mars 2016

KATOLSK SEKSUALUNDERVISNING (Humor)

I dag har jeg Skriftet. Og da jeg kom hjem og kjeda meg litt, laga jeg denne videoen "av sedelighetsgrunner og til moralsk oppbyggelse for andre Sølibatærer & Ungmøer" HE HE :-D

video:mov00009

 

 

 

En fiskerdatter og en snekkersønn

Jeg har så mange tanker. Denne gangen prøver jeg blot å feste noen av dem på papiret mens jeg har dem, for så senere å gå tilbake og bearbeide og redigere, til teksten kanskje har blitt til noe lesverdig.

Jeg er en kvinne "fra det brede lag av folket", jeg er ikke teolog og jeg er ikke geistlig. Jeg er vokst opp i et miljø med mer natur enn kultur, sammen med "enkle" mennesker, slekt og familie som gjennom generasjoner hadde levd under dels svært tøffe arbeiderkår individuelt, og som jevnt over manglet utdannelse utover den helt basale "folkeskolen"- og i mange henseender var kunnskapsmangelen stor. Mine foreldre var ikke engang klar over hvor grov omsorgssvikt de utsatte meg for som barn, for materielt sett ga de meg jo stort sett "Alt og litt ekstra", og mer enn mange andre unger fikk av sine foreldre, for pappa tjente godt som rekefisker i Barentshavet. Pappa stakkar, som jobbet så mye og var ute så lenge på hver tur at han nesten aldri var hjemme, ville vel bare gi meg det han hadde savnet og ønsket seg da han selv var barn. Men "folk som har greie på det" vet jo at det ikke alltid er Sånt det kommer an på. Lykken for et barn er avhengi  av så mye mer, og helt andre ting enn hvor dyre leker og klær det får. Og hvor glad jeg enn var i all den gode maten jeg ble servert, kan man heller ikke spise seg lykkelig.

Det er klart foreldre flest er glad i sine barn og vil det beste, men det gjør dem ikke alltid til gode foreldre. Det finnes likefullt mange mennesker som uten allverdens utdanning og barnepsykologi er svært gode foreldre i praksis. Det er person og relasjonsavhengig. Noen ganger trenger en familie profesjonell hjelp utenfra for å kunne ivareta sine barn på en god måte, men den kommer sjelden løpende etter en om ting i det ytre og synlige ikke er av så graverende karakter at andre griper inn, noe de fleste også kvier seg for. I mitt tilfelle var det ingen som Ba om hjelp, og en av årsakene var antagelig min mors frykt "hva folk måtte tro", for jeg var et aldri så lite "problembarn". I tillegg til klokketro på sitt eget foreldreskap. Men det er nå engang sånn at når foreldre svikter er det Barnet man først Ser det på.

Slik var det ikke i "Snekkersønnens" famile. Den Hellige Jomfru Maria- Guds Mor- hadde neppe noen form for utdannelse, og var en helt ung jente da hun fødte Jesus. Ingen av oss kan leve opp til henne, men vi kan be om hennes hjelp og forbønn. Det første underet Jesus gjorde; vinunderet i Kanan- som var av helt timelig karakter, han gjorde vann om til vin, etter som det var en skam for Vertsfamilien da man gikk tom for vin midt uti bryllupsfesten.  Marie er prototypen på den Gudfryktige Gode Mor, og deri ligger  hennes identitet. Hun er "Evig Mor". Den Gud utvalgte søkte ikke sitt eget, hun tok imot Nåden som Herrens ringe tjenerinne, og opphøyet og fremhevet ikke seg selv. Til Jesus stod frem som 30-åring gjemte hun det store Gud hadde åpenbart for henne og grunnet på det. Den eneste hun delte det med var sin Svigerinne Elisabeth, som alt bar døperen Johannes i sitt skjød, da Engelen kom med bud til Maria, Og derfor har Gud opphøyet henne og gjort henne til Himmeldronning. Da Hun møtte Elisabeth rørte barnet hun bar seg av glede i hennes Liv, for Ordet kjente igjen Guds Røst; barnet i Elisabeths liv. Døperen Johannes; Han som skulle komme før Ham og vitne om Ham i Elias Profetkappe.

Da brøt Maria ut i glede, og priste seg Salig blant folkene, i Lovprisningen vi kjenner som Magnificat.Men også Hun, var bare et menneske; en enkel landsens jente av lav byrd, dog utvalgt ved Nåden og født uten arvesynd, så hun var ikke "som alle andre mødre". Hun skjønte på et tidspunkt at hennes vitkigst livsoppgave var over, og at Hun måtte slippe sin Sønn til Sin viktigste livsoppgave da han ga sin død til kjenne, og hun først dro for å hente ham, sammen med hans brødre i den tro at når var Han "blitt helt på styr". Elsket sin Sønn og ble hos Ham til døden på et Kors, og ved det ble også hennes hjerte gjennomboret av et sverd. Da Hun stod ved Korset hadde hun ingen tanke for Seg Selv, eller hvordan hun fremstod for andre når hennes Sønn ble fornedret og korsfestet som en forbryter og Gudsbespotter. Alt Hun så var sitt lidende barn, gjennom tårer, og Herren rørtes ved Synet av Sin Mor, og viste omsorg ved å be Johannes, den Disippelen han holdt mest av, fra nå av å ta vare på henne som en mor, hvilket også innebar å forsørge henne.

Maria var Ydmyk ved den Nåde som var blitt henne til del. Og heller ikke sin kjærlighet og morsomorg for sin menneskesønn satte hun over Guds vilje, så Hun prøvde ikke som Peter å snakke Jesus fra det Han var kommet for, selv om Hun til å begynne med trodde Han hadde mistet fatningen og snakket over Seg. For Hun visste at Jesus ikke var en Gave til Henne, men til Hele folket, og at hennes Nådegave lå i å få bære Ham frem, ta vare på Ham og være Mor for Ham, til Hans time var kommet og Gud krevde Ham tilbake. ALLE mennesker inkludert både dårlige og gode mødre, er like mye Verdt i seg selv, men noen mennesker er helt spesielle, viktigere og av Større betydning en andre, både her i "verden" og i Guds Rike, men det er sjelden e største og vitigste som setter Seg selv høyest og går rundt med en "merverdig" overlegen mine. 

Maria var uten selv å vite det en Helt spesiell og viktig jente, og det var ikke "tilfeldig" at nettopp hun ble utvalg. Før Hun ble dannet i sin Mors liv, kjente Gud henne og hennes utvelgelse, Hun bestod sin prøve og sviktet ikke sin tjeneste for Gud; sin Morsgjerning. Og Hennes morshjerte svulmet nok mange ganger og med Rette av stolthet over sin Sønn, men Hun trodde ikke på "Seg selv", sin egen kløkt og Storhet, Hun underga seg, trodde og stolte på Gud med et åpent hjerte fylt av den Nåde, Renhet, Godhet og Kjærlighet Gud sjenket henne! Ved Hennes utvelgelse og morgjerning har alle vi som tror blitt besvangret av Den Hellige Ånd- det lever et Nytt liv inne i oss ved troen på Kristus, som står i motsetning til dagens Ego-dyrkelse. HAN skal vokse, jeg skal avta!

Det har slått meg at Troen på seg selv og "vettet" ofte er omvendt proposjonal med selvinnsikten. Og desto vanskeligere blir det å "korrigere" folk som tror bedre om seg selv enn de strengt tatt burde, særlig om ens egen selvtillit ikke er like stor. For folk er mest tilbøyelig til å lytte til og tro på de med størst selvtilit, selv om de ikke ER de smarteste! Men de klarte seg ellers bra med det vettet de hadde, og det de kunne gjøre med hendene. Noen av disse menneskene uten utdannelse, var om de boklige kunnskapene ikke var helt oppdatert også klokere og visere nn mange av de som idag rager høyest utdanningsmessig. Jeg hadde en slik Bestemor, min Farmor, og min andre Bestemor var heller ikke dum! Min Morfar, som hadde gård og egen fiskeskøyte, raget nok også et hode over min far og mange andre, og hadde et lederverv i Fiskarlaget. Jeg har vel arvet litt av både gode og dårlige gener. Men det er nå heller ikke gener alt kommer an på, og under alle omstendigheter kan man som min Farmor sa til meg i en drøm: ..."Ikke bare be, - vi må gjøre noe selv også!" Skjønt bønnen og bønnelivet også krever en viss egeninnsats og er en gjerning i seg selv. Vi ber jo heller ikke bare "Om" Noe! Bønn er kanskje først og fremst fellesskap med Gud? Uansett: Det var flere i familien som ba, og min mor ba sikkert mange bønner for Meg.

