi katolikker tror oss jo ikke Frelst før vi har kommet helt i Mål, mens lutheranerne tar frelsen på forskudd ;-) Så lenge vi befinner oss i denne verdens jammerdal i forgjengelig kjøtt og stadig har tilbøyelighet til synd, gjennomgår all slags lidelser både på grunn av egne og andres synder, og slett ikke er helt bekvem med tilstandene på planeten er det da ganske åpenbart at vi ikke er "Frelst"? Selv om vi var fullkomne og tvers igjennom hellige og perfekte er vi fortsatt ikke Frelst så lenge vi lever i en så Ond og pervertert verden som den vi mennesker lever i. Når alt det onde er over og borte for evig og aldri kan skade oss mer eller føre oss vill, og vi er fullkomment renset en gang for alle, og all synd er gjort til ende og utslettet, og alt er bragt til Rettferdighet og Seier, DA kan du snakke om å vere Frelst!

Jeg har Aldri vert "Hjemme" i denne verden, også som barn lengtet jeg etter "det egentlige hjemmet mitt hos Gud langt derute blant stjernene"! Det nermeste jeg kan Komme "et hjem på jorden" må vere Kirken, for det er Min Fars Hus, men strengt tatt kan man ikke vere helt trygg der heller!

Noen av oss Hater virkelig vårt liv i denne verden, og ser frem til det er over og også til den dagen Gud selv gjør ende på denne verden og alt ondt som er i den, og lager en Ny verden der alt er som det Skal vere, og alt er i skjønn harmoni! Her har jo vi mennesker fucka det så opp at selv naturen er helt ute av balanse og alle snakker varmt om alt de skal gjøre for å rette på det, mens det Meste egentlig retter seg etter hva de tjener mest penger på og har det største egoistiske velbehaget av. "Vi skal gjøre det!" sier politikerne, "snart, i et annet land, så lenge vi ikke må gi avkall på noe eller tjener mindre penger selv". Og så sier folk "Politikerne skal gjøre det, så Vi trenger ikke gjøre så mye. De fikser det- med litt oljepenger, og så kan de der ute gjøre det som skal til i praksis". "Vi skal gjøre det"! Bare ikke Nå, Her! mens vi tjener så gode penger!"

Og "Mor Theresa" kan ha det så traurig og bli så drittlei av å hjelpe og yte med utakk som lønn for en evig strøm av mennesker med Behov, som har sitt fokus nettopp der- På Sine behov, og helst ikke vil yte noe tilbake, at hun sist blir utbrent og slutter å egentlig bry seg så veldig og fristes til å prøve å bygge sitt rede i Høyden isteden! Noen av Vår Herres "fotsoldater i førstelinje uten tittel, status og team", som noen ganger bare gjør det man gjør fordi man er et kristent menneske og har påtatt seg en slags forpliktelse man bare står i. år ut og år inn, til man til sist har sluttet å spørre "Hvorfor" man egentlig gjør det man gjør og står i de relasjonene man står i. Man er kristen. Man ser at man ikke kan svikte selv når den trengende er fullstendig urimelig og Ingenting gir tilbake! Man blir! Man ser at sånn må det bare vere. For "noen" Må ha den rollen i vedkommendes liv og orke å stå ved. Men selv kan jeg ha det så traurig og savne så mye, som just Den personen Har uten å fatte verdien av det. Det viktigste i livet Kan ikke kjøpes for penger og er helt ubetalelig!

Den Eneste tingen jeg Virkelig ønsker meg her i verden er rett og slett ekte kjerlighet som tåler litt slitasje! Men etter det jeg gikk igjennom med den psykopaten jeg engang elsket, vet jeg ikke engang om jeg selv er istand til å elske med en slik kjerlighet igjen, om jeg i det hele tatt våger meg ut på det. Hjertet mitt er langt fra dødt, men det "stopper litt opp" innimellom, rent følelsesmessig. Slitasjen har vert Stor!

Men ENDA tror jeg altså på Kjerlighetens Mirakel og undergjørende virkning, ikke bare i forholdet mellom Gud og menneske, men mellom mennesker.

Noen ganger Kan man jo "treffe nåla i høystakken" og få full klaff i kjerlighet, og det ville vert det Største og Beste som har skjedd i mitt liv!

Så sannsynlig at noe sånt skulle skje er det nok ikke, men så har jeg jo også en Tro på en Gud, som kan utrette Helt usannsynlige ting sett fra menneskets side. Så jeg sier heller som muslimene; "Insch Allah!"; Hvis Gud vil! Om Kjerligheten er gjensidig og gir seg til kjenne, da sier jeg uforbeholdent "JA!", enten det er "etter boka eller ikke"! Så får vi se om det skjer før det skrives "Døden inntraff kl...". Misforstå meg rett. Jeg er Ikke suicidal! Det er min kristenplikt å leve og det finnes fortsatt folk jeg Er glad i som er glad i meg også, for min egen del, og ikke (bare) fordi de Trenger meg! Å vere Behøvd og trengt av noen er også en grunn til å leve! ;-)

Jeg har ikke Valgt å leve alene! Og da mener jeg i betydningen leve som enslig uten en mann ved min side, og ikke blot å bo sammen med andre mennesker! Det hjelper heller ikke om "en hvilkensomhelst mann" kommer og byr seg til, det må vere følelser med i bilde ellers er jeg like langt! Det er heller ikke Nok at mannen elsker meg, hvis ikke jeg elsker Ham! SÅ desperat er jeg ikke! Men om man ikke kan få eller når det man alltid har ønsket seg mer enn noe annet i livet, får man prøve å gjøre et liv ut av det uansett.

What are My chanches?! Forsvinnende SMÅ sett fra mitt ståsted!

Hadde jeg enda Vert en sånn farlig, egoistisk heks og femme fatal som noen ser ut til å innbille seg at jeg er, vet jeg nøyaktig Hvem jeg ville Tatt! Og det er ikke verken en from prest eller skolert teolog, men Han med det Beste Hjertet! Det står ikke i min Makt! Og Godt er antagelig det, om ikke akkurat mest for Min del! Noen damer er virkelig Heldige! Og min Ulykke blir ikke større av at Andre har det bra! Syns nå heller det er inderlig godt at noen av de jeg er glad i har det godt og har større hell i kjerlighet enn Meg! Kanskje jeg skulle begynne å gamble? Siden jeg har sånn ekstrem uflaks i kjerlighet har jeg kankje hell i spill? Men jeg Liker egentlig ikke Spill! Så jeg kunne aldri blitt politiker heller. Litt "russisk rulett" har jeg dog drevet med, det krever ingen nerver av stål når man er likeglad om man lever eller ikke ;-) Men jeg driver ikke egentlig med denslags lenger. Jeg tror jeg skal klare å "stå pliktløpet ut"!

