april 2017

Hvor SÅRBAR kan man våge å vise seg?

Jeg beundrer mellom flere ting ved den mannen, salig avdøde Broder Arnfinn Haram, en kapasitet av de sjeldne som til fulle utnyttet sin manndoms kraft i sitt arbeid og virke som dominikanermunk, forfatter og skribent, det motet som ligger i hans dikt der han vakkert formulerer og roper ut sin nakne sårbarhet og lengsel.

Jeg er også katolikk, og lever selv i sølibat. Men mitt sølibat kan ikke helt sammenlignes med det vigslede sølibat. For mitt sølibat er et valg og en gave å foretrekke fremfor promiskuitet og et seksualliv løsrevet fra hjerte og emosjonell tilknytning, men jeg er nok ikke den som hadde latt kallet og kjærligheten til Gud trumfe den jordiske kjærligheten mellom mann og kvinne. Jeg har bare aldri funnet den! Jeg har aldri hatt noe bedre alternativ enn sølibatet å velge. For Presten, munken eller nonnen er kanskje sølibatet et offer. De fleste av dem er sunne og sterke og kunne vel ha giftet seg om de heller ville det. For meg er sølibatet en Nådegave, en frigjøring fra et liv jeg aldri har hatt noe ønske eller glede av å leve som som slave under synden. Hadde jeg elsket seksuelle synder, og det var hva jeg lystet etter hadde jeg ikke valgt og omfavnet sølibatet.

Så ifht hor blot for kjøttets skyld er jeg temmelig skuddsikker, det frister fint  lite uansett hvor flotte kropper som byr seg fram! Kjærligheten derimot kan friste meg over evne! Sånn sett er det jo for syndefallets del godt at jeg ikke fristes til å forelske meg i "Gud og hver mann" og at hjertet mitt heller setter for høy enn for lav standard, selv om jeg ikke vinner i  Lotto ved det. Er man kristen så er man kristen og gråter ikke når Guds bud og vilje trumfer lystene. For han gjør både fristelsen og utgangen av den slik at man kan tåle det. Det trenger man slett ikke være jomfru Maria for å anerkjenne ;-) Såpass from er det mulig å være selv for en synder av kjøtt og blod som meg! Men de som legger alt på seg selv, egen styrke og strev vil nok kunne slite seg ihjel på fromme bestrebelser uten å lykkes! Går man Med Gud er ikke budene tunge. Man ser at de er til retledning, til eget og andres gagn og slett ikke noen "byrde" pålagt en av verken Kirken eller Gud selv. Jeg kan ikke si at synd noen gang har utrettet noe godt og etterlatt god smak i munnen i mitt liv, så det er virkelig ikke livretten min! Ikke er jeg heller noen helgen uten synd, men sølibatet er et frivillig foretrukket valg blant tilgjengelige alternativer og sånn sett ikke "vanskelig". Jeg er ikke en av de som lever i sølibat for egen prektighet og fromhets skyld, mens jeg i virkeligheten er som en glupende ulv innvendig som helst ville fråtset i hor. Sånn sett er jeg renere enn slike som fremstår som den katolske renheten og prektigheten selv i det ytre, mens det putrer og koker innvendig av urenhet og begjær og de for sin egen del, "om det ikke var for Gud" helst ville levd et liv i synd og last. Det er ikke det mitt hjerte begjærer! Men det var nok av ulv som ikke klarte å se noe som var uskyldig rent og hørte Gud til uten å flekke det til, rive det i stykker, dra det ned i søla og føre det i uløkka mot egen vilje. Jesus satte meg i frihet og reiste meg opp fra det det de gjorde mot meg så jeg slapp å lide en tilværelse jeg aldri hadde valgt fritt selv. Jesus er ved Kirken en kvinnefrigjører stikk imot det verden påstår! Iallfall for meg! Men det er nok av dem som står med stein i hendene og harde fordømmende hjerter mot ulykkelige kvinner og misbrukte barn som er gjort til syndere for onde ugjerningsmenns skyld uten å vite bedre, også i min Kirke! Jesus derimot er vår beste venn! Han kjenner jo alle tings årsak og sammenheng og vet hvordan det står til med det som ikke synes på utsiden. Han ser ikke bare på det ytre livet og synlig synd! Jeg er virkelig glad for sølibatets nådegave! Det er ikke alle forunt!