For Tro fantes det også i familien, selv om det ikke ble snakket så mye om, - iallfall i "de gamle"- og i mang en henforen, hardbalen, nordnorsk fisker fantes det nok ei bønn innerst inne når det stod om liv, som levde etter den filosofien at "Vi kan ikke bare slite og bannes, noen ganger er det ikke annet å gjøre enn å be" ;-) Men så er det selvfølgelig alltid noen Tøffinger som "klarer seg sjøl". Vi skal ikke dømme dem for hardt for deres upolerte mangel på Fromhet. For mange var livet så hardt og de arbeidet så tungt at de hadde så evig nok med det daglige brød, at de kunne klare seg fint uten at Kirken og dens like som la stein til byrden med sine regler, bud og krav. Men hadde de nå heller bedt en liten bønn til Vår Herre selv før de sovnet om kvelden, hadde kanskje også Iivet blitt litt rikere og bedre, midt i hverdagsslitet. For Gud er ikke bare en Gud for Kirke og Høytid! Han er Med oss Alle dager, og i alt vi gjør- om vi lar Ham få lov. Og strengt tatt, selv når Han ikke er i vår verden, er likevel vi i Hans!

I det miljøet jeg vokste opp i var de fleste Kirkefremmede og ikke spesielt "religiøse", selv om de både var døpt og konfirmert. Det var heller ingen Kirke eller Bedehus i bygda mi. Moralen i min familie synes å være at "Kirke er for dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse og allernådigst for å skape litt ekstra julestemning. Hos noen av "de gamle" satt troen likevel så i, at når det nærmet seg døden for noen, tilkalte man Prest. Det er en fin skikk! Men min praktisk anlagte, elementære far som trodde mest på det han kunne holde i hånden, og mente det rakk med det som var i eget hode, så ingen mon i slike, så han sa nei da jeg spurte ham om jeg skulle sende presten på sykebesøk til ham da det led mot slutten. Jeg tror han var av den oppfating at : Livet er enkelt for de som hadde så rike foreldre at de fikk gå på skole og "bli noe stort", og som ikke har annet å gjøre enn å sitte hele dagen å tivnne tomler, lese og be, mens maten serverer seg selv på bordet. Hva vet nå disse med alle sine teorikunnskaper og "det virkelige livet" og skikkelige arbeidsfolk som Kan noe i praksis! ;-) En av de tingene han Ikke skjønte var at selv om hans foreldre hadde "latt ham gå på skole", isteden for å sende ham på Lofoten straks han var konfirmert, var han i seg selv ikke i besittelse av de talentene som skal til for å gå på slike skoler, og hadde ikke kommet inn engang. Jeg er ganske sikker på at Han likefult ble elsket som den han var av Gud, og nå er i Faderens favn, for Gud har et spesielt hjerte nettopp for "de fattige i seg selv".



Som kristen skal man likefullt ikke forakte fiskere, enkle mennesker fra det brede lag av folket, folk av "lav byrd",og folk fra steder man ikke anser som så "fine". For Jesus vokste opp som snekkersønn i Galilea sammen med nettopp slike mennesker og selv om han ved Josefs ekteskap med den vordende mor, ble regnet av Davids Hus og ætt- siden Kvinnen og barna tilhørte mannen og ble regnet til mannens ætt, var Han på ingen måte av "høy byrd", bare en allminnelig snekker. Forøvrig er det vel strengt tatt også svært sanssynlig at også Maria var av Davids Hus, siden det fra den jødiske Stammekulturens tid, var vanlig å gifte seg innen sin egen ætt. Jødenes Stamfar Abraham og Hans kone Sara var jo attpåtil halvsøsken, men de giftet seg riktignok i Ur, mens de enda var hedninger, så vidt jeg har forstått. Før Gud åpenbarte sin eksistens til Abraham.

På små steder, som bygda jeg kommer fra, går slektsbåndene også ofte tett og på kryss og tvers bakover. Siden dagens ortodoxe jøder er så få, og kun gifter seg med hverandre "for å holde blodet og troen ren", bruker de "matchmakers" for å unngå å gifte seg med for nære slektninger. Likevel kan man se opphopning av genetiske skader som følge av "innavl gjennom generasjoner" både i enkelte avsidesliggende og isolerte bygdesamfunn og daler, som aldri var sentrale handelssteder og knutepunkter som min bygd en gang var, og hos de ortodoxe jødene. Så Jesus, Guds Sønn, kom virkelig med hardt tiltrengt Nytt Blod, ikke bare til Nazareth men for Hele verden. Og selv om han ikke fikk etterkommere som frukt av kjøttet, er Hans folk- Kvinnens ætt, som ikke før var et folk, og som består av både levende og døde nå større enn noe Stort folk noen gang har vært. Og i dette Folket er det ganske sikkert flere av lav byrd i verden enn av store og mektige!

Nazareth i Galilea var heller ikke regnet som noe arnested for "Storfolk", og Jesus ble heller ingen poplulær profet på sitt hjemsted. "Nazareth i Galilea?" sa de utenfra "Kan det komme noe godt derfra?", og på hjemstedet sa de "Er ikke dette snekkeren, Marias Sønn?". Siden Josef kun nevnes i Bibelen i forbindelse med Jesu barndom og oppvekst, kan vi anta at Han var en god del eldre enn Maria, noe som heller ikke var uvanlig på den tiden, og derfor døde tidlig. Siste gang vi hører om Ham var Jesus 12 år. Men Josef rakk nok å lære Jesus opp i snekkerfaget, så han kunne forsørge seg selv og sin Mor etter sin død. Så i en del år, før Han stod frem til sin Salvede Gjerning, var Jesus simpelthen bare landsbyens snekker!

Så i likhet med meg som er vokst opp under litt like omstendigheter, kjente Jesus godt "det brede lag av folket", vanlige arbeidsfolks hverdag og problemer. Han hadde levd det aller meste av sitt liv under samme kår, fått vannblemmer i hendene, fått allminnelige sykdomer og fysiske plager, jobbet og slitt. Ikke rart at det først og fremst var gode, solide arbeidsfolk- fiskere- han utvalgte seg som disipler. Og i motsetning til bønder har jo fiskere også en større frihet og er mer ubundet enn flere andre, mer stasjonære Yrkesgrupper. Og de som ikke eier så mye, er også friere enn den som er bundet av mye Eiendom og Gods! Jesu disipler var alt overveiende fattige, og "helt vanlige mennesker", som ikke raget over andre. 

Men Jesus Han Var og Er HELT SPESIELL! Herren kom virkelig "i forkledning", som et lite menneskebarn, en snekker, en fattig tjener- Han som har hele Himmelen i eie! Ikke rart det var og er mange som ikke kan tro det! Er det ikke når det kommer til stykket mange av oss som idag roser oss av vår Tro på Ham, som antagelig ville hatt værre for å tro det om vi var naboen hans den gang...? En snekker! Av lav Byrd! Messias??? Skulle ikke Han være en Mektig Konge, høyt hevet over alt og alle, som skulle bringe jødene til Storhet! Jommen sa jeg smør! Hadde "De fremste" idag, vært bedre enn De Skriftlærde og Fariseerne som hadde ventet seg noe bedre, og tatt til takke med en snekker- fulgt av en gjeng med fiskere som venner, og som omga seg med, oppsøkte og omgikkes allslags utstøtte og sosialt stigmatiserte "tilfeller", som åt og drakk sammen med de forhatte Tollerne som jobbet for okkupasjonsmakten og nærmest var som landssvikere å regne, og dertil overbeskattet de folk og stakk litt i sin egen lomme, siden romerne ikke var så alt for rause. Og disse menget "Gud Sønn" seg med! all slags syndere- ja attpåtil horer! (Men i Ham var det Ingen Urett!)