Jeg Kan ditt og jeg Kan datt og er flink til en rekke ting, men emosjonelt har jeg ganske lite nering å gå på, så om jeg ikke hadde hatt en uutømmelig ekstern Kilde i Gud, hadde antagelig jeg også vert helt tom! Jeg kan jobbe effektivt og godt når jeg jobber, men det er til ingen nytte å vifte med noen tusenlapper og tro det øker fremdriften. Maskineriet mitt går ikke på penger, så det har strengt tatt lite og si, så lenge jeg har så jeg klarer meg. Penger eller mangel på penger kan verken få meg til å jobbe og yte mer eller mindre. Det er bare sånn jeg er konstruert, og i vår verden synes det å vere et heller sjeldent fenomen! Det er ikke dermed sagt at Det er en "konstruksjonsfeil", slik jeg ser det er det heller vår verden som er "en smule feilkonstruert av de menneskelige ingeneurer" og Fanden ;-)

Et annet Stalltips er at om noen er likeglade ifht om de lever eller dør, så skyldes også det ytterst sjelden "en konstruksjonsfeil" hos det mennesket. Å lete etter endogene årsaker til at mennesker blir suicidale kommer man sjelden i mål med. Det sier oftest mer om vedkommendes lidelser i livet enn om overføringer av signalsubstanser i hjernen og denslags. Man kan ikke medisinere bort verdens ondskap, vonde minner og de arrene alvorlige traumer gir på sinnet, heller ikke dårlig livskvalitet og emosjonelle mangelbehov dessverre! Hver enkelt får bare prøve å klare seg som best vi kan. Voksne mennesker kan ikke gjøre krav på at andre mennesker skal kompensere for våre mangler eller fylle våre behov "ad libitum"! Noen "får det til for seg", andre Ikke, og det kommer ikke engang alltid an på den enkeltes personlige ressursnivå, heller ikke på utseende!

At man er en smule likeglad med eget liv, trenger imidlertid slett ikke bety at man er Likeglad med andre menneskers liv. Jeg redder liv når jeg Kan!

Og folk som tror jeg er "en feilkonsruksjon" må ta seg ei pera og lese seg litt opp på ting! Jeg er et menneske som har opplevd mer ondt og smertefullt enn de aller fleste nordmenn i etterkrigsgenerasjonen har opplevd. Jeg er ikke Feilkonstruert! Jeg er skadet Utenfra! 

Noen har opplevd Ett alvorlig livstruende kollektivt traume, og det kan for noen vere mer enn nok til at de noensinne kan leve et helt normalt liv igjen, men de har iallfall støtte i de som opplevde det samme, og har ingen problemer med å bli trodd på det de har opplevd, eller forstått i sine etterreaksjoner på det. Noen av oss har opplevd Mange, gjentatte, alvorlige Og livstruende traumer fra tidlig barndom og oppover. Og ikke gikk jeg fri som voksen heller! Han som skulle hjelpe meg skadet og traumatiserte meg enda mer! Og sånne som meg, som har blitt utsatt for ting som Ikke ble slått opp i noen avis, strever med å få folk til å tro at det virkelig Var Så ille! Men det VAR Grusomt, ondt og inhumant! Når man er så dypt traumatisert Kan man aldri bli helt frisk noen gang, men har man personlige ressurser nok og støtte nok rundt seg, kan man fungere ganske så bra, jobbe og få det til i lange perioder av gangen. Men man Blir ikke ferdig med det, minnene blir ikke borte, skaden som er gjort er ubotelig! Likevel lever man og gjør så godt man kan der man kan, Når man kan, og prøver å ta så mye ansvar man er istand til å ta! Men innimellom svikter det! Noe jeg vet Mer om enn kjerlighet er SMERTE! Rein og skjer LIDELSE! Sånt blir man ikke glad i livet og verden av! Men mennesker er istand til å utholde Store lidelser når man elsker, og om man ser en Mening i det! Det er den "meningsløse lidelsen" som er den aller, aller verste å utholde!


 

 

 

Finnes det en pille mot....

Globale miljøkatastrofer og all verdens elendighet, ondskap og sorger?!


 

Blackbird singing in the dead of night



 

Blackbird

The Beatles

Blackbird singing in the dead of night
Take these broken wings and learn to fly
All your life
You were only waiting for this moment to arise.

Blackbird singing in the dead of night
Take these sunken eyes and learn to see
All your life 
You were only waiting for this moment to be free.

Blackbird fly Blackbird fly
Into the light of the dark black night.

Blackbird fly Blackbird fly
Into the light of the dark black night.

Blackbird singing?


 

 

Si det med Diana...



 

Theme From Mahogany

Diana Ross

Do you know where you're going to?
Do you like the things that life is showing you?
Where are you going to, do you know?
Do you get what you're hoping for?
When you look behind you there's no open door.
What are you hoping for, do you know?

Once we were standing still in time,
Chasing the fantasies that filled our minds.
And you knew how I loved you but my spirit was free,
Laughing at the questions that you once asked of me.
Do you know where you're going to?
Do you like the things that life is showing you?
Where are you going to, do you know?

Now looking back at all we planned,
We let so many dreams just slip through our hands.
Why must we wait so long before we see
How sad the answers to those questions can be?

Do you know where you're going to?
Do you like the things that life is showing you?
Where are you going to, do you know?
Do you get what you're hoping for?
When you look behind you there's no open door.

Låtskrivere: Gerry Goffin / Michael Masser

 
"I decided long ago never to walk in anyones footprint. If I fail if I succeed at least I will have my Dignity"... 


 

Si det med Norges Bob Dylan!