Lengselen og savnet er nok unasett en del av enhver sølibatærs liv.

Jeg har gjennomlevd ekstremt mye vondt og smertefullt i livet. Og om jeg aldri har fått klaff i kjærlighet, har jeg i alle fall elsket så mye, så sterkt og lenge at jeg har lært en hel del om kjærlighet. Og jeg har tro på ekte kjærlighet som en positiv transformerende oppbyggelig kraft, som unasett hvor ulykkelig den er og selv om den man elsker er en djevel, selv om den vender aldri så tomt og goldt tilbake og blir aldri så mye misbrukt og utnyttet til ondt og koster den som elsker all verdens lidelser unasett gjør noe med Den som elsker, bygger en opp og viser en på vei. Men den veien var i mitt tilfelle livsfarlig, så jeg vet at kjærlighet slett ikke er noe som er til å spøke med, verken forelskelsens galskap, eller den dype modne agapekjærligheten. Den koster! Noen ganger kan man bli så avsindig i smerte og kjærlighetssorg at man forbanner kjærligheten og vil jage den på dør.

Men vet dere hva? Når man har vært gjennom ekstreme påkjenninger og blitt utsatt for ondskap og urett skal man være glad for smerten. For den er et tegn på liv. Det gjør ikke vondt i et dødt hjerte!

Unge hjerter velger ofte uklokt, og mitt hjerte er av det slaget at om jeg først elsker så tåler den kjærligheten mye og går ikke bare over av seg selv om den ikke finner gjensvar. Så jeg ble stående i en ulykkelig destruktiv ubalansert og helseskadelig nær relasjon, ikke fysisk forhold,  til en mann jeg elsket og ytte for i 15 vonde år hvor han nøt godt av det min kjærlighet ga i fra seg og dro den til sitt ego som var det kjernen i et sort hull som ikke slapp noe lys ut bare slukte det. Det var ikke min kjærlighet det var noe i veien med, men noe som er så alvorlig galt med den mannens sjel at om jeg ikke med Guds hjelp hadde klart å bryte hadde han ikke gitt seg før min sjel var slukt av det mørket og den tomheten han må ha inni seg. Å "elske Fanden" er som å skvette vann på gåsa, det gjør ikke ham et døyt bedre, han bruker det mot deg for alt det er verdt og til eget gang og tar gjerne ære av den med. Han overså det faktum at Kjærligheten er av Gud, viser vei til Gud og forener en med Gud når den er modnet til agapekjærlighet og at Gud selv setter ned foten i slike tilfeller når "fanden er på ferde" og gjør seg selv til storkar på bekostning av andres kjærlighet og godhet og i tillegg gjør giveren ondt. Ved min kjærlighet vokste jeg meg stor og sterk selv om han jeg elsket ustanselig tråkket meg ned, og i kjærlighet og tro bygde jeg huset på fjell. Så idag er det jeg som står støtt og han jeg elsket som henger i en tynn, tynn tråd. Men jeg Tok skade av det! Og når man så til de grader har gitt av seg selv og undekastet seg et annet menneskes kontroll, makt og dominans i følelsenes vold, er det en kamp å ta tilbake egne følelser og seksualitet i privat eie uten å få en ubehagelig følelse av at den faen puster en i nakken og vekker angst, selv om han forlengst er ute av livet og ikke lenger har noe i meg. Menn som har et behov for å kontrollere og dominere kvinner, har ofte selv opplevd kontrollsvikt og har angst for tap av kontroll. Slike kompenserer egen tilkortkommenhet og utilstrekkelighet som mann ved å hevde seg i et undertrykkende, krenkende og manipulerende maktforhold til de kvinnene som er så ulykkelig å havne i klørne på dem i en sårbar livsfase. Så egentlig står han svakere enn meg. Han er i mitt liv bare "skyggen av en demon fra fortiden" som spøker i bakgrunnen, men som viker mer og mer. Han må bare pelle seg vekk, og krype ned i hullet han kom fra, tilbake i mørket!

Jeg tror på kjærlighet som den beste medisin. Men den medisinen jeg trenger kan jeg ikke be noen lege om, bare håpe på og drømme om.

Mange er så bortskjemte at de ikke er takknemlige over det de har og tar det som en selvfølge og nærmest anser det som traurig hverdagskost.