Og hva med de der "Disiplene" hans, som var så uten dannelse og sans for "skikk og bruk" at de ikke engang foretok en rituell handvask før de spiste. For er det noe de religiøse Jødene er opptatt av er det "Renhet"! Men hva hjelper det med Ytre renhet, om ikke Gud får rense hjertene. Og hva den tvangsnevrotiske "renslighet" angår, er det gjerne knyttet til noen heller mørke sjelelige sider, hvor godt de enn er skjult bak overdreven ytre renslighet, detaljreguleringer, og pertentlig overholdelse av ritualene. Og dette Visste Jesus- Helt uten psykologutdanning ;-)- Fordi Han var Guds Sønn, som eier All kunnskap og Visdom! Men botanikk var han visst ikke spesielt interessert i, for om han er riktig sitert og oversatt, kan jeg ikke få det helt til å stemme at et sennepsfrø er det minste av alle frø, eller at sennepsplanten blir så stor at fuglene bygger rede i grenene. Det er iallfall ikke allminnelig bordsennepsfrø det er snakk om. Men strengt tatt har det heller ikke så mye å si, for det var ingen forelesning i botanikk han holdt da sennepsfrøet ble nevnt. Han brukte det som en allegori, et bilde, da han talte til folket i det vi kjenner som lignelser om ting de ennå ikke kunne forstå. Men nå? Fremdeles er det endel som ikke forstår? "Selv endel Skriftlærde teologer" kan det se ut som. Hvordan kan det da ha seg at en fiskerdatter fra Nordnorge ser ut til å skjønne det...?

Og hva sa Han, "forkledningsmesteren"? Blant annet at han syntes synd på folket fordi de virret rundt som sauer uten Hyrder, stanga hverandre og skadet hverandre, og snart skremt i den ene, snart i den andre retningen. Som unger som går på sjølstyr og finner på alt mulig galt, fordi det ikke er noen voksne og klokere som tar seg av dem i kjærlighet, gir dem omsorg, lærer dem og setter gode trygge grenser. Isteden var det de Hadde religiøse ledere, Høyt hevet over vanlige folks problemer, som med selvgod Opphøyd mine og harde hjerter lesset Lovbyrder på dem og gjorde livet enda surerere for mennesker som hadde så mye å slite med og en så tøff hverdag at "drikk og svir og seksuelle synder" var en av de få gledene de hadde å flykte ut i og søke trøst i. Harde Hovmodige Egenrettferdige Skriflærde som gjerne så seg høyt aktet og vel ansett, som dømte, bortstøtte, fordømte isteden for å hjelpe mennesker som led og hadde det vanskelig. De Jesus elsket, helbredet, tilga, viste nåde og barmhjertighet! Ikke rart han ble mer elsket av de erklærte Synderne og de små, enn av "De fromme Fariseerne", som sammen med de Skriftlærde og i samråd med Ypperstepresten, uten å vite det virkelig Utførte Guds gjerning, da de fikk Jesus Arrestert og framstilt for dødsdom ved tortur som Gudsbespotter, Synder og Ugjerningsmann. Men jeg tviler på den lønnen de får for det smaker helt godt. Den bringer dem nok mer skam enn ære, om Gud nok kanskje til sist også gir dem del i Nåden. 

Hvordan det går med oss i dommen, kommer ikke Bare an på "vår fromme Tro" eller på Lovgjerninger, studier av skriften og religiøse ritualer og skikker. Det kommer like mye an på hvordan vi forholder oss til og hvordan vårt hjertelag med "Jesus i forkledning" er- også idag. I møte med de små, de fattige, de syke, de utstøtte, de fremmede, de som sitter i fengsel- og ikke bare de rettferdige av dem,- Men alle som lider og har det vondt og vanskelig i verden. Men vi skal ikke bare "smile falskt og vise dem et påtatt hjertelag for vår frommhets skyld", det ganger oss ikke! Så her er det snakk om å rive ut steinhjertet, skaffe seg et kjøtthjerte (det betyr også at det kommer til å gjøre veldig vondt noen ganger), la Gud arbeide med det og selv gå "den indre veien"- hvor bønn er av essensiell betydning, og stadig søke å utvide det! Noen ganger er enkle mennesker mer rause på hjertevarme i all sin ufullkommenhet og kunnskapsmangel, enn enkelte "Ærværdige Kristne Skriftlærde og Farisere som nærmer seg Perfeksjon" og "jobber på sin egen Kanonisering så godt vedkommende kan". Hva hjelper det å anstrenge Hodet med å formulere lange, fromme og vanskelige bønner, om ikke Hjertet er med? Hva hjelper det med harde botsøvelser og selvtukt som tretter og bryter ned kroppen, om vi ikke gjennomgår en indre utvikling? Skal man vandre i helliggjørelse og ha indre vekst som kristne må man gå "den indre veien". Så vil det etterhvert også vise seg i det ytre. Helgene ser ikke på Sin egen Storhet- de ser på Jesus, retter oppmerksomheten bort fra Egoet. På Guds Storhet! Målet er å bli "Kristussentrert", i motsetning til å være "Egosentrert". Og jeg tror Snekkersønnen fra Nazareth er enig med Fiskerdatteren fra Nordnorge og også med mange gode katolske Prester og teologer, munker og nonner om at det heller er slik det fungerer! ;-)

Noen ganger må man vokse Nedover for å komme inn i Guds rike, og det er vel ikke så vanskelig å skjønne, når Jesu- som attpåtil var snekker, måtte sove sine første netter i en forkrybbe for kuer og esel i en gammel stall hvor det luktet ramt!



MEN EN DAG BLIR MYE ANDERLEDES!

Hadde Guds Salvede Ikke "kommet i forkledning", som et "vanlig menneske" av kjøtt og blod- Han som er Guddommelig og fra evig tid, og delt livskår med "allminnelige folk" hadde nok ikke Gud visst så mye om det som foregår her nede, og hva det vil si å være menneske, hva mennesker gjennomgår og lider og hvordan samfunnsstrukturer og sosiale hierarkier kan slå ut. Dertil var mennesket Jesus Kristus "synsk", han så bak de ytre fassadene og Rett inn i menneskenes hjerter og sinn. Så nå vet Han det! Ingenting menneskelig er Ham fremmed. Sann Gud, menneske som oss- dog uten egen synd- skjønt Han på korset smeltet sammen med menneskeheten, og ble ett med oss som synder. - Våre synder bar Han på sitt eget legeme, som et botemiddel for de som tror og tar imot! Kristi legeme- gitt for oss. Jesu blod utgytt for oss, og for de mange, til Syndenes forlatelse. Så ikke snakk om "billig Nåde"! Har Han gitt oss alt, skylder også Vi ham Alt. Og dertil byder han oss å elske ikke bare hverandre som Han har elsket oss og gitt sitt liv for oss, men også vår neste, og attpåtil være fiender! Det kan vi ikke "av oss selv" og ved egne kraftanstrengelser. Vi er helt avhengige av det Han gir oss og Den Hellige Ånd, for vi er ufullkomne og feiler stadig. Men fordi Gud elsker oss- også som syndere- og før vi kom til Troen, ja før vi ble født og dannet i mors liv, kan vi også elske og godta oss selv, med Sunn egenkjærlighet- ikke narcissisme og egoisme!

Gud er den som virker det gode i Alle mennesker, troende som ikke-troende, han kan vende ondt til godt og bruke alt og alle i sin tjeneste. Han som er fullkomment Ren, anser ikke noe menneske som for lite, vanhellig eller urent. Heller ikke en syndig fiskerdatter fra nordnorge, som gjør så godt hun kan, og etter beste evne prøver å stille seg til disposisjon for Guds virke.

En norsk fiskerdatter av blandet blod fullt av arvesynd, fra ei lita bygd som heter Målsnes, i Troms fylke i nordnorge- men nå leier bolig i Stavanger, og en jødisk snekkersønn - av byrd, fra Nazareth i Galilea i det gamle Palestina av Rent og Hellig Blod, som nå er hos Gud Fader, og har Hele den Himmelske bolig i rettmessig eie. Han med Nåden. Jeg med skammen. Å hvor vi dog passer sammen! :-)



ÆRE VÆRE FADEREN OG SØNNEN OG DEN HELLIGE ÅND

SOM DET VAR I OPPHAVET, SÅ NÅ OG ALLTID, OG I ALL EVIGHET. 