Ole Paus er en mann og visekunstner jeg har stor respekt for. Han ble også kristen på "sine gamle dager" ;-)



 

En natt er lagt i ruiner En ny dag er nær Natt blir dag om noen timer

Fortell meg nå hvem du er Det vokser fem penner ut fra hver hånd For mange oppbrudd har gjort meg sånn Så hold meg og se deg om Det er ingenting her å være redd for Jeg sover i min skygge Og ser hva jeg vil Mine øyne har skapt min verden Uten meg er intet til I meg bor en flyktning fra gravlagte år Jeg lar føttene bestemme den veien jeg går Så hold meg og skjul mine sår De er ingenting å være redd for Du sier det er tid til å skilles nå Du ser tårer i alt det du ser Men oppbruddet har vart for lenge Det raker meg ikke mer La alt være glemt og bli hva det er Jeg var likevel alltid en hjemløs her Så hold meg, en ny dag er nær Og den er ingenting å være redd for.



 
Hva er vår egen rolle og vår plass i "Livets store Mysterium"? For Alle har en rolle og en plass!


 


 

 

Si det med Marley

Old pirates, yes, they rob I,
Sold I to the merchant ships,
Minutes after they took I
From the bottomless pit.

But my hand was made strong
By the 'and of the Almighty.
We forward in this generation
Triumphantly.

Won't you help to sing
These songs of freedom?
'Cause all I ever have,
Redemption songs,
Redemption songs.

Emancipate yourself from mental slavery,
None but ourselves can free our minds.
Have no fear for atomic energy,
'Cause none of them can stop the time.
How long shall they kill our prophets,
While we stand aside and look?
Some say it's just a part of it,
We've got to fulfill de book.

Won't you help to sing
These songs of freedom? 
'Cause all I ever have,
Redemption songs,
Redemption songs,
Redemption songs.

 
Det har alltid kostet å Synge sine egne sanger...
 
Bilde: Anita 13 år. Ung og radikal! Det var heller ikke "gratis"....
 


 


 

EN missforståelse kan jeg oppklare!

Selv om jeg nok har blitt årsak til flere. 

 

Jeg Er ikke og har Aldri vert en Fiende av den Norske Kirke! Jeg er også veldig glad i gamle Kirkebygninger uansett kongresjon, som den flotte Katedralen vi har i Stavanger. Innholdet er likevel det Viktigste!



Så jeg Bryr meg om Den Norske Kirke og har aldri hatt noe ønske om å "rive den ned"! På tross av mine mange passive år som skap-kristen på Human-etisk Forbunds medlemsliste! I min familie og de kretser jeg kom fra var det flauere, koster mer, ble møtt med flere fordommer og er mindre populert å vere kristen, katolikk i serdeleshet enn det noen gang var for mine kjere brødre å komme ut som og bli fullt akseptert som homofile, om enn ikke av absolutt alle. Selv leet jeg ikke på et øyenlokk og aksepterte og støttet umiddelbart mine brødre som homofile. So what?! Jeg hadde selv en bitteliten forbigående fundamentalistisk periode i min egen "komme ut av-kristen-skapet-prosess" med behov for å sparke fra og markere Min Egen identitet men har verken vert av de som kjører hatkampanjer mot homofile eller en slik fanatisk Israelsvenn eller "Karismatisk Høyreekstremist-fundametalist a la republikansk konservativ kristen middelklasse i Midtvesten" ("Alle fordommers vugge og mor til alle styggedommer på jorden"?! Paulus kalte Jerusalem det åndelige Sodoma så jeg skyter inn at da må antagelig USA vere det åndelige Babylon så mye "forvrengt kristendom" som kommer derfra!) Derfor har min bror også støttet meg i mitt valg om å bli katolikk! Men det har vert en Lang vei! Jeg turte ikke vedstå meg min kristne tro som har fulgt meg i større og mindre grad hele mitt liv fra så langt tilbake jeg kan huske, før jeg var 25 år gammel og bodde langt borte i en annen by med Kirke på hver mo hvor det var stuereint å vere kristen!

Den Norske Kirke er altså ikke alene om å fylle medlemsregisteret med mennesker av en annen tro enn de bygger på!

Jeg syns heller det er trist at Den Norske Kirke idag så og si gjør Human-Etisk Forbund overflødig,

fordi de selv er de som mest aktivt graver ut grunnen de selv er bygd på ved å Tro mer på Seg selv enn på Gud, og stole mer på Egen Forstand og sviktende dømmekraft enn på Guds Ord og vet ikke forskjell på Den Hellige Ånd og verdens Ånd! Ikke slik at forstand er en dårlig ting. I Den Katolske Kirke innrømmer vi fornuften en Stor plass uten å tape av syne at Guds tanker ikke er menneskers tanker, og at Gud alltid Vet Mer og Best og at Kristus er all Kunnskaps og Visdoms Kilde! Som den gamle Kirkefader Augustin sa: "Den som ikke tror på Hele Evangeliet, men bare en del av det, tror ikke på Evangeliet men på Seg Selv!". De valser rundt, overmodige og trygge. Høster popularitet av å klø folk i ørene. Fører andre vill, og selv er de ikke lenger i den første Sanne, sunne lere. Men Gudsfrykt kjenner de ikke! Og nei, jeg mener ikke Alle, men det er disse som river den Norske Kirke ned, om de som mennesker ellers kan vere aldri så gode og menneskevennlige. For rent Menneskelige kvaliteter og personlighet avhenger Ikke av livssyn!






 

Det hjelper jo ikke om man er aldri så "åpen og inkluderende" om Kirken ikke har noe levende Åndelig substansielt og varige verdier å tilby de som kommer inn, og det heller ikke er Troen de søker. Isteden er det vel sånn at "når murene ligger nede og vaktmennene sover har Fienden fritt leide". Og det er ikke rart det går sånn med en Kirke som har sluttet å lere at Gud har en Fiende!

Jeg syns det er trist å se at Troen synes å vere på vikende front i DNK. Jeg ble tross alt døpt som Guds barn i Den Norske Kirke, og han som døpte meg har nok tyngre stunder over det som har skjedd med hans Kirkesamfunn der han skuer ned fra de salige sferer og har felt flere tårer over sin Kirke enn han har over sitt "bønnebarn" som han bare møtte en gang etter dåpen, fordi ingen i min familie gikk i Kirken uten at det var dåp. bryllup eller gravferd.

