mars 2013

KRISTENLIV I BEVEGELSE



. Se på naturen. Noe av det som kjennetegner naturen og alt liv, er at det alltid er bevegelse. Selv rotfaste trær beveger seg; de vokser, vinden leker i løvet som farges rødt og gult om høsten, det bærer frukt og setter frø, går inn i vinterdvalen og kommer igjen med nye skudd og blader. Knekkes en grein vokser det fort ut en ny kvist. Det eldes, tilsist klarer ikke lenger cellene å fornyes og skiftes ut, treet dør, tas over og brytes ned av andre organismer, blir etterhvert til ny fruktbar jord. Energien som finns i treets masse kan også utnyttes til ild og varme, da blir det til sist røyk og aske, asken gjødsler også jorden. Naturen går i kretsløp. Det livgivende vannet går i kretsløp, stiger som damp fra hav og sjøer ved solens varme, som blir til skyer, og når vanndampen er tett nok og avkjøles faller den ned som regn, fryser til is i fjellene, som smelter, renner tilbake mot havet i elver som gjør landet fruktbart. Liv er alltid bevegelse, det er på vei mot noe, Liv opprettholder liv.

Vi har hørt at Gud er idag og igår den samme, og noen tenker kanskje på Gud Fader som en gammel mann, som alltid bare sitter der i Himmelen og klør seg i det lange skjegget sitt. En slags evig Bestefar. Men Gud Fader kalles også "Kraftens Kilde", og Jesus sier at Gud ER Kjærlighet. Jesus er selv Gud, og Han sier selv at Han er selve Livet. Ånden som utgår fra Faderen og Sønnen er som vi vet og har kjent levende og varm, sterk, i bevegelse, blåser som en vind dit den vil og utretter Guds gjerning! Gud var i begynnelsen før alt ble til, engang skapte han jorden og universet, Ordet utgikk fra Ham og ble Kjød, ble Liv i Kristus. Alt liv kom fra Guds pust, Guds Ord gjennom Hans Sønn. Livets opprinnelse er i Kristus, Han som var lenge lenge før han ble inkarnert som menneske, Han som er "født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen". Sønnen fantes fra begynnelsen, i enhet med Faderen, lenge før han fikk kjøtt og ble mennesket Jeshua av jomfru Marias kropp ved Den Hellige Ånd. Den treenige Gud, Fader, Sønn og Ånd virker alltid sammen. Og Gud er fortsatt like kreativ, like skapende. Jesus opprettholder fortsatt Livet, Ånden svever fortsatt over jorden. Gud er dynamisk, evig den samme, alltid i bevegelse!

Hvordan kan da kristenlivet være statisk eller stivne. Så sant vi har Ånden, så Sant vi er i Kristus, så Sant vi har kontakt med og blir i Guds kjærlighet beveges vi, forandres vi, handler vi, fødes vi på ny i dette livet på vei mot Han som er Livets opprinnelse og Mål. Mennesket er skapt til fellesskap med Gud og med hverandre, skapt i Kjærlighet til kjærlighet, til Kjærligheten til slutt er alt i alle. Ser vi på verden kan vi kanskje ikke tro det er sånn, men vi tror det, slekt etter slekt, generasjon etter generasjon på livets Pilegrimsvei gjennom Livet. Vi fikk livet, vi var påtenkt, elsket og ønsket av Gud. Vi ble døpt til Kristi død, og oppstod til det nye liv i Ånden, vi dør bort fra oss selv dag etter dag, på Vei mot det evige liv. Den legemlige død er ikke enden på reisen, vi går mot evigheten. Ikke slik at vi reinkarneres, dør og får en ny menneskekropp, nei vi lever dette ene livet, dør, og sjelen fortsetter mot Gud. Den første synd skapte en bevegelse bort fra Gud. Jesu offer og oppstandelse har skapt en bevegelse mot Gud. Han er oppstanden og opphøyd og Han drar alle mennesker til seg. Vil du ikke komme menneske? Han kommer til deg! Han leter over jorden og kaller på den bortkomne sauen. Kom nå menneske, jeg skal hjelpe deg på Veien, vi skal hjem til min Fars hus!