Jeg derimot hadde ansett det som en umåtelig stor lykke og oppfyllelsen av en drøm jeg har hatt hele livet å simpelthen en dag å komme i posisjon til å kunne krype trygt inntil en snill og god mann jeg kan kalle min, som er glad i meg og har omtanke for meg og vise versa, men det er heller ikke en hvilken som helst mann som kommer i posisjon til det i mitt liv. Fysisk nærhet med menn jeg ikke elsker kan jeg få så mye jeg vil av, men avstår. Om en hvilken som helst mann hadde gjort susen hadde situasjonen vært helt anderledes. Jeg er meg, ressursrik og intelligent, "spesiell" og bulka og skakkjørt så det rekker, men har bevart de finere strengene i mitt sjels instrument som bare noen med "litt mer og litt større følsomhet" kan spille på. Her gjør "livets trailersjåfører" liten lykke. Det skal mykhet mildhet og trygghet til før jeg tillitsfullt kan gi meg hen varmt og mykt til en mann etter alt det jeg har opplevd. Og en kvinne som meg, med så store traumer, så stor svakhet, så mange sår og samtidig med så stor styrke og kraft, er nok heller ikke den enkleste. Dertil er min tro ikke til å komme utenom. Så selv om jeg har mye å gi er jeg ikke for dvaske pisslunkne pyser, overfladiske åndspygmeer, stakkarslige primitive neandertalere som tror de er faen til karer, bikkjer. tertefine dukkemenn som bare tåler det man pakker inn i glassvatt, og uerfarne smågutter som ikke kan ta ansvar verken for seg selv eller andre, og har ingen intensjoner om å strø flere perler for svin! ;-) Jeg er heller ikke østeuropeisk prostituert så meg vinner man ikke med gods og gull, men uansett økonomi skyr jeg dem som ikke holder en viss orden på den. Frk. Bårdsen krever sin mann med kjærlighetens mot, og det må tåle allminnelig dagslys, være gjensidig, forpliktende og ekte! Så sjansen for å finne Den Rette er omtrent like stor som å finne nåla i høystakken eller vinne i Lotto ;-)

Jeg hadde faktisk parkert den drømmen i et sølibatært liv med fokus på bønn som jeg levde godt og trygt med, da kjærligheten i et ubevokta øyeblikk med guarden nede og uten at jeg så det komme snek seg inn bakveien og laga masse trøbbel igjen. Feil mann! Skivebom! Skjønt hjertet da gjorde et vesentlig bedre valg av mann enn i ungdommen utløste det en katastrofe, et jordskjelv i mitt kristenliv hvor noe flytta sånn på seg at jeg ikke fant tilbake til den kontemplative roen igjen og kom litt over i en annen mer uforutsigbar kurs. Men det er som de sier. I enhver krise ligger det en mulighet. Så jeg vender blikket mot livet igjen, og her spirer og gror det "nytt liv av daude gror", og skjer så mye forunderlig at "jeg som er hundre år" føler meg litt ny i livet. Og Gud er med meg, og har Velsignet meg raust. Men Lett eller smertefritt er det ikke ;-) Og jeg har en sørgelig uhelbredelig dragning mot fløtepuser og gamle svisker ;-) Smelter på tunga som karameller! Søtt og livsfarlig. Man kan få skikkelig tannpine av det! Sånne friker meg mer ut enn dommedagsprofetier. Fanden på direkten i all sin gru kan eg motså, og varulver er jeg ikke redd for, men Fanden har altså funnet mitt svake punkt og vet å friste meg med det jeg liker aller best. Best å knipe munnen igjen! Sånn helt rabiat hardkokt er denne kvinnen altså ikke! Hjertet mitt er ganske så Rødt, og noen ganger kan selv fromme sølibatærer bli "kjøttsultne", og da er det best å søke dekning om man er from og vis! Sånn sett er det vel bare en fordel at "polardyrets villskap" kan skremme fanden på flatmark og få fullvoksne menn til å skjelve litt i buksene. Hvordan skulle det ellers gått!