Det skal bli godt å ta en prat med ham på tomannshånd en gang i de himmelske boliger! Han var visst en stor, original Personlighet den godeste Per Nilsen ;-)

Idag skammer jeg meg minst av alt av min Tro, uansett hva det koster! Den har jeg måtte kjempe for! Og slik må det vere, jeg tror ikke på "billig Nåde"! Man kan få så mye forbønn at det tyter ut av ørene, men uten egen innsats og vilje kommer man heller ikke av flekken i troslivet. Om noen av mine utallige forbedre har fått bønnesvar, får de takke Gud og gi Ham eren! Min Beste, sterkeste og mest Trofaste forbeder er en nonne. Der snakker man "Fagfolk"! ;-) Jeg har også selv fått mange og sterke bønnesvar, og en trosgave blant mange andre gaver. Bønnesamvirke har jeg også svert god erfaring med. Men ei bønn i Seg Selv monner ikke i det hele tatt uansett om man ber så knokene kvitner. For det er ikke vår bønn men Han vi ber til det kommer an på! Han lar seg heller ikke diktere! Å be bønner som bryter totalt med Guds Ord og vilje kommer man ingen vei med, da kan man like gjerne kaste en slant i Trevi-fontenen og ønske seg en ting. Av de millionene som gjør det er det sikkert noen som helt tilfeldig slumper til å vinne i Lotto.

Jeg har også hatt perioder med tvil, ørkenvandring og mørke netter. Da kjempet jeg og ba om forbønnsstøtte. De hardeste kampene er de vi kjemper alene. Jeg vant! Jeg tror! Og min tro er sterkt nok til å ta gift på, selv om det ikke er noen idè å utfordre skjebnen. Jeg LEVER iallfall mot svert dårlige odds, og det er nok ingen "tilfeldighet". Gud vil visst ha meg tilstede i verden! Så her i gården er autanasi når det røyner på ikke et alternativ! Kunne ikke om jeg Ville! Gud har stengt den døren, så her er det ingen bakdør i livet der det står "Nødutgang". Ingen vei tilbake. Jeg er forberedt på å ta det som kommer uansett hva som skjer, for Gud svikter meg Ikke. Det er så å si "løfter" om motstand, latterliggjørelser, bakvaskelser, forfølgelse og hat fra "verden" knyttet til en slik Tro, så denslags er ingenting å undres over.

Kristne gjennomgår det samme rundt om i hele verden, hvorfor skulle det vere så mye bedre i Norge? Men man er Aldri alene i Guds Rike, selv om det noen ganger kan føles sånn. Det er alltid et samvirke mellom mennesker, Himmel og jord, og det den ene ber om i skjul kan andre nyte godt av og senere skues i det åpenbare, uten at noen andre en forbederne somme tider ser og skjønner sammenhengen ;-) "Verdens barn", de som ikke tror og heller ikke Vil tro, kan aldri forstå det, for de ville ikke trodd det uansett hva vi fortalte dem. Vi skal heller ikke dvele for mye ved hva våre bønner har utrettet, da blir man lett oppblåst og innbilsk. Det er jo ikke Vi, men Gud som gjør det! Og Jeg VET hva min Gud kan gjøre, men de kristne som "begrenser Gud med sin forstand" har ikke tro på Mirakler. Dermed får de heller neppe Se mirakler, og bekrefter med det sin vantro. Men jeg tror med Full visshet at Når Gud vil er Ingenting Umulig, og det sier seg Selv at Han som har skapt Universet og er Utenfor Tid og Rom, men på forunderlig vis også har kommet Inn i Skaperverket, Tid og Rom ikke lar seg begrense av naturlovene. "Den akademiske Tro" er mer Trangsynt enn den selv er klar over! Så mye Galskap og kunnskapsmangel det er i verden trengs det absolutt noen sunne nøkterne intellekter! Kirken trenger dem, de må bare ikke få tro at de har "heile vettet"! Den Hellige Ånd faller like gjerne på den med Lav status som den med fine titler! Om Den Hellige Ånd faller på en med Downs syndrom gjør det imidlertid ikke den Åndssvake til Geni av den grunn! Skjønt Gud er en "luring" og For Den Rene er allting Rent. Gud kan bruke Hvem og Hva det skal vere til å fremme sitt verk! Engang lot han et Esel snakke en mann til vett ;-) Gud har nok Humor! For den som ikke tror er det ren galskap å tro at den historien er Sann, for den som tror setter det ting litt i perspektiv! Og den mannen eselet snakket til vett måtte pent avfinne seg med at det som "ikke går an" og "selvfølgelig er umulig" gikk an, og at Alt er Mulig for Gud. Og det var nok en ganske Ydmykende opplevelse! ;-)

Så bare Gyv på! Min FAR er nemlig sterkere og kan mer enn alle andre fedre og menn tilsammen! ;-) Ellers er jeg verken plaget av "Englesyner" eller himmelske basuner og Røster fra Himlen. Katta mi har heller ikke sagt et ord, selv om hu va så frekk at hu både la seg te å sove oppå Bibelen og drakk opp vievannet mens mor sov! Her i huset treng eg ikkje "barnesikring", men åpenbart en viss "kattesikring"! Jeg har stor respekt både for Guds Ord og sakramentene, og er ikke tilhenger av verken "Bamsedåp" eller "kattedåp". Denslags er for menneskets udødelige sjel! Selv om Kaffe som sådan visstnok engang ble døpt av de Geistlige til å vere "en kristen drikk", ettersom den hadde ord på seg for å vere Fandens drikk, svart som den er. Da så vel ikke de kaffetørste Prestene anna råd ;-) Om det alltid Er så stor velsignelse med den Kirkekaffen om folk deltar først og fremst for å høre og servere det siste sladderet er en annen sak. Men man kan nå ikke ta alle gledene fra folk! ;-)

And I know at rettskrivningen min kunne vert bedre, og at jeg burde tatt bryet med å lese korrektur,men en del av skylden legger jeg på mitt utslitte tastatur og at jeg ikke tar meg selv og min egen blogg så skrekkelig alvorlig. Dessuten har jeg jo lavt utdanningsnivå tross min høye panne og "ekspanderende glupotroner" ;-)  Og jeg tror ikke jeg har så mange lesere heller. Men kanskje nettopp fordi jeg er "et uskolert intellekt" og ikke bundet av noen akademisk disiplin, er min tenkning friere og mer selvstendig enn mange av de skolertes, og jeg tror jeg Kjenner min Gud bedre enn mange teologer. Jeg er edsvoren katolikk og står ved min Kirke og min Kirkes lere, men gjør også mine egne refleksjoner og har mine personlige erfaringer, også i Troslivet. Min tro har "kjøtt og blod på seg" er prøvd og røynt ved levd liv, og er ikke bare en "hodesak"! I tro har jeg erfart, utholdt, Overlevd og tålt det utrolige! Det er ikke lenger mulig å holde min person adskilt fra min tro. Man kan hogge av meg en arm, men troen kan ingen banke ut av meg. Det er ikke lenger mulig for meg å Ikke tro eller falle fra troen! Min tro, meg og mitt liv er i Enhet! Men noen Helgen er jeg ikke, jeg kan fortsatt synde og er langt fra fullkommen! Livet har gjort meg Ydmyk.