Noen kaller Han bare til seg, noen lam er svake og han bærer dem på skuldrene. Han utvelger seg noen av dem Han har kalt, sender dem ut med invitasjoner, sender dem ut til arbeid. Ser hvem Han kan bruke, utruster dem for ferden. Ånden er deres stjerne, som leder dem til skjulet der de små barna, de fattige, de minste blandt oss holder til. Kom med oss! Mesteren har sendt oss, Han har selv lært oss, vi forkynner det Han sendte oss for: Guds rike er kommet nær, Herrens Ånd er her, kraften er tilgjengelig for den syke og svake! Blindfødte skal se, døve skal høre! De fattige som ingen penger har skal få kjøpe visdomens gull og bli ikledt strålende hvite klær! Den tørste skal få drikke av Livets vann! Hva venter dere på? Vend om og tro på Evangeliet, bli seende du blinde! Stå opp og la deg døpe, så skal jeg lære deg Livets vei! Be for Hans sendebud, at deres tro aldri må svikte, og enda viktigere at deres Kjærlighet aldri blir kald. La oss leve i Kristus, holde hans bud, elske hverandre inderlig søsken, gjøre vel imot alle, så verden skjønner at Han har sendt oss!

Vi må være årvåkne for det Gud vil gjøre idag, smidig føye oss under Åndens bevegelse, ikke stivne til i religiøse skikker og vaner. "Se jeg gjør noe nytt!" sier Herren. merker dere det ikke? La oss da ikke holde fast på det gamle, men heller ikke forkaste Kirkens arvesølv! Hvor er det nå Du vil lede oss Herre? Hva venter bak neste sving. Vi trodde vi visste veien, vi trodde vi kjente terrenget, men nå åpner det seg et nytt landskap. Herre la oss se Deg, så vi vet hvor vi skal gå! La ditt bud være lykt for vår fot, så vi ser hvor vi går. Hellige Ånd vær som en ildsøyle som går foran oss om natten, gjet oss hellige Hyrde så vi ikke viker av til høyre eller venstre, driv oss når vi slakker av, bær oss når vi er for trøtte. Herre la ditt Ord gå foran oss som en røyksøyle om dagen, venn våre øyne til ditt Lys, så vi ikke blir blindet av den strålende solen. La oss finne oaser i ørkenen, la oss ligge i grønne enger, led oss til vann der vi finner hvile. Du gjør det Herre, du har gjort det! Gjet oss Herre og styrk dine medhyrder! La oss se at vi alle har nok næring i det påskelam som er ofret, så ikke en eneste av de små lammene blir slaktet på grunn av grådige tjenere! Vi kommer til Deg Herre! Du har det levende Guds Ord, hvem skulle vi ellers gå til? Så takk da for livet, og bruk det godt! Uten fortjeneste fikk vi, alt av Nåde, dine er vi. La oss da med forstand telle våre dager og bruke det alt så vi kan forøke Herrens gods og gjøre hjorden enda større.

Amen

"ÆRE VÆRE MEG I DET HØYESTE" ;-)

Jeg er flink, er jeg ikke? Og from og prektig eller? Jeg holder på å lese litt i en bok av Fredrik Brosche* Boken heter "Återupprettad gemenskap" og handler om relasjonsforstyrrelser. Her fant jeg de bevingede ordene i overskriften. Sitat: "Når noen streber etter selv å hylles med lovsangen "Ære være Meg i det høyeste", da blir det Strid på jorden. Men om Guds helbredende kraft i Jesus Kristus får lege syke relasjoner, fødes den riktige lovsangen: "Ære være Gud i det høyeste, og Fred på jorden" (Luk 2:14) Det er mye visom i disse ordene. Vi har alle, tror jeg lyst til å "være noe", lyst til å ha "en spesiell plass" hos noen, lyst på en eller annen form for "suksess" som til tider, for noen, tar helt av. Siden tidenes morgen har mennesket jaktet på Makt og posisjoner, og villet være som Gud. Det var vel grunnen foranledningen til den første synden, tanken på at Gud holdt noe tilbake og ville hindre mennesket i å bli forstandig og stort. Et begjær etter å bli likestilt med sin Skaper.