Men denne dama her er ikke "en ond og farlig heks" andre steder enn i fantasien til små menn, som siden jeg var så godhjerta, myk, føyelig og omsorgsfull at de begynte å oppføre seg som femåringer og tøyde strikken min over alle grenser, og tråkket meg ned som en dørmatte viss livssfunksjon var at de skulle tørke av sine fanatastiske maskuline tær på og føle seg faen til karer, før jeg sa "Nok er nok" og satte stopp. Og da kan selv de snilleste jentene bli nokså rabiate, virene og mannevonde i tiden etter noe slikt! Det er greit at Guds kjærlighet er uutømmelig og ubetinget, men jeg er da virkelig ikke Gud heller! Og tror Gud syns aller minst om menn som helst vil se seg selv i Guds sted. Da snakker man om Faen!

Jeg "strøk på hekseakademiet" fordi jeg er kristen ;-) De virkelige heksene bare tar det de vil ha by all means uten hensyn og moral. Ingen selvsabotasje og moralske strider der i gården. Men selv om jeg kan stå av en stiv kuling fra sydvest og vel så det, skal det litt av en mann til å stå i det med meg. Men de Finnes! Og det er ikke nødvendigvis de barskeste mest hardbalne og dominante manne-mennene som er de tøffeste og best skikka i kjærlighet og når det kommer til kvinner som meg! Det er heller ikke de jeg søker. Slemme menner banke eg! Skikkelige Good guys har intet å frykte. Man kødder ikke med en ekte Helt! Begjær er det alltid masse trøbbel forbundet med, men den ekte edle kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt og forsynder seg ikke. Kan ikke! Sånn er det med den saken. Er helten ridderlig nok får man prøve å oppføre seg litt som en veloppdragen prinsesse, men det blir bare nesten. For denne dama her vil nok alltid uavhengig av all verdens professor Higginser fortsatt forbli en litt uregjerlig og uforutsigbar Miss Doolitle. Aldri helt strigla. Aldri konform! Om noen "får meg" får han neppe et kjedelig liv! Jeg derimot setter Trygghet over spenning.

Det er ikke lett å være liten, svak og sårbar når man oftest er den sterkeste som vet best og forventes å ta hensyn til andres svakhet og sårbarhet uten selv å ha noen å lene seg til, for om den man lener seg til ikke tåler vekten, svikter eller bare ser sitt snitt og misbruker ens svake øyeblikk til egen behovstilfredsstillelse og forlystelse, og så bruker det mot en for alt det er verdt, er det bedre å støtte seg til Gud alene.

Sølibatet er en Nådegave som er vanskelig å skjønne for den som ikke har fått den. At noen frivillig velger å leve i seksuell avholdenhet og også er istand til å leve og fungere godt med det, selv om de har like mye naturlig seksualitet i seg som andre, går over fattevnen på en del mennesker i vårt samfunn. Jeg ville helst ha foretrukket kjærligheten og ekteskapets livsform. Men av de alternativ jeg kjenner og har hatt tilgjengelig, er sølibatet virkelig å foretrekke. Så for meg er det på ingen måte en "kirkelig påtvunget livsbegrensning", heller ikke noe offer for troens skyld. Det er en gave og det ligger muligheter i den gaven som heller ikke de som ikke får den kjenner. Seksualenergi kan sublimeres i arbeid og skapende virksomhet. Det er ikke uten grunn våre munker og nonner har vist en slik formidabel arbeidskapasitet gjennom tidene at de har ytt betydelige og avgjørende bidrag i alt fra teologi, kunst, filosofi, litteratur til moderne vitenskap og medisin. Uten ved tro å vie seg til den livsformen der sølibatet er en del av pakken, hadde de neppe utrettet en brøkdel så mye! Mennesker som derimot tvinger seg selv eller uten egen vilje tvinges av andre inn i en sølibatær livsform de ikke er kalt til som går i egen kraft, vil imidlertid sjelden eller aldri vil vellykkede, sunne sølibatærer, for seksualiteten er en sterk psykologisk kraft, som om den fortrenges heller enn å integreres og kanaliseres sprenger seg frem på andre områder, gjerne i form av nevroser, som kan være ganske utålelige både for den det gjelder og noen ganger enda mer for omgivelsene. Da kan man fristes til å si det var bedre om de heller begikk en normal, naturlig, voksen seksuell synd, enn å begå enda verre synder og volde mer skade ved alvorlig nevrotisk, sykelig adferd, strenghet og pietisme, ekstremt rigid kontrollbehov gjerne med kompulsive episoder av kontrollsvikt som går ut over uskyldige. So Not good! "Det får være måte på religion"!