Og som skribent er jeg til tider "elendig". Men Jeg har blitt publisert nokså vidt i min fartstid, skjønt noen stor Skribent eller forfatter blir jeg nok aldri og tar jeg ikke heller mål av meg til å bli. Jeg er et Tenkende menneske, og den dagen man ikke kan gi uttrykk for sin frie tanke og tenke den helt ut er en Sorgens dag! Selvfølgelig vil man Ta feil innimellom! Skal man da slutte å tenke og skrive? Skal man ikke bare tenke videre og se om man kanskje klarer å ressonere seg fram til noe bedre? Om ikke andre får så mye ut av det jeg skriver vinner jeg kanskje likevel selv større innsikt og klarhet ved mine tanke og skriveprosesser. Så "vil du vere med så heng på". Skulle eg bare glidd som en stille tåke gjennom livet, tenkt og tenkt, uten å gi et eneste menneske innblikk i ka eg tenke på? For eg tenke mye, så og si Alltid! I min oppvekst holdt eg det meste av det for meg sjøl og skreiv bare litt dikt for skrivebordsskuffen. Dagbok måtte eg bare gi opp for husets "Gestapoledelse",dvs min mor! Men eg hadde en periode flere brevvenner enn jeg kan huske, så der finns nok en god del folk jeg forlengst har glemt som sitter med et brev jeg har skrevet engang. Selv brente jeg og kastet alle mine! Attpåtil "Minneboken", som om man kan fri seg fra fortiden på Den måten!

I Gud samles alle trådene og man ser ting i en større, mer helhetlig sammenheng! Det er ikke noe skille mellom Mitt liv, den verden jeg lever i og "min religion"! Alt får plass i mitt "trosunivers". Vi er Alle inne i Guds verden, enten vi tror på Ham eller ikke! Gud Er Gud uavhengig av vår Tro og våre Gudsbilder! Det er ikke Gud som trenger Menneskene, det er vi som trenger Gud og Guds kjerlighet men da må vi Høre på Ham og Tro Ham! For det er ikke Guds feil at det er så mye Ondt i verden! Det skyldes Fienden og allermest menneskenes onde, egoistiske, selvkloke og dårlige valg. Gud er God! Det er vi som med vår Gudegitte Frie vilje velger å gjøre det onde og lage "helvete på jord" i den tro at "vi vet best selv" og ikke trenger noen Gud eller noen bud! Og ikke nytta det for Gud å gi Bud og Lov heller! Menneskene Kan liksom ikke anna enn å gjøre det som er galt selv når vi vet hva som er godt og hva som er ondt! Og det er DER Jesus kommer avgjørende inn i bildet! Men i "Dnk" er det visst flere teologer som nå vil "frelse seg selv" etter å ha forkastet selve Kjernen i Kristendommen! Lykke til! Man kan godta det eller ikke og rase som Djevelen, men Gud er og blir Gud opphøyet over alt og alle! Han lar seg verken endre eller avskaffe ved sosialdemokratisk flertallsdemokrati, forbud og påbud, henging av Prester, sensur eller brenning av Bibler og Kirker, selv om det nok alt sammen er blant Fandens våte drømmer ;-) En av de tingene Jesus sa før han steg opp til Himmelen var: "Når jeg kommer tilbake, mon jeg da finner Troen på jorden?". Selv om all tro ble revet vekk og utryddet fra jorden, er Gud like fullt Gud, og vi Tror Jesus kommer tilbake, så sant vi Er Kristne!

Eg kan visst som person heller ikke unngå å ryke uklar med Makta og de Høye Herrer fra tid til annen. Da gjelder det å ver "på rette sida", så de Høye Herrene eg ryker uklar med får helst se te at de ikke er på kollisjonskurs med Gud. For da er denne småjenta her "on the winning team" uavhengig av verdslig makt og posisjon! Eg e ikke "verdens sterkeste jente", er ikke usårlig og har mange svakheter, men om man med urett kødde med meg, kan selv den sterkeste gå på en smell han ikke kommer over fordi han med det la seg ut med Sjefen over alle Sjefer! "Den Syke Satan" er det ikke synd på unasett hvordan han skaper seg og hvor mange selvmedlidende krokodilletårer han presser ut. Så ta ikke feil!

Jeg elsker Sannhet, også når den taler mot egen fortreffelighet, og det den avdekker slett ikke er så kjekt å se. Noen er fulle av løgn og selvbedrag og noen tror de kan sno og lyve seg unna hva det skal vere, og kan vere så flinke at de lenge lurer de fleste trill rundt! Men hvis de prøver seg mot Den Hellige Ånd kan de risikere å dette død om, så det vil jeg ikke anbefale!

Vi lever i "the time of revalation" hvor det som har vert skjult avdekkes, derfor kommer det den ene avsløringen etter den andre også der man minst hadde ønsket å se det. Ingen som har ondt å skjule og hele svineflokker på skogen skal føle seg for trygge og vere for selvsikre! Og man gjør klokt i å vite hvor man selv står og ta høyde for det meste.

Jeg lider ikke av mørkeredsel, men de som skjuler ondt i mørket bør naturlig nok frykte Lyset. 

Enhver skal spørre seg selv om man tåler at ens eget liv blir belyst, om man kan tåle det om alle fikk vite alt! Hvis svaret er Nei er det på tide man selv konfronterer og tar et oppgjør med de sidene ved seg selv og sitt eget liv. Før andre kommer en i forkjøpet!