AMEN

God Påske!

 

"SISTE ORD"



 

Jeg er bare "en av Guds utvalgte dårer", og for verden er "Ordet om Korset Dårskap". "Verdens barn" mener vi som "tar den Jesus-greia SÅ alvorlig", må være riv ruskende gale...Vel, Han tok oss ALLE temmelig alvorlig da Han døde for oss!

ÆRE VÆRE FADEREN OG SØNNEN

OG DEN HELLIGE ÅND

SOM DET VAR I OPPHAVET

SÅ NÅ OG ALLTID OG I ALL EVIGHET

AMEN!

  

 

 

"En liten Påskepreken"




PÅSKEN ER LYS OG GLEDE, MEN FORUT FOR DETTE GÅR MØRKE OG LIDELSE: 

Det er Vanskelig å snakke om menneskenes forholdt til Gud, og Påskemysteriene, uten samtidig å komme inn på det faktum, at det siden den første Adams tid, har eksistert en Ond motkraft, som ved å "mistenkeliggjøre og så tvil om Guds gode intensjoner", og friste oss til synd har skapt splittelse og fører oss bort fra Gud, med all verdens ondskap og lidelse som resultat. Jeg har nevnt Fanden noen ganger, og han blir nok gjerne smigret av oppmerksomhet, men det er bedre å være oppmerksom på ham, enn å bli lurt trill rundt av Det Kyniske Egoet hans, for han er ekspert på Løgn, forstillelser og å skape illusjoner- noen ganger fremstiller han seg sogar som en Lysets Engel- derfor kalles han Lucifer. Noe av det beste han vet er "fromt nonneblod og lammekjøtt", og Nyter det når han kan bruke noe som er Godt til å forføre oss til fall, skade de hellige, påføre smerter og lidelser. Ødelegge, stjele og drepe og pervertere det naturlige. Noen ganger går han så langt som å bruke det absolutt beste i oss, for å angripe de som er farlige for ham; En forelsket from nonne med en svakhet for den vellystige Luther! Det kan se ut som "den gamle Luther" fortsatt utgjør en fare for "ikke helt kyske nonner" ;-) Jeg kaller det "den lutherske karakterbrist", den som forvrenger læren og nører opp under Lovløs kjærlighet og umoral, og sier Alt er Lov- så lenge det er av Kjærlighet. De gamle gode Kirkefedre gjorde folk en større tjeneste ved å formane dem om at ikke alt er lov! Og Luther har nok gitt sitt bidrag til at man om man snakker om Kyskhet i dagens Norge, blir man betraktet som om man kommer fra en annen planet. Men det er likefullt med god grunn vi katolikker prøver å holde fast på Kyskhetsidealene. Enten det er for den sølibatære eller hva angår "den ekteskapelige Kyskhet"- Og Særlig der hvor det er avgitt høytidelige løfter til Gud i en Kirkelig handling med vitners nærvær. Gud tar oss på alvor, så da bør heller ikke Vi ta lett på de løftene vi avgir til ham. Da hadde løftene vært bedre ugjort! Men om vi er troløse er Gud like fullt Trofast, og Han har gitt oss en mellommann, som bygger bro over den kløften synden har skapt og vil gjenopprette vårt nære Gudsforhold. Men da må også vi vende om og ta imot Ordet. Og heller ikke bare være Ordets hørere, men også Ordets gjørere. Det kreves også en egeninnsats for å få del i Guds Nåde; Vi må komme til Lyset og bekjenne våre synder for å få tilgivelse. Det gjør vi ikke når vi opphever syndsbegrepet og setter Guds Lov ut av spill.

Djevelen, Guds Onde motstykke, er den som selv vil ta Guds plass, og herske over verden. Tyven vil stjele, myrde og ødelegge det som hører Gud til, og er en ekspert på Løgn og bedrag. Særlig forlokkende Halvsannheter, som utgir seg for å være Sant, men bare nesten er det, noe som ligner men likevel er prevertert. Derfor kalles han også "Guds Apekatt". Og han har "fått til mye" og lagt hele verden i det onde med krig og nød, lidelse og død, derfor kalles han også "Verdens Fyrste". Noen mennesker har han ført så langt bort fra Sannheten, at de er overbevist om at det ikke finnes noen Gud, blant annet siden det skjer så mye ondt i verden uten at Gud forhindrer det. De er ikke Satanister, for de erkjenner heller anerkjenner heller ikke noen ond Åndsmakt. Like fullt har de, gode som dårlige mennesker blant dem, antikristens ånd: De setter Mennesket i Guds sted, som Universets Herre. Andre, også kristne lar seg lure av halvsannheter. De sier: "Jesus oppfylte Loven og døde for våre synder. Nå er vi fullkomment frelst og ikke lenger syndere. Alle mennesker er Rettferdiggjort i Kristus en gang for alle. Loven er opphevet, og synden finnes ikke mer, så nå kan vi gjøre som vi lyster uten å frykte Gud, og være hundre prosent sikre på at Ingen av oss går fortapt". Men dette er ikke i samsvar med Evangeliet og Skriftens lære. Som kristne har vi en overbevisning om det vi enda ikke ser, som anker for sjelen, hos Ham som tjener som vår Yppersteprest i Himlens aller Helligste. Men ennå er ikke forhenget trukket til side så vi kan se Ham, enda er vi ikke fullkomment frelst, renset og helliget ved avglansen av Ham! Vi må fremdeles "arbeide på vår frelse" som Apostelen Paulus skrev, og prøve å holde oss på den smale sti. Men om vi likevel synder, fordi vi mennesker er svake og ufullkomne og av og til "ikke kan annet", Da har vi en Talsmann hos Faderen, så sant vi vender om med anger, bekjenner våre synder og ber om tilgivelse. Gud er ingen Anarkist, han er Ordens Gud, og har gitt oss noen bud og leveregler til fellesskapets beste. For synden skader ikke bare vårt forholdt til Gud, men også vårt forhold til andre mennesker, og påfører mange skader og sår. Vi skal ikke forvende Nåden til Skamløshet. Satan er den Lovløse, og når Lovløsheten overtar på jorden, blir menneskenes hjerter kalde. Egoisme, Grådighet og Kynisme er også av djevelen, og det avler urettferdighet, krig og hat!

Den lovløse kjærligheten Er ikke en ren og hellig kjærlighet, den er som regel blandet opp med egosistiske begjær, som gjør oss blinde! Slik kjærlighet kan få oss til å gjøre ting vi normalt ellers ikke ville gjort, som endog bryter med vår egen norm og et brudd på de løftene vi har gitt til Gud, og føre til mye ondt og skape mange sår, som ved ekteskapsbrudd forårsaket av "en himmelstormende forelskelse" i et annet menneske enn ektefellen. Det er alltid noen som blir skadelidene av slikt, uansett hvor "lykkelig" forelskelsen måtte være for den forelskede selv, og noen føler bare skam og selvforakt når de igjen gjennvinner sin sunne fornuft og forelskelsen tar slutt. Men da har de kanskje allrede "kastet alt over bord". Kjærlighet har med følelser å gjøre, men kjærlighet handler ikke Bare om følelser, og noen ganger kan man også forveksle kjærlighet med begjær, skjønt i kjærligheten mellom mann og kvinne i ekteskapet Er jo også erotikken en av essensene. Man kan uansett ikke alltid handle på enhver følelse, og har heller sjelden godt av å "leve ut ethvert begjær". Følgene av slikt blir mange skadde og sårede sjeler.

Det er ikke Guds Bud som er tunge og urimelige, det er en av Djevelens løgner. Det er den gamle Adam og Eva som er så lette å friste. Men jo mer man gir etter for syndige lyster og ukyske fantasier, jo større makt får de, jo mer blir de en last. Og i sin ukyske vellystighet og umoral ser ikke menneskene, at det de kaller Frihet, i virkeligheten gjør dem til slave av sine lyster! De synder fordi de ikke Kan annet, uten å skjønne årsaken til at de ikke "Kan annet" og hva botemidlet er. Isteden skirker de seg hese, mot de de opplever "prøver å tvinge dem til å følge helt umenneskelige bud og regler som ingen kan klare å leve etter". De kjenner ikke noe alternativ!