Gud elsker og aksepterer oss som de Menneskene han har skapt, og vil ikke at vi skal bli som marmorstatuer. Han har heller ikke skapt oss som engler, men som mennesker av kjøtt og blod, så det er ingen grunn til å forakte eller nære angst for kroppen. Seksualiteten er også gitt oss som en gave når den forvaltes godt, så i mine øyne er det intet "seksualfiendtlig" implisitt i den katolske tro slik utenforstående hevder, men i individuelle og endel miljøklimatiske katolske soner vil du nok finne endel usunt og mye seksualangst, som kanskje mest handler om mangel på nærhet, hvor kroppslig intimitet blir til noe truende, og deler av følelseslivet demoniseres. Det er mye ille som skjer der seksualiteten leves fritt ut uten grenser og moralske rettesnorer, men det kan bli like ille i motsatt grøft! Hvis man begynner å se hekser, Jesabeler og forførende demoner ved høylys dag der de IKKE er, og mister syn for og kontakt med realitetene, er det ikke behov for eksorsisme, heller for psykoterapi og medisinering ;-) De frommeste og helligste sølibatærene jeg kjenner er kjernesunne, robuste mennesker med beina på jorda og tydelig tilstedeværelse i kjøtt og blod uten angst for det menneskelige, seksualiteten eller kroppen, ikke nevrotiske anemiske individer som kun lever i hodet! Jesus både åt og drakk og menget seg med allslags folk, ikke var han sykelig opptatt av rituell renhet heller, og hadde intet problem med å ta imot fysiske kjærtegn fra "hu der syndige". Og han er prototypen- Alle mannlige kristne sølibatærers forbilde. De fleste har en lang vei å gå før de blir likedannet med ham. Men for å bli en helgen, må man først bli menneske! Han oppfordret datidens "ûberfromme" til å rive ut steinhjertene og skaffe seg et kjøtthjerte, ikke til å rive ut kjøtthjertet og skaffe oss et steinhjerte av frykt for synd. Og jeg regner med han sier det samme idag. For ikke bare er Han igår og idag den samme, menneskene er også seg selv nokså like slik de var i Evangelisk tid. Noen slik og noen slik. "Finn deg selv i Evangeliet" ;-) For meg fremstår det også som om Det Gamle Testamentet gir en oversikt over de fleste mennesketyper, arker og livstema i interaksjon med Gud. Også sekulære psykologer burde ta seg bryet med å lese Bibelen, for den sier ikke bare noe om Gud men veldig mye om Mennesket! Du ser Gud er mer opptatt av menneskene enn mange mennesker er av Gud og også av andre mennesker. Og Han bryr seg! Sånn sett er Gud "den store humanisten" og på ingen måte mer interessert i "et lite lukket eksklusivt mannsfellesskap av spesielt katolske og erkefromme katolske prester" enn av "tollere og skjøger" :-) Han gjør ikke forskjell på folk på grunn av ytre ting, stilling og status på denne verdens vis, heldigvis!