I dag er det desverre mange mennesker som ikke engang vet at Gud eksisterer, men stadig vil de "bli som Gud". I tillegg til materialisme, grenseløs frihet, en plass i rampelyset, og som sedvanlig jakten på posisjoner, er "meg selv"; egosentrisitet og individualisme på alle plan, blitt denne tidsalders religion. Søkende mennesker går på altslags selvutviklingskurs, leser bøker om å elske seg selv (for alt utgår fra egenkjærligheten?), snart det ene, snart det andre. Men det synes som alt likevel handler om "Det guddommelige ego". Man har i større eller mindre grad mistet troen på og kontakten med Den Elskende Gud som gir seg selv til oss, og har istedet utropt Seg selv til Gud. Jeg har også lagt merke til at mye av det som foregår under sekkeposten "New Age", handler om å tilhøre et lite selskap av "utvalgte", en ekslusiv gruppe som er "innvidd i ting verden og Kirken enda ikke har forstått". De er selv , gjerne på grunn av "sin karmiske utvikling", satt til å være "fødselshjelpere for den Nye tid". Verden og Kirken vil innse hva som skjer etterhvert. Jeg har også lagt merke til at alle som "husker sine tidligere liv" har vært eller gjennomgått noe helt spesielt i "de forrige liv", det er ingen av dem som husker å ha vært ei husmor fra Tveita med deltidsjobb på samvirkelaget, og et liv som gikk stille for seg uten de store overskriftene .

Nå finnes det nok egosentrisitet hos den enkelte kristne også, og i mer institusjonalisert utgave i endel karismatiske kretser, hvor man lover folk rikdom og personlig suksess på alle plan, fordi de er kristne. Riktig gladkristne, ikke noen hengehoder. Syndere er de heller ikke lenger, frelste som de er. Halleluja! Jeg håper dere aner snevet av ironi! Jeg tviler heller ikke på at det er noen som blir prester heller utifra lysten på possisjoner og status, enn som et dypfølt kall fra Gud, men håper de er i sterkt mindretall. Jeg erkjenner også at det er rent menneskelig å kunne bli oppblåst og hovmodig av andres dyrking av den posisjon og status man måtte inneha. At man begynner å kikke i "trollspeilet", som er glansen fra andres beundring. Kanskje er narcissismen motsatsen til sann egenkjærlighet, for den er innvendig tom, den er forelsket i sitt eget image, konstant avhengig av ros og beundring fra andre og utrolig sårbar for enhver kritikk. Denne formen for egosentrisitet er et dårlig personlig byggverk, som popularitetens omskiftelige vind lett blåser over ende. Heksa ble ikke i godt humør da tryllespeilet svarte "feil" på spørsmålet om "hvem som er vakrest i verden her". Snehvit! Det skal vi ikke ha noe av, vi får rydde henne av veien! Noe må "vi" hekser kunne gjøre krav på! Rene, søte jomfruer har da ikke noe å stille opp med i sammenlignet med "oss"! Men kanskje er ikke engang uskyldige Snehvit helt fri for trangen til å vite seg best og vakrest? Kristne miljøer, heller ikke Den Katolske Kirke, er ikke fri fra usunn egenkjærlighet. Når det er sagt, er det ikke noen kristen dyd å hate seg selv! "Elsk din neste som deg Selv" sier Jesus. Hvordan skal jeg elske og vite hva som er bra for min neste hvis jeg ikke elsker meg selv?

