april 2015

SKRIFT I SAND...

Alle kristne kjenner historien om Jesus og "den falne kvinne" som ble tatt på fersken i seksuelle synder og Fariseerne som ville dømme henne og steine henne etter Moseloven. Kvinnens forhistorie, sosiale følelsesmessige og relasjonelle, situasjon og beveggrunner vet vi lite om. Den hemmeligheten bevarte Jesus! Det vi vet er at mens de stod der rundt kvinnen med stein i hendene og harde, fordømmende blikk, bøyde Jesus seg ned og skrev i sanden. Det har vel vært ulike teorier om Hva han skrev, men det mest nærliggende å tro, er vel at Jesus- som Så inn i menneskets hjerte og sjel, og visste Alt, på en eller annen måte med det han skrev, konfronterte "Dommerne" med deres egne synder og lovbrudd, og lovens dom over det- Uten å nevne navn! "Jeg Vet det!", var advarselen. "Den som er uten skyld kan kaste den første steinen!" Det er ikke engang sikkert at mennene som stod der var uten skyld i at kvinnen befant seg i den situasjonen hun som synder var havnet i! Dermed slapp de steinene en etter en og lusket seg vekk. Ikke rart dette var en Mann de ville rydde av veien. Hva om deres egne misgjerninger "kom ut" og de selv ble stilt til spott og spe! Men Jesus skjulte saken, visket ut det han hadde skrevet i sanden og lot dem gå en etter en. For den som elsker skjuler ofte saken, glatter over og henger ikke ut de menneskene han elsker i tid og utide! Det er den som hater som går rundt og åpenbarer enkeltsynder for å skade, ødelegge og stille andre til spott og spe, og fryder seg når skaden er gjort!

De færreste mennesker, kristne eller ei, er perfekte "Helter og Helgener". Vi er feilbarlige mennesker, med sår og skader, mangler og feil og tilbøyelighet til synd, slik det har vært fra den første Adams tid. Den Nye Adam Jesus, kom med nåde og tilgivelse, gjenopprettelse av det falne skadede mennesket, legedom og tilgivelse. Nåde, ikke dom!

Så om det nå fortsatt sitter Lutherske Prester av "den gamle skolen" og velger seg en kone etter Presteforskriftene i Det Gamle Testamentet, "en ren og uplettet jomfru", er nå det, om også Hjertet er med, vel og bra, men da får den hellige mann også være Hel i sin gjerning og isteden for å sette seg til doms over andre kvinner som "taper sitt hjerte og kommer i uløkka" på bakgrunn av Visdomsord fra Salomos ordspråk, om disse "farlige horene, som ligger på lur, klar til å føre mannen til slaktebenken og rett i døden", slik at han ikke selv volder Død! Og ikke så mye som kaste Blikket etter en annen kvinne enn sin egen! Ikke gå rundt som "en kalket grav", ta ære fra folket, fordømme andre og skjule sitt eget bak en falsk fasade! Er man en Guds mann bør man ikke bekymre seg så mye over verdens dom, men Heller søke Ære hos Gud! Det er bedre å Tåle urett enn å begå urett! Det er bedre å bekjenne egne synder og motta tilgivelse enn å utpeke syndere og dømme dem! Det er bedre å stå for Den man er i Sannhet, og gjøre ting på en ekte og helhjertet måte uten løgn og falskhet, Selv om man synder (!) enn å gå krokveier, skjule seg i ly av mørket, lyve om Hva man av hjertet føler, eller være lunken og halte med verden, blott med tanke for egen bekvemmelighet og omdømme, selv når ens eget brød blir den andres død.

