mars 2017

"uforskyldt skilt"?

Jeg så en gang et maleri, jeg tittelen tatt med i betraktning fant en smule genialt. Bildet ligger desverre ikke ute på nettet, så jeg får prøve å beskrive det med ord, og for dette kunstverket, ga jo tittelen virkelig en "punch" som understreket poenget. Slik kan bilder og ord, satt i riktig kombinasjon, gi et mer kraftfullt uttrykk enn om bildet eller ordene står alene, på samme måte som når musikken og pulsen i den underbygger og bærer teksten. Da snakker man om et vellykket kommunikativt uttrykk som når ut, fenger, berører og beveger. Noen har større "teft" og "treffsikkerhet" i sine uttrykk enn andre. Andre er mindre flinke, både i sin generelle uttrykksevne og kunstneriske kreativitet og til å kommunisere generelt. Og i dette blogginnlegget er konsekvensene av dårlige kommunikative evner et hovedpoeng, og det handler om relasjoner, og ting som skaper avstand i relasjoner, som noen ganger gjør at ekteskap går i oppløsning- som alt har haltet lenge, men hvor den ene part som er godt fornøyd og meget tilfreds aner fred og fare, til ektefellen "pluttselig bare går" og blir stående igjen som et spørsmålstegn, "uforskyldt skilt"- for "vi hadde det jo så bra".

Maleriet illustrerer ei bryllupsnatt, og gir et tydelig signal om skjevheten i forholdet alt ved inngangen, og et frempek om at dette for den kvinnelige part ikke vil bli noe enkelt eller lykkelig ekteskap. For mens brudgommen, fysisk stor og sterk, breier seg fullstendig avslappet og med kunstnerisk uttrykt selvtilfredshet og sover dypt, tydelig tilfredsstilt. Ligger den spede kvinnen innklemt mot veggen, det er nesten ikke plass til henne i sengen, fordi brudgommen så til de grader, med vel uttrykt selvfølgelighet. Hun har øynene åpne, ser ikke lykkelig ut, nesten litt redd, skikkelsen sier nærmes "unnskyld at jeg er til". Det er brudgommens kropp som dominerer i bildet, han som er i forgrunnen, hvor man nærmest må kikke nærmere etter for å se at det ligger en liten kvinne der og. Når så tittelen på bildet er "Og brudgommen og" er det punchlinjen som gjør kunstverket fullkoment og en smule "genialt" for denne kunstneren som jeg desverre ikke noterte navnet på kan tydeligvis sitt fag også rent teknisk, det er "et god bilde" malt av en profesjonell kunstner, som mest sannsynlig er en kvinne, selv om jeg syter med å kalle det "feministisk kunst". Man kan ikke generalisere på bakgrunn av ett bilde, like lite som man kan si at fordi Noen menn er som mannen på bildet gjelder det samme for alle menn. Slik er det jo ikke, det ene kjønn er ikke bedre enn det andre. Menn og kvinner kommer i utallige variasjoner, og selv om man kan definere "typer" opplever jeg ikke bildet som en generell kritikk mot "den generelle maskuline dominans". Noen ganger er det jo mannen som er den svake part i et forhold, og kvinnen som er den Dominerende part.'

Jeg vil prøve å si noe om, hvor mye som kan ligge under, og hvor mye "den svikefulle part" kan ha investert i forholdet og ektefellen for å "få det til å gå rundt", og at relasjonen kan ha skurret og vært dårlig og dypt utilfredsstillende for "den troløse" part, samtidig som den andre har nytt herrens glade dager og i sitt egen tilfredse Ego har nytt godt av den andres oppvartning og anstrengelser og opplevd relasjonen som "gjensidig god", på grunn av sine egne sviktende kommunikasjonsevne og manglende evne til å se og verdsette den andre for sin egen skyld, som et sepparat individ med egne følelser og behov som i stor kjærlighet uten å bli sett og forstått, så lenge har blitt så dårlig møtt på egne behov, satt den andres behov foran sine egne til hun til sist i større grad har inntatt rollen som den selvoppofrende mor som er ubetinget og grenseløs i sin kjærlighet og forlengst har sluttet å fremme egne krav og vente noe igjen for sin egen del, og heller ikke får det. Det er liksom bare "hennes lodd i livet", rollen hun er tildelt. Hun har "levd for sin mann", spilt rollen som den myke ettergivende underdanige hustru hvis oppgave i livet, som mannen ser ut til å anta er nok for henne, er å hegne om, "elske og ære sin mann" så hans dager blir gode, mens hun sliter seg ut og strengt tatt ikke har noe "eget liv".

Fordi mannen er så totalt i sentrum, og alle hennes anstrenglser, all hennes kjærlighet og godhet, alle hennes ytelser hos den egosentriske mannen kun har tjent til å styrke hans Ego og bygge et gradiost narcisstisk selv hos ham, som på sin side- i sitt hode tror han er uunnværlig og at denne kvinnen simpelthen ikke kan klare seg og leve Uten ham. Han setter alt på sin egen konto som går i pluss og tar den andres rause kravløse givende selvoppofrende kjærlighet, som gir og gir, elsker irrasjonelt mye uten å bli elsket tilbake, men blot verdsatt for det hun kan yte og være for ham, blot enda mer til inntekt for sitt Ego og sin egen overlegenhet. Misforholdet i relasjonen, hvor den ene dominerer den andre helt og har Makten i forholdet og alltid "vet best" og ser enhver diskusjon og uenighet som en kamp han må Vinne. Og motgår enhver antydning til kritikk med aggresive motangrep på den underlegne parts svake punkter, på en måte som både kan være dypt sårende, krenkende og ydmykende, slik at hun taper hver eneste gang. "Elsker du meg ikke kanskje, er du ikke avhengig av meg, er det ikke jeg som er sterkest? Vel da får du følge Mine spilleregler og danse etter min pipe!" . Og selv om han en ytterst sjelden gang viser tegn på dårlig samvittighet og beklager seg med å ha vært for hard, bagatelliserer han det som "snørr i skjegget, men jeg vet jo hvor godt du liker skjegget og egentlig er jeg jo en God mann", synes kvinnens ettergivenhet og avbøyning fordi hun ikke orker de aggresive angrepene, bare å styrke hans maskuline selvfølelse som "Den dominate mannen, den foretrukne alfahannen" og dreier det til at "det er jo slik Du liker det, slik du vil ha det, nå er jeg vel Mann nok for deg". For egentlig er denne mannen liten og svak med underliggende mindreverdighetskomplekser, behov for å hevde seg og overkompensere for en svak maskulin identitet over i noe karrikert maskulint, som ligger i Hans egen forestilling om hva som er "maskulint".

Han er liten av vekst, svakt utrustet fra naturens side, en lillebror som aldri har nådd opp til og egentlig vært på høyden med "de store flinke gutta som får det til" men streber etter det hele tiden, opp og fram, å bli større en han er i seg selv og "stor mann", mens slike menn i virkeligheten er for små og svake i seg selv til å fylle store stvøvler. Kommer de i Maktposisjon, selv slik jeg beskriver i et forhold til en kvinne, vil det alltid gå utover noen av de de har under seg. Den lille "wanna be Store" Patriark vil se seg selv på Toppen, som Sjef, "Den dominante alfahannen" men han har ikke den sunne naturlige alfahans styrke og kontroll, den dominante tendensen springer blott ut av underliggende svakhet og fysisk underlegenhet, og sterke kvinnepersonligheter kan han oppleve som "en trussel mot sin maskuline identitet" men kan også ta det som "en manndomsprøve" , og se kvinnen som "en drage" en heks som må tuktes temmes og kontrolleres som er helt hinsides ifht hvem og hvordan den kvinnen faktisk er, han blander henne og hennes person sammen med sitt eget "fantasibilde". Blir han avvist, støter på motstand og problemer, ikke får det til og blir møtt med kritikk av en slik sterk kvinne blir han aggressiv noen ganger til det voldelige, men er han liten og svak av vekst, og dertil psykologutdannet er der psykisk verbal vold, angrep på svake punkter, tråkking på kvinnens selvfølelse og gir seg ikke før han har "beseiret henne" før hun føyer seg mykt og underkaster seg og går inn i rollen som "hans foretrukne forestilling om hvordan en kvinne Bør være iht han eget kvinneidal og tradisjonelle kjønnsrollemønster", her er så og si eldgamle arkasiske tema involvert i hans psykologi som han selv mangler syn for og innsikt i.

Han kan være "mørk som middelalderen i sitt sinns forestillinger om kvinner, og har gjerne et veletablert hore-madonna kompleks som styrer hans adferd alt etter om han setter kvinnen i "den hvite gode kategori som fortjener å bli behandlet med verdighet og respekt" eller "de sorte dårlige mindreverdige kategori som ikke har fortjent bedre enn å bli dårlig behandlet og misbrukt av menn, for hun er ikke og har visst aldri vært uskyldsren"- i Hans hode. Samtidig kan han utad avhengig av miljøets normer, fremstå som alt annet enn en kvinnefiendtlig, sjåvinistisk mannsgris, han er i stor grad ytrestyrt og justerer sine ytringer og tilsynelatende (overfladiske) holdninger etter norm og det som er "stuerent" og klinger bra i ørene på "det gode selskap" og vil gjerne fremstå som noe flott, godt, bra og stort. Med sin hodedominere emosjonelt tørre og overfladiske personlighet, og åpenbare mangel på dybde og innfølingsevne i sitt emosjonelle sjelsliv og med en svak moralsk karakter og natur "styrer han etter tanker og ytre omgivelser og grenser, for han har ingen rot i seg selv, det står dårlig til med indre moralske strukturer og hans motivasjon ligger i det han kan oppnå i det ytre, det være seg penger, sosial status, ros, beundring og anerkjennelse. Dette overfladiske materialistiske verdisynet og begjæret som stammer fra det han mangler i sitt eget sjelsliv, indre tomhet og mørke, gir seg utslag som å måle og uttrykke egen verdi gjennom ytre ting og statussymboler som dyre biler og båter og gjerne et forsøk på å fremstå med "en sofistikert og dyr stil" selv om han har aldri så dårlig og usikker smak, for "dyrt er sikkert fint" og litt hjelp kan man jo også få i lønn fra damene for å fremme "imaget".

Og likevel altså skjønner denne mannen altså fint lite og prøver å tilskrive det en feil og defekt som ligger på "hennes" side, når noen bare går sin vei. Når mannen blir "uforskyldt skilt"

Jeg vet dette fordi jeg var forelsket i og stod i et usunt, ubalansert forhold til en slik mann gjennom femten år, som skjønt han iallfall formelt sett stod "i en profesjonell stilling" til meg, var det i relatiteten som å leve bundet i et platonisk, dårlig ekteskap hvor den ene gir alt, og den andre får men selv tar æren for alt, og hvor det vel strengt tatt Kun var den opprinnelige profesjonsmessige rollen hans som var årsaken til at Han fikk slik enorm Makt over meg, og uten at jeg helt forstod det- jo mer jeg anstrengte meg for å være ham til behag og tilfredsstille hans behov og uttrykke min kjærlighet på de måter jeg kunne, hvor sex var det eneste kjærlighetsuttrykket han ikke tok imot, noe han avstod fra nok alt vesentlig og framfor alt, fordi det ved norsk lov, innebar for stor risko for kappe, rennome, cv og rulleblad om det hadde kommet ut og han ble dømt, så det tok han ikke sjansen på selv om han nok ellers ville gjort det. For han er virkelig, sagt med en viss sarkasme, "en god mottager"- Det var ikke måte på Hvor Mye han kunne tillate seg å ta imot, mens han derimot syntes å praktisere en streng "intern regel" om at man "aldri må gi en pasient noe, og også være særdeles gjerring på seg selv". Men å Ta imot hadde han visst ingen problemer med, og ut fra hva han ytret virker det som om han isteden for å Bli takknmelig for det han fikk førte det på kontoen "betaling, takknemlighetsgaver", i overført betydning en noe "svart økonomi", der det regnestykket han gjorde i sitt hode, ikke stemte med min multiplikasjonstabell, for i motsetning til ham ser jeg ikke menneskelige relasjoner og forhold som om det var en byttehandel og økonomisk transaksjon, med hans matematikk løste han ligningen han må ha grubelt på fordi han simpelthen selv er ukjent med og mangler anlegg for agapekjærlighet og altruisme, slik "du gir meg Mye, men det er fordi du også får noe hos meg".

Som i det øyeblikkets indre erkjennelse av at "nei jeg gir mye men jeg får jo Ingenting igjen for det, denne relasjonen og all min kjærlighet og oppvartning av deg, gir meg ingenting tilbake og jeg begynner å gå tom. så just nå spør jeg meg hvorfor jeg gjør dette. Ser det absurde i mitt eget mønster som ene og alene springer ut av denne for meg destrukive tappende og altoppslukende relasjonen, hvor jeg løper rundt i et hamsterjul, og går i løpestreng som en hund fram og tilbake til sin Herre, lydig og trofast, og den eneste som tjener på det er deg. Så jeg kan enten bli trofast hos deg som hadde jeg forpliket meg til å "elske og ære deg og bli trofast ved din side til døden skiller oss ad" selv om vi på ingen måte er gift, og selv om den eneste grunnen til at jeg har holdt ut og kommet meg vekk for lenge siden, er den kjærligheten som nå er i ferd med å renne ut, fordi den intet godt, intet vann og ingen næring har fått fra deg, kan ikke dette klassifiseres som "et kjærlighetsforhold" og du "går for å være min psykolog", men dette er ikke et normalt pasient-psykologforhold heller og jeg er langt inne i ditt privatliv og du domineret, påvirker og styrer mitt fullstendig. Så selv om jeg fortsatt har følelser for deg ser jeg galskapen i å ende som den selvutslettende pasient som fortsatt sitter ved di side når du er gammel og ligger for døden på et sykehjem. Så just nu tar jeg det valget å selv om jeg har gitt deg mer enn jeg har gitt noe annet menneske, ikke vil gi deg hele mitt liv og intet sitte igjen med. Dine dårlige kommunikasjonsevner og manglende evne til å skille "meg og mitt" fra "deg og ditt" og se meg som et indivd med egenverdi uavhengig av deg, dine behov og dine vurderinger og tanker om hva som er best for meg og din totale manglende evne til å ta imot kritikk uten å bli aggresiv og gå til motangrep, som sammen med din "besserwisserhet og letstøtthet" gjør at selv om det er en så idotisk ting som ytringen om at du har sett "en liten Kongekrabbe" i havna i Tananger ikke er helt lett å forholde seg til (som har tatt fly fra ARKTIS OG ANTARKTIS, sannsynligvis med bosted et sted i Finnmark for å feriere i syden?

Ser ikke mannen Dagsrevyen en gang, hvor dårlig oppdatert og orientert går det an å bli? Naturfag, marinbiologi, zoologi og allminnelig utbred norsk folkelig allmennskap for folk som følger litt med er visst ikke hans sterkeste side!) måtte jeg jo gå som katten og passe på å ikke le av ham for da hadde han følt seg latterliggjort og straks hevnet seg i uproposjonalt forhold slik han hadde for vane, og hente frem småbarnspedagogikken fra jeg var assistentlærer på en barneskole, og jeg er ganske sikkert på at han som "er oppvokst i gamle dager", slik det også var i min tid, ble vist en plansje og fikk litt undervisning om de mest vanlige fiskene og "sjødyrene" langs norskekysten, og at det ikke er noen unnskyldning at man har vokst opp inni granskauen, og gi ham litt tilrettelagt undervisning om den helt vanlige uspiselige Trollkrabben som finns langs hele norskekysten, som med sine tagger og utvekster kan ligne litt på en kongekrabbe men som altså er den adelige kongekrabbens meget fjerne og lavstatus slektning som er like uspiselig som den andre er en delikatesse. Men det holdt visst heller ikke, da følte han seg "patronized" fordi jeg snakket til ham omtrent som jeg med vennlig tålmodighet ville forklart det for en femåring for å ikke gjøre "Herren sint", så det måtte han også Hevne. Så til hans påstand om at jeg Fikk noe igjen for det jeg ga ham, skjønt disse tankrekkene gikk gjennom meg" hadde det hele gått så langt og var så innimellom avsindig og under alle omstendigheter urimelig, at jeg bare jattet med ham og sa "jadda jadda". Hadde jeg blitt lenger i den relasjone med al dårskapen han kunne lire av seg, som overhodet ikke stemte med realitetene men som var like vanskelig for meg å korrigere uten at han ble sint og ubehagelig, tror jeg at jeg hadde sunket inn i en slags senil apati og bare sagt "ja, hm, mmm, akkurat" til alt tøvet hans. Men selv tror han visst han er verdensmester og halvveis guddommelig, "et optimalt menneske som setter standard". Hmmm, ja..akkurat ;-)

Man har slitt seg halveis ut til null fortjeneste, gitt og gitt og bare fått dritt kritikk og utakk i retur, merker at man er utbrent, alt lenge har vært fullstendig overstrukket, begynner å gå tom for kjærlighet og avflates, og i årevis har opplevd dette livet som temmelig håpløst og meningsløst, og alt i "hundre år" har vært fullstendig klar over, men alene om det kunne det virke som, at denne angivelige "terapien" ikke hadde noe som helst med "terapi" å gjøre, og hvor det var jeg som jobbet for ham og holdt hjulene i gang så han siden jeg elsket ham og ikke klarte bryte, dels holdt igjen av ham ved forsøk og tidlige rasjonelle og velbegrunna ønske om bytte til kvinnelig terapaut, mens jeg enda hadde et terapautisk mål med å "gå til psykolog" helt i starten. Men fra "the turning point" som var svært nær ved å bli slutten på mitt Mennskeliv, uten at denne "psykologen" brydde seg, var tanker og motiv for egne terapautiske mål lagt vekk, derfra var det Ham og relasjonen til ham som var Målet, og "jeg selv" var mindre viktig.

OG NÅR DET NÅ ALT VAR SÅ GALE, "BARE GIKK HUN", NOE SOM VAR MINST LIKE UFORSTÅELIG FOR DENNE PSYKOLOGEN SOM FORTSATT STÅR I EN SJEFSTILLING, PRAKTISERER SOM PSYKOLOG OG HAR HØYE VERV SOM FOR GREGER I IBSENS "ET DUKKEHJEM"! OG EN TING ER SIKKERT JEG KJENNER HAN BEDRE, TETTERE PÅ OG PÅ EN HELT ANNEN MÅTE ENN HANS KOLLEGER, MEN KONA HANS KAN SIKKERT "KJENNE HAM IGJEN", SELV OM HAN SANSYNLIGVIS IKKE BEHANDLER HENNE FULLT SÅ DÅRLIG, OVEN FRA OG NED SOM HAN GJORDE MED MEG. VI ER JO DESSUTEN TO MENNESKER, TO SELVSTENDIGE INDIVIDER, TO ULIKE KVINNER SOM PÅ SETT OG VIS HAR "DELT SAMME MANN" HVER PÅ "VÅR PLASS", SELV OM DET RENT FYSISK IKKE HAR FOREGÅTT NOEN FORM FOR DET MAN NORMALT LEGGER I BEGREPET "UTROSKAP". VI HAR SÅ OG SI "HATT ALT ANNET ENN SEX", OG OM VI HADDE HATT DET MER ENN ANER DET MEG AT DET IKKE HADDE VÆRT SÅ MYE Å "SKRIVE HEIM OM" OG AT HAN SIKKERT ER LIKE EGOISTISK OG SIN EGEN NYTELSE NOK PÅ DET OMRÅDET OGSÅ, OG UNDER ALLE OMSTENDIGHETER IKKE UTGJØR NOEN TRUSSEL MOT HANS EKTESKAP, FOR EN SÅNN MANN SOM HUSBOND VILLE JEG IKKE HATT. JEG FIKK MER ENN NOK UTEN Å MÅTTE LEVE I SAMME HUS SOM HAM- SÅ "JEG BARE GIKK". OG DET VILLE FORUNDRET MEG MINST AV ALLE OM HANS TROFASTE HUSTRU GJENNOM ALLE ÅR, SOM SIKKERT OGSÅ HAR SLITT SEG LITT UT PÅ HAM MEN STÅTT STAND BY OGSÅ ENDAG OVERRASKET HAM MED "BARE Å GÅ"!