Jeg er i den heldige situasjon at jeg i så måte har lite å vere redd for! Det er Ingenting i Mitt liv og mine indre rom, jeg ikke orker å vedstå meg eller ikke kan svare for. Slå den du! Alt er ikke like "pent" i mitt liv heller, men jeg er ikke en av dem som skjuler min egen skam ved å stemple og skylde på andre. De er det nok av også i "fromme kristne kretser" og Gud liker dem ikke!

De som har noen "skampletter" som ligger åpent i syna for alle skal man ikke vere så redde for. Det er de verste synderne som Virkelig har ondt på samvittigheten som skjuler seg best! Det som skjer i det åpne rom for alles øyne og man snakker åpent om er det ikke så farlig med. Det er når det Virkelig er fare på ferde at ting ikke er åpenbart og ikke snakkes åpent om. DA er det grunn til mistanke! Folk som ikke har Ondt i sinne behøver ikke å skjule seg! Det er Verre med det folk Ikke vil vedstå seg! Eg har aldri vert den som reker rundt i mørket på overlagt misgjerning ingen må få snusen i og latt som eg va bedre enn eg te enkver tid var! Det skal eg iallfall ha!

Hva "bad boys" angår holder jeg også en knapp på storsyndere som innrømmer og ikke skjuler det faktum at de Er big bad boys! Da er det mer stakkarslig med de som sitter i mørket og forlyster seg med andres synder, samtidig som de skylder på og ikke kan få svarmalt nok de de ser på! Hva hadde voyøren vert uten eksihibsjonister! Og så har man selvfølgelig alle de nysgjerrige skuelystne sladrekjerringene med sensasjonslyst, som lar sine egne dørgende kjedelige liv gå ut over andre! Uten folk som meg hadde de nok dødd av kjedsommelighet!

Jeg har slutta å bry meg! Hvis naboen får noe ut av å spinne opp fantasier om orgier i mitt hellige katolske hjem fordi det renner så mange mannfolk på dørene mine, unner jeg henne det. Selv er jeg i mitt åttende år som sølibater og jeg har i realtieten ikke hatt en eneste "sprekk"! Jeg har imidlertid endel mannlige VENNER og innimellom også en prest eller to eller tre på middagsbesøk. Mer "mystisk" er det ikke! Jeg er ikke den rette til å dømme folk med frodig fantasi, men det er nå engang forskjell på fantasi og Virkelighet! Noen ganger kan det bli for mye selv for den beste og mest realitetsorienterte så man fristes til å forveksle det ene med det andre.

De Fleste Mennesker, Er tross alt bare mennesker! Har ikke møtt mange mennesker som Ikke er det! ;-)

DET VIKTIGSTE I ALT SOM BERER NAVNET (KRISTEN) KIRKE ER VERKEN DE KULTURELLE INNSLAGENE, KIRKEBYGGETS PRAKT, ORGELETS BESKAFFENHET ELLER DET SOSIALE FELLESSKAPET. DET ER AV ÅNDELIG KARAKTER OG TRO! OG DEN VIKTIGSTE PERSONEN I KIRKEN ER VERKEN DEN STORE TEOLOG OG LERER, PRESTEN, BISKOPEN- ELLER FOR DEN DEL PAVEN! DEN ALLER VIKTIGSTE OG SENTRUM I EN SANN KIRKE ER KRISTUS! KIRKEN ER DET STEDET MAN SKAL SØKE GUD OG BE, HØRE GUDS ORD, SYNGE ÅNDELIGE SANGER TIL OPPBYGGELSE FOR TROEN OG FÅ DEL I SAKRAMENTENE SOM KIRKEN ER SATT TIL Å FORVALTE SOM GUDS ORDNING! ALT ANNET SEKUNDERT! EN KIRKE ER IKKE "ET FOLKELIG UNDERHOLDNIGSSIRKUS I VERDENS ÅND"! DA HAR MAN UTVANNET BEGREPET "KIRKE"! UTEN TROEN ER "EN KIRKE" BARE ET ARKITEKTONISK BYGGVERK, SELV OM DET JO "SITTER MYE TRO I VEGGENE" I GAMLE KATEDRALER FOR DEN SOM KAN MERKE SLIKT! MEN SELV EN GAMMEL KATEDRAL KAN MED TIDEN OMGJØRES TIL "SEKULERT MUSEUM OG SAMFUNNSHUS" HVOR DEN RELIGIØSE RAMMEN BLOT TJENER SOM STEMNINGSSKAPENDE "HØYTIDSPYNT"! DET ER JO "SÅ KOSELIG MED LITT GUD OG SÅNT I JULA" ;-)

SNAKKA MED EN BEKJENT SOM KOM FRA EN GOSPELKONSERT I DNK, SOM SA AT HAN ELSKET GOSPELKONSERTER, SÅ LENGE DE IKKE BEGYNTE MED DET JESUSSNAKKET ETTERPÅ, FOR DA GIKK HAN! EN ANNEN SOM SYNS DET ER GANSKE OK MED DE MIDDAGENE I ST.PETRI NÅR DE BARE LAR HAM SLIPPE Å HØRE NOEN SNAKKE OM GUD, FOR DET SYNS HAN "ØDELEGGER ALT" :-) Men om selv Prestene syns det er kjedelig og meningsløst å sitte en heil kveld i ei flott gammel Kirke og be, fordi det er så lite folk og "skjer" så lite, kan man neppe vente meir av mengiheten ;-) At det så er vondt for en Gammel pensjonert misjonsprest når de få som Finner mening i det, er anderledes troende av ymse slag og nesten ingen protestanter. Katolikker er nå iallfall kristne! Verre med de som drev hinduistisk bønn og yoga i Domkirken ;-) Min feil er det IKKE! Men det er vel kanskje helt i tidens ånd og manges ønske at "Folkekirkens bygg blir mer flerbruksrom for alle slags troende og ikke troende"? "Vi kan jo ikke legge ned Kirka fordi folk ikke Tror, ikke syns Gud er Nok og vil ha underholdning" synes å vere tanken? Tror heller de burde spørre seg Hvorfor folk Ikke tror og tar troen på alvor, og helst bare vil ha kultur. spørre seg hvorfor det er slik, og begynne å jobbe i Den enden? For "alternativbevegelsen" har vunnet terreng, og i Den Katolske Kirke og Frimenigheter av så ymse slag, som i mer og mindre sunne og "rettroende varianter" holder fast på Bibelen som autoritet, blomster Troen som bare det!