Vi har alle feil, og selv med de beste bestrebelser, vil de aller fleste, enten det er Prest, Biskop eller oss allminnelig dødelige, falle i synd fra tid til annen. Og jo "høyere opp og lengre frem" man er kommet på Helliggjørelsens vei, jo sterkere blir Fiendens angrep, jo dypere kan fallet bli, og jo farligere er det! Da er det godt om den Hellige Presten ikke dømmer "den hellige" som "hore", særlig om han ikke kjenner henne eller hennes bakgrunn. For Herren kjenner hennes vei! Og noen av Jesus nærmeste i sin tid på jorden, var også kvinner som hadde levd i synd og åndelig urenhet. I Hans fullkomne Hellighet, utgjorde syndige kvinner, og syndige kvinners hengivenhet og kjærlighet verken noen Trussel eller Fristelse, så han var ikke redd for å ta imot den, selv når den ble uttrykt på en så fysisk måte som da "kvinnen med det dårlige ryktet" lå opp etter beina hans, vasket dem med tårene sine, og tørket dem med håret! "Gå bort og synd ikke mer!" sa han imidlertid også til en av dem. Men den som har Lidd på grunn av andres eller egen synd, og har fått oppreisning, elsker sin Frigjører og Ikke synden! Helliggjørelsens vei er likevel lang og tornefull!

Mange er de som har antatt uten videre, at denne kvinnen i Evangelieteksten var Prostituert.  Er det Nødvendigvis sikkert at kvinnen i Evangelieteksten var prostituert, og at det var penger som drev henne, skjønt prostitusjon på grunn av materiell nød sies å være verdens eldste yrke, og det  er et faktum at likesom fattigdom fører til prostitusjon idag, har også ekteskapet den dag i dag for mange kvinner også et element av "materiell byttehandel" ? I "kjønnskrigen" skytes det på menn med "trofèkoner", mens man utelater at en mann med Status, Penger, Makt og sosialanseelse, også øker sin kones Status! Hvor mange menn er det som aldri har lystet etter en ung vakker kvinne, og hvor mange kvinner er det som med hånda på hjertet kan si at de Aldri har så mye som svermet for "Den flotte Alfahannen med hele pakka"? (Og joda jeg vet at en ikke ubetydelig andel av befolkningen er homofile, og like fullverdige kvinner og menn som oss andre, men syns fortsatt man kan komme med uttalelser ut fra flertallsnorm, og i denne sammenheng utspiller uansett mins like mye av det jeg akkurat her har omtalt  mellom kjønnene Minst like mye innad i egne kjønnsrekker blant homofile) "Alle "vil ha" noe, skjønt enten man "får" eller ikke, begjærer eller blir begjært, skal vi visst alltid skylde på den andre. Men hva så med kvinner som leter etter og gir sin kjærlighet og varme på feil måte, til feil menn, som utnytter ikke bare kvinnens kropp, men kvinnens kjærlighet. Og mht til "hvem som frister hvem" er det vel også som regel slik at den som lar seg friste av, om det var, "en hore",ikke lar seg friste av henne, men av sin egen lyst. Og da er det vel lite på sin plass når "Den Hellige Adam" fordømmer kvinnen? Der Jesus reiser opp og frelser den falne, enten det nå er kvinne eller man, synes det alltid å stå noen tilhørende "det gode selskap" som verken liker det de ser eller levner dette mennesket noen sosial anerkjennelse, og lurer på om "Jesus vet hva han gjør, og om han vet hva slags menneske dette egentlig er" ;-) Så spørst det da om DE, med sine utvendige blikk og inngrodde fordommer Vet bedre enn Jesus "Hva slags menneske dette er"...

En ting mange ikke er klar over er også, at kvinner som har blitt utsatt for seksuelle overgrep og utnyttelser i barndom og oppvekst, sjeldnere enn de blir "redde for menn", havner i promiskuøse mønster som voksne....Om en overgrepsutsatt kvinne, som så og si alltid sliter med dårlig selvfølelse, søker bekreftelse og kjærlighet nettopp på den måten hun "har lært" gjennom overgrepene, gjennom sin kropp, den hun opplevde hadde større verdi for den som misbrukte henne enn hennes sjel, går inn i et promiskuøst mønster i en mislykket jakt på kjærlighet og opplevelse av egenverd, og så opplever fordømmelse fra "de høye herrer" pga sin syndige livsstil er det en grov urett. Så kommer altså denne Jesus som er helt anderledes!  Selvfølgelig trenger også de mennene som har syndet med og mot kvinnen tilgivelse, men Jesus dømmer de synderne som rettferdiggjør seg selv, og skjuler sine egne synder, mens de dømmer andre etter Loven og Budene De er så vel kjent med, mye hardere og strengere enn en slik kvinne  