Det er sjelden de alle kjente syndene til fordi de lå klart i dagen, mens årsakene bak kun var kjent av Herren, som har mest å frykte når Gud er på ferde. For de verste syndene begås i mørket og holdes skjult, de verste ulvene går i fåreklær, og Fanden selv snakker aldri sant og er en mester i illusjoner, men Gud ser alt, Jesus så rett gjennom det ytre og til det indre og alle hjertets beveggrunner og kjente alle tings årsak og ingen kunne lure eller holde noe hemmelig for ham. Derfor så De skriftlærde og Fariseerne som nøt høy status i samfunnet Jesus som en trussel, for han visste hvordan det var med dem, mens folket vandret rundt og ante fred og ingen fare som var de hvitkalkede graver. Og den Hellige Ånd, Kristi Ånd, virker sterkt i verden i vår tid, og ingen må tro seg trygge på at deres mørke hemmeligheter ikke vil bli kjent. Gud selv drar sløret til side, bit for bit så det som har vært skjult fra tidenes morgen blir åpenbart. Så det Er virkelig endel folk som har all grunn til å skjelve i buksene, men de bør vite bedre enn å tro det nyttet å rydde en og annen som meg av veien for å skjule seg. Gud kan de uansett ikke skjule seg for, og det "hjalp jo fint lite å korsfeste Jesus" ;-) Klakk ned En "profet" og Gud reiser straks opp en ny. Ingen vinner mot Gud! Skal man vinne må man gå Med Gud, selv krype til Korset, selv komme til Lyset! Det nytter ikke å sitte å gjemme seg i mørket og tro seg usett. Det nytter ikke engang å gjemme seg bak skriftemålet om det er begått en urett hvor Gud selv vil vende retten til seier, og om menneskene skjønte det og fryktet Gud ville de slutte å te seg så tåpelig, gjøre ondt, skyve skylden over på andre og forstille seg som "lysets engler vasket ren i og gjemt i andre synderes blod". Gud er ikke helt god å komme ute for om man har ondt i sinne! Og den som virkelig tror seg uten synd har nok bare et noe forstyrra narcissistisk selvbilde, for vi har Alle syndet! Selv våre største helgener syndet før de ble helgener! Og felles for de Største i Bibelen, som Kong David og Paulus er at de vitner åpent om sin egen synd og Guds Nåde og barmhjertighet. De skjulte seg ikke for å fremstå best mulig i andre menneskers øyne, de utleverte seg selv, og prøvde ikke gjemme seg bak andres synd. Kong David ga heller ikke Batesba skylden for sitt eget begjær! De ydmyket seg for Gud for øynene på folk og erkjente sin synd, sitt fall, sitt svik, sin vilfarelse og løftet Guds navn høyt, ikke sitt eget. Derfor har de blitt stående i opphøyd stilling gjennom tidene. Og der har mange noe å lære.

Mange burde også begynne å innse at de allminnelige klassiske seksuelle svakhetssyndene i normalområdet mellom voksne frivillige samtykkende parter faktisk ikke er de verste syndene, og om det også er kjærlighet med i bilde tror jeg Gud ser nokså mildt på slikt, selv om synden er og blir synd, og alltid vil ha noe negativt ved seg og få konsekvenser enten man ser de eller ikke. "Den kalde ondskapsfulle, egoistiske kyniske synd" er under alle omstendigheter verre enn "en varm blodrød synd begått i kjærlighet". Jeg vil ikke anbefale synd. Men tror Gud elsker syndere som syndet av kjærlighet uten ondskap, om enn de brøt Hans bud høyere enn "iskalde fromme steinhjertet som voldte skade på andre menneskers sjel og helse med sin hardhet og fordømmelse". Ikke fordi jeg kjenner Guds tanker som mine egne, men fordi jeg kjenner Gud som en Kjærlighetskraft, en omsorgsgiver og trøster, en varm og levende ånd, en God og barmhjertig medlidende Gud som gråter over sine barns lidelser og nød, men også som en Mektig, Veldig Hellig fryktingydende Høy og Allmektig Gud, som også kan være en grusom hevner i sin rettferdighet. Og som i motsetning til oss mennesker og menneskelige domstoler kjenner absolutt alle sider og momenter ved enhver sak og Alltid dømmer helt Rettferdig. Jeg Frykter Ham. Men jeg er ikke redd Ham! Det har jeg ingen grunn til å være slik jeg kjenner Ham. Jesus er min Frelser og tilflukt, Han har aldri gjort meg ille, mistrodd eller sveket meg. Han kjenner meg, Han vet hvem jeg er! Han vet hva jeg har lidd! Og om alle andre svikter og alt butter imot, svikter Han aldri i evighet. Så å bli holdt for å være idiot for Hans skyld tåler jeg helt utmerket.