Jeg var glad i ham, og det er det sikkert mange som har vært og fortsatt er, og nær famile er man som regel så knytta til at man er glad i og står ved sine nære og kjære uansett. For om ett menneske ikke er helt normalt og som det skal være emosjonelt, kan jo forsatt de andre rundt personen være som de skal være, til de eventuelt blir så skadet i relasjonen til "den syke" at de heller ikke lenger er helt sunne og friske om de i utgangspunktet var det. Jeg var glad i ham, og i bunnen var den kjærligheten som elsker mer på tross av enn på grunn av dyp og ekte. For han har også noen gode plussider, selv om alt det negative etterhvert overskygget dem helt, uten at han det gjelder synes å være var sin egen "Skygge". Og slik jeg kjenner ham, med sitt ustabile humør og tidvis fullstendig irrasjonelle, malplasserte og fullstendig avsindige følelsesreaksjoner beskyldninger, oppfatninger og påstander fortsatt uten at han selv innser galskapen i det, og de svarte holdningene til så alvorlige ting som seksuelle overgrep og den manglende forståelsen av problematikken man minst av alt hadde ventet hos en psykolog som går for å være spesialist og skulle ha mer kunnskaper og større innsikt i disse tingene enn andre men som synder i et grovt misforhold mellom teori og praksis noe jeg tillegger mangelfulle empatiske evner, som også har lagt for dagen en kunnskapsmangel og kortsluttede oppfatninger på bakgrunn av slikt han en gang så på Dagsrevyen tidlig på åttitallet og har satt seg så liten inn i at det ligger langt under det som kan kalles folkelige normale allmennkunnskaper det være seg i større politiske saker som Alta-Kautokeinoutbyggingen som i hans hode altså ble til en forestilling om at "nordlendinger flest er motsandere av krafutbygging og vannkraft", det var jo ikke det det handlet om i Det hele tatt! Det handlet om samiske beiterettigheter i området noe så mye større som kamp for samisk identitet og stolthet, mot den diskrimineringen og forakten samene aller mest av etnisk norske nordlendinger ble utsatt også i min oppvekst, hvor aktivitene som i all hovedsak støttet dem hva selve utbyggingen var blodrøde AKP`ere og noen SV`ere. Så det var jo i det hele ikke "nordlendingenes kamp". Hvor dårlig orientert kan en mann som går for å være oppegående og velskolert være? Hans fordommer mot nordlendinger var i utgangspunktet til å ta og føle på, og det var ikke de eneste fordommene, kortslutningene han la for dagen- noe som også gikk sterkt ut over meg personlig.

Jeg drar den mannens mentale sunnhet og "gode vurderingsevne" sterkt i tvil av meget tung kjøpt erfaring og personlig nærhet til mannen gjennom femten år. Også denne hissigheten, hvis man kommer borti han med ei nål selv i ren vanvare får man en meget ubehagelig opplevelse. Og denne infantile ondskapsfulle humoren som må "stamme fra barndommen i en familie som heller ikke kan ha vært den mest normale etter alt å dømme. Hans materialisme og opptatthet av sosial status og statussymboler, tyder på at han i motsetning til meg som skjønt min far bare var fisker- men en særdeles god og arbeidsom fisker uten studielån som hadde bygdas nest høyeste inntekt, er vokst opp i trange kår med komplekser for å ikke være like "fin" som de i Byen og de noe bedre stillede klasser, en "wanna be" som ikke rakk helt opp, og da vil man selvfølgelig gjerne "bli noe STORT" særlig om man i tillegg er liten og sped av vekst. Jeg mistenker at det ble psykologistudiet mest fordi han på den ene siden selv var litt skrudd og ikke helt normal i utgangspunktet, hadde en familer link til Psykiatrien via "Frueforeningen Sinnslidendes venner" som faktisk har gjort mye godt opp gjennom tidene selv om holdnigene til psykisk syke den gang er "litt til å le av og ikke helt bra" om man er et mer oppdatert, moderne menneske, men han har visst tatt disse holdnigene med seg om at "de stakkar sinnsyke" er et slags menneskelig B-lag, og i tillegg ikke var noe skolelys og dermed hadde så dårlige karakterer at siden han på død og liv måtte inn på universitet eller høyskole, selv om han kanskje hadde egnet seg bedre som bilmekaniker og bruktbilselger, stod valget mellom å bli lærer eller psykolog, siden disse to åpne studiene var de letteste å komme inn på. Jeg tror egentlig han havna "på feil hylle i livet" selv om han har lyktes i å "gjøre personlig karriere i psykiatrien" selv om jeg personlig anser det som en ulykke at jeg i det hele havna hos en så dårlig, Ego, og forskrudd psykolog og hadde vært best tjen med aldri å ha møtt mannen.

Så uten at jeg trenger å utbrodere det mer selv om jeg har mer materiale og "stoff til en triologi i romanform", for kontakten med ham har vært dramatisk som en Gresk tragedie og det som verre er, og aller minst komedie, selv om jeg innimellom ikke har kunnet gjøre anna enn å le og ta galgenhumoren til hjelp i all galskapen og elendigheten. Hvem av oss som er klokest er ikke godt å si, men jeg finner ham strengt verken "heilt god" eller "riktig klok", og tross kjærlighetens tidvis irrasjonelle logikk og slitesterke inderlighet og kvinners evne og tendens til å dras mot og elske "de minst elskelige vrange menn" kan jeg strengt tatt slik jeg har røynt ham "angivelig i rollen som psykolog men mest som personlighet" ikke skjønne hvordan noen allminnelig kvinne kan holde ut og orke og bo under samme tak som noe sånt år ut og år inn, og når jeg prøver å se ham for meg i rollen som far, må jeg virkelig si jeg holder en knapp på min engne enkle fiskerfar og anser ham en smule mer solid, stødig og robust og enda til mer hederlig, enn denne høyt skolerte psykologen som etter min mening etter å ha observert samspillet mellom ham og familehunden og de ytringer han kom med i den forbindelse, skjønt han antageligvis "har fulgt boka til punkt og prikke og ansett seg selv som den mest kompetente hundepsykolog ever" syntes han simpelthen ikke å ha peiling på dyr i det hele, og fullstendig ute av stand til å se dyret på individnivå og betydningen av følelsesmessig interaksjon mellom kjæledyr og mennesker, siden jo de også er levende vesener og individer og ikke en slags "masseprodusert prototype og slags biologisk maskin som fungerer og reagerer som en maskin bare man følger boka".Hjernen hans er sikkert brukende til mye, men jeg tror strengt tatt tekniske mekaniske fag ligger bedre for ham enn arbeid med dyr og mennesker, fordi han simpelthen synes å mangle noen sjelevner som gjør at han egentlig ikke helt kan forstå og sette seg inn i andre mennesker og også dyr. Han kan lese boka og forstå mye med hodet, men i det som har med psykologi og interaksjon, kommunikasjon og evne til å forstå den som er ulik en selv og den Andres følelser nytter det ikke bare med en Hjerne!

Det er simpelthen "ikke alt som kan forstås med hodet". Og ikke alle mål og høyder som kan nås bare man har selvtillit, kan den siste teknikken, har nok teorikunnskaper og høyteknologisk kjøretøy for de få. Man kommer f.eks ikke til Himmelen på Ego-trip med vip-kort fordi man er "sjefpsykolog" selv med et så eksklusivt kjøretøy hvor kun de rikeste menneskene med "høy sosial satus og anseelse i verden" har sjansen til å få et sete som Romfergen. Man kommer opp, så treffer man den usynlige trosbarrieren med et smell, og forsvinner ut i det store mørket. Men men som han yndet å si "Hver sin lyst"

Mennesker er ikke ting, de har ikke bare en kropp med hjerne, men også en sjel og en ånd, og de kan ikke eies av andre. Kjærlighet er heller ikke noe man kan kreve, den er levende så sant man har et levende hjerte, en levende sjel. Og et menneskes ytre og tingene man omgir seg med, er av mindre betydning enn de indre kvalitetene som er av større verdi og sier mer om det mennesket enn det man kan se i det ytre. Og selv om iallfall noen av oss er ganske flinke til å "lese" andre mennesker og har beholdt litt av empatien og "en ekstra sans" som ligner mer på hvordan et lite barn med et ufordervet sensitivt sanseaparat ofte kan se og forstå og føle seg fram til mer, en hardhudede voksne "som ikke ser lenger enn øynene rekker, og ikke forstår mer en det som blir sagt i klartekst med ord". Mennesker kan i likhet med ting bli "ødelagt" om de får for hårdhendt behandling, og det gjelder ikke bare kroppen, hjertet kan også bli knust, og sinnet kan bli så alvorlig skadet at det går i oppløsning og bryter sammen, og de skadene og arrene man får på sjelen gjør enda mer vondt og kan være mye mer alvorlig enn f.eks å brekke ryggen og bli lam, eller kraftig forbrent.

Kjærligheten er den sterkeste positive kraft som finnes i universet og kan tåle og utholde det meste, men om den stadig og gang på gang såres og krenkes og vender tom tilbake fordi den man elsker er som et sort hull med et blytungt ego som sentrum som bare sluker lyset grådig og umettelig uten å slippe lys fra seg og det aner en at om man bare fortsetter å mate det, uten selv å få næring og påfyll, sluker det til sist når det ikke er mer kjærlighet igjen å gi av, når kjærligheten brenner ut, slukner og dør sluker det mørker sjelen med om man ikke kommer seg unna. Det mørket, den tomheten og det begjæret som synes å finnes inni et slikt menneske, om det ser aldri så flott ut på utsiden tror jeg egentlig ikke er av rent menneskelig natur, troende katolikk som jeg er. Det er heller den Ånden som finnes inni det mennesket, verdend ånd, mørkets ånd, noe djevelsk og demonisk som har spist det mennesker som er slik litt tom fordi det mennesket glemte hva som er vikitig og heller ville ha det som kan kjøpes for penger, "personlig suksess og karriere", en høy stilling i verden. Og den indre tomheten den "ormen" etterlater seg er som et vakuum, som er avhengig av konstant positivt påfyll utenfra for det det menneske mangler i seg selv, så slike mennesker blir liksom aldri "mette" og kan suge andre også helt tom. Det er noe annet enn et oralt mangelbehov fra barndommen, handler om noe helt annet enn at man har fått for lite pupp. Ikke bare mennesket, dyrene og alt som lever men hele universet består av Mer enn den fysiske og rent psykologiske, "teknikske, biologiske og materialistiske" virkeligheten vi kan måle og veie og påvirke etter "bokas lover og regler". Klarer en botaniker som vet det som vites innen sitt fag botanikken, forklare hva "livet" i planten er, hvordan det oppstår og hva som bærer det. Det er ikke bare fysikk, kjemi og biologi, heller ikke bare psykologi. Selv om man visste alt som er mulig å forstå i lys av disse fagene, tviler jeg på at forskerne noen sinne klarer å skape liv ut av død organisk materie, selv i den enkleste form.

Og en menneskesjel skapt for evigheten, klarer de Aldri å skape! Selv ikke et dyr som hund eller katt er så "enkelt, biologisk og sjelløst" at det holder "å praktisere hundepsykologi etter boka" så er den saken i boks, for dyr har også følelser og særlig katter er svært vare og sensitive for ulike stemninger og energier, kanske enda mer enn små barn. Dyr kan ikke "oppdras" på en nærmest "teknisk måte", der det gjelder om å "gjøre alt riktig" selv om litt "hundepsykologi" og forståelse av dyrets instinkter og anatomi Også kommer godt med når man er dyreier eller jobber med dyr. Tilknyting, tillit og hengivenhet fra en katt, vinner man verken ved "teknikk, komado eller bruk av godbiter", men heller med godhet, kos, kjærlighet, rolige milde energier- særlig om det er et traumatisert dyr. Og dette vil hundepsykologen som stoler blindt på teknikkene og teoriene og metodene i boka, selv om han gjør alt "riktig" aldri oppnå om han ikke har kjærlighet og evne til innlevelse i katten på individ nivå. Man kan lære endel generelt om "hva som gjelder for hester", men heller ikke der nytter det "å gjøre alt etter boka" for hester har også ulike "personligheter" og er et av de dyrene med en slags iboende "telepatisk kommunikasjonsevne" som gjør at eier og hest over år utvikler et samspill og tilknytning som gjør at "hesten er minst like mye inni hodet på eieren som eieren er inni hodet på hesten". Katter og hunder med sterke bånd til et mennesker kan faktisk utvikle en nesten menneskelig empatisk evne, hvor de uten ord, f.eks kan sense sinnstemninger og følelser hos "mennesket sitt" og "trøste". Barn har i mange tilfeller en særlig evne til å knytte slike bånd med dyr, så for dem er familiens kjæledegge ikke "bare en hund"- det er et unikt individ de har unike bånd til- ikke "en hund", men akkurat Den hunden som også har sitt eget navn, og som er anderledes og betyr mer for dem, slik også de betyr noe for hunden, enn enhver annen hund av samme rase. Så de skjønner og kjenner i mange tilfeller hunden Bedre og har en sterkere tilnkytning og bedre interaksjon og kommunikasjon med  dyret en husets og dyrets "Herre"- den store Hundepsykologen. Om han av en eller annen grunn skulle havne inn på bloggen min kan han kanske lære litt av dette innlegget, men han endrer ikke personlighet og får ikke flere sjelsevner av den grunn. Denslags kan man ikke lese seg til. Men om man ikke forstår ting før det er for sent, hvilken nytte har man da av det?

Og hva gangner det et menneske om det vinner hele den vide verden men mister sin sjel?

Jeg har vært borti endel "vanskelige tilfeller" hva både mennesker og dyr angår, og har i noen tilfeller tross egne skavanker "fått dem bedre til" en svært mange andre. Men i dette tilfellet måtte jeg bare "melde pass" om jeg selv, mitt eget liv, og min egen sjel skulle ha en sjanse.

Normalt utrustede sjeler vil om de i affekt, eller på grunn av kunnskapsmangel og uforstand har voldt et menneske stor skade og store lidelser, når de innser og vet hva de har gjort, erkjenne det gale i det, få dårlig samvittighet, skyldfølelse og et behov for å gjøre opp for seg, innse og bekjenne sin misgjerning og sine feil og søke tilgivelse og forsoning på et eller annet tidspunkt, og ikke nødvendigvis bare om det er et menneske man er glad i men simpelthen fordi man har gjort dette mot et annet menneske og har evne til medlidenhet. Og om det ikke lenger er mulig, enten fordi "det løpet er kjørt" og bruddet endelig og ugjenopprettelig selv om den andre lever, eller simpelthen fordi vedkommende døde før man rakk så langt. Da kan angeren bli tung å bære. Men noen mennesker er simpelthen så grunne, avstumpede og kyniske at disse nokså allmennmenneskelige tingene ikke gjelder for dem.

"VI LAR TVILEN KOMME TILTALTE TIL GODE" OG DU VET; SÅ LENGE DET ER LIV ER DET ALLTID ET ØRLITE HÅP OM DET SER ALDRI SÅ MØRKT UT, OG SELV OM DET BARE ER EN RYKENDE VEKE IGJEN AV LYSET SKAL VI IKKE KNIPE VEKEN AV OG SLUKKE DET LILLE SOM ER IGJEN AV FLAMMEN UT, FØR DET SLUKNER HELT OG SLUTTER Å RYKE.

JEG LAR ET HÅP STÅ IGJEN, FOR HAM SOM TOK SISTE REST AV HÅP FRA MEG, SOM VAR SVÆRT NÆR VED Å ENDE MED MIN DØD I 1991. DA VAR JEG FORTSATT FULL AV KJÆRLIGHET TIL HAM SOM GJORDE MEG ILLE, OG I DET JEG VAR PÅ VEI INN I DØDENS SØVN KJENTE JEG EN STOR FRED OG FORSONING MED ALT SOM HADDE VÆRT OG TENKTE AT "I MORGEN ER ALLE SORGER SLUTT". DET VAR SÅ FREDELIG DER JEG LÅ PÅ DET SOM ENGANG VAR MITT FØRSTE SOVEROM, MIDNATTSOLEN SKINTE OG MIDNATTSSOLEN SKINTE, MEN DET VAR SÅ SENT AT JEG VISSTE AT INGEN VILLE REAGERE PÅ AT JEG HADDE GÅTT OG LAGT MEG. SIRKELEN VAR PÅ EN MÅTE SLUTTET. ALT VAR LIKSOM SOM DET SKULLE OG MÅTTE VÆRE OG JEG HADDE INGEN DØDSANGST. EGENTLIG VAR DET "HELT BANKERS", JEG VISSTE AT JEG HADDE TATT MER EN NOK AV ET MEDIKAMENT SOM VILLE DREPE MEG, OG LITT EKSTRA OPPÅ "FOR SIKKERHETSSKYLD" OG REGNET PÅ INGEN MÅTE MED Å BLI OPPDAGET PÅ HVA JEG HADDE GJORT FØR DE MORGENEN ETTER VILLE FINNE MEG DØD I SENGEN. JEG HADDE IKKE SKREVET NOE SELVMORDSBREV. DE VISSTE NOK, RESTEN VILLE JEG TA MED MEG I GRAVEN, OG JEG HADDE TRYGG TILLIT TIL AT GUD VILLE TA IMOT EN SJEL SOM HADDE LIDD SÅ MYE OG VAR SÅ FULL AV KJÆRLIGHET, SÅ DER OG DA HADDE JEG INGEN BEKYMRINGER.

DET VAR EN ØRLITEN DETALJ OG MIN MORS NEVROTISKE ORDENSSANS SOM FØRTE TIL AT JEG BLE OPPDAGET, OG TROSS ALLE MINE FORSØK PÅ Å VRI MEG UNNA OG BAGATELLISERE OG UNDERDRIVE- FORDI JEG PÅ INGEN MÅTE HADDE NOE ØNSKE OM Å OVERLEVE, BLE JEG KORT OG GODT, PÅ HENGENDE HÅRET MED BLÅLYS OG SIRENE OG EN "EKSTRA HODEBANKER" VED MIN SIDE, SOM JEG HATET INDERLIG, FOR HENNES JOBB VAR Å FORHINDRE AT JEG FALT I KOMA, SÅ HVER GANG JEG LUKKET ØYNENE OG VILLE FALLE INN I DEN DEILIGE SØVNEN, FIKK JEG EN KAKK I HODET SOM TVANG MEG VÅKEN. HUN HADDE NOK ERFARING FOR HUN VISSTE AKKURAT HVOR OG HVOR HARD HUN SKULLE KAKKE FOR Å GJØRE KAKKET UBEHAGELIG NOK TIL AT JEG HOLDT MEG VÅKEN MED ÅPNE ØYNE. DE REDDET MEG VED SYKEHUSET I TROMSØ, MEN DET ER DET NÆRMESTE DØDEN JEG NOEN SINNE HADDE VÆRT. OG DET VAR ET VENDEPUNKT I LIVET, GJORDE NOE MED MEG. DU KAN SI AT SELV OM JEG OVERLEVDE VAR DET LITT AV SJELEN MIN SOM DØDE, SÅ DET VAR ET ANNET MENNESKE SOM RETURNERTE TIL "SIN ELSKEDE PSYKOLOG" I STAVANGER SOM IKKE TOK IMOT MEG MED ANNET ENN EN KALD SKULDER, MEN STOD VED DET HAN ENGANG HADDE FORPLIKTET SEG TIL PÅ PAPIRET "SÅ LENGE HUN HAR BEHOV FOR DET". DERFRA VAR "TERAPIEN" EGENTLIG BARE EN ENESTE LANG KJÆRLIGHETSERKLÆRING TIL NETTOPP PSYKOLOGEN, FØR JEG TIL SIST VALGTE Å OGSÅ GI MEG SELV OG MITT EGET LIV EN SJANSE, ISTEDEN FOR Å GI HAM HELE LIVET MITT. SÅ JEG BRØT, OG DA BLE ØYNENE MINE ÅPNET! FOR DET ER SANT AT "KJÆRLIGHET GJØR BLIND", MEN DET SOM GJØR DEN MANNEN BLIND- MÅ VÆRE HANS EGENKJÆRLIGHET. STORT MER ER DET VEL IKKE Å SI...

UTEN HENNE SOM FØDTE MEG OG HENNES ORDENSSANS OG HANDLEKRAFT, OG KANSKJE ENDA MER UTEN HENNES BØNN DEN NATTA OG DET LILLE HÅPET HUN BAR FOR "DET HÅPLØSE BARNET" SOM HADDE MISTET ALT HÅP FOR SEG SELV HADDE JEG IKKE VÆRT I LIVET, MEN ER HELLER IKKE SÅ UDELT GLAD FOR AT JEG IKKE BARE FIKK DØ DEN NATTA. FOR DET HAR VÆRT MYE SMERTE OG LIDELSER ETTER DET OG SKADENE ER SÅ STORE, SPORENE SÅ DYPE, ARRENE SÅ UHELBREDELIG SMERTEFULLE AT DET OFTE BARE ER TROEN OG REN TRASSIG VILJE TIL LIV SOM GJØR AT JEG IKKE VELGER DØDEN, MEN LEVER SÅ LENGE GUD VIL. JEG HAR GÅTT GJENNOM UMENNESKELIGE LIDELSER OG PÅKJENNINGER KAN UTEN Å VEDSTÅ MEG NOEN OVERDRIVELSE SI AT JEG ER LITT SOM DEN OVERLEVENDE KZ-FANGEN JEG VOKSTE OPP MED SOM BARN UTEN AT NOEN DEN GANG VISSTE HVA "POSTTRAUMATISK STRESSYNDROM" VAR, OG DIAGNOSEBEGREPET BETYR STRENGT TATT LITE, DET ER DET SAMME HVA MAN KALLER DET. DENNE VILJEN TIL LIV, DER MAN I ALL VERDENS GRUSOMHET OG URETT SER EN EGENVERDI I EN TRASSIG VILJE TIL LIV. DE TOK IKKE ALT, ØDELA IKKE ALT, JEG LEVER FREMDELES, OG NÅR MAN HAR TÅLT OG OVERLEVD DET EKSTREME OG MENNESKELIG UTÅLELIGE OG UUTHOLDELIG OG SETT HVOR KALDE HARDE, KYNISKE OG GRUSOMME MENNESKER KAN VÆRE MOT ANDRE MENNESKER, KAN MAN ETTER DET TA OG TÅLE DET MESTE. FORDI MAN HAR BLOT DETTE ENE. LIVET DE IKKE KLARTE Å TA! LIVET HAR EN MENING I SEG SELV, FOR MENNESKET KAN TÅLE OG UTHOLDE DET UTROLIGSTE OG MER ENN MAN NOEN SINNE TRODDE MAN KUNNE TÅLE, FOR DET ALLER MEST UUTHOLDELIGE FOR ET MENNESKE ER MENIGSLØSHET. ET LIV UTEN MENING ER IKKE TIL Å BÆRE. MITT LIV HAR EN HENSIKT OG ET MÅL! MITT LIV ER VERDIFULLT, JEG HAR GJENFUNNET MITT EGETVERD, JEG LEVER IKKE BARE FOR ET ANNET MENNSKE OG DET JEG KAN GJØRE OG VÆRE FOR ANDRE LENGER. JEG DUMPET AVGUDEN, FANT TILBAKE TIL GUD, OG FANT MEG SELV IGJEN. HAN VAR IKKE VERDT DET!