 Jesus, og Kirken hvis den gjør en god jobb, reiser opp mennesker som er vel vitende om sin synd og sin lave stand med kjærlighet, nåde og vennlig imøtekommenhet, enten det er spedalske, prostituerte, tollere eller andre utstøtte. I møte med slike syndere kommer han heller ikke med så mange formaninger, for Hans godhet i seg selv virker til omvendelse. Han renser, reiser opp, tar imot og innlemmer slike syndere i Fellesskapet, og la dem ikke stå i noen skammekrok, men omså uttrykke sin hengivenhet og kjærlighet til ham, i alles påsyn "liggende opp etter føttene på ham". Og roser slike mer for sin Kjærlighet, enn han roser "det gode selskap for sin rettferdighet". For en Mann! 

Jesus brukte mye tid på og sammen med "de utstøtte, tollere og syndere", men likevel forholdt han seg aldri til "grupper"- det måtte i såfall være ifht de Skriftlærde og Fariseerne-han forholdt seg først og fremst til Enkeltmennesker i alle, også "utenkelige grupper" og forholdt seg heller ikke til enhver "syndig og foraktet kvinne" på nøyaktig samme vis. Noen lot han kjærtegne sine føtter, noen profeterte Han inn i livet til, noen renset han fra urene ånder, noen tok han inn i sitt nærmeste vennskap og omgangskrets, mens han til andre sa "Gå bort og synd ikke mer!" Felles for disse kvinnene som omtales i Evangeliet er at Jesus behandlet dem på en Annen, mild og nådig måte og med større respekt og personlig oppmerksomhet enn de var vant til fra noen mann og i samfunnet generelt. Dette Møtet i seg selv hadde en Livsforandrende effekt for disse kvinnene, så om vi alle faller iblant, tror jeg ingen av disse kvinnene gikk tilbake til et syndig liv. Når vi fordømmer, er harde og refsende, fulle av fordommer, kan imidlertid Vi være de som kan stilles til ansvar for at andre "fastholdes i sin synd" uten andre alternativ, fordi de opplever så stor forakt og lite tro til egen forbedringsevne i "det gode selskap" at de med det støtes vekk....

Det er nå Femininstene hadde begynt å snakke om "Patriarkalske Maktstrukturer", men jeg tror både kvinner og menn kan være like ille! Vi er to kjønn: Adam og Eva, som begge har spist av den forbudne frukten. Adam lot seg friste av Eva, men Den gamle Slange som fristet Eva har mye større forførelseskunster enn både Eva og Adam, og om nå kvinnen er "det svake kar" som noen ynder å mene, var hun også lettere å friste! Summa summarum falt likevel begge for fristelsen og står like skyldige for Gud. Som kristne har vi den Nye Eva; Maria og den Nye Adam; Kristus som idealer å stile mot. Det er en lang vei å gå! Noen ser ut til å mene at all verdens elendighet har sin rot hos "Partiarkene". De kunne ikke tatt mer feil, selv om det finnes holdninger, også innad i den maskuline delen av "de helliges samfunn" som absolutt er kritikkverdige ut fra et kvinnesynspunkt!  Skjærer man begge kjønn, hver for seg, over en kam, er jeg personlig av den oppfatning at konfliktene på Moder Jord bare hadde blitt bitrere og mer intrikate i en materiarkalsk verden kun befolket av kvinner! Og at Sannheten da fort hadde kommet til å flagre hjelpeløst i vinden, som fjær fra hønsegård til hønsegård til en ustanselig summing av ferskt sladder og intimebetroelser fra kvinne til kvinne, til kvinne...