Noen lever ut fra en moral der "alt går an" uten å vite at det går an å leve på en helt annen måte med Guds hjelp og Trosfellesskapets støtte. Og at det slett ikke er slik at alle sølibatærer opplever det som "et vondt offer" eller et påtvunget alternativ. De står "på utsiden" og dømmer om det de ikke kjenner og slett ikke kan skjønne. De mest villfarne synes å være mer tilbøyelig til å tro på Myten om den lykkelige hore, en det faktum at det faktisk finnes helt normale menn og kvinner, og både heterofile og homofile, som ikke bare har valgt sølbatstanden på fritt og upåtvunget grunnlag men som hadde like fritt valg og mulighet til å velge ekteskap/samboer/kjæresteforhold eller for den del "fri kjærlighet" og løssluppen sex om det var det de hadde Mest lyst til. Og at sølibatærer flest er mennesker med samme naturlige seksualdrift som andre mennesker. Og at de valgene de har gjort normalt ikke er et utslag av sosial kontroll og religiøs undertrykkelse, angst eller et negativt syn på seksualiteten - som i seg selv er en gave fra Gud. Og heller ikke at sølibatærer flest og alle katolkse Prester er mennesker med allslags uhumske perversjoner og parafilier, som bruker et vigslet sølibat som skalkeskjul for sin legning, (selv om det i noen tilfeller dessverre kan være tilfelle, - men det er ikke "normalen" i DKK) For "på seg selv kjenner de andre". Og det de selv har mest lyst til er å leve alle drifter ut! 

Det store flertall av våre Prester, Munker og nonner er helt normale, friske, velfungerende og resurssterke mennesker med klare hoder som utmerket godt er istand til å tenke selv og ta frie selvstendige valg. De er ikke undertrykte og kuede individer! Jeg lever selv i sølibat, og har gjort det i mange år. Det Går an å leve godt med det! Fristelser og prøvelser møter man uansett livsform, det er ikke nødvendigvis verre for sølibatærer. Vår hemmelighet er at det er Mye å vinne på forsakelsen. Ikke bare i forsakelsen av Djevelen, men også ved å gi avkall på og avstå fra noe. For en verden som tror økt konsum og mer sanselig nytelse, er synonymt med økt lykke og livskvalitet, er det nok vanskelig å forstå. Og joda; mat og sex, konsum og underholdning kan føles veldig godt og gi en viss tilfredsstillelse. Men mange aner visst ikke at det finnes mye annet som er Bedre og kan gi en Større og mer varig tilfredshet. Og at det å gi avkall på Noe "godt", kan innebære at man vinner noe enda bedre, som man ellers ikke ville fått del i. Vi mennesker har så lett for å bli alt for subjektive og sneversynte i våre vurderinger. Det finnes altså flere, helt fullverdige måter å leve på enn "moderne og opplyste mennesker flest" synes å være klar over på tross av alle sine "alternative livsstiler og orienteringer".

Jeg er en heterofil kvinne med naturlige drifter som andre, som fikk et Kall fra Gud og gikk i sølibat som en konsekvens av min tro, og fant, på tross av fristelser, savn, lengsel, tvil og prøvelser på denne veien, at det er det Beste Alternativet av alle alternativer jeg har hatt og prøvd i mitt 48 år gamle liv, og at det er det jeg har størst fred med. Gud tok ikke noe fra meg, han ga meg et BEDRE alternativ. Tro det eller ei!

Men jeg vet at jeg er et menneske av kjøtt og blod. Svak i meg selv. Og at også jeg kan rammes av forelskelsens lyn! Men jeg ber om å ikke komme i større fristelser enn at jeg kan overvinne det, og at både fristelsen og utgangen av den må være slik at jeg kan tåle det. Jeg har levd i sølibat i ca 6 år nå, uten å bryte det, men jeg kan fortsatt falle i synd, men i det daglige er dette normalt ikke noe jeg strever med. Den indre striden og smerten var vesentlig større da jeg enda levde som synder. Det er noe ateistiske Freudianere og seksologer som konstant reperterer mantraet "seksuell frigjøring" nok Aldri vil forstå. For her er det ingen "nevrose som følge av en pådyttet streng lovisk kristen moral" å skylde på. Jeg ble ikke utsatt for noen "kristelig hjernevask" som barn. Heller tvert imot! Freudianske ateister skjønner ikke forskjellen på å bygge en fast karakter og å utvikle en karakternevrose, og at de ikke "hjelper" noe menneske med å "åpne helvetes sluser", rive ned det psykologiske forsvaret og bringe dem så ut av kontroll at de synker ned til dyrets nivå og blir hjelpeløse offer for driftene! Det er rett og slett Ondt og i djevelens ånd.

Ateistene er Fanatiske på sin måte, og mener alt som bryter med deres snevre og nærsynte virkelighetsoppfating, og overgår deres forstand- som de har slik klokketro på, må være "uriktig" og "bryter med den sunne fornuft"- Deres fornuft!. Og de har bragt sitt tankegods og sin livsanskuelse langt inn i kristenheten. De mener vi katolikker er forskrudde og "gale" blot ved ting som å  "hevde djevelens eksistens". De tror ikke på Undere og Mirakler. De har verken kjent eller trodd Guds kraft, den som er Sterkere enn døden, naturkreftene og Guds motstander og motkraft- djevelen. De skjønner ikke "vårt utvidede univers". Vi kjenner deres "mentale univers og lære" som ikke er en brøkdel så "vitenskapelig" som de vil ha det til- og vesentlig "enklere" enn vår. De besitter et lite utsnitt av Sannheten. Men de kjenner ikke vårt univers og vår lære, som heller aldri til fulle kan forstås uten innside-perspektiv. Kirken har Større kunnskap om og forståelse for det som hører mennesket til enn "verden tror" og står ikke i motsetning til vitenskapen- Mange katolikker har gjennom tidene og fortsatt idag ytt og yter tvert imot betydelige bidrag til naturvitenskapen, og har vært med å danne grunnlaget for dagens vitenskapsteori, etikk og metodetenkning. Vier man livet til Kristus, bruker man det også i menneskehetens tjeneste. Noen av våre Munker og Nonner har vært og er høyt utdannede og anerkjente Forskere, akademikere og intellektuelle. Men de besitter dertil noe annet og bedre enn kunnskap om det naturlige og rent menneskelige.

Vår Tro er "Åndsvitenskap", som beskriver en virkelighet som Eksisterer, og som ikke blott er en menneskeskapt tankekonstruksjon! Det er en Virkelighet den troende kan bruke sitt intellekt til å utforske og beskrive, som er stengt for naturvitenskapen, for her er Mer enn bare natur! Men likesom det kun er noe som kan ses med troens øye, og innsikter som kun kan vinnes i tro, er det dertil Mysterier som kun kan gripes med Hjertet- og som kun derfra kan finne veien til forstanden. Det ER virkelig "mer mellom himmel og jord"! Men for å kunne se det, og vinne fram til "De Evige Sannheter" og lære Mysteriene å kjenne, må man Gå på den veien; Troens, Bønnens, Omvendelsens, Botens vei og holde ut gjennom alt. Som kristen mottar man ikke Alt Gratis og Uten anstrengelser på En gang, slik noen lærer. "Det koster å være Kar". Det er krevende å leve som kristen i verden, men det Gir mye, og er verdt det Meste. Et liv viet til Gud er ikke bare et Privilegium som gir status i Kirken, det er også et liv som Tjener  og arbeider- Ikke som hersker! Den salvede tjeneste og det Viglede Sølibat med evige løfter, må være ekstra krevende både på det personlige planet og ifht den store arbeidsmengden og selvdisiplinen som kreves.Men nettopp disse utvalgte Troens kvinner og menn har fått utløst større resursser hos Gud på grunn av sin tjeneste, og går ikke blot i Egen kraft. Dessverre finnes det nok likevel de blandt dem, som Selv har valgt sin Stilling ut fra personlige Motiver og Ambisjoner, heller enn å la seg kalle og følge Guds vilje. Ideelt sett bør Gud selv få velge ut sine tjenere, sine Apostler, sine Hyrder og tilsynsmenn. "Mange er kalt, men få er Utvalgt". Skulle jeg være en av de utvalgte, må det være som dåre. "En av Guds utvalgte idioter". For de som går fortapt er Ordet om Korset dårskap, som det står skrevet! Så da får ikke vi forakte å være "dårer for Kristus" :-)

Jeg har det Bra som sølibatær! Jeg føler meg Fri! Jeg har derimot aldri bedt om å bli "frigjort til et liv i synd" og dyttet i den retningen! Likefullt er jeg helt avhengig av Guds hjelp og Den Kraft Herren gir, slik de fleste sølibatærer er det og er klar over. Og Han gir oss det! Ånden er sterk, men kjødet er skrøpelig. Kristus som har seiret over kjødet, djevelen og døden, har lovet å være med oss. Og Hans Ånd kommer oss til hjelp i vår svakhet. "Alt makter vi, i Ham som gjør oss sterke".