IKKE ET SEKUND VILLE JEG BYTTET PLASS OG ROLLE I LIVET MED DEN PSYKOLOGEN, OG IKKE VILLE JEG I NOEN HENSEENDE BYTTET DET JEG HAR OG MIN SJEL MOT HANS RIKDOM OG STATUSSYMBOLER. HAN FÅR SE HVOR LENGE DE VERDIENE VARER SIER JEG! MINE VARER EVIG ;-)

JEG ER LYKKELIG MED DET AT SÅRENE, SMERTEN OG LIDELSENE JEG BÆRER IKKE SKYLDES MINE EGNE SYNDER OG MISGJERNINGER MOT ANDRE, MEN ER ET RESULTAT AV ANDRES SYNDER OG VERDENS URETT. OG I DET FORENES JEG MED KRISTUS, SÅ KAN KANSKJE ANDRE FINNE LEGEDOM VED MINE SÅR OGSÅ. DA GÅR DET AN, DA KAN MAN BÆRE DET!

LIDELSE GJØR NOE MED MENNESKER, OG IFHT HVORDAN VI TAKLER OG BÆRER DEN FREMTER VI NÆRMES TYDELIGERE SOM INDIVIDER. NOEN BLIR BEDRE MENNESKER AV Å LIDE, LIDELSE KAN HA EN FRELSENDE OG SONENE KARAKTER. DA ER TROEN AV STOR OG AVGJØRENDE BETYDNING, NOEN BYGGER KARAKTER GJENNOM LIDELSE, MEN LIDELSE KAN OGSÅ SVEKKE MORALEN. LIDELSEN BÆRER EN MULIGHET I SEG, EN KAMP OG ET VALG. MAN KAN ENTEN GI ETTER FOR HATET, VOLDEN, DE DESTRUKTIVE KREFTENE, VELGE DØDEN, ELLER MAN KAN SØKE MOT DEN GODE POL. UTEN GUD KAN MAN IKKE VINNE DEN KAMPEN. JEG ER SKADET, MEN JEG ER IKKE LENGER REDD FOR LIDELSEN, JEG ER KJENT MED DEN, VANT MED DEN LIKESOM MIN FRELSER. MANGE ER SÅ LIVREDDE FOR LIDELSE, TÅLER SÅ LITE AV DEN AT DE IKKE ENGANG ORKER Å FORHOLDE SEG TIL DET LIDENDE MENNESKET, IKKE ORKER Å VÆRE SAMMEN MED MENNESKER SOM HAR LIDD. SOM NÅR MIN MOR NÆRMEST VAR REDD JEG SKULLE BLI "SMITTET" AV DEN SÆRDELES SNILLE OG KLOKE KZ-FANGEN FORDI HAN HADDE BLITT KASTET PÅ LIKHAUGEN I KONSENTRASJONSLEIREN, OG OGSÅ FORDI HAN VAR LITT SKITTEN SIDEN HAN IKKE ENGANG HADDE INNLAGT VANN I DEN LILLE HYTTEN HAN BODDE I, SÅ HUN FORBØD DEN LILLE JENTA SOM FØLTE MED HAM Å GÅ MED EN MARKBLOMSTERBUKETT TIL DEN STAKKARS MANNEN, FORDI JEG TENKTE HAN VILLE BLI GLAD OM DET KOM EI LITA JENTE OG GA HAM BLOMSTER SÅ MYE VONDT HAN HADDE OPPLEVD. VERDEN KAN VÆRE GRUSOM, OG MENNESKER KAN VÆRE SÅ UBARMHJERTIGE OG UFØLSOMME FOR ANDRES LIDELSER UTEN AT DE ER ISTAND TIL Å SE DET. ISTEDEN SNAKKER DE VARMT OM NESTEKJÆRLIGHET MENS DE VISER DET STIKK MOTSATTE I HANDLING. JEG ER FINT LITE HELGEN, MEN LIDELSEN BÆRER JEG SOM ET HEDERSMERKE. JEG ER MIN HERRES TORNEKRONE VERDIG, SÅ KAN DE GRUNNE DÅRAKTIGE OVERMODIGE OG SELOPPHØYDE MENNESKENE LE OG VITSE OG GJØRE SÅ MYE NARR AV DET DE VIL OG PRØVE Å DRA DET NED I SØLA OG TRAMPE PÅ DET. MEN IKKE ER MIN RYGG NOEN BRO ANDRE KAN TRAMPE USTRAFFET OVER UANSETT HVOR DYPT JEG BØYER MEG. DE BURDE JAGGU MEG BØYE KNE OG BE GUD OM TILGIVELESE, HELLER ENN MEG, FOR SIN EGEN SJELS SKYLD. MEN SLIKE STORE HØYE HERRER I VERDEN ER SOM REGEL FOR STOLTE TIL DENSLAGS, SÅ DE ER DE SISTE SOM KRYPER TIL KORSET. JO FØR JO HELLER SIER JEG! ÆRE VÆRE DE STORE HØYE HERRER I VERDEN SOM IKKE SKAMMER SEG OVER SIN TRO OG IKKE ER FOR STOLTE OG STEILE I NAKKEN TIL Å BØYE KNE FOR SIN GUD. DET LØNNER SEG!

STOLT AV MEG SELV? NEI, HVORFOR SKULLE JEG VÆRE DET? GUD LIKER IKKE STOLTE MENNESKER, OG DET KAN JEG GODT FORSTÅ, JEG ER IKKE SPESIELT BEGEISTRA FOR SLIKE JEG HELLER, MEN DET ER MANGE SOM HAR VESENTLIG STØRRE BRAGDMESSIGE GRUNNER TIL Å VÆRE STOLTE MED RETTE. LIKEFULT ER LITT YDMYKHET ALDRI Å FORAKTE, DET ER IKKE EN DÅRLIG EGENSKAP ;-) STOLTHET, SELVGODHET, STORHETSTANKER, INNBILSKHET, NARCISSIME ER DERIMOT FÆLE GREIER SOM KAN VOLDE MYE SKADE. DET ER VELDIG GODT Å HOLDE SEG NÆR JORDA. MEN MAN TRENGER JO IKKE GÅ UNDER JORDA, DET ER LOV Å "VÆRE NOE", MEN MAN BØR HELST IKKE GJØRE SEG TANKER OM AT MAN ER MER ENN SEG SELV, OG HAR NØYAKTIG SAMME STØRRELSE I SEG SELV ENTEN MAN VASKER ANDRES TOALETTER ELLER SITTER I EN DIREKTØRSTILLING. DET ER IKKE SLIKE TING SOM ER DET AVGJØRENDE FOR ENS PERSONLIGE, MENNESKELIGE OG ÅNDELIGE VEKST. SKAL MAN VOKSE ÅNDELIG MÅ MAN FØRST VOKSE NEDOVER ;-)

DET ER SÅ UTROLLIG MYE IRRASJONELL OG DÅRLIG BEGRUNNA FRYKT FOR ALT MULIG RUNDT OMKRING. PERSONLIGE KRISER F.EKS. DET ER DA IKKE SÅ MYE Å VÆRE REDD FOR, I ENHVER PERSONLIG ELLER ÅNDELIG KRISE LIGGER EN MULIGHET TIL VEKST OG "OPPRYKK", OG DA SNAKKER JEG VIRKELIG IKKE OM Å "GÅ FRA PSYKOLOG TIL SJEFPSYKOLOG". NOEN MENNESKER ER SÅ SMÅ AT HVIS DE FÅR "SJEF" FORAN TITTELEN BLIR DE SÅ HØYE PÅ PÆRA, OPPBLÅSTE OG NARCISSTISKE AT DET I MIN VERDEN OG MED MITT BLIKK ER FULLSTENDIG LATTERLIG. NOEN MENNESKER ER IKKE ESLA FOR OG HAR IKKE NOK PERSONLIG BALLAST TIL Å "BLI NOE STORT". DET LIGGER ALLTID EN FARE FOR NARCISSME I ROLLEN SOM "HØY HERRE", OG DET ER SOM REGEL DE "MINSTE GUTTENE" SOM TAKLER DENSLAGS DÅRLIG. STORE STERKE SUNNE GUTTER BLIR IKKE KJEPPHØYE SOM FØLGE AV HØYE STILLINGER. DET SIER SEG SELV AT EN HØY OG STOR STILLING KREVER SIN MANN, OG IKKE ER FOR SMÅGUTTER SOM VIL VÆRE STØRRE ENN DE ER. DET ER IALLFALL SLIK JEG SER DET.

DET ER MYE DÅRSKAP I "DE PSYKIATRISKE HØYE HERRES KOLLEGIALE", ENKELTE SYNTES Å "VURDERE MIN PSYKOLOGS DYKTIGHET ETTER PASIENTENS FRISYRER". SATT PÅ SPISSEN BLIR DET SOM Å SI "DU OG DU SÅ FIN DU ER PÅ HÅRET, SKA SEI DEN PSYKOLOGEN DIN ER FLINK SOM HAR FÅTT SÅNN SKIKK PÅ DEG". DA SKU HAN JAGGU MEG SETT HVORDAN JEG SÅ UT DA DEN PSYKOLOGEN HOLDT PÅ ALEINE OG VAR DEN ENESTE JEG HADDE, SÅ TROR JEG JAMMEN PIPA HADDE FÅTT EN ANNEN LÅT. HVIS JEG HAR PÅ MEG EN PEN KJOLE ER DET ALTSÅ PSYKOLOGEN SOM HAR GOD SMAK? "KEISERNE I DÅREKISTEN" ER VIRKELIG FLINKE TIL Å BACKE HVERANDRE OPP, TENK OM DE HADDE VÆRT LIKE FLINKE TIL Å BACKE OPP SINE FORELSKEDE KVINNELIGE UNDERSOTTER, OGSÅ KJENT SOM "PASIENTER", ISTEDEN FOR Å BRUKE OSS TIL Å SPEILE SEG I SÅ EGEN "STORHET" VOKSER TIL TIDVIS GRANDIOSE STØRRELSER. DA FÅR DE IKKE SKYLDE PÅ MEG OM DE ENDER MED Å KOMME NED SOM EN FELL. TERRIERE ER SØTE SELV OM DE GNELDER, MEN NÅR DE MED TOP-DOG INSTILLING SOM FØLGE AV Å HA BLITT BORTSKJEMT BEGYNNER Å SE SEG SELV SOM EN "DOMINANT ROTTWIELER HANN" OG VISER MANERER DERETTE, ER DE VIRKELIG IKKE SØTE LENGER. JEG ERKJENNER LITT SKYLD FOR Å HA GITT FOR MYE GJØDSEL OG VANN TIL "DEN NYDELIGE NELLIKEN", MEN VAR VISST UGRESSET SOM VOKSTE BEST AV DET. MEN SÅ GÅR NÅ HELLER IKKE JEG RUNDT OG UTGIR MEG FOR Å VÆRE PSYKOLOG, JEG BARE ER SÅNN....

Ikke vet jeg for vi mennesker vet så lite og gjør oss så høye tanker. Fra min side kan det virke som alt det jeg investerte og ga, all min godhet for og kjærlighet til den mannen som var "min psykolog" var like bortkastet, utrettet like lite og har hatt like ødeleggende konsekvenser for meg og mitt liv som om det var Fanden sjøl jeg elsket. Selv den høyeste stilling, det mest Gudsbenådede Geni, den sterkeste tro og den mest bemidlede hva talenter og nådegaver angår har større merverdi enn det man bruker det til, det man utretter, det gode man faktisk gjør i verden for andre mennesker. Menneskeverdet er konstant og gjelder flatt for alle mennesker, og det eneste som kan redusere det er vår egen inhumanitet, det onde vi gjør mot andre mennesker. Noen mennesker er i all sin rikdom dypt fattige sjeler, mens andre er rike i sin fattigdom. Det gode mennesket Arnfinn Fiskå som jeg rent menneskelig setter svært høyt og går hundre prosent god for som moralsk karakter, har med sin lille tro stått trofast i sitt kall. Da han i en åndelig fattigdom han neppe selv er var, gjorde et tappert forsøk på polemisk tale uten å kjenne sitt publikum, og med Nietze som utgangspunkt innledet med spørsmålet "Er Gud død?" og selv om det var stikk motsatt av hans gode intensjon hos meg ikke utløste annet enn en troskrise og økt følelse av håpløshet, har ved det til syvende og sist kanskje også båret frukt i mitt liv. Et håp om at selv om jeg har liten tro for og ser dystre utsikter for den "psykologen", og også innser at jeg selv begikk en grov synd ved å gjøre ham til min Avgud og også begjære ham som er min nestes ektemake, og idag ser ham som en slett moralsk karakter med et stort Mørke i sitt indre, "bad spritit", glimtvis og yttest sjeldent som jeg også øynet små glimt av lys og noe godt, skjønt alt det onde overskygger det i overveiende grad, lar jeg det så lenge det er liv også stå et håp igjen for den sjelen. Et håp om at de femten årene jeg elsket ham, alt jeg ga og alle de lidelsene og den store skaden det voldte i mitt liv ikke var helt bortkastet og til ingen nytte. For han er også et menneske. Noen utretter mer, gir mer og gjør mer godt for andre i sin fattigdom og enkle tro, og forstår mer, ser klarere enn andre evner i all sin rikdom og lærdom. Og noen av de små, nedbøyde, knuste og foraktede hvis synd ligger åpent i dagen, kjenner Gud bedre og er ham nærmere og kjenner Sannheten bedre, enn enn svært mange høyt utdannede teologer som rager høyt i sin stand og selv holder seg for å "vite mer om Gud og være bedre urustet til å erkjenne og forvalte sannheten" i all sin kunnskap. En ting er metodelæren, polemikken, talekunsten, kommunikasjonsevene. Noe annet er innholdet, substansen, sannhetsgehalten, ektheten og i hvilken Ånd det man formidlet er. Menneskeforstanden og den menneskelige vurderingsevne er en feilbarlig  og alt ofte skrøpelig sak. Det ligger en djevel i at mennesker som er anerkjent for sin dyktighet på ett felt, drar det til å gjelde på Alle livets områder og tro de har "Heile vettet" på eget fagfelt og vel så det. GUD ER DEN ENESTE SOM HAR DEN FULLE OG HELE OVERSIKTEN OG VET ALT, OG KAN ÅPENBARE DET HAN VIL TIL DEN HAN VIL. HAN GJØR IKKE FORSJKELL PÅ FOLK ETTER YTRE RANG, STILLING OG STATUS I VERDEN, LEG ELLER LÆRD. GIR INGEN FORRANG FOR SIN STØRRELSES SKYLD, ENTEN MAN ER STOR ELLER LITEN, HØY ELLER LAV, OG TAR ALDRI FEIL. HAN ER TIL Å STOLE PÅ. ALLTID! UDELT GOD OG SUVEREN, BARMHJERTIG MOT SYNDERE, MEN GRUSOM I SIN RETTFERDIGHET MOT ONDE OG STÅR DEN STOLTE IMOT. HAN ER INGEN "PUSKEKATT". LØVEN ASLAN I NARNIAEVENTYRET ER SNILL MOT BARNA, MEN HAN ER IKKE TAM  ;-) I VERDEN ER DET MYE URETT Å DØMME, OG VERDENS DOMSTOLER VIL ALDRI VITE NOK TIL Å DØMME ALT RETTFERDIG! DET ER MYE SELV IKKE DEN MEST KLARSYNTE EVNER Å SE, OG MYE SKJULT OG MYSERIER SOM BLOT KAN ANES OG ERKJENNES MED HJERTET FOR SELV DEN MEST INNVIDDE MYSTIKER. SÅ LANG REKKER MIN VISDOM. "HIT, MEN IKKE LENGER".



 



 

Musikkens betydning



 

Noen ganger vet jeg hva jeg jeg har opplevd, hva jeg føler, tenker det inni meg i logiske tankerekker og tydelig språk. Men finner ikke utrykk for det, det er for mye og massivt og har gjort så vondt, tidvis vært uforståelig hvordan ellers gode mennesker kan behandle et annet menneske om man har et synlig lyte, en feil, er anderledes, er hudløs, sårbar nedbrutt og syk, og man nettopp da når man lider som verst og mest av alt trenger menneskelig godhet, nærhet inkludering og aksept, blir utstøtt og behandlet på en måte som ikke er et mennske verdig som om man hadde begått en grusom forbrytelse, når det i virkeligheten er det andre har gjort mot en og de beinharde livsvilkårene man lever under og lidelsen ved det som er årsaken til at man blir synlig syk, fordi man er så forvridd av smerte.

Jeg har mange ord, mange historier å fortelle, men noen ganger strekker ikke språket til, og jo flere ord jeg bruker jo dårligere blir kommunikasjonen, på grunn av ordflommen drukner det jeg egentlig ville kommunisere ut, og ordene når ikke frem men blir isteden en mur. Det er da det er godt å ha kunsten, musikk med mening, noe som med et annet og knappere uttrykk har uttrykt det samme som jeg ønsker å si gjennom sine tekster utgitt i en musikalsk musikk som fenger og i større grad når ut til "mottaker". Tekster som jeg kan "gjøre til mitt eget" fordi teksten som i sangen "killing me softly with his song" er som hentet fra mitt liv. En sang jeg kan gjøre til min egen som uttrykker det jeg selv har opplevd, tenker og føler.

Her er en av "mine egne sanger", teksten er "tatt fra mitt liv":


 

FOR JENTA MI!

Jeg er så Sint! Jeg har sett og opplevd så mye urett HER i Stavanger, materialismens prektige bedehuskristne Høyborg i verdens rikeste land hvor endel av Byens vel ansette Besteborgere og "estabelishment" har så mye dritt bak de skinnende fasader og så mye Dobbeltmoral som andre får lide for at det er til å Spy av! De som har vært tillitsfullt tett på "de allment erklært sorte får" har sett de prostituertes kundelister, og der var det svært "gode navn". Og man får også høre om Prester som puler svart på de utenkeligste steder, som etter "sitt livs mest spennende seksuelle opplevelse" som for det sorte fåret var en begredelig kjedelig og klein opplevelse hun helst ville glemme, men som var like lojal som "horer flest" og ikke ville oppgi synderens navn så jeg kunne få hjelp av Biskopen til å plukke den tilsmussede prestekragen av ham og endre Stillingstittelen! Mens det aner meg at "den fromme Hyrde" i den grad han har bekjent sine synder har fremstilt seg selv som et uskkyldsrent lite Guds barn som ble tilsmusset av "en listig hore som lå på lur for å få seg ei prestesteik". Men jeg kjenner den "listige", og noe plettfritt lam er hun virkelig ikke, men det var ikke hun som hadde så spesielt lyst på prestestek det var han som syntes at en sort lammestek var uimotståelig fristende. Hun var skuffet over at han ikke var verken bedre eller sunnere, heller litt sjukere, enn alle de andre mennene hun hadde hatt, men lot det passere som "en sørgelig miserabel affære". Nok om det!

For i dette innlegget, om det så blir det siste jeg skriver, for hvem kjenner sin dødsdag! I morgen kan hvem som helst av oss være døde, vil jeg ta "ei lita jente jeg var glad i" som nå er en ung kvinne jeg er både glad i og stolt av. Et skikkelig Løvetannbarn, som var den med de dårligste oddsene som har klart seg og blitt mye bedre enn mange andre. Men det syns jeg nå strengt tatt også hun var den gang det var hun som var "askepott og stygg andunge". Jeg prøvde å hjelpe henne litt da hun var lita på tross av at jeg selv hadde store problemer og var i en vanskelig og belasta livssituasjon. Men du kan si at uten den uretten jeg selv opplevde og den nøden og fattigdommen jeg ble tvunget ned i da jeg ble syk og trengte hjelp, og stod alene med to tomme hender, ei sjel og ei skjorte på gata i en fremmed by der alt var "opp" og jeg var "nobody who knows nobody". Da var ikke Stavanger og den norske Velferdsstat mye å skryte av nei! Og man glemmer det aldri når man først har vært der, uansett hvor langt opp og frem man senere måtte komme. Man glemmer heller aldri hvem som hjalp, og hvem som ikke gjorde det. Derfor er det nettopp den tjukkaste hardt sosialt belasta arbeiderklassen på Storhaug jeg har størst kjærlighet til selv om det strengt tatt ikke helt er "mitt eget segment" uten at jeg kjenner meg merverdig på noen måte på grunn av "høyere kunnskaps og kulturnivå" og en mer materielt bemidla bakgrunn med høy hygienisk og ordensmessig standard og overflod av den beste kortreiste tradisjonelle norske gourmetmat som tenkes kan, selv om jeg så og ble møtt med Mer Kjærlighet og omsorg og hjertevarm gjestfrihet i hjemmene til kvinner vokst opp i trange sosialt belasta arbeiderkår på Storhaug hvor ikke alle hadde lært så mye om betydningen av orden og renhold i heimen når man har små barn og en del andre ting den mer skolerte fornuft så var temmelig skakt og skjevt. Noe som naturlig nok gikk ut over barna. Men skal man hjelpe barn på noe vis i en slik situasjon er det dummeste man kan gjøre å kjøre sterk kritikk direkte på foreldrene eller snakke stygt om foreldrene i barnas påhør. Og ikke visste jeg alltid om jeg gjorde saken verre eller bedre og om noe i det hele nyttet. Så å mange år senere høste godord fra barna jeg prøvde å hjelpe, og se at iallfall noen av dem ser ut til å klare seg veldig bra er "lønn nok" for meg! Klarer de seg bra kan andre klistre så mange monsterstempel på ryggen min de orker. For for barna var åpenbart dette et snilt og viktig monster som de var glad i! Og når de sier det kan man leve med andres "monsterforestillinger". Jeg har aldri hatt små barn som livrett til frokost!