Jeg er veldig glad i menn jeg! Tross alt ;-) Herren Velsigne og bevare ham! Alle mennesker, uavhengig av kjønn har antagelig et forbedringspotensiale, men det aner meg at der noen Feminister ønsker å "skape mannen i stitt bilde" er det mer praktisk å stikke fingeren i jorden med tanke på hvordan menn i alle sine varianter strengt tatt faktisk Er skrudd sammen, og ikke hvordan menn "i en feminists hode burde vært"! Man kan fortsatt jobbe med å skape likeverd og respekt mellom kjønnene! Noen synes å være så feministisk orientert at de nekter å godta det faktum at Jesus Kristus var født som Mann, og finner det skikkelig "kjønnsdiskriminerende" ;-) Sett med positive øyne har kanskje Gud heller gitt oss heterofile kvinner et pluss med sin maskuline inkarnasjon, for det må være lettere for oss å elske og hengi oss til en Maskulin Herre, enn det kanskje er for en heterofil mann å gjøre det samme, eller...Det er vel ikke så få, selv blant de Saligste nonner, som ikke regelrett har Forelsket seg i sin Herre, med både kropp, lidenskaper og sjel? Og ikke er det heller noen synd å ha Alt som er i en rettet mot Ham! Gud har heller ikke Skapt og gitt menneskene seksualiteten som et Onde. Like lite som Gud i begynnelsen skapte mannen og kvinnen til seksualitetsangst og Skam, har han skapt oss til å misbruke, pervertere og leve ut seksualiteten i grenseløst begjær etter lyst-prinisppet! Det er den gamle Slangen, fortsatt aktiv i verden, som ved menneskenes svakheter, skaper mistillit til Gud, så vi bryter hans bud og synder, og med det bringer tingene ut av sin orden, og ødelegger både kroppen og naturen, i drift mot Død! Når Djevelen lykkes i å misbruke det gode Gud har skapt, skape mistillit og fiendskap mellom Gud og mennesker, og mellom mennesker, drepe, stjele og ødelegge Guds gode Skaperverk, da tror han han har gjort det store! Men for de troende er ikke dermed siste ord sagt!

På Den veien, som alle kristne beveger seg på, er vår oppgave å elske, støtte og hjelpe Hverandre på veien, og gjerne slippe og heie de andre lenger fram en man selv er kommet, uten misunnelse eller misbilligelse, og uten skadefryd og dom om den der framme så faller! Og enten vi står eller faller, så kan vi søke Vår Herre, gjøre bot og alle som en om igjen og om igjen reise oss og "bedre våre veier". Og har vi falt og fått oppreisning, er det heller ikke for å løpe ut og synde mer, eller i oppblåsthet over egen "nyvunne prektighet" sette oss til å dømme og angripe andre syndere, som har syndet på andre måter enn oss!

Men mot de Skriftlærde og Fariseerne var ikke Jesus så Nådig, og ingen visste heller bedre enn dem hva de var Skyldige til etter Loven! Holder man seg til og dømmer Loven, får man se til å holde den selv, for står det ikke skrevet at den som bryter bare ett av Lovens bud, har brutt hele Loven. Jesus dømte Aldri etter Lovens bokstav, han dømte etter hjertet! Og ga oss det bud at vi skulle Elske hverandre, for med Kjærligheten skriver han også Sin Lov inn i våre hjerter og vårt sinn så vi Ikke skal gjøre Ondt mot vår neste! Vi skal ikke forvrenge nåden til fullstendig skamløs Lovløshet som påskudd for synden, for da blir hjertene Kalde! Vi skal holde hjertene Varme med Den Gode Kjærligheten, ikke med et glødende ødeleggende begjær. Og heller ikke med et ondt ødeleggende hat og bitterhet!

Få ting ser ut til å ha fascinert og opprørt "De Høye, Hellige, Skriftlærde Menn" gjennom tidene enn Kvinnens seksualitet ;-) Og jeg heller til den tro at det handler mer om Den Gamle Adam, enn våre "heksekunster" ;-) Både Adam og Eva åt av de forbudne fruktene, og den egentlige årsaken til det var Den Gamle Slange som sådde tvil om Guds gode hensikter! Sett i lyset av alt dette, er det jo litt merkelig når moderne Prester som ikke engang tror på Djevelens eksistens, fortsatt går rundt og er redd for Hekser ved høylys dag. (Eller kanskje nettopp derfor?)

Det beste middelet mot Frykt er Kjærlighet!