Så er det et spøsmål om Hvorfor vi elsker oss selv? Den kristne kjærligheten elsker seg selv,mer på tross av enn på grunn av, sin neste og Gud, fordi vi skapt i Guds bilde, elsket og ønsket av Gud. Vi har som mål å bli ett med og gi oss selv med Kristus til Gud, i Tro og tjeneste virksom i den Kjærlighet Gud har gitt oss og legger ned i den enkelte! Å bli som Kristus, dvs være fullstendig forenet med og undrelagt Guds vilje, er Målet! Dit når vi ikke av eget strev, arbeid og popularitet men kun i Kraften av Hans avglans. Nå vi følger ham som er både veien og målet, Ham som vi nå bare skimter glimtvis som i en gåte, renses vi av dette ene håp: At vi skal se Ham som Han er og ved dette syn bli likedannet med Ham i kraft av Hans hellighet! "Og gud skal være alt i alle". Så må vi bare be at vi ikke kommer i, og motstår den fristelse det er å se den selvutslettende Kristus bare som et Middel til å bli Gud lik! La oss huske at alt er av nåde, og at vår forvanlding "av Kristus, med Kristus og til Kristus" og til Faderen ved Ham ikke er noe som blir noen til del på grunn av ærgjerrighet! La oss huske at Sønnen er helt underlagt Faderen, at det er Faderen som legger alt under Sønnen, og at Sønnen igjen skal legge det inn under Faderen. I Kristus blir vi dradd inn i, til sist fullstendig, dette kjærlighets og tjenestefellesskapet. Slik må frelsen være, for hvordan kunne evighetens Paradis bli et paradis hvis vi var ufullkomne, og ikke underlagt Den sanne Gud?

Det er snart Den stille uke, etterfulgt av Påsken. Snart er det Palmesøndag. Den feirer vi til minne om Jesu inntog i Jerusalem, der han ridende på en eselfole, ble hyllet av de små i folket, som la ned kappene sine og viftet med palmegrener mens de ropte: "Hosanna! Davids sønn. Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosanna i det Høye!", og dette synger også vi, men vi vet hva som siden skjedde. Måtte vi få og ta del i påskens mysterier med åpne og oppriktige hjerter, og skifte fokus fra oss selv til Kristus! Som kristne skal vi ikke dyrke eller tilbe noe menneske, men Herren alene! Så min bønn for alle som tror på Krisus, alle Guds barn, for denne Påsken, må være Kristussentrert og Kristusfiksert i steden for å være selvfokusert og fiksert på idoler! At Gud må hjelpe oss å se Ham i de minste, som Jesus kalte sine brødre, og at det ikke er den rikdom vi har i oss selv, snarere vår fattigdom, som gjør at vi får del i Kraften fra Himmelen. Påsken handler om Jesus. God Påske!

 
 

DET GODE LIV



Er du lykkelig? Jeg hørte nylig en buddhist si at han fulgte Buddhas lære fordi han ville bli lykkelig. Det fikk meg til å lure litt på om han var ulykkelig i alt sitt strev? Mange mennesker jakter på lykken. Hvis man bare tjener litt mer så man får kjøpt det huset, hvis bare godværet kommer, hvis jeg vinner i lotto...Mennesker gjør mange rare ting i jakt på Lykken. Hvis jeg tar det helgekurset i mindfullness, besøker Himalaya så jeg kan finne roen, hvis jeg klarer å slanke meg til bikinisesongen og finner en ny kjæreste, en ny kone, en ny mann. Ny frisyre og et ukeblad med noen gode tips, for man leter jo alltid etter tips- for å bli lykkelig! Det kan iallfall virke sånn i media, at det er et stort marked for "Lykken". Kanskje er det ei spåkone som kan hjelpe meg? Kanskje hadde lykken vært en natt med Brad Pitt, eller en ny genser? Og hallo! Her står det jammen en artikkel i Norsk Ukeblad om Hanna (48) som fikk et nytt, og mye lykkeligere liv med lavkarbo og C-vitaminer! Ei god lammesteik med fløtegratinerte poteter kan også hjelpe på humøret. Andre leter etter denne "lykken" på bunnen av en flaske vin, skjønt der finner man mer sansynlig melankolien. Men alt dette folkens, noe av det (muligens) bra er stort sett forbigående gleder, ikke noe som kan gi varig salighet og fred i vår omskiftelige tilværelse. Hva hvis man blir gammel og syk, hvor skal man da finne "Gledens Ungdomskilde"? Og har man relasjonelle problemer hjelper det nok verken med ny frisyre, lavkarbodiett eller en one-night stand med Brad Pitt. Er det den ytre lakken vi bygger vårt egenverd og vår glede på, vil man nok etterhvert møte seg selv i døra og innse at man ikke bare kan kle Armanidress på sorg og savn, og kalle det lykke.