Men det var ikke min egen kake jeg skulle mele denne gangen, skjønt jeg saktens kan trenge alle kudos og godord jeg kan få så mange misstempel og så sterkt sosialt stigma jeg har fått stempla i passet, på ryggen og i panna. Horn har jeg iallfall ikke, og den glorien er nok heller ikke så hel og skinnende, men det får stå sin prøve. Jeg tror Vår Herre går mer enn god for meg som en av Sine!

Og DA kommer vi til sakens kjerne i det jeg egentlig ville si til forsvar for "den lille jenta" som vokste opp under så dårlige, fatteslige og sosialt belastede kår i den nå sanerte delen av Storhaug jeg var frista til å kalle "Storhaug-slummen". Men jeg tror streng tatt ikke de som levde der hadde mye å skamme seg over hva størrelsen på Hjertene og hjertevarmen, det inkluderene sosiale fellesskapet og gleden i det enkle angikk. Det er vanskelig å leve i, men mye godt å finne i "de saliges kvarter", så sånn sett kan man kalle det som ble revet for "Lycklige gatan". Det stinket iallfalll ikke av dobbeltmoral der, heller av deilige usunne billige pølser stekt i alt for mye fett som gjerne ble delt med andre på tross av egen fattigdom. Der må det ha vært mødre og bestemødre som ga litt av den samme læren for livet jeg fikk av min Farmor som uten at jeg skjønte det dengang var mye, mye fattigere enn mine foreldre, siden hun alltid ga oss mer godter og dyrere og finere julegaver enn noen andre i familien, men som jeg først og fremst elsket på grunn av hennes Kjærlighet, alt det morsomme så og si helt gratis hun laget og fant på, tiden hun alltid hadde til meg, livsvisdommen og det levde livet hun delte raust av- hennes historier fra Virkeligheten trollbandt meg mer enn noe eventyr. Et av hennes "mantra" var: MAN BLIR IKKE FATTIGERE AV Å GI". Så jeg ga og jeg fikk, av fattigdom og fattigfolk langt mer enn av de rike. De rike sier heller "vi må endre litt på reglene så det offentlige gir litt mer, i en langsiktig politisk plan" og bruker det som argument for å la være å dele sitt eget brød med de som sulter eller be fattigfolk hjem, om de bekjenner seg som aldri så "kristne".

AKKURAT DET! AT "DE SELVGODE FROMME KRISTNE SOM RAGER HØYT OVER ANDRE" NOEN GANGER PREKER HØYT OM NESTEKJÆRLIGHET MENS DE SELV GJØR LIVET VERRE FOR MENNESKER SOM SLITER! OG SLIK VAR DET MED DEN LILLE JENTA SOM JEG SOM PRØVDE Å HJELPE HENNE TROSS MINE EGNE DÅRLIGE ODDS, MEN SOM SELV IALLFALL VAR BLITT SÅPASS KRISTEN AT JEG TILHØRTE VARDEN KIRKES MENIGHET, OG TENKTE JEG GJORDE EN GOD GJERNING OM IKKE FØRST OG FREMST I MISJONENS TJENESTE MEN DET OGSÅ, OM JEG TOK DEN LILLE JENTA SOM HADDE FÅTT LITT DÅRLIGERE KORT UTDELT I LIVET ENN MANGE ANDRE PGA DET STERKT BELASTEDE OPPVEKSTMILJØET HUN VAR PRISGITT PGA DEN STAND HUN UFORSKYLDT VAR FØDT INN I, SÅ HUN KANSKJE KUNNE FÅ NOEN LEKEKAMERATER MED LITT MER RESSURSSTERK BAKGRUNN OG KOMME SEG INN I ET MILJØ SOM KUNNE VÆRE BEDRE OG MER TIL STØTTE FOR HENNE ENN OGSÅ JEG I MIN SYKDOM OG NØD KUNNE VÆRE.

NÅ SKAL JEG AVSLUTTE MED Å GJØRE HOVEDPOENGET I HISTORIEN SOM ER SANN OG KLIPPET RETT UT FRA MIN OG DEN LILLE JENTA SOM IDAG ER EN FLOTT UNG DAME SOM HAR SKIKKA SEG VEL OG KLARER SEG GODT MOT ALLE ODDS, ETTER Å HA PRESSA SEG OPP GJENNOM ASFALTEN FOR DE DET VAR EN SOL OVER HENNE. ENTEN HUN TROR ELLER IKKE VET JEG AT GUD KJENNER HENNE OG ALLTID HAR HATT TRO PÅ HENNE, ATTPÅTIL MYE MER TRO PÅ HENNE ENN JEG HADDE, OG STØRRE KJÆRLIGHET TIL HENNE ENN HENNES MOR HADDE.

DET SOM HELT ENKELT GJORDE AT DET BLE DEN FØRSTE OG SISTE GANGEN DEN JENTA VAR PÅ SØNDAGSSKOLEN VAR AT DEN SØNDAGSSKOLELÆRERINNEN SOM ETTER MIN MENING MÅTTE VÆRE MER SYKELIG ENN MEG SELV, SKJØNT HUN NOK GIKK FOR Å VÆRE BEDRE, PRESTERTE Å YTRE NOE SOM TEMMELIG TYDELIG FREMSTOD SOM AT "DER STÅR HUN OG SIER AT DEN LILLE JENTA JEG HAR MED MEG ER BESATT AV ONDE ÅNDER" SÅ DE SMÅ MERVERDIGE ENGLENE SOM SITTER DER FRAMME SOM SMÅ LYS VED FRØKEN FRYDS FØTTER FÅR ENDA MER KRUTT TIL ALT SOM ALLEREDE GÅR UTOVER HENNE UTEN AT HUN HAR GJORT NOE ANNET GALT ENN Å BLI FØDT INN I "FEIL HJEM OG LAV STAND". NÅ VAR DET IKKE SLIK AT SØNDAGSSKOLELÆRERINNEN PERSONIFISERTE JENTA MI OG UTPEKTE HENNE SOM SYNDER PÅ DIREKTEN PÅ NOEN MÅTE, OSS SÅ HUN NEMLIG KNAPT PÅ FORDI HUN VAR SÅ ENGASJERT I Å UNDERVISE ENGLENE DER FREMME, DE HUN KJENTE, "DE SMÅ GUDS BARN SOM HØRTE HJEMME I MENIGHETEN" SOM HADDE VÆRT I KIRKEN SIDEN DE BLE DØPT HVER SØNDAG, HVER HØYTID OG ELLERS OG. OG DET ER JO VEL OG BRA, OM MAN SLIPPER ANDRE UNGER OGSÅ INN OG TAR SEG LIKE GODT AV DE. FOR JENTA "MI" TRENGTE DET FELLESKAPET KANSKJE MER ENN NOEN AV DEM SOM SATT DER FREMME OG FØLTE SEG "HELT HJEMME OG TRYGGE".

DEN LILLE JENTA JEG HADDE MED VILL IKKE SITTE SAMMEN MED DE DER FREMME, HUN SYNTES DET VAR TRYGGEST Å SITTE BAK SAMMEN MED MEG. OG DET GJORDE HUN ÅPENBART RETT I, FOR DET HADDE VÆRT VERRE FOR MEG Å MÅTTE GÅ FRAM OG HENTE UNGEN I ALLES PÅSYN DA FRØKEN FRYD PÅ NOKSÅ "DRAMATISK VIS FOR DEN PEDAGOGISKE UNDERHOLDNINGSVERDIENS SKYLD" SÅ BARNA SKULLE SKJØNNE AT DET HUN SNAKKET OM NÅ VAR FÆLE GREIER. OG PRØVDE Å FORKLARE BEGREPET "ONDE ÅNDER" FOR DET SOM VEL FOR DET MESTE VAR FØRSKOLEALDERBARN, VED Å SI AT "FOR EKSEMPEL BARN SOM BANNER OG LYVER OG SIER STYGGE TING ER BESATT AV ONDE ÅNDER". DA REISTE JEG MEG STILLE OG TOK JENTA I HÅNDEN OG GIKK HJEM TIL HENNES MOR MED ORDENE "VI RETURNERTE, VI ER VISST IKKE VELKOMMEN DER, VI ER ONDE ÅNDER OG STRENGT TATT SER JEG MYE MER HELLIG KJÆRLIGHET I DETTE HJEMMET OG DENNE FAMLIEN ENN JEG HAR SETT I DEN KIRKEN, DER NESTEKJÆRLIGHET LIKSOM SKAL VÆRE ET AV HOVEDBUDENE". OG DET HJALP NOK NEPPE NOE SÆRLIG AT JEG KLAGET TIL PRESTEN ETTER DEN EPISODEN, FOR DER SATT EN GUBBE STILLE ROLIG OG TRYGT OG OVERVÆRTE SEANSEN SOM FIKK OSS TIL Å GÅ SOM IKKE SÅ UT TIL Å REAGERE PÅ DET SOM BLE SAGT, SÅ MIN "GALSKAP" TATT I BETRAKTNING GIKK NOK DET MESTE I SØNDAGSSKOLELÆRERINNENS FAVØR. MEN JEG HÅPER IALLFALL SOGNEPRESTEN VAR GOD NOK PREST TIL Å TA DEN JENTA SOM ALDRI MER KOM TIL KIRKEN MED I SINE BØNNER! JEG TROR HAN HAR GJORT DET, FOR GAMLE ODD EDLAND ER SLETT INGEN DÅRLIG PREST OG HAR EN TRO SELV EN KATOLIKK KAN GÅ GOD FOR! MENIGHETEN HANS KAN JEG SLIK JEG KJENTE DEN DESVERRE IKKE GÅ LIKE GOD FOR! DET ER EN STUND SIDEN, MYE KAN HA SKJEDD SIDEN DENGANG, OG DERES FERSKESTE SOGNEPREST KJENNER JEG GODT SOM EN SNILL OG ALLTID HJELPSOM OG VENNLIG MANN MED MYE NESTEKJÆRLIGHET SOM FAVNER VIDT I SIN AKSEPT OG INKLUDERING AV ANDRE MENNESKER!

JEG TROR STRENGT TATT JESUS SELV VAR LITT MER GLAD I OG HADDE LITT STØRRE OMTANKE FOR DENNE ENE JENTA OG HAR VÆRT MED HENNE ENTEN HUN VET DET ELLER IKKE, HUN SOM "IKKE VAR GOD NOK TIL Å PASSE INN I DET GODE SELSKAP", OG MER TILGJENGELIG OG TILSTEDE FOR HENNE UTEN AT HUN ELLER NOEN VISSTE DET, ENN FOR ALLE DE ANDRE SOM VAR TILSTEDE OG "HELT HJEMME" I DEN SØNDAGSSKOLETIMEN. OG EN GOD GAMMEL BUNNSOLID TROENDE PREST UAVHENGIG AV OM HAN ER KATOLSK ELLER LUTHERSK INDERLIGE BØNN SKAL MAN ALDRI KIMSE AV OG UNDERVURDERE. JEG HAR MINE GAMLE LUTHERSKE PRESTER Å TAKKE FOR MYE, MEN DET ER NOK NEPPE DEN AV DE SOM TILLEGGER SIN EGEN SPESIFIKE BØNN STØRST BETYDNING OG GJERNE VILLE TATT ÆRE FOR MIN TRO OG VEKST SOM HAR BIDRATT MEST. MEN MEN, ALLE MONNER DRAR. OG BREISÅR MAN BRYDDER DET GODT ETTER PLOGEN, UTEN AT DEN SOM SÅR TRENGER Å TENKE SÅ MYE PÅ DET. MEN MAN KAN IKKE ALLTID PLØYE OG IKKE ALLTID SÅ. ALT TIL SIN TID. OG VI BØR ALLE LÆRE VÅR BESØKELSESTID Å KJENNE OG BRUKE DEN SOM BEST VI KAN, SELV OM DET ER LETT Å SI NOE GALT, LETT Å TRÅ FEIL OG UTEN Å SELV VÆRE DET VAR KUNNE AVGJØRE ET MENNESKES SKJEBNEVEI, BLOT VED "ET ORD". JEG HAR MANGE ORD, SÅ MINE UBEVISSTE SYNDER ER NOK ANTAGELIG STØRRE ENN DE FLESTES, IKKE I HANDLING MEN I ORD. ORD KAN I VERSTE FALL TA LIV. NOEN GANGER, OM IKKE I DETTE TILFELLET AKKURAT SELV OM DET OG FIKK KONSEKVENSER SOM VED GUD KAN HA VIRKET MER TIL DET GODE ENN DET ONDE FOR "DEN LILLE ASKEPOTT" SOM VISSTNOK HAR FUNNET SEG EN DRØMMEPRINS OGSÅ, ER DEN URETTEN SOM ER BEGÅTT VED TANKER OG ORD SÅ GROV OG HAR FÅTT SÅ FATALE SKADELIGE KONSEKVENSER FOR DEN ELLER DE DE GIKK UTOVER, AT JEG LAR DET STÅR SIN PRØVE, OG SIER DET SOM DET ER, OM DEN SOM GJORDE ET ANNET MENNESKE SÅ VONDT OG VOLDTE SÅ STOR SKADE IKKE KAN BÆRE MIN DOM OG MINE ORD OM SEG SELV NÅR DE ER SAGT I SANNHET, BLIR DET OPP TIL VEDKOMMENDE SELV OM HAN VIL "TA DET SOM EN MANN" OG STÅ FOR SITT EGET OG BÆRE SI EGA SKAM, ELLER OM HAN GJØR ET ANNET MINDRE HEDERLIG OG FEIGT VALG, ELLER FOR DEN DEL "HOPPER PÅ SJØEN". JEG HOPPER IKKE ETTER! RETT SKAL VÆRE RETT!

"OG HELE MENIGHETEN SKAL SIGE AMEN" ;-)



 

religionsVITENSKAP?



Jeg fikk denne boken i julegave for noen år siden, og selv om jeg er interessert og mangslungent erfaren og vidsynt nok både hva sex og religion angår og dertil har endt opp som en dypt troende katolikk som nå lever i frivillig sølibat på åttende året i samsvar med min tro, gjorde den meg litt opprørt. Og det var aldeles ikke pga "jucy details", men fordi boken er grovt tendensiøst og på noen områder dirkete misvisende. Det er misbruk av faglig makt og autoritet med personlig agenda. Det gjelder min Kirkes syn på seksualiteten og sølibatet spesielt. Det han sier her er sterkt misvisende og så mangelfullt at det ikke kan bære navnet "vitenskap" i seg. Men for de sekulære kretser uten kjennskap til Den Katolske Kirke og vår Lære fremstår det denne mannen i kraft av sin faglige autoritet sier om oss som "sannhet og fakta". Det handler ikke bare om å ha eller ikke ha "religiøst innsideperspektiv", for det han sier her er dirkete misvisende og sterkt mangelfullt. Det stemmer ikke!

Jeg satte meg ned å lese det som selv om jeg aldri hadde hørt om forfatteren og blot hadde lest av omslaget om at han visstnok var en VITENSKAPSMANN- I Religion. Og vitenskap har alltid interessert meg så jeg tenkte at selv om denne boken sikkert var en slik lesevennlig "vitenskap light" versjon litt a`la "illustrert vitenskap" bare penset mot religion, noe den også er, sikker hadde mange interessante velfunderte, sikre og objektive fakta om relgion. Jeg ble skuffet. Vel inneholdt den endel mer eller mindre faktabaserte opplysninger om religioner jeg ikke kjenner og har god nok kjennskap til å kunne kontrollere korrektheten av, men jeg er som jeg senere kommer grundigere inn på altså ikke akkurat "vokst opp på et bedehus på sørlandet" men som Kirkefremmed "lutheraner" i et folkelig miljø i nord der "Kristus" og Kirken stod temmelig lavt i kurs i det allment utbredte brede lag, og da jeg fikk kall til og  fant mitt hjem i den katolske Kirke for nå omlag ni år siden, hadde gått en lang bred og kronglete vei og visste vesentlig mer erfaringsbasert om homokultur og alternativ livsstil enn om hva den katolske Kirke egentlig lærte og stod for, men da jeg gjorde det fant at det var her den tro jeg alt hadde hørte hjemme. Jeg Er katolikk og bar en katolsk tro før jeg Ble katolikk uten å vite det, men det har ikke og har aldri hatt noe med mitt personlige syn på eller relasjon til mennesker med homofil legning. At flere av mine nære og kjære i aller nærmeste familie er og var homofile har jeg Aldri hatt problemer med å godta.

MEN HER ALTSÅ- HVA "RELIGIONSVITENSKAPEN" angår satt jeg og leste en bok som er noe helt annet enn det som kan kalles å være i nærheten av Objektiv Vitenskap. Uten å vite mer om forfatteren enn det jeg kunne lese på omslaget kunne jeg ut av bokens "vitenskapelige innhold" og redigering lese at "forfatteren er åpenbart homofil, har en særlig agg mot min Bibelkonservative Kirke,  og det han skriver om min Kirkes forhold til og syn på seksualitet, særlig linket til sølibatet er jo direkte feil og mangelfullt". Denne bokens tittel burde heller vært: Mitt personlige syn på de ulike religioner hvor jeg bruker et selektivt utvalg av mine faktiske fagkunnskaper i religion om de er aldri så overfladiske til å bevisst tendensiøst med sekulær homokamp som en av mine hovedagendaer, og hvor min autoriet og merkunnskap gjør at jeg enkelt kan dreie og spisse stoffet som jeg vil og høste applaus uten korreks av "den sekulære, politisk korrekte menighet" som ikke vet bedre enn meg uansett og derav stoler nokså blindt på min faglige autoritet, noe har jeg ikke engang giddet å sette meg skikkelig inn i, som det katolske sølibatet jeg bare liker dem ikke og føler meg diskriminert fordi katolske homofile ikke får Kirkens velsignelse til å pule fritt , så jeg bare antat og konkluderer med at årsaken til Prestesølibatet er at man er seksualfiendtlig og er motstandere av kåthet og glede fordi det liksom ikke er åndelig nok. Så da skriver jeg det og lar folk tro det er fullt og helt fakta". Min Kirke er ikke seksualfiendtlig, tvert om anser vi seksualiteten som en gudegitt gave som må forvaltes godt. Og vise åndelig orienterte mennesker har gjennom tidene innen ulike trosretninger hatt kunnskap om og innsikt i hvor mye energi og hvor stort potensiale som ligger i vår libido når den rettes mot et høyere mål og ikke leves flatt ut. Man trenger ikke noe professorat i religionspsykologi for å vite såpass!

Siden Dag Ø. Endsjø enten ikke er så kunnskapsrik som han går for å være, eller enda verre for alt som bærer navnet "vitenskap" bevisst velger å "tilsynelatende ikke viet så stor oppmerksomhet, liksom bare nevnt" stort sett bare gi litt av en tenkt ikke faktabasert i retning av noe som kan kalle objektiv evidensvitenskap Påstand og egen foretrukne konklusjon og personlige meninger tyngde med akkurat det som underbygger dette, og dermed bevisst utelater fakta og forsåelsesmåter som man slett ikke trenger ha en katolsk tro for å se relevansen av, får jeg med den "innsidekunnskapen" jeg har føye litt til og korrigere "verket" så det blit litt mer "vitenskapelig og historisk korrekt" uten å gå inn på den teologiske siden av det. EN av årsakene til Prestesølibatet er nemlig av ytterst "verdslig" karakter. Det handler om økonomi! I tidligere tider med tradisjonelle kjønnsrollemøsnter var det jo primært mannen som forsørget familien økonomisk. Og hva "de bedre stillede samfunnsklasser" angikk, som de geistlige med unntak av ordensfolk som har avgitt fattigdomsløfte som munker og nonner, var det vel også nærmest utenkelig at "Husfruen" skulle ut og søke arbeid, og skulle disse kunne drive aktivt på med f.eks sosialt arbeid for "de dårligere stillede" fantes det ingen barnehage. Da brukte de rike en Guvernante, eller i høyden "en bra pike"- som skulle ha lønn. Og hvem lønner de katolkske Prestene? Ikke staten, men Kirken! Så om prestene i fortidens kjønnsrollekultur der kun far arbeidet og det ikke fantes barnehager, kun barnehjem for fattigunger ingen ville ha eller klarte ta seg av og de hardt arbeidende mødre av "lavkaste" ikke klarte å fø. Så om Prestene skulle gifte seg og stifte familie, Ja da holdt det ikke å bare lønne Presten for å opprettholde en viss levestandard for ham. Da hadde Kirken pluttselig hatt en hel prestefamilie med tjenestefolk og det som var å underholde økonomisk.