Gud Alene er HEL i seg selv; Fullkomment Hellig! I Ham ligger både det maskuline og det feminine prinsipp i skjønn forening! Oss mennesker skapte Han til mann og kvinne. Og fra et kristent, katolsk ståsted er kanskje ikke denne seksuelle tiltrekningen mellom kjønnene, og lengselen etter forening og sammesmeltning så biologisk som verden vil ha det til, men heller grunnfestet i en Gudegitt lengsel etter Helhet og Hellig forening. På sitt beste menneskelige uttrykk i den livslange forpliktende utholdende og trofaste Kjærligheten mellom mann og kvinne og som frukt av det Den Hellige Familie, hvor det ikke bare er To som lager et barn, men hvor Gud selv er med i Akten og skaper Liv!

Men hvor katolsk og "from" jeg nå enn måtte være, er jeg ikke mindre jordnær og kjødelig enn at jeg tror et ekteskap mellom to Helgener hadde blitt vel kjedelig. Så mitt beste stalltips til Gode lutherske Prestemenner og Kristne menn generelt som er redde for å "koma i fresiting" er at når de først Gifter seg er det kanskje i lengden ikke så smart å velge seg ut den mest prektige, dydige og ubsudlede Jomfruen, så de ikke blir sittende med ei Prektig, Snerpete Kjerring, og ender med å la seg friste av andre, mer blodfylte  kvinner, som sliter på det kristne ekteskapsmarkedet pga at de har nedsatt prektighetsstempel ;-) Jeg tror ikke nødvendigvis kristne jenter med "dårlig rykte" er så dårlige som man vil ha det til, og at de ikke er mer kvalifisert for steining enn mange av "de prektigste". Det er bare ikke Lett å være Menneske, verken mann eller kvinne, når man ikke er "Hel og hellig" eller mangler ene halvdelen! Ekteskapet kan heller ikke bare være hellig, det har også nå som i alle tider, også Praktiske, kjødelige funksjoner utover det å lage og ta vare på barn, som et Gode for Mannen Og Kvinnen. PåAbrahams tid var man så Praktisk anlagt med hensyn til ekteskapet at om første Kone ikke kunne få barn, tok man seg en konkubine. Men Abrahams kvinner var ikke bedre enn dagens kvinner, og måtte selvfølgelig lage et sjalusidrama ut av det, som hvis man skal tro myten, er rotårsaken til splittelsen mellom "Abrahams barn", etter som den borstøtte tjenestekvinnens sønn Ismael, Abrahams førstefødte, regnes som muslimenes stamfar. Abraham var heller ikke bedre enn at han for husfredens skyld, sendte Hagar, "den andre kvinnen" ut i ørkenen for å dø! Gud så uretten, og berget henne, og det spørs om ikke den gamle Abraham hadde noen kvaler i ettertid. Så det var antagelig bare Sara, den sjalu hustru, som ble helt fornøyd. Abraham ryddet bort enhver tvil om at det var Henne han elsket, på bekostning av den andre kvinnen og sin egen førstefødte som han hadde med henne, det "uekte" barnet. It`s an old tradition of Love and hate! Hvilke bønner den gode Abraham sendte opp til Gud for denne kvinnen vet verken vi eller Sara, det er en sak mellom Abraham og Gud. Men Gud regnet Abraham rettferdig av Tro. Og Gud hører den rettferdiges bønn. Så er det til syvende og sist også bedre for en kvinne å bli lagt i Guds hender, enn å få ligge ved Abrahams bryst....

At flerkoneriet og konkubinatet ble avskaffet er antagelig minst like mye i mannens som kvinnens interesse. Det kan bli for mye Østrogen under samme tak selv for Den Beste Adam! Noen ganger kan man minsanten lure på om den hellige Sølibatære Paulus som ikke trengte noen kjødelig nær, hadde rett da han uttalte at det hadde vært bedre om alle (kristne) var som ham på det området. Det hadde iallfall løst problemet med overbefolkning av planeten....Men folk "VIL HA" barn. Og strengt tatt skyldes vel de aller fleste verdensproblemene at menneskene "VIL HA" noe (og vår "Private Eiertrang") Gud Velsigne og bevare Klostervesenet og de som avlegger og etterfølger Kyskehets og Fattigdomsløfter! Eia var vi der! (Skjønt det aner meg at selv nonne-Klostre kan bli angrepet av kvinnelig Hysteri og intriger! Drar man det så kjødelig og jordnært langt som å begynne å tenke på synkroniserte menstruasjonssykluser, pre-menstruelle spenninger, og humørsvigninger i overgangsalderen svinner fort bildet av Klosterlivets Paradisiske tilstander! Sånn sett hadde jeg foretrukket å bo med en mann; da er det iallfall ikke mer enn En hysterisk kvinne i huset! Som heterofil kvinne verdsetter jeg tross alt "den avskyelige Mannens egenskaper" mer enn mitt eget kjønn. Og med et kritisk blikk på eget kjønn kan man jo nesten bli fristet til å lure på hvorfor ikke flere menn er homofile ;-) Vi må kanskje slå oss til ro med at "begge kjønn er like ille"....) Og de evige tre: Mann-hustru-elskerinne holder det enda gående. Det er ikke bare "hellige menn" som fordømmer den syndige kvinne, men kanskje like mye "hellige kvinner", som opplever slike kvinner som en trussel mot sin enerett på Mannen.