Jeg er ikke så veldig opptatt av hva "verden" tenker og tror og hvordan de bedømmer og vurderer ting, for jeg tilhører ikke han som er i denne verden, jeg er barn av det Riket som ikke er av denne verden, der Jesus er Konge og Fredsfyrste og ting måles opp med en annen og åndelig målestokk, og ikke på verdens vis. Så om verden tenker "hu har tørna" so be it, for jeg mener verden vi lever i er fullstendig på tur, og syns menneskene er tåpelige i sin opptatthet av det som skinner i øynene, lett meningsløs underholdning, ytre ting, stilling og status og ser seg blinde på uvesentligheter mens de taper det viktigste som betyr noe og virkelig er verdifullt av syne til fordel for "gull og tull" forbruk og konsum og kortvarige nytelseskick som stadig må gjentas og "økes i dose" for at de skal få "fixet" sitt enten det gjelder sex eller "popularitet og likes" eller på det materialistiske området, på det kulturelle området, på reisefronten, på "de spesielle alternative heksekunstlapskaus peak-experiens arenaene eller hva det måtte være. Alltid på søken etter noe "større, bedre, mer, mer intenst, mer stimuli, flere og sterkere sanseinntrykk siden de blir så numne etter hvert av alt det er så alt for mye av og alt for mange sterke inntrykk at det aldri blir sterkt nok" som nok egentlig bunner i en åndelig sult og indre vakuum der Gud skulle hatt en plass. Så hvem er de største idiotene?

De som har kjærlighet og hell i kjærlighet, elsker og blir elsket og får det til å fungere, skal være glade. For Det er strengt tatt det mest verdifulle og kvalitativt beste i livet, ikke det som kan kjøpes for penger! Jeg skulle gitt hva som helst untatt troen for å være der! Men kjærlighet kan verken "produseres", "bestilles", "komanderes" etter egen lyst og vilje, og er ikke "behovsprøvd". Den er som en levende organisme som har sin egen vei og vekst som ikke alltid stemmer verken med den rasjonelle fornuft eller egen vilje og spør ikke om det passer heller. Men jeg Tror på den! Og at den er den "mirakelfaktoren" som kan gjøre det umulige og usannsynlige mulig fra tid til annen når den tennes i to hjerter og ikke bare det ene. Og om Den virkelig slår til i mitt liv, tviler jeg på jeg vil "stå på krava" om det skulle vise seg at alt ikke stemmer med fornuften og går etter boka! Med en tro som Min må jeg da virkelig kunne holde muligheten åpen også for et slikt menneskelig mirakel som ekte, gjensidig kjærlighet. Den som bare "inntreffer hvert hundrede år" ;-) Jeg er da ingen pingle i romantikk heller! Jeg står ikke tilbake for noen latino i kjærlighet, så sånn sett er det helt passende at jeg er katolikk :-)



Og den eneste som syns livet og kjærligheten er vanskelig er jeg aldeles ikke. I latinamerika har de også tradisjon på å bli gale av kjærlighet. Hvis man ikke blir litt gal når man forelsker seg elsker man ikke lidenskapelig nok ;-) Violeta Parra som skrev denne vakre sangen, gjengitt i svensk oversettelse av Arja Saijonmaa og best fremført på spansk av Mercedes Sosa tok sitt eget liv kort tid etter hun hadde skrevet den:

"Jag Vill Tacka Livet" Lyrics

Arja Saijonmaa

Jag vill tacka livet
Som gett mig så mycket
Det gav mig två ögon
Och när jag dom öppnar
Kan jag klart urskilja det svarta från det vita
Och högt däruppe himlens mantel strödd med stjärnor
I mängden människor, den Som jag älskar

Jag vill tacka livet
Som gett mig så mycket
De har gett mig hörsel
Som i all sin vidhet
Fångar natten och dagen
Syrsor och småfåglar
Turbiner, hammare, ett hund skall och ett ös regn
Och röstens ömhet hos den som jag älskar

Jag vill tacka livet
Som gett mig så mycket
Det har gett mig ljudet
Och hela alfabetet
Så att jag fick orden
För tankarna jag tänker
Moder, vän och broder
Ljuset som upplyser
Den karja väg min älsklings själ ska Vandra

Jag vill tacka livet
Som gett mig så mycket
Det gav mig lång vandring
För så trötta fötter
Jag gick genom städer
Genom djupa vatten
Över stränder, berg, i Öknar och på slätt land
Hem till ditt hus och dina Gröna ängar

Jag vill tacka livet
Som gett mig så mycket
Det har gav mig ett hjärta
Som i grunden darrar
När jag ser på frukten av det hjärnan skapar
Och det goda så långt borta från det onda
När jag ser in i dina klara ögon

Jag vill tacka livet
Som gett mig så mycket
Det har gett mig skrattet
Det har gett mig smärtan
Så att jag kan skilja lyckan ifrån sorgen
Dom två ting som skapar alla mina sånger
Och mina sånger som är era sånger
Och alla sånger som är samma sånger
Och mina sånger som era sånger
Och alla sånger som är sanna
 


 

 


 

 

 

 

 

 

"Jeg vet best"

Vi lever i ei vanskelig tid, mildt sagt uten å gjøre noen teologisk utredning om endetiden ut av det, for det har jeg ikke kompetanse til.