Den mer spirituelle biten, som Endsjø sikkert finner meget vanskelig å forstå, er hvor mye energi som frigjøres til arbeid og skapende virksomhet når man isteden for å "leve seksualiteten flatt ut med instant behovstilfredsstillelse" lykkes i å kultivere, ikke fortrenge men selv "temme og styre den" og integrere den på er sånt vis med Guds hjelp og Kirkens støtte, skjønt det krever vilje, selvdisiplin og en moralsk karakter enn prest verdig at man har mer krefter å bruke i sitt arbeid i Guds Kirke og sitt kall på jorden. Ikke av ytre tvang, men av fri vilje i Tro velger noen å gi seg helt hen til Gud isteden for å gi seg hen til en elsket ektefelle slik de fleste katolikker gjør kan gjøre mye Mer og gi mer kjærlighet til flere. Også stor Kunst og musikalske verker har blitt til ved at seksualenergien ble rettet mot et høyere mål og tatt ut i skapende arbeid. For det Jeg har lært og hørt om seksualiteten hos mine katolske veiledere blant de frommeste av dem alle, som en gammel nonne (med flere) er at seksualtieten er noe man skal verdsette og glede seg over, en gave fra Gud til menneskene som er alt for verdifull til å skitne til og dra ned til dyrets nivå, fordi "Gudsmennesket", den oppreiste synder har en Verdighet vi særlig når verdens spotter må sloss for å ta vare på. At seksualtietene er god og ren og har sin plass i det hellige liv når den leves ut i kjærlighet i samsvar med Guds Ord.

At hvert lite barn døpt eller ikke er til fordi det er elsket, ønsket og villet av Gud og alle har den samme naturlig iboende seksualiteten som henholdsvis gutt eller jente når vi kommer til verden, men at noen ganger kommer vi inn i et miljø, ting som ikke er helt slik det var ment å være, ting som også kan dreie seksualtieten ut av sin opprinnelige naturlige kurs og forringe dens kvalitet selv om det ikke nødvendigvis sier noe om det menneskets kvaliteter som menneske forøvrig i betydningen "ond" eller "god". Jeg mener heller ikke at homofile er "syke", og at det for homofiles livskvalitet når de først er blitt homofile handler om aksept og kunne leve som "alle andre" uten at legning i seg selv skal ha noe å si for om man liker eller misliker noen, og at det er en privatsak, så sånn sett hadde det historiens horrible "behandlingsforsøk" på og diskriminering av homofile i fordums tider og enda verre i dag i islamistiske stater hvor unge guttekjærester henrettes "i Guds navn" for å ha gitt hverandre et kyss i en park, vært en homopolitisk seier om de fant "homogenet". Men man trenger jo ikke være Professor i psykologi og sexologi for å vite såpass som at legning og seksuelle preferanser er noe som i all hovedsak dannes i de første barneårene, og at det samme gjelder utviklingen av kjønnsidenitet. Så om det i noen tilfeller kanskje kan være noe hormonelt under svangerskapet eller et eller annet genetisk smårusk med i bildet, og selv om et spedbarn ikke er et blankt ark og polymorf matrise som må males og formes før man blir en person, selv om man idag vet at vi fødes som individer og at mye mer av personligheten er fastlagt alt ved tilblivelsen, eller "fra fødselen av" som noen ynder å si, som om vi ikke Blir mennneske før vi kommer ut av mors kropp etter ni mnd. Min ikke vitenskapelige beviste eller motbeviste påstand er at man aldri finner noe "homogen" man kan bruke til å si "gud har skapt meg som homofil".

Gud elsker homofile like mye som andre, og homofil synd er likestilt med heterofil synd fra katolsk synsvinkel. Homofilt samliv og homosex kan sidestilles med å leve sammen uten å være gift, bryte ekteskapet og ha sex før eller utenom ekteskapet. Det er synd, men alle også katolikker har en viss forståelse for den menneskelige siden av det. Da er det en trøst for oss som tror å vite at Gud vet av erfaring at det ikke er lett å være menneske og derfor kan komme oss til hjelp. Inkarnasjonen, Kristus, Snekkereren fra Nazareth, Han som ble Korsfestet selv om han som det åndelig guddommelige mennesket av kjøtt og blod med helt menneskelige følelser og en mann av kjøtt og blods seksualitet var det eneste mennesket- som i kraft av Den hellige Ånd, i Kraft av sin Gudommelige indre natur og opphav, er det eneste mennesket under solen som i ett og alt under hele sitt liv ikke har begått en eneste synd eller brutt ett eneste bud i Guds lov, verken i bokstav og paragraf eller opprinnelig overordnet intensjon. Isteden døde han som et sonoffer for hele menneskehetens synder og brudd på Guds Lov, for den som Vil tro på Ham, ta imot og følge Evangeliet og Apostlenes Lære, best konservert, kultivert, dyrket og modnet gjennom TO TUSEN ÅR med frukter og grøde for mennesker å spise vokse og næres og foredles av og Gud som høster inn enn vi kan tenke oss, for våre menneskelige begreper om omfang, mengde, dybde og størrelser rekker ikke til for den åndelige, hellige Guddommelige dimensjon. Så ikke la oss dra det ned til "vårt nivå" skriver denne menneskelige synderen.

Hva angår Homofile som jeg altså kun skriver noe om her fordi jeg reagerte på den homopolitiske agendaen og overtydelige tendensiøse vinklingen på en bok som utgir seg for å være "vitenskapelig". Homfile har jeg ingenting imot for legningens skyld, Prester eller ei, for jeg vet det finnes flere homofile Prester hos oss. Og jeg tror ikke unge troende homofile som selv velger å leve i sølibat i likehet med mange ugifte heterofile katolikker, kvinner som menn fordi vi finner det best for oss selv og det gjør oss tilfreds å leve i samsvar med vår tro, selv om man også gir avkall på noe, er så udelt glade i humanetiske homopolitikere som står på utsiden og hyler at de skal "frigjøre dem" , for selv om noen av dem velger å holde sin legning privat og for de få, og sånn sett ikke er "åpen homofil katolikk" står nøkkelen på Innsiden av skapet, de er ikke Blitt Låst inn der av Kirken mot egen vilke! Ssiden alle våre prester frivillig har forpliktet seg på sølibat som en del av sitt kall og etter egen overveielse og av egen vilje etter sin egen tro, Kirkens tro, som enhver barnefødt katolikk eller konvertitt som meg etter grundig opplæring og innføring, vel overveid og etter eget frie valg, på et tidspunkt må forplikte seg på ved personlig løfteavlegging og liturgisk handling under fermingen/konfirmasjonen. Og hvor det i den forbindelse, og også senere er den frie vilje som avgjør om man vil forplikte seg på og bli i troen og Kirken og leve i samsvar med katolsk lære, eller forlate Kirken for å leve mer i samsvar med egne ønsker og behov man anser viktigere og bedre enn Kirkens tro og lære.

Hva de på utsiden gjør er i liten grad vår sak, en katolikk som meg kan uten problemer gå i tog for homofiles rettigheter og likeverd som mennesker i den sekulære stat, men i min Kirke er det anderledes, vi har et konservativt Bibelsyn så om den menneskelige takhøyden og forståelesen for det rent menneskelige er stor og den pastorale omsorgen aldri så god, kan ingen kreve at vi skal omskrive Bibelen som danner hovedgrunnlaget for vår troslære, forvaltet og kultivert gjennom tradisjonen, for å imøtekomme timelige omskiftelige politiske og samfunnsmessige tankestrømninger og endringer i et slikt rasende tempo som det har gått i det norske samfunn og den sekulære vestlige breddekultur generelt. De som ikke er katolske i sin Tro og ikke ønsker å leve etter den, blir ikke steina og Sosialt utstøtt , og er fri til å forlate oss om det nå f.eks er for å leve ut sin homoseksualitet på den ene eller andre måten. I min Menighet gikk det en periode også et homofilt par uten at noen kastet vievann etter dem, og som min gamle Sogneprest sa: "Det beste er å ikke synde, men om du ikke klarer å la være å synde fordi du elsker noen, så bare elsk! For er det noe det er for lite av i verden er det kjærlighet". Presten sa imidlertid Ikke at det Bibelen og Kirken lærer oss er synd og Guds bud ikke står fast og er opphevet! Det er forskjellen! Fordi det bryter med vår Troslære, som hver og en av oss har forpliktet oss på kan ikke våre prester og heller ikke oss andre, skjønt menige som meg er mindre viktig for flokken en Hyrdene, fly rundt hver med sin egen lære å forkynne. Derfor tolereres ikke høylydte homoaktivister eller andre som på det ene eller andre punkt forkynner i motsetning til Bibelen og Kirkens samlede forpliktende lære på Innsiden av vår Kirke, og takk Gud for det for ellers hadde vi aldri bestått som en Enhetlig Verdenskirke under en Pave, med En GUD, En Ånd, En Herre, En Tro i alt vårt verdensomspennende mangfold og variasjoner helt ned til det enkelte individ. Vi er ikke "individualister i Troen" som lutheranerne, VI tror i fellesskap og har forpliktet oss på det, derfor står vi samlet og rives ikke i filler av indre splittelse, og slipper heller ikke verden inn uten gjennom TROENS TILSLUTNING, så det hellige ikke skulle tråkkes ned og spres som perler for svin. Skjønt alltid vill det vel være noen som er som hunder som river til seg det hellige og det vi lærer for å bruke det mot oss.

At den kristne relgion og Den Katolske Kirke i sær er så seksualfiendtlig står i ytteliggående motsetning til egen erfaring og det jeg selv har blitt møtt med av menneskelig raushet og forståelse, det jeg har lest på den kjente avdøde Tiggermunken Arnfinn Harams blogg som bl.a omfatter en anmeldelkse på forespørsel av det mykpornografiske og i sin genre "etiske og politisk korrekte" magasinet "Cupido". Han leste det, men mannen var et særs intellektuelt åndelig orientert men også høyst kjødelig jordnært menneske med svung og "munke-SWAG" som fant det heller platt,kjedelig og upikant, kom med forslag til erotisk litteratur av et mer subtilt intellektuelt pirrende slag og også skrev at han selv "heller tok en tur i Bogstadveien om han ville ha tenning" enn å lese Cupido. Jeg er helt enig med ham, men ikke helt av samme grunn. Det jeg har lest av Cupido fremstår mer som "et noe informativt temmelig kjedelig politisk korrekt pedagogisk blad man leser av andre grunner enn seksuell tenning". Sånn sett tar jeg også meg heller "en tur i Bogstadveien"

Og hva det påståtte "fryktelige katolske hat mot homofile angår" er vel der egentlig bare en del av den moderne sekulære verdslige verdens normoppløste hat mot den som taler "det politisk korrekte sekulære Roma imot", våger å si at noe er Synd, våger å si "vend om" våger å Tro på og stå fast ved Evangeliet og stå så støtt på Klippegrunn at selv når fienden angriper innenfra, fordi også vi huser alle slags Mennesker, fordi det også finnes ugress i vår hveteåker, små rever, hunder som egger, river og sliter, ulv i fåreklær og djevler i menneskeskikkelse i stillinger de Minst av alt burde besitte. Å skjule den indre fiende som ødelegger, utro tjenere, fusk og bedrag og legge et teppe over Kirkens synder isteden for å bekjenne åpent til Myndighetene for rettferds og hederlighets skyld for å berge Kirkens ansikt utad mot "den ytre fiende i verden" er til Kirkens Ulykke. For vi lever i den tiden der alt som har vært skjult fra tidenes morgen blir avdekket, og intet er gjemt for Gud, så ingen av oss kan forvente at han skal skjule våre synder og svineflokker på skogen for "verden", for den som driver og som det verste skrekkeksempel altså misbruke og utnytte barn seksuellt er den mest VANHELLIGE av dem alle, og vannhelliger alteret om han får tjene ved Alteret og det pågår i samme stund. Da har han falt og sviktet kallet så ettertrykkelig at han ikke lenger er brukelig! Da er det ikke kraft i ham fra Gud, ikke ham men offeret Gud salter. Selv duger han bare til å kastes ut og tråkkes ned.

Så kom ikke her og si at jeg ikke har evne til "Selvkritikk" og er for nærsynt til å kunne si noe om min egen Kirke og religion og ikke er istand til å se ting fra mer en en side og i et litt mer objektivt og utvidet perspektiv selv om jeg ikke er nøytral.

HVA I ALL VERDEN ER DET SOM FÅR NOEN TIL Å INNBILLE SEG AT EN ATEIST, DET VÆRE SEG HUMANETIKER ELLER NOEN ANNET ER MER "NØYTRAL" ENN ET MENNESKE MED DEN ENE ELLER ANDRE RELIGIØSE TRO. KAN ATEISTEN OM HAN MENER SEG Å BASERE SIN ATEISME PÅ OBJEKTIVE FAKTA OG REALITETER VÆRE LEGGE FREM GRUNDIG GJENNNOMARBEIDEDE VITENSKAPELIG MÅLBARE OG EKSAKTE UDISKUTABLE FAKTA SOM BEVISER AT GUD IKKE FINNES OG AT FLERTALLET AV VERDENS BEFOLKNING NÅ OG GJENNOM ALLE TIDER TAR FEIL OG AT DERES ATEISME ER NOE ANNET ENN "TRO", OG AT ATEISKTISK HUMAN-ETIKK KAN KALLES EN IKKE RELIGIØS RELGION MED UREALISTISK STOR TRO PÅ MENNESKET. SE PÅ VERDEN GUD EN GANG SKAPTE GOD? HVA HAR MENNESKENE GJORT MED OG UTAV DEN? ER DET PARADISKE TILSTANDER HER, TROR DERE MENNESKENE BLIR KVALTIATIVT OG MORALSK BEDRE SLIK DE ER I SEG SELV AV NATUR ENN DE NOEN SINNE FØR HAR VÆRT OG IDAG HELLER IKKE ER OM ALLE BARE ERKLÆRER GUD FOR DØD? FANDEN OG MENNESKEHETEN HAR ØDELAGT VERDEN FORDI VI IKKE STOLTE PÅ OG LEVDE ETTER GUDS BUD OG DE HELLIGE SKRIFTENES GODE LEVEREGLER. OG HADDE VI LEVD ETTER MOSELOVEN SLIK JØDENE PLIKTET MEN IKKE GJORDE FØR KRISTUS HADDE HELLER INGEN BLITT STRAFFA ETTER DEN. ISTEDEN ER ALTSÅ MENNESKENE SÅ "SMARTE" AT FORDI VI OG FANDEN HAR LAGA GALEHUS OG TORTURKAMMER UT AV VÅR VERDEN OG GJØR SÅ MYE ONDT, URETT OG GRUSOMT MOT HVERANDRE TAR MAN DET SOM BEVIS PÅ AT DEN GUD SOM IKKE OVERSTYRER MENNESKET HAN SKAPTE MED EN GUDEGITT FRI VILJE, SOM SIDEN VI ALT FIKK FORSTAND- ÅT AV TREET TIL KUNNSKAP OM GODT OG ONDT, SOM MENNESKEHET MÅ KJENNE ALT DET ONDE OG ALT DET GODE OG BESEGLER VÅR ENDELIGE SKJEBNE OG OGSÅ LIVET HER OG NÅ OG TILSTANDEN PÅ JORDA MED VÅR FRIE VILJE TIL Å GJØRE DET GODE GUD VIL OG LA DET ONDE GUD IKKE VIL VÆRE.

VI SOM KJENNER GUD KJENNER HAN SOM EN GOD FAR SOM VET ALT BEST, OG SOM SLETT IKKE HAR LAGET MASSE BUD OG REGLER FOR Å GJØRE LIVER KJIPT OG SURT FOR OSS, MEN TIL VÅRT EGET OG ANDRES BESTE. OG AT DET ER BEST Å HØRE PÅ PAPPA OG GJØRE SOM HAN SIER SELV FOR TRASSIGE EGENRÅDIGE SMÅJENTER SOM MEG SOM BLIR SÅ FRYYKTELIG SINT AV OG TIL PGA ALL DUMSKAPEN OG URETTFERDIGHETENE, OG SOM HAR SÅ VONDT NOEN GANGER OG ER SÅ DRITTLEI AT JEG FRISTES TIL Å SI "FUCK YOU" SOM EN TENÅRINGSREBELL. MEN JEG VET NÅ LITT BEDRE.

Etter min mening burde pederaster i Presteskapet anmeldes straks, og om bevisene var sterke nok eller skriftemålet kom gandre Prester, Biskop eller Pave ble sikre i sin sak på at her har om det "bare" er ett eneste lite barn som har blitt misbrukt av en sånn Gris ikke Gi noen Abslousjon men straffe dem med ekskommunikasjon og utstøtelse fra Kirkens fellesskap og sakramenter for resten av livet. Gi dem en nattverd! Så ut, bort fra kirken, ikke noe om og men! Hva sier Mesteren selv "men for den som forfører et lite barn som tror på Meg var det bedre om han ble kastet i havet med en kvernstein rundt halsen". Så "sett dem i offentlig gapestokk så alle ser hvem de er og kan holde dem unna barna sine" og gjør det offisielt, støt dem ut i det ytterste sosialt ekskluderte mørke og la dem lide, for de små ofrene er det nemlig ikke over, ett eneste overgrep kan gi alvorlige skader for resten av det menneskets liv. Og hva "Grisemennes sjel" angår, OG JUST HER SNAKKER JEG FOR GUDS SKYLD OM PEDERASTER I VÅRT EGET PRESTESKAP OG IKKE OM ALLMINNELIGE HOMOFILE MENNESKER!

Som katolikk er jeg og rettroende nok i min tro, men har på min vei gjennom livet vært innom og snust på mye og utallige ismer, filosofier, ideologier, alternative religiøse miljøer, og det meste som er av farger innen den kristne tro, fra den nordnorkse "voodoen" jeg lærte av min farmor, til min mors kirkefremmede inkonsekvente kristentro der "nestekjærligheten" i teori mer enn i praksis, og Kjærlighet Uten Lov og en "schizofren" motsetning hvor det på den ene siden nærmest ble praktisert streng katolsk kostsskole i heimen og Prektighetens fane ble holdt høyt hevet, mens det på den andre siden var fullstendig grense og mellommenneskelig respektløst kaos og fordømmelse, og hvor de som i dette sekulære, barske oog vulgære miljøet var "de prektige som gikk i kirken og trodde de var bedre enn andre og var så fordømmende" som fikk hardest dom av min mor som var just slik hun beskrev dem, bortsett fra at hun som folk flest på den kanten ikke gikk i Kirken om det ikke var dåp, konfirmasjon, bryllup eller begravelse i familien. Og hvor det i lys av at de få ungdommene som bekjente seg som kristne var "de som gikk i de teiteste akrylgenserene og aldri var med på fest og morro", men hvor Alle ville konfirmeres for å få gaver ved å stå der som lys i hvite kjoler og hykle, var meg- den som tenkte selv og var kjent som skolens predikant Og kommunistyngel og hadde S også i Kristendom, som til presten jeg hadde fulgt konfirmasjonsundervisningen til med glans som valgte å Ikke konfirmere meg. For ikke ville jeg stå der og hykle for å få gaver, og den troen som enda fantes inni meg anså jeg for liten og hadde heller ingen intensjoner om å bekjenne den eller leve i samsvar med Bibelens lære og kristen moral. Så da jeg grunnga mitt valg med at jeg IKKE var kristen røk toppkarakteren i Kristendom ned til M. Jeg fikk imidlertid en Ny S i norsk da jeg lærte min norkslærer at Buddhismen egentlig er en ateistisk relgion og at den første Buddha ikke er en Gud men var en prins som i lys av sin kulturelt betonte indiske barnelærdom om reiknkarnasjon og karmalover, etter å ha sett all lidelsen folk levde med da han forlot sitt beskyttede liv som Prins i et palass konkluderte med at livet på jorden er lidelse, og "satt seg under et tre for å meditere over det og tenke ut en løsning som var bedre enn den gamle, siden lidelsen i verden ingen ende syntes å ta og "folk bare gikk i et endeløst kretsløp av lidelse" til en han en dag "Så lyset og Våknet" som den første "Opplyste"- En Buddha og billedlig talt ropte "Eureka! Jeg har funnet løsningen!" og begynte å lære opp disipler. Og at buddhister ikke tror på noen Gud men på at alle mennesker gjennom å praktisere den buddhistiske lære, meditasjon filosofi og gode ektefølte karma- gjerninger selv kan komme til "full opplysning" og Bli en "Buddha" og lærer for andre alt etter "hvor mange kudos man har samlet seg opp ved gode barmhjertighetsgjerninger og åndelige øvelser, rett tenkning, rett søken, rett mål, rett metode gjennom utallige liv- men at det Store mål er "disconection"- å løsrive seg fra alle realsjoner, alle begjær, all materialisme "til man sitter i himmelens tomme rom og lener seg mot seg selv fullstendig selvtilfreds og sitt eget selv nok. Siden har jeg lært at det visstnok "finnes et nivå over der igjen", som antagelig er en slags "himmel for de høyest utviklede sjeler, uten noen Gud og alt i egen kraft og ved egen innsats, hvor de kan kose seg med seg selv og tomheten og de andre egentlig også bare er en del av ens eget "divine self".