Men Kjærlighet, i ulike former kan utrette Mirakler! For der Kunnskap Oppblåser, bygger Kjærlighet opp! Og når en kristen synder skal han eller hun Styrke sine Brødre ved sin Omvendelse, - i Kjærlighet! Tenk om vi alle kunne bære litt mer over med hverandre i Kjærlighetens Raushet, isteden for å dunke salmevers i hodene på hverandre?!

Å synde er å miste fokus, "bomme på målet". Men likesom det er menneskelig å feile er det GuddommelIg å tilgi. Gud er nådig og barmhjertig, men også en Rettferdig Gud, som ikke "dømmer etter lovens bokstav". Jesus kom heller ikke, slik noen ynder å tro for å forkynne at Nå er alt lov, og ingen bud gjelder lenger, eller for å "avkriminalisere synden". De 10 bud gjelder fremdeles! Det Jesus gjorde var å Frelse menneskene fra Syndens endelige konsevkvens, mens den horisontalt mellom mennesker fortsatt får mange dårlige konsekvenser. Det som skiller Guds Rettferd fra selv den mest Rettferdige domstol i verdens beste rettssystem, er at Gud, her ved Jesus Vet og kjenner alle ting. Ikke bare Hvilke synder som er begått, men hele serien av "hvorforer" og årsaksrekker som leder frem til synd. Han visste hvilken livsssituasjon og posisjon de Skriftlærde og Fariseerne stod i, og sosialt var de visstnok blant de som nøt størst anseelse. Likevel var ikke En av dem rettferdig etter Loven! Han kjente også kvinnen som var grepet i synd, hun som stod temmelig mye lengre ned på den sosiale rangstigen. Han kjente hennes liv, hennes nød, hennes sorg og skam. Jesus er kanskje den som mer en noe annet "dømmer etter hjertet" ved "formildende" såvel som "skjerpende" omstendigheter. Vi mennesker tenderer til å dømme urettferdig fordi vi verken ser og kjenner hele sannheten verken om Gud, oss selv eller andre. I egenrettferdighet felles det harde dommer over mennesker som er i en helt annen, og kanskje mye vanskeligere livssituasjon enn oss selv, men som "åpenbart bryter budet". Men Jesus er den som "skriver i sand" og Gud er den som gransker hjerte og nyrer. Han kjenner deg! Vi får passe oss for å fordømme og dømme de som Jesus Selv tar i forsvar, og dømmer mildere enn oss selv. Uansett menneskers dom har de iallfall en tilflukt i Herren, og dømmer ikke Han dem, får det være så som så med verdens dom.

Jesus som tørker bort våre tårer og sier til syndige kvinner: "Jeg har født deg i dag, du er MIN!"

Tilgitte syndere Vet seg elsket av Jesus, men går ikke i fella av "from narcissisme" som tar Nåden til inntekt for egen ære, Trosbekreftelser flytter ikke fokus fra Ham vi tror På til hva Vi Tror, og de bønnene vi i Tro får svar på og har bedt fra hjertet, tar vi heller ingen ære for. Det er ikke den som ber om og får gaver det kommer an på, men Han som gir og deler ut gaver til Hver den som vet hvordan han skal be! Fromme Ord i seg selv er i så måte av svært liten betydning. I forhold til Gud kommer man Ingen vei uten å være ærlig og ekte, og erkjenne sin egen litenhet! Hvor mye Større er det ikke da at man blir elsket! Jeg er ikke enig med de som sier "Vi skal tro på Vår tro, og tvile på Vår tvil". Jeg Tror på Ham som fjerner All tvil, og Ham alene! Og likevel, hvor hadde jeg vært uten de som gikk før meg og de Helliges bønner? Nå er det Min tur til å be for Dem!