Så la oss dvele litt mindre ved den Onde- og oss selv, og heller snakke litt mer om Vår Herre og Hans Vesen og gjerninger; Om den Gode Gud og hans hellige Kjærlighet, Om den varme tjeneren : Den Hellige Ånd! Han som ikke bare bor i Det Høye og Hellige, men også hos den som har et sønderknust hjerte og en nedbøyd Ånd. For enda mer enn Fanden evner å bruker det gode til det onde, der han får tak på oss i våre menneskelige svakheter, kan Gud vende det som er Ondt til noe enda bedre enn slik det opprinnelig var før det Onde skjedde!

I Påsken, vår Helligste og viktigste kristne Høytid, skjedde for mer enn 2000 år siden det Aller verste! Guds Sønn som kom til jorden som Messias- den salvede, for å rettlede og frelse alle mennesker og lege og gjenopprette vår Gudsrelasjon, ble da forkastet av den fremste religiøse eliten i det folket Gud til da hadde utvalgt som sitt, og som Løftene knyttet til Messias komme først ble gitt til. Han ble fornedret, hånet, fremstilt som Gudsbespotter og synder, og straffet som en ugjerningsmann, Han som ikke hadde gjort Noe ondt, eller en eneste synd mot Lovens intensjon og Ånd! Det aller verste var ikke dødsangsten i visshet om hva som ventet ham da Han ba i Getsemane; Der vant Han seier over Fristeren- Igjen, slik Han alt hadde gjort under prøvelsene i ørkenen, som bare var en forberedelse til det ene og samme: Det Han var sendt for, det som var Guds vilje for Ham og med Hans Liv på jorden! Det verste var heller ikke de fysiske lidelsene ved selve torturen- og de var ille. Det Aller verste var at da Han som selv var Hellig og fullkoment Ren og uten Synd, ble gjort til ett med hele verdens- alle menneskers synd gjennom tidene- til det som Hang på Korset var så Vansiret og forbannet, at Gud Fader ikke orket å se på det, men vendte blikket bort fra sin Sønn som ropte "Min Gud! Min Gud! Hvorfor har Du forlatt meg!?", før Han åndet ut med ordene "Det er fullbragt!".

Da Jesus døde og det la seg et Mørke over jorden trodde også Djevelen at det var "fullbragt"- nå hadde han drept Arvingen, frelseren, så nå var det fritt fram og hans egen tid som Herre over menneskene på jorden kommet! Men den gang ei! Det han ikke visste var, at i samme stund revnet forhenget inn til Det Aller Helligste i Tempelet, hvor bare ypperstepresten kunne stige inn for Guds åsyn en gang i året på folkets vegne, ble Nåden med Kristi blod utøst over jorden, og det ble Åpnet en vei for alle mennesker like inn for Guds Trone i Himmelen, hvor vi engang skal se Ham ansikt til ansikt. Og våre bønner stiger nå opp som røkelse for Faderen, fra Herrens alter i Det Aller Heligste, hvor Krisus er vår yppersteprest og mellommann til Evig tid! Og ved Ham og Hans sonoffer, Kongsgjerning, Profetånd og Prestetjeneste alene er vårt håp at vi en dag skal kunne stå der foran Guds Åsyn uten å dø, at Han skal løfte sitt ansikt på oss og si "Du er benådet, du er frigitt, jeg dømmer deg ikke" og gi oss Sin Velsignelse og Fred.

Først Påskemorgen stilnet Fandens latter, da Jesus ved Guds Kjærlighet ble reist opp fra dødsriket og hadde åpnet den ugjennomtrengelige porten for alle de tidligere henforne som ventet det, etter også der å ha forkynt Livets Ord og latt dem Møte Det, så også de skulle få del i det evige liv og den fullkomne frelse, også vi håper på. For Han Er Livets Ord! 

Så ble altså det Verste som kunne skje, vendt til det beste som noen gang har skjedd for menneskeheten! 

Fanden får aldri siste ordet! Men enda er det mye som er usagt. Jesus er min Herre og Frelser, og den som ler Sist ler Best!

Ha en God og Velsignet Påske!


 

The Golden middle

Nå er vel ikke jeg mest kjent for å ha en knapp stil og vise moderasjon som Skribent. Men i dette innlegget skal jeg prøve å si noe klokt med færre ord, og overalte mer til leseren, selv om det vil bety at kanskje ikke alle kan forstå hva jeg mener og vil fram til. Så i motsetning til mye annet "rolls" prøver jeg her å skrive for "et litt egnere publikum" ;-) Jeg henvender meg til et "allment kristent publikum", eller iallfall et publikum som kjenner til og har vært såpass interessert for  kristendommen at de har bladd litt i en Bibel.

Det handler enkelt og udetaljert om "dagens religiøse situasjon" i Norge, sett fra mitt teologiske ståsted- med et konservativt, dog ikke fundamentalistisk Bibelsyn, i  ganske kortfattet form for forsøke å fremheve et par "poenger".

LITT OM KRISTENDOMMENS HISTORISKE BAKGRUNN I NORGE:

Kristningen av Norge blir vanligvis knyttet til slaget ved Stiklestad, der Olav Haraldsson falt i kampen mot en bondehær. Slaget sto den 29. juli 1030, og det blir antatt at banesåret som felte kongen kom fra Tore Hund.

Olav Haraldsson hadde blitt konge i Norge i 1015. På begynnelsen av 1020-tallet hadde han holdt et kirkemøte på Moster, der hans engelske hirdbiskop Grimkjell også var tilstede. Her ble det fattet beslutninger som la grunnen for en nasjonal kirke samtidig som "kristnihald", reglene for kristen livførsel, ble befestet. Etter dette var hedensk gudsdyrkelse strengt forbudt.

Men opposisjonen mot Olav var stor. Da kongen i 1027 drepte den mektigste mannen på Vestlandet, Erling Skjalgsson, ble det samlet en styrke mot ham bestående av stormenn, ladejarler og kong Knud av England og Danmark. Olav flyktet til Russland, og det var først i 1030 at han forsøkte å vinne tilbake sitt rike.

Etter slaget ved Stiklestad snudde stemningen i Norge, noe som skyldtes en rekke undere knyttet til liket. Olav ble utropt til helgen, og er i dag kjent under navnet Olav den hellige. Olav den hellige var for de som ikke vet det katolikk (dette var jo før reformasjonen som kom ved Luther og til Norge omkring 1600-tallet) Da Kong Olav "besørget kristningen av Norge" skjedde det ikke akkurat på helt humant og sivilisert vis. Men Kongen hadde lyktes i kristningen av Norge, selv om det skjedde etter hans død.

Og ingen med kjennskap til åsatrua og Norges historie, kan vel motsi det faktum at årsaken til de sterke humanistiske, rettslige og humanitære verdiene vi har i Norge idag, hadde kommet til uten kristningen av Norge, og den kristne lære, nedfelt i vår Grunnlov: Nestekjærlighet, rettferdighet, humanitet hjelp og barmhjertighet med de svake og trengende, ideen om at alle har samme menneskeverd som skal vernes om blot i kraft av å være et menneskeliv har alt sin rot i den kristne Evangeliske lære. Vår nasjon er tuftet på kristenhumanistiske verdier nedfelt i Grunnloven, men dette er nå i ferd med  forvitre.