Da jeg ble femten meldte jeg meg som min homofile bror inn i humanetisk forbund og i tenårene lærte jeg så og si mer om homokultur og alternativ homofil livsstil og hva som var/ er norm der enn om min egen seksualtiet og hva som "egentlig er normalt", etter å ha gått rundt og sett på alt som glitret i verden og kommet til at jeg i min situsasjon tjente mer på å høre på de som sa "don`t fancy what you cant afford, gikk jeg back til basic hvor jeg fant min rette hylle i livet i det økologiske landbruksmiljøet hvor jeg også fikk snuse litt på den tysk-tibetanske tankeforvirringen som kalles antroposofi, og jeg har luktet på en haug med kulørt nyreligiøst tankegods som spenner fra paganisme, til numerologi og krystallterapi, yoga og jeg vet ikke hva. Jeg var attpåtil innom et Hare Krishna tempel i tenårene, og jeg har vært helt ute på den "eneste lov nå er blot å overleve" for jeg levde i en beinhard norsk sosialrealisme de fleste nordmenn ikke vet eksisterer, og det helt uten å ha gjort noe galt (jeg var verken kriminell eller narkoman, ble simpelthen for syk til å arbeide og dermed stod jeg der en dag i en fremmed by som nobody hjemløs og uten penger i "verdens rikeste land" med hatten i handa og da måtte jeg ta til takke til det umoralsk lille jeg fikk og ble tilbudt, og opplevde så mye at jeg etter å ha blitt knust og fullstendig desillusjonert da jeg bygde meg sånn passe opp gikk mer over i det nihilistiske og hedonistiske, skjønt jeg på et absolutt nullpunkt beyond human help søkte barndommens Gud og ba "Gud, HVIS du finns må du hjelpe meg nå!". Det tok et par tre år og komme så langt, men som 25 åring meldte jeg meg tilbake inn i Statskirken jeg knapt hadde vært innom siden dåpen for siste familebegravelse jeg deltok i var Huma-etisk. For første gang i livet, i Stavanger hvor det er Kirke på en mo og slett ikke noe stigma som gjør deg upopulær som kristen var jeg sterk og sikker nok til å våge å ta standpunkt og si høyt og tydelig "Jeg er kristen", men derfra har det og vært en lang vei, tvil og ørkenvandring, oaser, kamp og strid for min tro før jeg nådde dit jeg er idag og kan bekjenne en moden katolsk tro med "full visshet og overbevisning" i samsvar med Paulus definisjon av det kristne trosbegrepet.

Som kristen har jeg gått en indre og en ytre vei (den indre er den mest avgjørende) og sier her mest litt overfladisk om den Ytre trosveien etter at jeg tok valget om å bekjenne meg som kristen og velge den veien. Den gikk fra den tørreste og trøtteste Statskirkemenighet, til Karismatisk "hurramegrundt", spennende underground frikirkelige sub-kirker, via den lege fundamentalistiske styggedom og galskap til jeg stod i et menighetsløst Limbo, men sterkere i Troen en noen gang før ba dag og natt. Til Gud av alle ting, noe som hadde vært helt fjernt for mine tanker kalte meg til den katolske Kirke som jeg hadde null kulturell eller sosial direkteforbindelse til utover via et katolsk fadderbarn på Haiti der klassisk Voodo- en sammenblanding av afrikansk heksekunst og katolisisme faktisk er Statsreligion. Jeg visste ikke stort mer om den katolske Kirke en barndomslæren om at "den katolske styggedom som hersket før luther Frelste oss fra forbannelsen" var en Kirke der de trodd de kunne kjøpe tilgivelse for syndene med penger, noe Kirken tjente grovt på og hvor Paven kunne lyse hele land i bann, og da gikk det visst til helvete med det folket "etter katolsk lære". Dessuten hadde jeg som barn lært en stygg liten "Mariabønn" til spott for hennes katolske salighet, som jeg av respekt ikke vil gjengi her og et par historier om "katolikkarpresten i Tromsø" med en viss underholdningsverdi men med Sannhetsgehalt på "utdrikkningslagsnivå". I Tillegg til at jeg visste at det var da voldsomt til kostymer og kitsj man kunne se de katolske geistlige med på TV, for en med min bakgrunn brakte det tanken hen på det jeg forbandt med det homofile miljøets karikerte yttetpunker av "skrull" og "camp overlessing av kitsj", og jeg lo også litt av Trond Wiggos harselering med vår gode hellige Pave Johannes Paul som "Guds tistedeværende representant på jorden" som ikke klarte stå oppreist fordi hatten var så stor i all sin parkinsonsrammede skrøpelighet. Det gikk an å se noe komisk i det, selv om det er ligger et stort alvor under, og jeg tror ikke Trond Wiggo mente det vondt. Uten å gå nærmere inn på det kan jeg iallfall minne om at Vår Herre Kristus, Mesteren som selv er Gud, ente sine dager med spott og forbannelse hengende på et kors mens soldatene hånte "Jødenes Konge" og ba "Guds Sønn" komme ned av Korset siden han påstod han var det. "DU LIKSOM! GUDS SØNN! Syns jeg ser det der du henger!"

Men HAN henger høyere for meg og i kunnskap og Visdom enn den angivelige "vitenskapsmannen" som forfattet dette makkverket! Selv om han også åpenbart har sin menighet av "troende". Forteller man "folket" de de allerhelst vil høre og bekrefter flertallets oppfatninger får man jo applaus selv om det man sier Ikke er sant! Og i vår del av verden er jo Den Katolske Kirke en yndling å hate, så oss kan man helt ustraffet servere løgner om. Det rimer faktisk, og er helt i samsvar med profetiene i vår religion, en del av pakken. Man blir ikke katolikk i Norge idag for å få flest mulig likes ;-)

HOKUS POKUS!

Her er en fullgod og fullstendig og fullstendig korrekt beskrivelse av hvordan denne "Trylleformularen" kommer fra og hvor ordene er hentet fra. Men også en beretning om hvor frustrerende det er når mennesker med embeteksamen fra det ene eller andre fakultet tror de "vet alt best" og ikke kan ta imot lærdom fra et menneske med lavere formell utdanning, som i noen henseender faktisk kan være den som "vet bedre" enn han/hun som alltid "vet best" i alt som toucher eget fag. Selv er jeg godt yrkesutdannet som agronom og gjorde en god eksamen, men om en nyutdannet agronom som ikke er oppvokst på gård med sine teoretiske fagkunnskaper og et par års praksis går rundt med en overlegen mine og påtar seg å "lære bønder som har drevet store gårder i 30 år å kjøre traktor og drive jordbruk" er det ikke bare arrogant men regelrett Latterlig idotisk.

Tilbake til "magien" og hokus-pokuset. Det hele er hentet fra den latinske katolske messeliturgien. Nå er jo ikke jeg særlig stø og bevandret i latin, og det var tydeligvis ikke den lutherske presten som ikke ville høre på at jeg faktisk visste bedre enn ham og hadde noe å lære bort som touchet hans "fag", men jeg er et belest menneske så noe latin, utover de latinske plantenavnene og deres betydning i Mitt fag (jord og hagebruk), hadde jeg snappet opp alt Før jeg ble katolikk.

"Det magiske trylleformularet" hadde ikke oppstått om folket i katolsk tid hadde forstått hva Prestene sa i messeliturgien, men det gjorde de ikke uten å være "lærd", for den gang gikk alt på Latin. Og "Hokus", den første delen av "det magiske trylleformularet" har sin rot i det som for mange enkle mennesker med en folkelig tro, godt iblandet gammel overtro, kunne oppfatte som "trylling" med Presten som "den store magiker". Dette at brød "ved" de magiske ordene "Dette er Kristi legeme": HOC EST (CHRISTI) CORPUS!" , I Messens mest sentrale punkt (siden det er Kristus- Messeofferet som er Messens sentrum, uten dette ingen Messe) faktisk forvandles til Kristi legeme- Jesu kropp i skikkelse av brød, ved Troen på Mesteren og Mesterens ord, slik de er overlevert i Bilbelen. Bibelen var før Luthersk tid og før boktrykkerkunsten oppstod på 1500-tallet i Tyskland, heller ikke allemannseie, og fantes først og fremst håndskrevet på latin av katolske munker. Så altså HOC EST CHRISTI CORPUS- Messemysteriet, der Presten tilsynelatende alene og ved hjelp av et "trylleformular" forvandler brød til "kjøtt" blir dratt sammen og Kvitekrist fjernet så det kan "brukes til all slags syndig"- For magi var på den tiden strengt forbudt selv om det florerte av den i middelalderen, og nettopp derfor var noe Kirken godt understøttet av Bibelen sloss for å få bukt med med de sørgelige Hekseprossesser som resultat, så der fantes nok- også av andre grunner et sterkt folkelig hat mot Kirken i visse kretser, slik det jo også er idag. "Da snapper vi det, dreier det vår vei og driker litt HOKUS POKUS on our own, Presten er vel ikke bedre enn oss selv om han tror det. Kirken har vel ikke monopol på Magien. Tar vi litt av deres, mektige som de er, blir vi selv enda mektigere". En variasjon av at "Kunnskap er makt": Om noen Hersker over andre og opphøyer seg til Hovmot ved sin kunnskap, isteden for å tjene andre og se dem som likeverdige som godt kan besitte lærdommer og visdom som i en sunn utveksling og interaksjon går begge veier og er til det beste for alle, vil de vise små se at "skal jeg vinne over dem og svekke deres dominans isteden for å bli underkuet, må jeg søke den samme kunnskap, besitte deres språk". Men det er jo tydeligvis begrenset hvor mye ens realkompetande og forøkede kunnskap nytter, om man ikke har fått den formalisert offisielt ved en eksamen, en grad, en tittel, når de med såndant ellers underkjenner det man sier fordi man "er" for lite.

Trylleformularen har som dere vet også et siste tredje ledd: Filiokus. Nå er denne skribenten en som skriver på sparket og har desverre ikke den latinske utgaven av vår trosbekjennelse liggende hjemme, så her underbygger jeg bare "instant" ved å klippe og lime inn fra Store Norske leksikon. Filioque finnes i det leddet av trosbekjenelsen som omhandler Den Hellige Ånd- som utgår fra Faderen og "Filioque" fra Sønnen.

Med store Norske Leksikon gir jeg litt "akademisk underbygg" som tidvis synes å være det eneste som kan overbevise enkelte hovmodig "bedrevitende" enten det dreier seg om Psykologer eller tilårskomne Lutherske teologer som i besittelse av psykologikunnskaper også "vet bedre hvor skoen trykker enn den som faktisk har den på". Og det gnager fælt! Jeg likte bedre læreren som sa til meg "Man lærer så lenge man har elever". Men den den godt monede gamle lutherske Sykehuspresten har så mye annet godt ved seg, så jeg "mildner med Albert Åberg"  ;-) Men her kommer iallfall "den akademiske punchtyngden" med STORE bokstaver FRA STORE NORSKE LEKSIKON:

hoc est

Hoc est, dette er, det vil si.

Corpus Christi ? nattverdbrød. Corpus Christi, brukes som betegnelse for det innviede nattverdbrød og for Kristi legemsfest (Messen) i den katolske kirke.

filioque

Filioque, teologisk formel. I den nikenske trosbekjennelse heter det opprinnelig om Ånden at den «utgår fra Faderen». I løpet av 400- og 500-tallet ble det alminnelig i den vestlige kirke (Spania, Frankrike) å tilføye «og fra Sønnen». Pave Leo 3 (pave 795?816) erklærte at filioque uttrykte den rette lære, men ville av hensyn til den østlige kirke ikke ha ordet føyd til trosbekjennelsen. Filioque ble snart allment akseptert i Vesten. I den østlige kirke gjorde særlig patriark Fotios av Konstantinopel (800-tallet) filioque til et av de store stridspunkter mellom den latinske og den greske kristenhet. I Vesten argumenterte Anselm og Thomas Aquinas for at filioque skulle være med i trosbekjennelsen. Senere unionsforhandlinger mellom romerkirken og de østlige kirker har ikke kunnet overvinne denne vanskelighet (se Ferrara?Firenze-konsilet).

Og jaggu meg fant jeg underbygd direkte det jeg har sagt siden 1998 uten at den lutherske sykehuspresten ville høre på meg helt konkret og uten fiksfakserier beskrevet i Store Norske Leksikon da jeg til sist søkte på HOKUSPOKUS! Så NÅ tror han meg nok. Problemet er at han sikkert ikke gidder lese bloggen min siden jeg ikke er noen "lærd akademiker og teolog" som han. At han fortsatt mener han ikke har noe å lære av Meg!

hokuspokus. okuspokus, til dels også hokusfilius eller hokusfiliokus, knep, fiksfakserier, lureri. Ordet forklares gjerne som en forvanskning av den latinske formelen hoc est corpus (meum, domini, filii), 'dette er (mitt, herrens, sønnens) legeme', som uttales av de katolske geistlige ved nattverden. Den forvanskede formen ble brukt av tryllekunstnere når de utførte sine kunster.

Kilder: Store norske leksikon



 

blogg om HEKLING

I duse pastellfarger som ikke skjærer noen i øynene, og morsomme barnemønster. Da får du en haug med likes og følgere og Ingen Ingen blir sinte, støtt eller provosert. Si noe morsomt, noe lett underholdene uten for mye mening i. Og om du absolutt må mene noe, så men det de fleste mener og kan være enige i, og hold det i en stram form og innpakning som er spiselig for selv den mest ømtålige mage. Og putt inn masse inkludernde ord som "vi" "oss" "fellesskap" "solidaritet" "alle". Da blir man Populær og alle klapper ;-)




 

Cyprus for dummies

For noen år siden besøkte jeg det som markedsføres som "smilets øy"- solfylte Kypros. Det ble en tankevekkende bevisstgjørende opplevelse.

Jeg er ingen utpreget "harryturist" som er fornøyd med bekymringsløs solferie, paraplydrinker og menyer på norsk. Når jeg er på ferie søker jeg det genuine lokale å lære litt om kulturen og folket. Da jeg bestilte en uspesifisert tur til "Larnaca Kypros" ble jeg derfor temmelig skuffet da jeg, skjønt hotellet var bra nok, ble kjørt ut i perifirien til en turistmaskin med "Woodys bar" og det hele. Jeg ga beskjed om at hadde jeg bestilt tur til den gamle kypriotiske byen Larnaca var det dit jeg skulle og ikke til "woodys bar, special offer just for tourists". Så jeg fikk ombooka hotell for et ikke helt billig ekstra mellomlegg, og der fikk jeg jaggu meg lært ganske så mye om den kypriotiske kulturen, så skjønt jeg koste meg fælt i gravkrypten under Lazaruskatedralen, ble noe ganske annet enn en ferie på Kreta, hvor jeg hadde vært et par ganger tidligere. Gresk kypriotene er virkelig noe for seg selv!

Jeg datt nemlig raskt borti og ble kjent med en venstreraikal journalist som sammen med sin frue drev øyas mest spesielle restaurant. Begge var ultranasjonalistiske gresk-kyprioter og hun hadde blitt tvunget til å flytte fra sitt opprinnelige hjem i nord under den tyrkiske invasjonen. Jeg fikk en innføring i og forståelse for den stadig sterke underliggende konflikten og mistilliten mellom gresk-kyprioter og tyrkiske kyprioter som finnes på øya. Videre lærte jeg noe om øykulturens dobbeltmoralisme og sosiale kontroll. Man ser ingen greskkypriotiske narkomane eller fylliker i det offentlige rom, det er i så fall russere som det finnes en del av på øya. Det finnes der som andre steder, men foregår i det skjulte.

Jeg lærte også noe om greskkypriotenes patriotisme og ønske om å skape et godt "image" utad, ikke bare for sin stolthets skyld- selv om den er sterk, men også fordi dette øyfolket som har lave lønninger mens prisnivået er høyt er så avhengige av turismen. De smiler, men samtidig missbilliger mange av dem- som på kanariøyene turistene, og det er dels turistenes egen feil. Turister har det ofte med å oppføre seg som alt annet enn respektfulle gjester. Og Maria mente nordmenn var noen av de rareste, og henviste til en eller annet norsk kvinnelig akademiker som hadde tilbragt det meste av sin ferie gråtende inne på deres restaurant. "the 19th hundred, Art Cafe" Larnaca Cyprus er altså i noen gode velutdannede nordmenns øyne et selvfølgelig fristed i verden der man kan gråte seg gjennom livskrisene, slik man aldri ville funnet på her hjemme i eget land, om det så var på Teatercafeen. Men for noen er det visst den selvfølgeligste ting i verden og en menneskerett å reise til andre land for å oppføre seg på måter de aldri ville gjort her hjemme fordi det er sosialt uakseptabelt i vår egen kultur. Men når man er på ferie i et annet land er det altså uten videre fullt ut akseptabelt uavhengig av ferielandets kultur? Jeg vant av en eller annen grunn deres tillit, og da jeg ettersom jeg ikke hadde regnet med så høyt prisnivå begynte å gå tom for penger, lånte hun meg uten videre litt til jeg fikk overført litt mer hjemmefra, og ga meg også noen ekstra porsjoner mat.

Da jeg kom hjem klarte jeg nå likevel å spolere og ødelegge relasjonen ved å tøyse litt med konflikten mellom Kyrprioter og Tyrkere siden jeg fant det temmelig tungt. Det ble ille mottatt, så der røk det gryende vennskapet.

Jeg reiser unasett ikke tilbake til "smilets øy" det er for dyrt og ble for "heavy" for meg. Ikke akkurat mitt favorittland eller min favorittkultur. Da puster jeg vesentlig friere sammen med ekte grekere på Kreta. Det er en helt anne og mer ekte "vennlig øy" der man lever "sammen med" og ikke segregert fra turistene, slik de innfødte forståelig nok også gjør på harryhelvetets turistmaskin Gran Canaria, hvor man må opp i fjellene for å finne noe ekte kanarisk.

Men pensjonister og tørste harryturister gir nå jamt faen så lenge de kan ha en ubekymret solferie med skandinaviske menyer og billig alkohol. Det er bare ikke av slike grunner jeg primært reiser på utenlandsferie. Neste tur går til Roma som jeg forelsket meg helt i ved første besøk! Jeg er katolikk og "thats my culture, agent genuint religious and for real". Tar gjerne en middag med tradisjonell romersk innmat. Kumage høres godt ut! Jeg er ikke bare norsk, jeg er katolikk, jeg er europeer med europeiske aner, og i den tro at menneskene av natur er nokså like på godt og ondt moralsk og kvalitativt sett tross store kulturelle ulikheter og særpreg av så ymse karakter, er jeg "bare et menneske". Som del av den hellige katolske universelle Kirke vet jeg også at jeg der har et "hjem" uansett hvor i verden jeg vanker, og at jeg uansett bare er en pilegrim og arbeider på gjennomreise i denne skjønne verden hvor det er så utrolig mye ondt og leit. "Smilets øy" gjorde meg ikke så mye gladere, men noe mer kunnskapsrik. Og stakkars Hellas har fått mer enn nok å slite med siden jeg var der sist, så om det er det samme rolige laid-backe folket jeg reiser tilbake til neste tur dit vet jeg enda ikke, men håper virkelig "den greske sjel", særlig den kretenske står seg i krisen. Det er et sterkt folk! Under andre verdenskrig var kretenserne blandt de seigeste og aller mest sammensveisa motstandsdyktige. Jeg tror de holder lenger enn gresk-kypriotene, spør du meg ;-) Ikke sånn å forstå for jeg er en seriøst troende katolsk sølibatær, men Gimme Gimme Gimme en Kypriot fra Kretas ville vest. De er menn! Ikke så sutrete, vanskelige og misfornøyde som det jeg så av en del kypriotiske menn. But I know, I know man skal aldri kategorisere og generalisere for mye. Jeg må dog også ha lov til å komme med noen "kategoriske overfladiske ytringer og betraktninger". Jeg et tross alt ingen professor i streng disiplin ;-)

Er man litt openminded og "allmennmennekselig overnasjonal" i hodet kommer man i kontakt med og innpå all slags folk både her hjemme og der ute. Noen er mer til å bli bli klok på og lettere og omgås en andre, andre steder føler man seg bare ikke "helt hjemme" men kan jo lære litt uansett. Og sånn er det nå med den saken, ikke sosialantropologisk mens høyst subjektivt sett. "Den gode gresk-kypriot" falt bare ikke i min smak liksom. Kanskje fordi jeg generelt sett kan styre min begeistring for nasjonalisme og overdreven lokalpatriotisme som "feier dritten under teppet" for den lokale stolthets skyld.

Jeg prøver heller ikke på noen måte å springe fra mitt opphav i den tjukkeste lavkulturelle nordnorske arbeiderklassen eller det faktum at jeg er og nyter gode særfordeler ved å være norsk selv om det er flere av våre nye landsmenn som har spurt meg hvilket land jeg kommer fra fordi de opplever meg som unorsk og mer "åpen og inkluderende" enn nordmenn flest. Det tar jeg som et kompliment, jeg storkoser meg i det multikulturelle Norge, selv om det byr på utfordringer, og sier meg også særs godt fornøyd med å være del av en "agent" internasjonal verdenskirke, fremfor en ung nasjonalkirke eller indremisjonen for den del.

Noe videre bereist er jeg ikke, temmelig langt unna en globetrotter, men jeg ser og hører, snakker med folk, går litt under overflata og knytter vennskap og bånd litt på kryss og tvers, fortsatt lærelysten, og reflekter stadig, skriver, synes og mener noe om det meste. Noen til forargelse, noen til underholdning og noen finner attpåtil noe de ser av verdi og fornuft og ting de kan si seg enige i eller iallfall tenke godt igjennom i det jeg skriver. Hvorvidt det jeg skriver har noen "læringsverdi" tenker jeg fint lite over. Jeg skriver ikke for å få flest mulig "likes" og jeg Tvinger jo heller ingen til å lese noe som helst! Mine "ytringer over en lav sko" er ikke akkurat pensumlitteratur, men ligger nå ute her "blot til lyst" for den som måtte finne noe av interesse.