Hva ville Luther sagt? Han som var Så glad i Bibelen, skjønt han selv mente å ha Fanden tett på da han oversatte den i rekordfart....

ISTEDEN FOR Å ANNONSERE FLERE "THOMASMESSER FOR TVILERE" OG ULIKE "LOKKETILBUD", HVA OM DE PRØVDE Å HOLDE EN OG ANNEN "KRISTUSMESSE FOR TROENDE"?

De er dog ikke alltid så heldige med Misjonen i lekmannssirkler heller. Finns noen i sentrum som lager mat til rumenerne og andre trengende et par dager i uken. Snakka med en tidligere venn som pleier å gå der. Han syns det var ganske OK men var temmelig lei av de jentene som på liv og død så gjerne ville legge hendene på skulderen hans og BE for ham! Han lo litt og sa han mest hadde lyst å be de om å legge hånden sin i skrittet hans mens de ba! MEN MATEN VAR GOD OG JENTE VAR FINE! ;-)

Noen må gjerne tro at de selv er Gud og at de kan styre kontrollere, dominere og herske over alle andre som om om de var en slags Ubermenschen. Dem om det og utålelig for de de herser med! En dag vil de uansett finne ut at Gud er GUD alene! Og Han kan de aldri styre og temme og putte i lomma! Noen kunne virkelig trengt litt Clerasil for sitt oppsvulmede Ego så hevelsen går ned før byllen brister!

Stolte mennesker får kjørt seg mot Gud! Da er det bedre å La seg kjøre FOR Gud og be ham Klakke en litt ned om man blir for kjepphøy! For hovmod står for fall. Og snørrhovne mennesker går ofte skikkelig på trynet! De mest oppskutte og Selvhøytidelige "Mullahene" BØR flere kvinner løfte med et smil og gi et glass Nyco mot oppblåsthet og surmaga gass! Jeg skriver generelt og ikke om enkeltindivider i dette innlegget, men om noen føler seg Truffet får de gjerne ta det til seg. De eneste spesifike enkeltmenneskene som omtales i dette innlegget er omtalt ved navn, slektskap eller relasjonsforhold. Så nysgjerrige "kjerringer" som gransker teksten for å "finne ut nøyaktig hvem det er jeg snakker om" kommer ikke i mål!

Som kristen passiv eks-human-etiker og "skap-troende-kristen" må jeg ellers si at jeg kunne ønske meg HEF`s medlemsblad "Humanist" i løssalg. Jeg hadde stort utbytte av det og ser betydningen også av religionskritiske innvendinger, opplysning og krefter som blot taler "menneskenes sak" om man tilstreber en helhetlig, nyansert virkelighetsforståelse som åndsmennesker.

ALLE er strengt tatt behøvd, også Judas. Ingen er blitt til uten grunn, alle er ønsket og villet av Gud alt fra de blir dannet i mors liv. Alt må skje om Boken skal oppfylles, både ondt og godt. Det er konsekvensen av å ha ett av kunnskapens tre. De mørke fargene er like nødvendig som de lyse for at mønsteret i veven skal tre tydelig frem. Den vise takker derfor ikke Gud bare for medgang men også for motgang og prøvelser. Gud har hele oversikten og alle tråder samles i Kristus. En dag er det ute med det onde, og ondt og godt, lys og mørke, helt og evig adskilt. Da gjelder det å vere på den rette siden! Så man bør ikke glemme hvor man står og bli for overmodig, selvklok, egenrettferdig og trygg! 

Det er ikke alltid det hjelper å spørre hvorfor og si "ja, men..." for det er ikke alt som er gitt det forskende intellekt og den menneskelige forstand å forstå. Gud alene vet Alt og kjenner alle hjerters beveggrunner og alle tings årsak og konsekvenser, derfor er han også den enste som ved Sønnen kan dømme rettferdig. Men heller ikke Sønnen vet Alt, bare Faderen, og Han åpenbarer det ved sin Ånd, Sannhetens Ånd, når og for den Han vil. Noe er fastlagt på forhånd og derfor Profetert, men det meste som skjer i verden er avhengig av og påvirkes av menneskenes egne valg, gode eller dårlige, og med det avgjøres det enkelte menneskes skjebne! Det er når vi bøyer Vår vilje inn under Guds vilje de største ting skjer og vi oppfyller og fullender våre livs hensikt, enten vi ser den selv eller ikke! Nå ser vi som i en gåte og et bulkete tåkete speil, men en dag skal vi se ting klart, rett ut slik de er og kjenne hele sannheten, så sant vi tilhører og tror på Kristus. I Ham og ved Ham alene har vi vår fullendelse, blir vi Hele, slik Guds tanke for oss er, fullkomment hellige og rene. Det er "for mye for verden å tro på" ;-) Dem om det!

Bibelen er absolutt ikke "for katten"! Mange vise har gått seg vill, og mange dårer har tørna fullstendig av det som står der. For alt vi vet er den siste boken i Bibelen, Johannes Åpenbaring, skrevet under et psykotisk sammenbrudd av en hardt prøvet forfulgt apostel, som hadde opplevd både det ene og det andre. Tåketale og skjulte budskap som er lukket for de fleste av oss. Men selv om den skulle vere ført i pennen i en grensetilstand kan den likevel romme mer åndelig innsikt enn både det nøkterne akademiske intellekt og "folk flest" er istand til å fatte. 

Og den som tror "Vår Herres pedagogikk" er noen liberal Søndagsskole har enten ikke syndet større, eller så Kjenner de ikke Gud!