GUD ER REN KJÆRLIGHET, OG ALL KJÆRLIGHET, -OGSÅ DEN SOM AVSPORES, HAR SITT UTSPRING I DENNE KILDEN. Gud vil mer enn noe dra oss tilbake til Kilden, og la oss drikke av den, i forening med Ham som er begynnelsen og opphavet til Livet, naturen, og alt Godt i verden. Derfor har han også lagt ned en lengsel etter seg selv i menneskenes hjerter. Men i vår lengsel etter Kjærlighet, som strengt tatt er en lengsel etter Gud, bommer vi ofte på målet og setter noen eller noe i Guds sted.

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist: Hvem er et menneske og ikke Skyldbevisst?

Adam og Eva som ved å mistro og synde mot Gud syndet mot hele menneskeheten, Abraham og Sara, og mange andre av Skriftens største menn og kvinner, hadde alle Grove mellommenneskelige synder på samvittigheten, men nå har jo Herren selv lært oss at nestekjærlighetsbudet er Like Stort som Kjærlighetsbudet til Gud. I så måte har vi som bekjenner oss til Kristus mindre unnskyldninger til å synde mot andre. Da Apostelen Paulus fordømte, forfulgte og drepte kristne "på grunn av sin tro og ærekjærhet i forhold til Gud" visste han tross alt ikke bedre. Intensjonen var god, men det han gjorde var Ondt, og slik er det også med endel av "de rettroende" i dag! Hvem forsyndet seg mest mot Kjærligheten; Kvinnen som åpent og nakent, kanskje med Kjærlighet, bød fram kroppen sin til syndige menn, eller de skriftlærde og Fariseererne som uten barmhjertighet fordømte henne og ville steine henne..? Kanhende var også denne kvinnens synd mindre enn synden til de mennene som syndet med henne, for det er et fortsatt eksisterende fenomen at menn utnytter kvinners kjærlighet og kvinner med dårlig grensesetting, blot for å tilfredsstille et goldt seksuelt begjær, uten å bry seg om kvinnens skjebne.

Vi små syndige mennesker, trenger Herrens vern også idag. Og vi trenger Apostler idag som kan undervise oss! Vi trenger kloke veiledere, Prester og lærere som med Visdom kan undervise oss i Ordet. Hyrder som kan samle og vokte hjorden. Men har ikke også Hyrden ansvar for hele flokken, og ikke bare for seg selv? Salig er den som kun blir stilt til ansvar for sin egen synd, og blir Stående! Verre med den som kreves til regnskap også for de andres sjeler! 

Hvem kan rose seg? Jesus har betalt en høy Brudepris for Syndige kvinner! Brudekjolen er gjennomtrukket av Hans Blod.

Om ingen taler vår sak, har vi likevel en Talsmann hos Faderen.