Alt MÅ ikke på død og liv være "politisk korrekt" og "journalistisk styla og formatert i tydelig genregen og kategori"? Jeg forventer heller ikke å bli tatt så Pinnseriøst i alt. Det er bare noen tanker jeg deler i forbifarten, ikke noe jeg har jobba med og bearbeida hele netter, skjønt noe er mer gjennomreflektert før det kommer ut i skrift. Jeg er rett og slett bare "et fryktelig tenkende menneske" med litt større uttrykksbehov enn mange andre. For Noen er sikkert både jeg og det meste av det jeg ytrer enten det dreier seg om greskkyprioter eller Gud vet hva et gedigent hår i suppa. Da er det bare å spytte ut, og la være å spise "suppa", så trenger ingen å øse seg opp. Jeg gidder iallfall ikke bruke tid på å skrive lange sure motinnlegg når noen skriver noe jeg mener er på tur og ganske uvitende unyansert og lettere idiotisk, ellers hadde jeg hatt fullt opp med denslags, selv om jeg heller ikke er bedre enn at jeg innimellom lar meg provosere såpass av Andres ytringer at jeg "kjenner marken krype og får lyst til å lugge den fletta" ;-)

Neste reise går tilbake til Roma, der en katolikk er åndelig hjemme. Og selv om man ikke trenger ta etter alle unoter og uskikker i den byen og landet man reiser til som turist og gjest, er det en god ting å prøve å sette seg inn i og vise litt respekt for skikk og bruk i landet man besøker, enten man liker det og bifaller eller ikke.

SKAL VI OPPFØRE OSS SOM BAJASER, GJØRE SOM VI VIL, KREVE RETT OG "LEBENSRAUM" FÅR VI GJØRE DET I EGET HUS, OG IKKE TRAMPE RUNDT SOM HERREFOLK OG HELE VERDENS STORKARER MED ALLE RETTIGHETER NÅR VI ER PÅ FERIE I ANDRE LAND, SOM OM DET FOLKET OG STEDENE VI BESØKER BLOTT ER TIL FOR VÅRE BEHOV OG FORLYSTELSERS SKYLD. VÅRT INTERNASJONALE RYKTE SOM TURISTER NÆRMER SEG NOEN STEDER DET SOM TRADISJONELT HAR BLITT HOLDT FOR Å VÆRE "TYSK TURISTSTANDARD", OG DET ER IKKE POPULÆRT I BESØKSLANDET UANSETT HVOR PENT DE SMILER TIL "INNTEKTSKILDEN" DE ER AVHENGIGE AV ;-)

FOR OSS SOM ER NORSKE STATSBORGERE, UANSETT HVOR VI KOMMER FRA OG BOSTETTER OSS I VÅRT EGET LAND NORGE, SKAL DERIMOT INGEN MÅTTE BEHØVE Å STÅ STILLE VED DØREN MED HATTEN I HÅNDEN FOR Å KREVE SIN RETT, ENTEN MAN ER BARNEFØDT NORDMANN SOM BOSETTER SEG ET ANNET STED ENN MAN VOKSTE OPP, SLIK SÅ MANGE I DAG GJØR MED UTDANNING OG JOBBMULIGHETER SOM HOVEDÅRSAK OG VIDERE AV RELASJONELLE, FAMILIÆRE ÅRSAKER- ELLER HAR KOMMET HIT FRA ET ANNET LAND ELLER ER BARN AV ANDRE GENERASJONS INNVANDRERE. VI ER ALLE I VÅR FULLE RETT OG LIKE MYE VERDT SOM NORDMENN. DET ER HER VI BOR, VÅRT STED, VÅRE BYER, VÅRT LAND, VÅRE HJEM. MEN NÅR VI REISER UT ER VI IKKE HJEMME, OG KAN IKKE BEGYNNE Å TA OSS TIL RETTE MED STØRSTE SELVFØLGELIGHET SOM OM VI EIDE HELE VERDEN.

"WHEN IN ROME DO AS THE ROMANS"! YOU DONT HAVE TO LIKE IT, BUT ME PERSONALLY, I LOVE ROME, NOT CYPRUS.



 

Chritisism of Budhism

buddhismen bringer for mange i vesten tankene over på en mild østlig spiritualietet hvor medmenneskelighet og respekt for liv står sterkt. For få år siden var mindfullness på alles lepper, utsprunget av buddhistisk filosofi, personlighetsutikling og psykologi. Dette med å være fullt og helt til stede og konsentert om de vi gjør her og nå appelerte sterkt til det vestlige postmodernistiske sekulære men åndelig søkende og lett "tomme" mennesket, som stadig er på vei hit og dit, i et stresset fragmentert liv som liksom ikke har sentrum, faste punkter og ro noe sted. Vårt materialistiske karrieresamfunn hvor det er så stort fokus på det ytre og synbare, og hvor den lutherske Kirke etterhvert har blitt så humansitsk, fornuftig og verdslig at det er åndelig tørke som samlet har skapt et vakuum, der allslags, ikke minst det som er "alternativt" og østlig ikke-materialistisk spiritualitet og metode lett suges opp som med en svamp. Det vestlige mennesket forstår ikke den gudslengselen som er nedlagt i dem og den som ikke vet hvor Kilden er drikker av alle pyttene. Like gjerne den forlokkende buddhismen som noe annet. Men la oss gå litt nærmere inn på det. Gå buddhismen litt etter i sømmene sånn kort og greit. Er det så fint og flott som det virker?

Jeg fikk på ungdomsskolen en etter min ufortjent S på en oppgave om verdens religioner, da jeg gjorde min mer uvitende lærer opmerksom på at buddhismen egentlig er en ateistisk religion, at "Buddha" ikke er en religion men en tilstand av "opplysthet" enhver skal kunne oppnå ved å følge den første Buddahs lære.

Den første Buddah var iht mytologien den indiske prinsen Siddharta Guatama ( født 540 år f.Kr) som da han kom ut av sitt beskyttede liv i palasset fant at livet er lidelse, og i sin alt kulturbetingede hinduistiske tro på reinkarnasjon søkte å finne en vei ut av gjenfødelsens lidelseshjul. Etter lengre meditasjon og kamp "våknet han opp" og fant en vei, som er beskrevet i flere trinn, der det første er "rett erkjennelse" dernest "rett målsetting" hvor målet er evig lykksalighet og tilfredshet og fravær av all lidelse, og alt i mellom en vei til å nå dette målet som han kalte "nirvana" som best kan beskrives som en tilstand hvor man "sitter i himmelens tomme luft og lener seg mot seg selv, fullstendig selvtilfreds og seg selv nok". Deretter har jeg forstått at det enda finnes et nivå over det igjen, men at alt handler om personlig utvikling og selvet. Discontection er en del av veien, medfølelse og kjærlighet til andre levende vesen er heller for egen utvikling og karmas skyld enn noe annet, for "det finnes egentlig ikke noe annet enn selvet og ens egen bevissthet, alt man har bevissthet om er egentlig representasjoner av en selv, og det som hindrer egen lykke er demoner og fristelser som må overvinnes". Det ytre "finnes egentlig ikke" alt er i ens egen bevissthet, og ved å endre denne bevisstheten og løfte den opp på et høyere nivå når man "målet". Belønningen for meditasjon, studier og gode gjerninger er åndelig vekst og evig lykke og tilfredshet "i seg selv på et høyere bevissthetsnivå". Fundamentalt forskjellig fra kristendommens tanke om fellesskap og enhet i og under Gud, hvor lidelse er en del av veien mot målet, og hvor det transpersonlige og den kjærligheten som går utover selvet er helt essensielt. Likefullt finnes det også gode og nyttige frukter og kvaliteter i Buddhismen.

Men så det jeg finner frastøtende: Det at vestlige akademikere som sverger til buddhismen opptrer som og ser seg selv som selvskrevne høyt utviklede lærere med ytterst god karma som frukt av gode gjerninger i tidligere liv blot  i kraft av å være født til vestlig rikdom og suksess, og attpåtil blott av å være menn. For man regnes blot ved å være født som mann automatisk som "en høyere inkarnasjon" enn en hver kvinne. Noe som kan forstås i lys av kvinnens tradisjonelt svake og underlegne stilling i det indiske patriarkiet. Det burde ikke appelere til den moderne vestlige kvinne!

En annen avskyelig ting ved buddhismens og også hinduismens reinkarnasjons og karmatenkning er den manglende troen på små barns uskyldighet. Er du født fattig og sulter ihjel som barn etter en tids lidelse er du dels selv skyld i det pga "dårlig karma", onde gjerninger i ditt tidligere liv. Forsvaret for denne tanken er at "det jevnes ut etterhvert og alle får i løpet av sine mange liv en mulighet til å opptjene god karma ved sine valg og gode gjerninger, sånn sett er alt helt rettferdig og alle har en mulighet til å nå nirvana, utvikling og vekst om de bare følger buddhas lære og buddhistisk filosofi, som jo er så god i mange henseende, men altså ikke i sin rotlære.

Det hører med til det hele at jeg har en venn som nettopp er en vestlig buddhist, og at nettopp han er det jeg vil kalle et mer humant, åpent og sensitivt menneske med større kjærlighet og forståelse for mennesker enn de fleste vestlige mennesker, men for meg handler dette mer om akkurat den mannens unike sjel og personlighet enn buddhismen og alt det alternative han "sluker rått". Han er "en stor sjel" og vi har en spesiell forbindelse som ikke har med religion og livssyn å gjøre. Vi har en "spiritual conection" uavhengig av livssyn og "hodemessige uenigheter og ulikeheter". Han er et spesielt menneske, buddhist eller ikke. Og ikke er han heller den mest "hardcore troende og praktiserende" buddhist. Men han traff og ble sterkt influert av enn buddhistisk guru i sin ungdom på sekstitallet hvis tenkning har preget ham siden. Mannen er døpt, så troende eller ikke er han vel som et Guds barn å regne ;-)

Vi har bare Ett liv, og jeg syns han bruker sitt godt! Det enkelte menneskets kvaliteter er i mindre grad avhengig av livssyn, selv om man høster fordel av å ha en bevisst gudsforbindelse. Skjønt Gud er den som virker i alle mennesker til å ville og gjøre det gode, enten de er ateister og humanister, kristne, buddhister, jøder eller muslimer. Å bekjenne seg til den ene eller andre tro og lære gir ingen "godhetsgaranti". Men noe er mer Sant enn det andre! Jeg tror!



 

Liten og STOR!

Her ser dere tre mennesker som alle er like mye verdt. Den ene er vår Statsminister Erna Solberg, den andre et sulterammet barn i Afrika og den tredje en liten syrisk gutt som druknet på flukt fra krigens redsler på vei over middelhavet med foreldre som bar en drøm og et håp om et bedre liv i Europa for seg selv og sine barn, et håp for denne lille døde gutten som de var så glad i. Erna og Listhaug syns det er trasig, men vi kan ikke ta imot så mange slike små gutter for det har vi Ikke råd til og desuten er de "en trussel mot vår kulturelle identitet og potensielle terrorister". SÅ DET ER TRIST MEN VI MÅ TENKE PÅ OSS SELV FØRST OG FREMST!"

Er det slik å forstå at konspirasjonsteoretikere som Hege storhaug som fryker islamsk invasjon og at vi ved Statskupp vil bli omgjort til en fundamentalistisk sharia-stat om vi tar imot for mange flyktninger? Og at Frp`s strategi nå er å forhindre at ABB en dag sitter der med et smil om munnen og sier "Hva var det jeg sa! Jeg gjorde iallfall Mitt for å forhindre det!" Er de spik spenna gærne alle sammen..? Vi gjør en gedigen feil om vi gjør kampen mot ekstremisme og terrorisme til en kamp mot islam og muslimer flest. Det handler om vesentlig mer enn religion i seg selv, om sosiale forhold, urettferdighet, fattigdom og undertrykkelse, samfunn i oppløsning, mennesker med problemer. lager vi et fiendebilde av islam og vanlige muslimer og utsetter dem for religiøs diskriminering det være seg ifht tradisjonelle hodeplagg eller utidige etterretningsmetoder og mistenkeliggjøring fører det til økt polarisering og også hat, som heller øker faren for full religionskrig enn å redusere den. "demonisering" av islamsk tro kan bli en selvoppfyllende profeti som vesten selv er årsak til. Når det er sagt startet jo ikke den internasjonale islamisktiske terroren og jihad-bevegelsen før etter at USA på spinkelt grunnlag bombet Irak sønder og sammen. Og mye sånt. Ting skjer ikke av seg selv, det er alltid underliggende årsaker og i kampens hete, frykt, paranoia, hat og hevntanker mister også vesten overblikket, nyansene og synet for underliggende årsaker og sammenhenger, og da har man alt beveget seg mot en krigsretorikk med "svart-hvitt" tenkning og svartmalte fiendebilder. Det finnes både på de islamistiske ekstremistenes side Og på vår side! Vi Må ikke reise murer, vi må prøve å bygge broer!

Sult


I henholdt til buddhistisk, hinduistisk og nyreligiøs reinkarnasjon og karma-lære har det gått erna så godt her i livet fordi hun har god karma på grunn av gode gjerninger i sitt tidligere liv og derfor ble født i overflodens land med god utrustning med alle fordeler det innebærer. Mens gutten som nå kanskje har sultet ihjel og den lille syriske gutten som endte sitt liv skylt opp på stranden på en gresk øy, som vi nordmenn tradisjonelt har forbundet med ferieidyll og sol og avslapning, iht slik karmalære "på sett og vis har en del av skylden for at de ble født inn under slike omstendigheter og måtte lide skjønt de er små barn som ikke kan ha gjort mye ondt i dette livet. Da "må de altså ha gjort noe forferdelig i sine tidligere liv". Mens erna derimot antagelig var barmhjertigheten og godheten selv i sitt tidligere liv. (bare synd det ikke fortsatte i dette livet!)

Karmalæren er tull. Alle disse ble født likeverdige, uforskyldt inn i verden med en mor og en far. Erna er "en stor" og den største av disse i verden, ikke bare rent fysisk, men i status, makt og rikdom. I Guds rike er nok likefullt de to små uskyldige barna større og nærmere Himmelen enn henne, om de ikke alt er der- uavhengig av hvilket folk de tilhører og hvilken religion og kultur de er født inn i. Og har erna fått sitt her, venter det nok dem større gleder i Himmelen, om jeg har forstått saligprisningene som innleder Bergprekenen og historien om "den rike mann og lazarus" rett.

Men erna som syns mulighetene for salg av norsk laks til Kina er viktigere enn menneskerettighetene Kina bryter hver eneste dag, og derfor ikke ville hilse på Dalai Lama som, skjønt han tror på reinkarnasjonslæren, er en mild barmhjertig mann som sloss for menneskerettighetene og vanlige tibetaneres rettigheter som lider under Kinas statsmakt. Å hilse på Dalai Lama "truer våre diplomatiske forbindelser" til Kina (les truer våre økonomiske interesser ifht det kinesiske markedet). Så at Norge f.eks skulle refse Kina for at de høster og selger organer fra levende politiske fanger og drepte samvittighetsfanger (primært Falun Gong-utøvere) og undertrykker ugurer i nord og andre minoriteter i Kina over en lav sko kan vi bare drømme om. Det er sikkert de av våre politikere som jobber aktivt for å Forhindre at nobelprisen noen gang igjen deles ut til noen som kan "true våre diplomatiske forbindelser" med Kina. Money rules, og i Kina er det godt marked for norsk laks og mye billige varer å importerer, mennskerettigheter og det faktum at en del av de billige klærne vi importerer fra Kina like gjerne kan ha blitt laget av politiske fanger som brukes som gratis arbeidskraft i statlige bedrifter, hvor de passer på at "alt er i skjønneste orden" om det kommer noen kontrollører og snushaner fra vesten på besøk, slik også kinesiske fanger ble truet med og utsatt for tortur om de klaget på forholdene og reglementer som ikke ble fulgt, og lovfestede måltider de ikke fikk fordi fengselsledelsen stakk pengene i egen lomme når det ble foretatt statlige internkontroller. Da var "alt i skjønneste orden" selv om Kinesiske myndigheter var vel kjent med at det ikke var og er "i orden" i Kinesiske fengsler, og at menneskerettighetene brytes over en lav sko og menneskeverdet står svakt for mange i Kina. Men det gjør det visst om vi skal tolke mangelen på gjestfrihet og handslag til Dalai Lama fra vår statsminister visstnok her hjemme også.

"Like muligheter?" For HVEM?! Er det ikke nettopp grådighet, egosime, pengeinteresser, skjev fordeling og maktbegjær/annet begjær som er Årsaken til det aller meste av verdens elendighet, og som attpåtil har bragt naturen ut av balanse på en måte som på sikt truer menneskenes eksistens? Men vi må først og fremst tenke på Oss Selv, unne oss å ha det godt og bekvemt, fråtse og underholde hverandre med sirkus og brød, dope oss inn i behagelig drømmesøvn som om verdens problemer ikke angår oss og det er soleklart at VI alltid skal leve i fred og overflod som hele verdens lille bortskjemte bror, vi gode humaniære nordmenn som gjerne vil frelse verden, en gang- lang borte for litt avlat med å kjøpe en klimakvote i Kina kan vi koste på oss, men ikke å gi avkall på noe av vårt eget. Jeg er sikker på at de fleste politikerne i vesten "er bekymret, og vil gjøre noe med det, en gang når vi ikke lenger tjener penger på olje eller taper markedsinteresser . Da skal vi redde kloden og sloss for menneskerettighetene. Men i dagens realpolitikk er visst ord som "menneskeverd og menneskerettingheter og like muligheter for alle" bare til retorisk pynt i festtaler og valgkamp? Det er mye urett i vårt samfunn også, og det Er ikke typisk norsk å være god! Vi er presis like alle andre folk i verden på den måten og alle sammen individuelle enkeltmennesker, hvor noen har bedre hjerter enn andre, og andre- selv folk med blått blod i årene har små kalde hjerter.

IN THE BITTER END VIL ALT BLI BRAGT TIL RETTFERDIGHET, OG DA KAN DET HENDE ERNA ANGRET PÅ AT HUN SKIPPA DEN KRISTNE STORTINGSEDEN OG IKKE TOK DEN MER PÅ ALVOR AT HUN TRODDE DET BARE VAR "ET SKJEMA HUN HADDE GLEMT Å SIGNERE I FORBIFARTEN". DU SKJØNNER ERNA ER SÅ OPPTATT MED VIKTIGE TING OG Å SKAPE EN BEDRE VERDEN FOR RIKE NORSKE NORDMENN OG FRELSE OSS FRA VERDENS NØD, AT HUN IKKE HAR TID TIL Å TENKE PÅ "GUD OG SÅNN". DET FÅR STØRE TA SEG AV, SELV OM DET VAR DE I HANS EGNE REKKER SOM MENTE AT HAN BURDE HOLDT KJEFT OM SIN TRO, ETTERSOM "EN KRISTEN STATSMINISTER IKKE KAN VÆRE ALLES STATSMINISTER". DEN VAR GOD! ;-)

JEG HAR MED ÅRENE BLITT MER OG MER GLAD I VENSTRE, MEN TROR VI ER BEST TJENT MED DENNE MANNEN SOM STATSMINISTER I NESTE PERIODE SÅ DET FÅR BLI TIL KOMMUNEVALGET. JA, HAN SOM I FUNDAMETALISTISKE FANATISEK ISRAELSVENNSIRKLER ER KJENT FOR Å "FØRE DET NORSKE FOLK BAK LYSET MED SKJULT STØTTE TIL ISLAMSKE TERRORISTER". (OGSÅ KJENT SOM DIALOG, FREDSBEVARENDE ARBEID OG KAMP FOR RETTFERDIGHET OG MOT UNDERTRYKKELSE OG ETNISK DISKRIMINERING) DU VERDEN, JEG TRODDE ALLE DE FREMSTE NORSKE KONSPERASJONSTEORETIKERNE VAR ENIGE OM AT "DET ER STOLTENBERGFAMILIEN SOM STÅR BAK TERRORISME, SULTEKATASTROFER OG SVINEINFLUENSVAKSINE AV PUR ØKONOMISK EGENINTERESSE" ;-)

MEN I ALLE FALL. SÅ KALDT SOM DET BLÅSER PÅ TOPPENE I DEN INTERNASJONALE STORPOLITIKKEN, SÅ MANGE ULVER SOM NÅ ER UTE, SÅ MANGE HESTER SOM BITER OG SÅ MYE TRENGSEL OG KAMP DET NÅ ER I VERDEN, TROR JEG VI TRENGER EN STOR GUTT MED KLOKT HODE, POKERFJES, STERKE ALLIANSER OG KONTAKT MED HØYERE GODE MAKTER SAMT ET GODT, PASSELIG SINDIG RØDT, HJERTE SOM BANKER PÅ VENSTRE SIDE AV BRYSTET. EN MED KLART BLIKK, HØY ETISK STANDARD OG SOLIDE VERDIER, SOM SER LITT LENGRE, LITT FORBI OG UTOVER I ET STØRRE PERSPEKTIV ENN DEN GJENGSE NORSKE VIRKELIGHETEN OG SYNET FOR NASJONALE EGENINTERESSER REKKER. SOM IKKE TENKER FØRST OG FREMST PÅ "SEG SELV, MEG OG MITT OG MEST TIL MEG". EN STATSMINISTER SOM IKKE "TJENER KONGEN OG FEDRELANDET ALENE". EN STATSMINISTER SOM IKKE FØRST OG FREMST VURDERER OG STYRER NORGE AS VINNING OG TAP OG BEDRIFTSØKONOMI, MEN GJØR SEG ET LITT STØRRE SAMFUNNSREGNESTYKKE.