BIBELSK ALLEGORI MED TANKE PÅ DAGENS SITUASJON, BÅDE NÅR DET GJELDER DEN NORSKE KIRKE OG "FOLKERELIGIØSITETEN":

Jødene var i sin tid Guds utvalgte folk, etter løftene ga til Abraham, som regnes som jødenes- og faktisk også muslimenes stamfar, og som vi kristne ved troen også gjør krav på ;-)

Mye av det det står om i Det Gamle Testamentet er et bilde på det som skulle komme. Ikke bare Profetene, men på sett og vis kan vi si at alle fortellingene i Bibelen, ja selve jødenes historie slik den er beskrevet i Bibelen er profetisk, peker på Jesus og er et bilde på det som skulle komme- åndelig sett!

Skriften taler om jødenes fangenskap i Babylon, og om "de ville tilstandene", hedenskapen og avgudsdyrkelsen der. Den taler også om jødenes slavekår i Egypt, der Farao ble ansett som Gud og det florerte av mystikk, nokså avansert mytologisk overtro og magi.

De fleste har fått med seg at Moses, utvalgt av Gud, var den som førte jødene ut av Egypten. Og på samme måte som Gud bearbeidet jødene under 40 års ørkenvandring før de kunne komme inn i "Det Lovede Land som fløt av melk og honning", trenger også vi kristne å lutres, ydmykesog gjennomgå en forvandling før vi slipper inn i Paradis. Men på samme måte som den gang, er det mange som murrer over slikt og en slik lære, gjør opprør og ikke vil vite av tukt. Det er kanskje også "symptomatisk" at Moses selv, "Lovens Far" som forbannet de som ikke fulgte den, selv måtte bli igjen ved Horeb, og aldri slapp inn i Det Lovede land han hadde ført jødene til. Det var som om Gud sa "Så langt, så riktig. Hit men ikke lenger fører Loven alene deg!" Skal vi komme "helt frem til Himmelen" er vi avhengig av nåden, og av å "krysse Jordan" i vanndåpen. Men Moses fikk nok lønn og rik velsignelse av Gud for "sin del av jobben"! Den var heller ikke så rent liten. Den krevde sin mann! Moses er "ingen puslete smågutt" nei! Men heller ikke Moses var sterk nok til å nå frem til Løftenes Land i egen kraft! Derfor var det mange små og svake som gikk inn før ham.

Idag er det mange som har falt fra kristentroen og vi lever idag i et overveiende sekulært sammfunn, iallfall i det offentlige rom, hvor Den Norske Kirke synes å dilte villig etter, og modernisere, tilpasse og liberalisere sin teologi i takt med det sekulære sammfunnet, mens vi katolikker fortsatt skiller mellom Kirken og "verden", børs og katedral, og i tillegg har holdt fast på et konservativt Bibelsyn, hvor vi innrømmer Gud mer Visdom, kunnskap og innsikt enn mennesker og at det finnes noe som ikke bare hører mennesker til, at Gud av og til vil noe helt annet enn vi alltid mener er best, sett ut fra menneskelige bekvemmeligheter og lyster.

Nå er det samtidig slik at ingen idag er forpliktet til å leve etter Moseloven, selv om det visstnok er noen syvendedags-adventister som forsøker. På samme tid Er det ikke noe galt med Loven som Gud ga til jødene gjennom Moses. Den er Ren, Hellig og God, og om vi hadde fulgt den hadde lite vederfartes. Problemet er at ingen klarte å følge den til punkt og prikke, og dermed kom under Lovens strenge dom og de forbannelser som i Skriften er knyttet opp mot Moseloven, for de som ikke følger den! Så saken er at det ikke er Loven og budene det er noe i veien med, de står fast! Så da er det altså oss Mennesker det er noe galt med, og dette gale kaller vi kristne "synd". 

Og HER er det Jesus kommer inn i Bildet, med Nåden som kan frelse oss fra Lovens dom og forbannelse som følge av vår synd- fordi Han Selv tok følgene! Men det er ikke alt. Det er veldig mye mer, som jeg ikke skal skrive om her.

Hvis kristendommen blir for hard og Lovisk dømmende, og Kirken tukter sine "barn" for hårdt, vekker det som Salomo førte i pennen med sin Visdomsgave, bare trass og opprør. Mennesker som vokser opp i sekteriske fundamentalistiske miljøer, sekter og hele Stater (som i Iran) blir sjelden styrket i Troen av det, heller vaksinert mot den aktuelle religionen- ikke på Grunn av Guds- men på grunn av fantatiske, og ofte direkte sykelige religøse mennesker og religiøse ledere. I slike miljøer er det ikke godt å være menneske.

Men det er heller ikke godt å være barn, være menneske i et Lovløst, grenseløst samfunn hvor alle tradisjoner og moralnormer hviskes mer og mer ut. Og ett svar på det kan bli at endel mennesker derfor søker til ekstreme miljøet og sekter nettopp for å finne faste rammer og normer, og noe større enn dem selv å "tro på, leve og dø for" i bytte for nihilismens og materialismens meningsløshet. Og i endel tilfeller, som hva vestlige ungdommer som lar seg rekruttere som terrorister fra islamister til det de anser som "hellig Krig" angår, kan det føre Virkelig galt av sted!

Det finnes en Middel- hvor man verken opphever Loven (som jo er en tuktmester til Kristus, hva skulle man med tilgivelse om det ikke fantes synd?), holder tilbake Nåden, Eller vender Nåden til Skamløshet!

Nå kan Den Norske Kirke synes å ha blitt så "forstandsmessig" sekularisert at det nesten ikke er noen spititualitet, åndelig saft og kraft, eller spor av kristen Mystikk igjen, blir det også tørt. DNK representerer idag jevnt over ikke et "større univers" en det som finnes i det sekulære, humanistiske Norge. Og det kan nok være en av de sentrale årsakene, i tillegg til det som ligger i samfunnsutviklingen generelt, til at mange mer tradisjonelt orientert kristne, ikke finner seg til rette lenger i DNK, og søker til lavkirkelige karismatiske Trosmenigheter av så ymse kaliber, dels over i det kristenfundamentalistiske, dels over i en herlighetstologi med fokus på penger, materialisme og verdslig personlig suksess, som står i grell motsetning til Jesu lære. Men det er åpenbart "mer liv og røre" på møtene i slike menigheter, enn i en allminnelig trøtt og tørr søndagsgudstjeneste i Den Norske Kirke.

Den Norske Kirke kan nok også sies å ha blitt en temmelig lavkirkelig som Kirke, ikke minst med tanke på det sakrale aspektet, ærefrykt for Gud og sakramentene, og respekten for selve Gudshuset og hva det brukes til. Her har man virkelig gjor "døren høy og porten vid", med det resultat at "murene rundt byen er revet ned, og det er ingen våkne vaktmenn lenger- Trenger man noe sånt?". Og Da har jo også Fienden fritt leide. Men i DNK tror de jo ikke lenger at Fienden, den gamle slangen, eksisterer. "Den Åndelige Tørken" i Den Norske Kirke, synes å bli forsøkt kompensert for med stadig mer vekt på menneskeskapt Kultur, Kirkekonserter og denslags, men "lengselen etter Evigheten" ligger dypt i mennesket- og når de ikke får stilt sin åndelige tørst i "Folkekirken", og heller ikke vinner gehør for sine egne erfaringer med den åndelige virkeligheten der, men blot blir avfeid med sekulær psykologi, ja da er vel veien ofte ikke så lang til det noen av oss betegner som "New Age"- en salig lapskaus og åndelig buffet av nytt og gammelt henta litt hist og her eller fantasert sammen til noe helt "nytt og underfullt" av selverklærte Guruer som "har vært Jean d`Ark eller inkahøvding i et tidlegere liv- eller isteden for å lese Bibelen har mottatt sin helt egen variant av Guds Ord "i automatskrift fra Jesus selv". Publikum kan fritt velge og plukke ut det man har mest lyst på, og jevnt over er det meste pakket inn i  "vakre farger, aurar, gode energier, røkelse og myrra og tilbud om peakexperiences og insante åndelige opplevelser for den som bare er villig til å betale det kurset koster". Her er det "fritt frem for enhver som vil leke Vismann, Magiker og Gud". Og de tar seg som regel godt betalt. Det hele er helt etter markedsøkonomiske prinsipper. Det handler om "tilbud og etterspørsel, reklame og markedsføring". Den åndelige tørsten er penbart så stor at alternativmarkedet har økt noe voldsomt i løpet av de siste 10 årene.