, Stavanger

( KLIKK PÅ BILDET FOR Å LESE HELE ) Fra Målselv, bosatt i Stavanger siden 1989. Grunnuttdannet som agronom og Fagutdannet Renholdsoperatør + litt annen vgs (allmennfag, helse og sosial grunnkurs, pedagogisk psykologi, halvårsenhet i friluftsliv/miljøfag, folkehøgskole økologisk landbruk, diverse kurs). Søker å "alliere meg med alle gode krefter" og enkeltmennesker, på tvers av politiske og sosiale skillelinjer, etnisitet og livssyn. Det kan være Sunt å øve seg i å se ting fra ulike sider og perspektiv, også "motpartens". kan hende er det meningsforskjellene og motsetningene vi lærer mest av? Hvis vi bare vil høre på, lytte til og snakke med de man i utgangspunktet mener det samme som, og "fraksjonerer seg på et ytterpunkt", blind for andre perspektiver og "klar for krig" blir det ikke mye nyansert vidsynt tenkning av det, det bare øker konfliktnivået. Jeg er Røde Korser og har en ukuelig tro på Menneskeverdet.Engasjert meg spesielt innen flerkultur. Vil man være et Levende menneske i utvikling, kan man ikke "sementere" sine holdninger, da må man med de grunnverdiene man tror på i bånn, våge å løfte blikket, tenke nytt, "se en gang til" og tenke om igjen. Det jeg mente igår, er derfor ikke alltid det jeg mener idag! Kristen (katolikk). Lang erfaring som skribent og tidvis foredragsholder. Februar 2014 avsluttet jeg et engasjement som kantine/renholdsarbeider hos InBusiness AS , og har etter det hatt et engasjement gjennom AB Solutions som servicemedarbeider ved Sola lufthavn, for deretter å ta Fagutdanning innen renhold. Jeg har som regel gode intensjoner, men nettopp når "de lærde menn og den gemene hop" blir provosert av stil og innhold og "setter kaffen i halsen" over at jeg våger å si noe annet enn det som er "opplest,vedtatt og politisk korrekt", er jeg som skribent kanskje på mitt beste, for da har jeg iallfall ytt et ORIGINALT bidrag til "debatten". Å være "spesiell" er Ikke noe Mål i seg selv, men å være den man Er og "yte sitt genuine bidrag til verden". DET bør vel nesten være et mål for alle mennesker, for tenk hvor stort og rikt Mangfoldet da blir, og hvor mye som kan Skapes! Det trenger ikke være perfekt så lenge det er DITT. Etterligninger og plagiater er imidlertid noen ganger en del av lærings-prosessen. Min Skriveprosess er ikke bare en kontinuerlig "sortering" på vei mot større personlig klarhet og innsikt, men også små "øyeblikksrapporter", fra det perspektiv jeg på hvert ståsted underveis måtte ha, som kanskje også kan bidra til å øke andres Innsikt og Utsyn. Desverre er det slik at selv i Kirken oppstår det klikk- og parTdidannelser av grupper med "de Rette meningene", og slike eksklusive Meningsfellesskap, Kan gå på beksostning av Menighetsfellessakpet, hvor Idealet nettopp er at vi i innbyrdes Kjærlighet skal tjene hverandre som unike mennesker, med ulike Nådegaver og Talenter. Det kunne vi ikke om alle er LIKE! Hvert menneske er enestående, og formes og (på det beste) Utvikler seg i løpet av Hele livet. Alt liv kjennetegnes ved at det er i Bevegelse og endring. Det er aldri Statisk! Det skrevne ord "lever" imidlertid videre uavhengig av forfatterens utvikling", mens jeg har endret noen synspunkter underveis. Likefullt går det en rød verditråd og et humanistisk menneskesyn gjennom alt jeg har skrevet. Idag ikke videre politisk engasjert, men har seigliva rødt arbeiderklasseblod i årene og hjertet godt over på venstresida. I enkelte henseende har jeg likevel kommet til å "banne i den politisk korrekte venstresidas Kirke" og krenket noen av deres "Hellige sekulære Kyr", mens deler av "kristenleiren" jeg tilhører misliker meg fordi jeg solidariserer med den svakeste, undertrykte part i Israel-Palestina konflikten ;-) Alt liv er i bevegelse og gjennomgår ulike prosesser. Så: Never take me for Granted! Men alle trenger Ett fast punkt å jobbe ut fra, om ikke verden skal "tumle overende". Gud og min Tro på Ham, er Mitt faste punkt. For noen synes hele livets akse å dreie rundt Egoet. Men nettopp i Min egen litenhet har jeg fått en svimlende Anelse av Guds Storhet, og tilgang til en Kraft som ligger utenfor meg selv. "De store og sterke" stoler på egne krefter, og dermed må de også klare seg med det. Jeg omfavner Mangfoldet på Guds jord, og på ingen måte bare det som "er som meg". Brobyggere er noe jeg liker bedre enn de som bygger Murer og truer menneskenes Frihet. Men virkelig Frihet er ikke Grenseløs og fordrer en viss rettferdig balanse, lover og regler. Ellers blir det bare kaos, normløshet, Anarki og "den sterkestes rett" som gjelder. Det gagner menneskeheten like lite som tvang og diktatur!

hits