EN STATSMINISTER SOM HAR SKJØNT AT ET SPAREKUTT HER KAN ØKE UTGIFTENE DER, AT STORE SKATTEFORDELER FOR NOEN GIR MINDRE BUDSJETTMIDLER TIL ANDRE OM VI IKKE VIL TØMME OLJEFONDET FOR KOMMENDE GENERASJONER OG OPPRETTHOLDE VELFERDSGODER FOR ALLE, OG AT EN MERUTGIFT DER I DET LANGE LØP VIL GI STØRRE GEVINST OG POSITIVE SYNERGIEFFEKTER, MENS DET KAN VÆRE LURT Å HOLDE IGJEN, KNIPE INN OG BREMSE VEKSTEN PÅ NOEN OMRÅDER FORDI STADIG ØKENDE KRAV TIL EFFEKTIVISERING, SPESIALISERING OG TEKNIFISERING SOM GIR REN ØKONOMISK VEKST, ØKT PRODUKSJON MED FÆRRE HENDER OG STYRER MER KAPITAL MOT KAPITALEN SÅ DE RIKESTE BLIR STADIG RIKERE OG MIDDELKLASSENS KJØPEKRAFT STADIG STØRRE MED ØKT FORBRUK SOM RESULTAT IKKE NØDVENDIGVIS ALLTID ER DET STØRSTE GODE FOR SAMFUNNET OG MENNESKENE SOM LEVER I DET I DEN GRAD MAN VIL AT ALLE SKAL VÆRE MED, FLEST MULIG SYSSELSETTES OG AT SYKEFRAVÆR OG ANTALL UFØRETRYGDEDE BØR REDUSERES. DA HANDLER DET STRAKS OM MYE MER ENN Å "TJENE MEST MULIG RASKE PENGER, KUTTE I UTGIFTER OG ØKE KAPITALEN". KANSKJE SÆRLIG I VÅR TID ER VERDIVALG VEL SÅ VIKTIG SOM KRONEVERDIEN. MEN DET ER REALPOLITIKK PÅ TOPPNIVÅ VI SNAKKER OM, SÅ DA KAN VI HELLER IKKE HENFALLE TIL DEN PUBERTALE IDEALISMEN SOM HAR PREGET SV DE SENERE ÅR : SÅ HER ER OGSÅ ET BILDE AV VÅR NESTE STATSMINISTER (SÅ FÅR VI SE HVA HAN MED VÅR HERRES HJELP DUGER TIL!):

Det Er ikke, har aldri vært og kommer heller ikke under Støre til å bli "like muligheter for alle", skjønt jeg er en av dem som med SV ivrer for heldagsskole med leksehjelp i skoletiden. For det er nå engang slik at det gode sosialdemokrati ikke fortoner seg like paradisisk for alle. Og hvis man tilhører et sosioøkonomisk skikt som kaller sønnen Johnny og pappa drikker, har han unasett hvor god personlig utrustning han kom til verden med generelt veldig mye dårligere kort på hånden og mindre sjanser for å gjøre akademisk karriere enn "Jonas" av bedre familie i høyere sosiale lag hvor både mor og far er velutdannede mennesker som lever i et "godt møblert hjem". Og sånn er det bare. Det er, og gjøres stadig forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomo. Og selv om en del av "Pampene" i Arbeiderpartiet er aldri så gode, fronter frihet, likhet og brorskap aldri så mye, og synger internasjonalen så det runger har de så liten føling med hva det innebærerer å vokse opp i tøffe arbeiderkår og ha foreldre uten utdanning med lavt kunnskapsnivå, eller likeledes hvordan det er for de som av ulike grunner havner enda lengre ned på den sosiale rangstigen i samfunnet og virkelig lider nød og urett i velferdsstaten hvor alle ikke Får samme hjelp og heller ikke kan ta for gitt å få den hjelpen de trenger når de trenger den uavhengig av hvem de er og hvem de kjenner. For det er realiteter de aldri har røynt på kropp og sinn. De er kanskje ikke engang oppmerksomme på at mens psykopater og massemordere a la ABB har svært godt rettsvern og tilbys de beste advokatressurser, er ofrene og de aller mest sårbare- som pasienter i psykiatrien i praksis nokså uten skikkelig rettsvern. Og at det mange tar som den største selvfølge for andre avgjøres mer som i Lotto, hvor noen har flaks mens andre har uflaks nokså vilkårlig og individuelt tilfeldig. Lover og regler vedtatt av politikerne er også vel og bra, men jeg vil påstå at om alle som ikke fikk den hjelpen de hadde lovmessig krav på, og alle de som fikk så dårlig hjelp at det egentlig bare gjorde ting verre og alle som led under brudd på lover regler og god etikk i etater som psykiatri og barnevern skulle fått økonomisk oppreisning og erstatning som kompensasjon for skader som ofte er uopprettelige hadde antagelig AS Norge godt konk. Det står ikke bedre til med alt her, for "Olaene og Kariene" er ikke bedre enn folk der ute i verden når det kommer til stykket, og det hjelper ikke med all verdens lover reglementer og etiske kjøreregler på papiret om de ikke etterleves i praksis og de som utfører jobbene er inkompetente og har dårlig vurderingsevne! Ola og Kari er kanskje ikke verdens mest intelligente folk? Men men, Jonas er glup han og sikkert en god gutt som gjør så godt han kan. Han kunne jo valgt å Bare tenke på seg selv!

Jeg tror egentlig det er Mer "typisk norsk" å være sjølgod og tenke at Vi er "best i verden" og "verden burde lære av og gjøre som oss" enn å faktisk være så generelt gode og fortreffelig framfor noe annet folk. Vi har mye å lære av verden, ikke minst fra den gamle arabiske kulturen som er utelatt i pensum for "folkeskolen". Man kan så og si vokse opp i den tro at arabere flest er et primitivt folk av analfabeter og galne terrorister alle sammen, mens araberne faktisk hadde alfabet og var på et høyt utviklet kulturelt nivå mens europerene levde i steinalderen som primitive villmenn. Takk Gud for Migrasjonen og informasjonssamfunnet som gir den oppvoksene slekt et større perspektiv og utsnitt av virkeligheten enn generasjonene før vokste opp med og lærte. Noen fremskritt har potensiale til å brukes til noe fornuftig og nyttig om man ikke lar den lette underholdning ta en! For det er desverre alltid noen som avsporer helt og mister av syne hva som er viktig. Som når Ytringsfrihetens hovedverdi ligger i hvorvidt man publiserer nok provoserende karikaturtegninger som setter sinnene i kok så det smeller. Er det ikke bedre ting å bruke den til?!

(men jeg er nå så lita da, meg kan hvem som helst kalle "tjukkeberta" uten at verken jeg eller Høyres landsmøte bryr seg, så hva vet vel jeg som verken har studert politisk idehistorie eller samfunnsøkonomi. Eneste økonomien jeg har studert er min egen og litt landbruksøkomomi på yrkesfagnivå, og hvor sunt bondevettet mitt er vet jeg nå heller ikke helt, men frimodige ytringer ere enhver tillate..Om jeg knapt kan regnes som noen "størrelse" er jeg iallfall nokså velgjødd selv rent fysisk og så mange fiender jeg har hissa på meg på tross av eller også på grunn av min katolske kristentro, hadde Jeg personlig ikke blitt mest overrasket om noen fant ut at de også ville slakte meg med kniv, men jeg tviler på det hadde blitt halalslakt, til det er jeg nok for "muslimvennlig".)
 

 

Hvorfor ung UFØR?

SAKSET FRA NRK NORGE: HELSEDIREKTØREN (BJØRN GULDVOG):

Guldvog: Alarmerende høyt tall

13.046 personer mellom 20 og 29 år er uføretrygdet. Det er dobbelt så mange som for ti år siden.

? Det er et alarmerende høyt tall, kommenterer Guldvog.

I de fleste tilfellene skyldes det psykiske problemer og adferdsforstyrrelser. (SITAT/SAKSING SLUTT)

Helsedirektøren peker på frafall/dropout i Videregående skole som en Hovedårsak, og det er selvfølgelig et særst viktig område. Men jeg har også en annen teori, som igjen vender et kritisk blikk mot Psykiatrien som har vært i Medias fokus vedr.bruk av tvang det siste halvåret, og hvor Bent Høye (Høyre) kanskje er den modigste helsepolitikeren som i vår tid har tatt psykiatrikritikken på alvor. Kan de høye uføretallene blant unge være en konsekvens av at Psykiatriens Diagnosevelde brer om seg? DE SISTE 10-15 ÅRENE HAR DET VÆRT ØKT FOKUS OG SATSNING PÅ PSYKIATRI, MEN HVORDAN IVARETAS EGENTLIG DENNE PASIENTGRUPPEN MENS FAGFOLKENE SMILER I BLAD OG TAR IMOT ANERKJENNELSE, ROS OG HEDER, OG LYTTES TIL SOM "VÅR TIDS FRELSERE"  SOM VED SCHIZOFRENIDAGENE I STAVANGER SOM HAR FÅTT SÅ GODT ORD PÅ SEG?

I STAVANGER HAR VI OGSÅ "TIPS" (EN FORKORTELSE FOR TIDLIG INTERVENSJON VED PSYKIS SYKDOM). "KONGSTANKEN" ER AT JO TIDLIGERE MAN KOMMER TIL MED BEHANDLING, JO STØRRE ER SJANSENE FOR Å BLI FRISK. DET ER JO VEL OG BRA, MEN HVA OM DE ISTEDEN FUNGERER SOM "INNKASTERE" TIL EN PSYKIATRI SOM ER FLINKERE TIL Å STEMPLE FOLK MED EN DIAGNOSE OG "SEGREGERE DEM I GRUPPEN "PSYKIATRISKE PASIENTER" HVOR DE BLIR GÅENDE I ÅRELANG EVIGHETSTERAPI Å SNAKKE OM SIN VANSKELIGE BARNDOM, ISTEDEN FOR Å TILBY EFFEKTIV EVIDENSBASERT KORTTIDSTERAPI OG EVNT TREFFSIKKER MEDISINERING FRA GODE PSYKIATERE MED OPPDATERTE KUNNSKAPER SOM IKKE PUMPER DEM FULLE MED SLØVENDE MEDISINER SOM SVEKKER MESTRINGSNIVÅET OG BL.A OFTE HAR STORE HELSESKADELIGE BIVIRKNINGER SOM BL.A INAKTIVITET OG ØKT APETITT SOM PÅ SIKT FØRER TIL ALVORLIG FEDME, SLIK AT DE KAN KOMME RASKT TILBAKE I SKOLE OG ARBEID OG LEVE FULLVERDIGE MENINGSFULLE LIV, ISTEDEN FOR Å BLI UTSATT FOR OVERFORMYNDERI SOM FRATAR DEM AUTONOMI OG EGENINITIATIV OG EVNEN TIL Å TA ANSVAR OG VOKSE.

Vi lever i et samfunn som har utviklet seg i negativ retning ifht effektivitets og prestasjonskrav med sterk konkuranse, hvor det også har blitt et økt individuelt press om å være perfekt i det ytre og lykkes. Narcissismen er vår tids "Djevel"!

Ikke er JEG verken forsker, eller psykolog, men jeg ser og har tung og mangfoldig livserfaring som gjør at jeg kan Mene noe om disse tingene, som "de som bestemmer" kanskje bør lytte til, om man virkelig vil ha ned uføretallene og har et ønske om å Kvalitetssikre Norsk psykiatri, på den måten pasientene er best tjent med, selv om politkikerne da må være modige nok til å legge føringer på og føre en viss kontroll med Fagmiljøene innen psykiatrien.

Det er på tide å normalisere emosjonelle og relasjonelle problemer og følelser som angst, sorg, tristhet mv uten at alt må diagnostiseres, for dette og kriser gjennom livet, og vanskelige følelser og problemer i pubertet og tidlig ungdom er egentlig for det meste helt menneskelig normalt og vanligere enn folk tror. Jeg tror ikke nødvendigvis det er mer psykiatrisk sykdom blant dagens unge enn det var før, heller at man nå oftere klassifiserer alt som "psykisk sykdom" og gir all slags menneskelige problemer og individuelle særegenhetet en Diagnose. "Psykisk syke" er som oftes bare helt normale mennesker som sliter litt, eller har gjennomgått vonde ting som f.eks seksuelle overgrep og voldtekt, som dessverre er urovekkende utbredt.

JEG SLÅR ET SLAG FOR Å NORMALISERE UNGDOM SOM SLITER OG HAR LITT PROBLEMER, OG SER INGEN GRUNN TIL AT DE SKAL UFØRETRYGDES UT AV ARBEIDSLIVET AV DEN GRUNN, MANGE GANGER ATTPÅTIL UTEN Å HA FÅTT PRØVD SEG.

Å SKAPE GODE TRYGGE ARENAER FOR UNGE ER VEL SÅ VIKTIG SOM PSYKIATRI. FOR NOEN UNGE KAN ET "FRIÅR" PÅ FOLKEHØYSKOLE, HVOR MAN OFTE KOMMER TETT SAMMEN I ET KREATIVT MILJØ MED MANGE KJEKKE AKTIVITETER UTEN KARAKTER OG EKSAMENSPRESS, OG KNYTTER VENNSKAPSBÅND FOR LIVET, VIRKE MYE MER "TERAPAUTISK" , PERSONLIG UTVIKLENDE OG FORBEREDENE IFHT VOKSENLIVET ENN BEHANDLING I PSYKIATRIEN, HVOR MAN FÅR EN DIAGNOSE SOM "BEKREFTER ANDERLEDESHET OG NORMALITETSAVVIK". SISTNEVNTE ER "GIFT" FOR EN UNGDOM, I NETTOPP DEN ALDEREN HVOR DET ER EKSTRA VIKTIG Å "PASSE INN" OG VÆRE SOM ANDRE UNGDOMMER, OG HVOR DET Å BLI SOSIALISERT INN I OG SEGREGERT I "GRUPPEN PSYKIATRI" HELLER ØDELEGGER UTSIKTENE FOR VOKSENLIV OG ALLMINNELIG SAMFUNNSDELTAGELSE ENN DET MOTSATTE!

UNGDOMMEN ER EN TID FOR IDENTITETSUTVIKLING. I PSYKIATRIEN ER MAN "PSYKIARISK PASIENT" OG PROBLEM OG SYKDOMSFOKUSET ER STORT. JEG SAVNER ET HELHETSSYN I PSYKIATRIEN SOM SER ENKELTMENNSKER MED MANGE POSITIVE RESURSSER OG KVALITETER, SOM KAN HA EN PSYKISK LIDELSE, MEN SOM FØRST OG FREMST ER ET ENKELTINDIVID, IKKE EN SYKDOM, MEN SÅ MYE, MYE MER OG MED SÅ MYE MER Å BY PÅ EN SYKDOM OG PROBLEMER PÅ DEN POSITIVE RESURSSIDA. OG DET ER DEN SOM MÅ STYRKES OM DE SKAL KOMME TILBAKE I SKOLE OG ARBEID! DE TRENGER IKKE EN PSYKIATRI SOM "OVERTAR LIVENE" DERES OG DET SOM BEST KAN BETEGNES SOM "OVERBEHANDLING". DE TRENGER LITT HJELP OG STØTTE UNDERVEIS, OG KANSKJE LITT MEDISINER SOM "KRYKKE" EN PERIODE, SÅ DE KAN KOMME PÅ RETT KJØL, SETTE OG NÅ SINE EGNE MÅL OG LEVE GODE, PRODUKTIVE VOKSENLIV.

"UT I SKOGEN, OPP I TREA"- ER OFTE MYE BEDRE MEDISIN ENN "INN I PSYKIATRIEN, OVER OG UT PÅ UFØRETYGD RESTEN AV LIVET" !

 



 

 

 

, Stavanger

( KLIKK PÅ BILDET FOR Å LESE HELE ) Fra Målselv, bosatt i Stavanger siden 1989. Grunnuttdannet som agronom og Fagutdannet Renholdsoperatør + litt annen vgs (allmennfag, helse og sosial grunnkurs, pedagogisk psykologi, halvårsenhet i friluftsliv/miljøfag, folkehøgskole økologisk landbruk, diverse kurs). Søker å "alliere meg med alle gode krefter" og enkeltmennesker, på tvers av politiske og sosiale skillelinjer, etnisitet og livssyn. Det kan være Sunt å øve seg i å se ting fra ulike sider og perspektiv, også "motpartens". kan hende er det meningsforskjellene og motsetningene vi lærer mest av? Hvis vi bare vil høre på, lytte til og snakke med de man i utgangspunktet mener det samme som, og "fraksjonerer seg på et ytterpunkt", blind for andre perspektiver og "klar for krig" blir det ikke mye nyansert vidsynt tenkning av det, det bare øker konfliktnivået. Jeg er Røde Korser og har en ukuelig tro på Menneskeverdet.Engasjert meg spesielt innen flerkultur. Vil man være et Levende menneske i utvikling, kan man ikke "sementere" sine holdninger, da må man med de grunnverdiene man tror på i bånn, våge å løfte blikket, tenke nytt, "se en gang til" og tenke om igjen. Det jeg mente igår, er derfor ikke alltid det jeg mener idag! Kristen (katolikk). Lang erfaring som skribent og tidvis foredragsholder. Februar 2014 avsluttet jeg et engasjement som kantine/renholdsarbeider hos InBusiness AS , og har etter det hatt et engasjement gjennom AB Solutions som servicemedarbeider ved Sola lufthavn, for deretter å ta Fagutdanning innen renhold. Jeg har som regel gode intensjoner, men nettopp når "de lærde menn og den gemene hop" blir provosert av stil og innhold og "setter kaffen i halsen" over at jeg våger å si noe annet enn det som er "opplest,vedtatt og politisk korrekt", er jeg som skribent kanskje på mitt beste, for da har jeg iallfall ytt et ORIGINALT bidrag til "debatten". Å være "spesiell" er Ikke noe Mål i seg selv, men å være den man Er og "yte sitt genuine bidrag til verden". DET bør vel nesten være et mål for alle mennesker, for tenk hvor stort og rikt Mangfoldet da blir, og hvor mye som kan Skapes! Det trenger ikke være perfekt så lenge det er DITT. Etterligninger og plagiater er imidlertid noen ganger en del av lærings-prosessen. Min Skriveprosess er ikke bare en kontinuerlig "sortering" på vei mot større personlig klarhet og innsikt, men også små "øyeblikksrapporter", fra det perspektiv jeg på hvert ståsted underveis måtte ha, som kanskje også kan bidra til å øke andres Innsikt og Utsyn. Desverre er det slik at selv i Kirken oppstår det klikk- og parTdidannelser av grupper med "de Rette meningene", og slike eksklusive Meningsfellesskap, Kan gå på beksostning av Menighetsfellessakpet, hvor Idealet nettopp er at vi i innbyrdes Kjærlighet skal tjene hverandre som unike mennesker, med ulike Nådegaver og Talenter. Det kunne vi ikke om alle er LIKE! Hvert menneske er enestående, og formes og (på det beste) Utvikler seg i løpet av Hele livet. Alt liv kjennetegnes ved at det er i Bevegelse og endring. Det er aldri Statisk! Det skrevne ord "lever" imidlertid videre uavhengig av forfatterens utvikling", mens jeg har endret noen synspunkter underveis. Likefullt går det en rød verditråd og et humanistisk menneskesyn gjennom alt jeg har skrevet. Idag ikke videre politisk engasjert, men har seigliva rødt arbeiderklasseblod i årene og hjertet godt over på venstresida. I enkelte henseende har jeg likevel kommet til å "banne i den politisk korrekte venstresidas Kirke" og krenket noen av deres "Hellige sekulære Kyr", mens deler av "kristenleiren" jeg tilhører misliker meg fordi jeg solidariserer med den svakeste, undertrykte part i Israel-Palestina konflikten ;-) Alt liv er i bevegelse og gjennomgår ulike prosesser. Så: Never take me for Granted! Men alle trenger Ett fast punkt å jobbe ut fra, om ikke verden skal "tumle overende". Gud og min Tro på Ham, er Mitt faste punkt. For noen synes hele livets akse å dreie rundt Egoet. Men nettopp i Min egen litenhet har jeg fått en svimlende Anelse av Guds Storhet, og tilgang til en Kraft som ligger utenfor meg selv. "De store og sterke" stoler på egne krefter, og dermed må de også klare seg med det. Jeg omfavner Mangfoldet på Guds jord, og på ingen måte bare det som "er som meg". Brobyggere er noe jeg liker bedre enn de som bygger Murer og truer menneskenes Frihet. Men virkelig Frihet er ikke Grenseløs og fordrer en viss rettferdig balanse, lover og regler. Ellers blir det bare kaos, normløshet, Anarki og "den sterkestes rett" som gjelder. Det gagner menneskeheten like lite som tvang og diktatur!

hits