Ordet "Lykkelig" gir egentlig liten mening for meg personlig, er det et overstadig gledesutbrudd, en mani??? Ord som tilfredshet, glede, trygghet snakker mer til meg. Jeg har funnet og får drikke av den dype utømmelige Kilden, Livets vann, Gledens brønn. Paradiset kommer etterpå, vår verden er ikke helt "der" ennå! Den Gleden vi har i Kristus er en indre glede og trygg visshet, som varer ved uavhengig av de ytre omstendighetene og om vi sånn sett har det "bra" eller "dårlig".

Jeg er ikke sånn at jeg går rundt og leviterer med et fårete smil i en konstant tilstand av eufori, snakker med engler og ser himmelske syner. Den gleden Gud gir er mye dypere, mye mer bestandig, Den ligger på et Indre åndelig plan, rolig, fredelig. Salig! Samtidig jordnær, en dyp visshet, en overmåte stor velsignelse, en overmåte stor familie av Troende. Ikke en tese, ikke en teori men erkjennelsen av at det er i Ham vi lever og beveger oss, våre sjeler danser når Han puster på oss. Og den som gir alt får alt. Hvis dette for deg som leser uten å ha dette forholdet til Gud fortoner seg noe kryptisk, er det kanskje fordi det hele er et stort Mysterium. Det eneste jeg i så måte kan råde deg til er dette: Smak og kjenn at Herren er god! Smak og kjenn den kjærligheten Gud har til oss! "For så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt men ha evig liv". For den som tar imot dette og tror det, skal det springe en indre kilde av Levende vann. Gud er ikke langt borte, det er bare "verden" som ikke se Ham! Men vi som tror ser Ham, erfarer Ham, lever i Ham! Faktisk er det Han som er Livets tilblivelse, Han som opprettholder alt liv, fordi Han ER det evige Liv. Og Han er løftet, oppfyllelsen, fullendelsen, målet. Han er Lykken!