Så det kan altså se ut som om noen har falt ifra troen pga en Streng Lovisk kristen praksis, mens enda flere enn de som fortsatt treller under Loven, har vendt "tilbake til Babylon og Egyptens fangenskap"- lovløshet, seksuell umoral hvor de treller under og blir bytte for hverandre og sine egne drifter og begjær, egosentriske behov, grådighet, materialisme , og altså også hedenskap, modernisert overtro og avgudgudsdyrkelse. "Same shit, new wrapping"!

Men Det finnes noe som er Bedre! Noe som er Sannt og Ekte. Som ikke koster penger. Noe som flytter fokuset bort fra Selvet, det det grådige kjødelige og materialistiske begjæret, fordi det er så mye bedre, så mye mer verdifullt og evigvarende, fordi det har slik livskraft som gir åndelig vekst og utvikling like inn i Himmelen og i uoverskuelig fremtid! Guds Rike! Som ikke består i ord og ytre ting, men i indre Kraft.

Jesus er for oss som har "møtt" Ham, og kjent og trodd den levende Kraften som utgår fra Ham, slett ingen "pappfigur på søndagsskolens flanellograf" eller en litterær mytologisk figur som "bor mellom permene i Bibelen". Han er den Levende og Oppstandne Kristus!

Og hvis du begynner å søke og lete etter Ham med hjertet, åpner deg for tanken, og trenger deg fram i bønn til en for deg ennå ukjent Gud, så Finner Han deg!

Enda kan vi bare se ham med Hjertet. Men En dag skal vi se Ham som han Er, klart og tydelig, og ikke som i en gåte eller et matt, bulkete speil. Og hver den som har dette Håp til Ham renser seg selv, likesom Han er Ren!

På meg kan det virke som endel av de som bærer kristennavnet, enda verken har kjent eller trodd Guds Kjærlighet og den kraften som finnes i Guds rike. Men bare "tror på noe de har hørt om og lest om i Bibelen, og knapt det". Da er oppskriften å søke nærmere Jesus, og da må man gå den indre veien, bønnens vei, bønnens lange skole- og den går gjennom mange faser, hvor også "ørkenvandring" er en del av veien! Salige er de som ikke faller fra, for det finns større belønninger lenger fremme på den Veien, enn man ante da man startet.

Jeg avslutter med en enda aktuell, "håpløst umoderne" sliten, gammel vekkelses-salme på knitrende vinyl:

ÆRE VÆRE FADEREN OG SØNNEN

OG DEN HELLIGE ÅND

SOM DET VAR I OPPHAVET

SÅ NÅ OG ALLTID

OG I ALL EVIGHET

AMEN.




 

 

, Stavanger

( KLIKK PÅ BILDET FOR Å LESE HELE ) Fra Målselv, bosatt i Stavanger siden 1989. Grunnuttdannet som agronom og Fagutdannet Renholdsoperatør + litt annen vgs (allmennfag, helse og sosial grunnkurs, pedagogisk psykologi, halvårsenhet i friluftsliv/miljøfag, folkehøgskole økologisk landbruk, diverse kurs). Søker å "alliere meg med alle gode krefter" og enkeltmennesker, på tvers av politiske og sosiale skillelinjer, etnisitet og livssyn. Det kan være Sunt å øve seg i å se ting fra ulike sider og perspektiv, også "motpartens". kan hende er det meningsforskjellene og motsetningene vi lærer mest av? Hvis vi bare vil høre på, lytte til og snakke med de man i utgangspunktet mener det samme som, og "fraksjonerer seg på et ytterpunkt", blind for andre perspektiver og "klar for krig" blir det ikke mye nyansert vidsynt tenkning av det, det bare øker konfliktnivået. Jeg er Røde Korser og har en ukuelig tro på Menneskeverdet.Engasjert meg spesielt innen flerkultur. Vil man være et Levende menneske i utvikling, kan man ikke "sementere" sine holdninger, da må man med de grunnverdiene man tror på i bånn, våge å løfte blikket, tenke nytt, "se en gang til" og tenke om igjen. Det jeg mente igår, er derfor ikke alltid det jeg mener idag! Kristen (katolikk). Lang erfaring som skribent og tidvis foredragsholder. Februar 2014 avsluttet jeg et engasjement som kantine/renholdsarbeider hos InBusiness AS , og har etter det hatt et engasjement gjennom AB Solutions som servicemedarbeider ved Sola lufthavn, for deretter å ta Fagutdanning innen renhold. Jeg har som regel gode intensjoner, men nettopp når "de lærde menn og den gemene hop" blir provosert av stil og innhold og "setter kaffen i halsen" over at jeg våger å si noe annet enn det som er "opplest,vedtatt og politisk korrekt", er jeg som skribent kanskje på mitt beste, for da har jeg iallfall ytt et ORIGINALT bidrag til "debatten". Å være "spesiell" er Ikke noe Mål i seg selv, men å være den man Er og "yte sitt genuine bidrag til verden". DET bør vel nesten være et mål for alle mennesker, for tenk hvor stort og rikt Mangfoldet da blir, og hvor mye som kan Skapes! Det trenger ikke være perfekt så lenge det er DITT. Etterligninger og plagiater er imidlertid noen ganger en del av lærings-prosessen. Min Skriveprosess er ikke bare en kontinuerlig "sortering" på vei mot større personlig klarhet og innsikt, men også små "øyeblikksrapporter", fra det perspektiv jeg på hvert ståsted underveis måtte ha, som kanskje også kan bidra til å øke andres Innsikt og Utsyn. Desverre er det slik at selv i Kirken oppstår det klikk- og parTdidannelser av grupper med "de Rette meningene", og slike eksklusive Meningsfellesskap, Kan gå på beksostning av Menighetsfellessakpet, hvor Idealet nettopp er at vi i innbyrdes Kjærlighet skal tjene hverandre som unike mennesker, med ulike Nådegaver og Talenter. Det kunne vi ikke om alle er LIKE! Hvert menneske er enestående, og formes og (på det beste) Utvikler seg i løpet av Hele livet. Alt liv kjennetegnes ved at det er i Bevegelse og endring. Det er aldri Statisk! Det skrevne ord "lever" imidlertid videre uavhengig av forfatterens utvikling", mens jeg har endret noen synspunkter underveis. Likefullt går det en rød verditråd og et humanistisk menneskesyn gjennom alt jeg har skrevet. Idag ikke videre politisk engasjert, men har seigliva rødt arbeiderklasseblod i årene og hjertet godt over på venstresida. I enkelte henseende har jeg likevel kommet til å "banne i den politisk korrekte venstresidas Kirke" og krenket noen av deres "Hellige sekulære Kyr", mens deler av "kristenleiren" jeg tilhører misliker meg fordi jeg solidariserer med den svakeste, undertrykte part i Israel-Palestina konflikten ;-) Alt liv er i bevegelse og gjennomgår ulike prosesser. Så: Never take me for Granted! Men alle trenger Ett fast punkt å jobbe ut fra, om ikke verden skal "tumle overende". Gud og min Tro på Ham, er Mitt faste punkt. For noen synes hele livets akse å dreie rundt Egoet. Men nettopp i Min egen litenhet har jeg fått en svimlende Anelse av Guds Storhet, og tilgang til en Kraft som ligger utenfor meg selv. "De store og sterke" stoler på egne krefter, og dermed må de også klare seg med det. Jeg omfavner Mangfoldet på Guds jord, og på ingen måte bare det som "er som meg". Brobyggere er noe jeg liker bedre enn de som bygger Murer og truer menneskenes Frihet. Men virkelig Frihet er ikke Grenseløs og fordrer en viss rettferdig balanse, lover og regler. Ellers blir det bare kaos, normløshet, Anarki og "den sterkestes rett" som gjelder. Det gagner menneskeheten like lite som tvang og diktatur!

hits