Men han tenker ALLTID på "barnets beste". Og de av Guds barn som ikke vil vite av tukt og tilrettevisning til Livet av Gud sin Far, er nok neppe de "barna" han elsker mest! Likeså er de som treller under Loven uten Ånden under en Annen Tuktmester! Det er tukt til Nåde. Andre vender imidlertid Nåden til skamløshet og lovløshet, og det er heller ikke noe Gud setter så stor pris på. Men Gud viser de han elsker på vei, og driver oss til Omvendelse med sin Godhet! Gud er GOD men ikke noen dumsnill gammel "sosialdemokratisk Bestfar". Gud gjør oss Aldri noen "Bjørnetjeneste". Lovløs Snillisme i huamismenes og nestekjerlighetens hensikt er misforstått godhet, som ikke egentlig er til gang og oppbyggelse for "barna"! Også Guds barn har Godt av grenser og noen plikter og krav på det religiøse området. Derfra til hardhjerta uempatisk og fordømmende "Kadaverdisiplin" med Djevelfrykt og Helvetesangst og trusler går det imidlertid en annen lang og misforstått vei. Også veien til Helvete Kan vere "brolagt med gode intensjoner". Og den som "tukter sine barn" FOR hard vekker bare opprør, motstand og bitterhet. Så denne "Tante Sofien" bør nok også passe seg litt ;-) De som Kjenner meg vet dog at jeg verken er ond eller serlig hardhjerta eller "narrow and singleminded", skjønt "Fantomet er hard mot de harde i rettferdighetens navn". Og skjønt JEG ikke er "riktig frisk" ;-) Punktum.

Men da tar "Skribenten" kveld ;-) Rodd nok for idag! "Lallabåten venter!" ;-)



 

, Stavanger

( KLIKK PÅ BILDET FOR Å LESE HELE ) Fra Målselv, bosatt i Stavanger siden 1989. Grunnuttdannet som agronom og Fagutdannet Renholdsoperatør + litt annen vgs (allmennfag, helse og sosial grunnkurs, pedagogisk psykologi, halvårsenhet i friluftsliv/miljøfag, folkehøgskole økologisk landbruk, diverse kurs). Søker å "alliere meg med alle gode krefter" og enkeltmennesker, på tvers av politiske og sosiale skillelinjer, etnisitet og livssyn. Det kan være Sunt å øve seg i å se ting fra ulike sider og perspektiv, også "motpartens". kan hende er det meningsforskjellene og motsetningene vi lærer mest av? Hvis vi bare vil høre på, lytte til og snakke med de man i utgangspunktet mener det samme som, og "fraksjonerer seg på et ytterpunkt", blind for andre perspektiver og "klar for krig" blir det ikke mye nyansert vidsynt tenkning av det, det bare øker konfliktnivået. Jeg er Røde Korser og har en ukuelig tro på Menneskeverdet.Engasjert meg spesielt innen flerkultur. Vil man være et Levende menneske i utvikling, kan man ikke "sementere" sine holdninger, da må man med de grunnverdiene man tror på i bånn, våge å løfte blikket, tenke nytt, "se en gang til" og tenke om igjen. Det jeg mente igår, er derfor ikke alltid det jeg mener idag! Kristen (katolikk). Lang erfaring som skribent og tidvis foredragsholder. Februar 2014 avsluttet jeg et engasjement som kantine/renholdsarbeider hos InBusiness AS , og har etter det hatt et engasjement gjennom AB Solutions som servicemedarbeider ved Sola lufthavn, for deretter å ta Fagutdanning innen renhold. Jeg har som regel gode intensjoner, men nettopp når "de lærde menn og den gemene hop" blir provosert av stil og innhold og "setter kaffen i halsen" over at jeg våger å si noe annet enn det som er "opplest,vedtatt og politisk korrekt", er jeg som skribent kanskje på mitt beste, for da har jeg iallfall ytt et ORIGINALT bidrag til "debatten". Å være "spesiell" er Ikke noe Mål i seg selv, men å være den man Er og "yte sitt genuine bidrag til verden". DET bør vel nesten være et mål for alle mennesker, for tenk hvor stort og rikt Mangfoldet da blir, og hvor mye som kan Skapes! Det trenger ikke være perfekt så lenge det er DITT. Etterligninger og plagiater er imidlertid noen ganger en del av lærings-prosessen. Min Skriveprosess er ikke bare en kontinuerlig "sortering" på vei mot større personlig klarhet og innsikt, men også små "øyeblikksrapporter", fra det perspektiv jeg på hvert ståsted underveis måtte ha, som kanskje også kan bidra til å øke andres Innsikt og Utsyn. Desverre er det slik at selv i Kirken oppstår det klikk- og parTdidannelser av grupper med "de Rette meningene", og slike eksklusive Meningsfellesskap, Kan gå på beksostning av Menighetsfellessakpet, hvor Idealet nettopp er at vi i innbyrdes Kjærlighet skal tjene hverandre som unike mennesker, med ulike Nådegaver og Talenter. Det kunne vi ikke om alle er LIKE! Hvert menneske er enestående, og formes og (på det beste) Utvikler seg i løpet av Hele livet. Alt liv kjennetegnes ved at det er i Bevegelse og endring. Det er aldri Statisk! Det skrevne ord "lever" imidlertid videre uavhengig av forfatterens utvikling", mens jeg har endret noen synspunkter underveis. Likefullt går det en rød verditråd og et humanistisk menneskesyn gjennom alt jeg har skrevet. Idag ikke videre politisk engasjert, men har seigliva rødt arbeiderklasseblod i årene og hjertet godt over på venstresida. I enkelte henseende har jeg likevel kommet til å "banne i den politisk korrekte venstresidas Kirke" og krenket noen av deres "Hellige sekulære Kyr", mens deler av "kristenleiren" jeg tilhører misliker meg fordi jeg solidariserer med den svakeste, undertrykte part i Israel-Palestina konflikten ;-) Alt liv er i bevegelse og gjennomgår ulike prosesser. Så: Never take me for Granted! Men alle trenger Ett fast punkt å jobbe ut fra, om ikke verden skal "tumle overende". Gud og min Tro på Ham, er Mitt faste punkt. For noen synes hele livets akse å dreie rundt Egoet. Men nettopp i Min egen litenhet har jeg fått en svimlende Anelse av Guds Storhet, og tilgang til en Kraft som ligger utenfor meg selv. "De store og sterke" stoler på egne krefter, og dermed må de også klare seg med det. Jeg omfavner Mangfoldet på Guds jord, og på ingen måte bare det som "er som meg". Brobyggere er noe jeg liker bedre enn de som bygger Murer og truer menneskenes Frihet. Men virkelig Frihet er ikke Grenseløs og fordrer en viss rettferdig balanse, lover og regler. Ellers blir det bare kaos, normløshet, Anarki og "den sterkestes rett" som gjelder. Det gagner menneskeheten like lite som tvang og diktatur!

hits