, Stavanger

( KLIKK PÅ BILDET FOR Å LESE HELE ) Fra Målselv, bosatt i Stavanger siden 1989. Grunnuttdannet som agronom og Fagutdannet Renholdsoperatør + litt annen vgs (allmennfag, helse og sosial grunnkurs, pedagogisk psykologi, halvårsenhet i friluftsliv/miljøfag, folkehøgskole økologisk landbruk, diverse kurs). Søker å "alliere meg med alle gode krefter" og enkeltmennesker, på tvers av politiske og sosiale skillelinjer, etnisitet og livssyn. Det kan være Sunt å øve seg i å se ting fra ulike sider og perspektiv, også "motpartens". kan hende er det meningsforskjellene og motsetningene vi lærer mest av? Hvis vi bare vil høre på, lytte til og snakke med de man i utgangspunktet mener det samme som, og "fraksjonerer seg på et ytterpunkt", blind for andre perspektiver og "klar for krig" blir det ikke mye nyansert vidsynt tenkning av det, det bare øker konfliktnivået. Jeg er Røde Korser og har en ukuelig tro på Menneskeverdet.Engasjert meg spesielt innen flerkultur. Vil man være et Levende menneske i utvikling, kan man ikke "sementere" sine holdninger, da må man med de grunnverdiene man tror på i bånn, våge å løfte blikket, tenke nytt, "se en gang til" og tenke om igjen. Det jeg mente igår, er derfor ikke alltid det jeg mener idag! Kristen (katolikk). Lang erfaring som skribent og tidvis foredragsholder. Februar 2014 avsluttet jeg et engasjement som kantine/renholdsarbeider hos InBusiness AS , og har etter det hatt et engasjement gjennom AB Solutions som servicemedarbeider ved Sola lufthavn, for deretter å ta Fagutdanning innen renhold. Jeg har som regel gode intensjoner, men nettopp når "de lærde menn og den gemene hop" blir provosert av stil og innhold og "setter kaffen i halsen" over at jeg våger å si noe annet enn det som er "opplest,vedtatt og politisk korrekt", er jeg som skribent kanskje på mitt beste, for da har jeg iallfall ytt et ORIGINALT bidrag til "debatten". Å være "spesiell" er Ikke noe Mål i seg selv, men å være den man Er og "yte sitt genuine bidrag til verden". DET bør vel nesten være et mål for alle mennesker, for tenk hvor stort og rikt Mangfoldet da blir, og hvor mye som kan Skapes! Det trenger ikke være perfekt så lenge det er DITT. Etterligninger og plagiater er imidlertid noen ganger en del av lærings-prosessen. Min Skriveprosess er ikke bare en kontinuerlig "sortering" på vei mot større personlig klarhet og innsikt, men også små "øyeblikksrapporter", fra det perspektiv jeg på hvert ståsted underveis måtte ha, som kanskje også kan bidra til å øke andres Innsikt og Utsyn. Desverre er det slik at selv i Kirken oppstår det klikk- og parTdidannelser av grupper med "de Rette meningene", og slike eksklusive Meningsfellesskap, Kan gå på beksostning av Menighetsfellessakpet, hvor Idealet nettopp er at vi i innbyrdes Kjærlighet skal tjene hverandre som unike mennesker, med ulike Nådegaver og Talenter. Det kunne vi ikke om alle er LIKE! Hvert menneske er enestående, og formes og (på det beste) Utvikler seg i løpet av Hele livet. Alt liv kjennetegnes ved at det er i Bevegelse og endring. Det er aldri Statisk! Det skrevne ord "lever" imidlertid videre uavhengig av forfatterens utvikling", mens jeg har endret noen synspunkter underveis. Likefullt går det en rød verditråd og et humanistisk menneskesyn gjennom alt jeg har skrevet. Idag ikke videre politisk engasjert, men har seigliva rødt arbeiderklasseblod i årene og hjertet godt over på venstresida. I enkelte henseende har jeg likevel kommet til å "banne i den politisk korrekte venstresidas Kirke" og krenket noen av deres "Hellige sekulære Kyr", mens deler av "kristenleiren" jeg tilhører misliker meg fordi jeg solidariserer med den svakeste, undertrykte part i Israel-Palestina konflikten ;-) Alt liv er i bevegelse og gjennomgår ulike prosesser. Så: Never take me for Granted! Men alle trenger Ett fast punkt å jobbe ut fra, om ikke verden skal "tumle overende". Gud og min Tro på Ham, er Mitt faste punkt. For noen synes hele livets akse å dreie rundt Egoet. Men nettopp i Min egen litenhet har jeg fått en svimlende Anelse av Guds Storhet, og tilgang til en Kraft som ligger utenfor meg selv. "De store og sterke" stoler på egne krefter, og dermed må de også klare seg med det. Jeg omfavner Mangfoldet på Guds jord, og på ingen måte bare det som "er som meg". Brobyggere er noe jeg liker bedre enn de som bygger Murer og truer menneskenes Frihet. Men virkelig Frihet er ikke Grenseløs og fordrer en viss rettferdig balanse, lover og regler. Ellers blir det bare kaos, normløshet, Anarki og "den sterkestes rett" som gjelder. Det gagner menneskeheten like lite som tvang og diktatur!

hits