Og på samme tid er mange av menneskenes problemer de samme som de alltid har vært under denne solen vi lever. Noe er bedre enn før, noe er mye verre enn før- og verre skal det bli. Men lystet og mørket lever side om side i verden, samtidig som mørket blir større, trer også lyset klarere frem for de som har evnen til å se det.

Det finnes få Helgener, og de som måtte finnes av fullkomment slag, likdedannet med Kristus og i alt ett med Guds vilje i denne verden, må som Kristus i sin åndelige fullkommenhet fremfor Noe menneske, være veldig ensomme og under konstant press i denne verden. Alene i sitt slag, fullkommen som Kristus, lider en Helgen mye ondt og utsettes for det samme, desverre også internt i Kirkens religiøse elite som om de er aldri så rettroende og erkekonservative krampekatolikker i noen tilfeller ser seg blinde i sin rettroendhet, ufullkomne som de er, og farer vill fordi de er mer opptatt av læren om de er aldri så sikre i sin tro at Mørket blir deres Lys, bokstaven og det kulturelle og tradisjonelle får for stort fokus. Det er ganske allminnelig utbredt i så og si ethvert Kirkesamfunn som bekjenner seg til Kristus, at man i større eller mindre grad blander sammen Troen, Læren og Ånden. Gud, den levende Ånd er ikke statisk og stivnet, den er levende og dynamisk og tar den troende som evner å bevare sin ydmykhet, føye seg og følge Ånden med til uventede steder man ikke hadde forutsett og visste om.

Og jeg er overbevist om at den min Gud, Min Kirkes Gud, Herre og høyeste autoritet også er min GODE PAVE FRANS HØYESTE AUTORITET, OG AT DET ER HANS YDMYKE TRO OG EVNE TIL Å LA SEG LEDE MYKT OG VILLIG DIT GUD ALENE FØRER HAM FULLT OVERGITT TIL GUD OG FYLT AV GUDS ÅND MED GODT SYNLIG ÅNDELIG FRUKT SOM ER ET SMYKKE HAN HAR VUNNET GJENNOM MANGE ÅR. GLEDE, FRED, BARMHJERTIGHET, KJÆRLIGHET SOM ER ÅRSAKEN TIL AT NETTOPP HAN BLE UTVALGT OG SALVET AV GUD TIL Å TA KIRKEN LITT VIDERE I EN RETNING NOEN AV DE MEST STIVNEDE KONSERVATIVE KULTURKATOLIKKER MURRER OVER, MEN GUD HAR GITT MEG GODE KLARE ØYNE, SÅ JUST NU TROR JEG VI ER PÅ RETT VEI OG HAR BLITT VELSIGNET MED EN YTTERST GOD PAVE SOM LAR GUD SELV LEDE.

Samme Gud som er alle menneskers Gud uavhengig av tro, og som på jorden har sjenket den katolske Kirke den største fylde av sannheten og større åndelige skatter, mer mystisk innsikt enn noen annen Kirke på jorden, den Gud som blot ved min tro og fulle overgivelse til ham, ledet meg til den katolske Kirke uten at jeg noen sinne hadde vært i nærheten av å tro at jeg skulle ende opp som katolikk, men det har vært til min største velsignelse, frigjøring, personlige oppreisning og vekst, ved Kirken og de Gud bandt meg særlig tett sammen med der, har det skjedd mirakler i mitt liv og åpnet seg muligheter jeg ikke trodde var mulig, og jeg har der funnet det som er helligere, sannere, riktigere, mer åndelig ekte og verdifullt og "slik det bør være" etter den lære jeg har mottatt og det jeg først lærte fra Bibelen og Evangeliet selv, og trodde, enn jeg hadde håp om å finne i denne verden. Blot ved det gode jeg har sett, mettes en sult og stilles en åndelig tørst, og blot med vissheten om at det finnes, at det er noen Prester og noe i denne verdens "kristenhet" som er nøyaktig slik det skal være, hellig rent sunt naturlig åndelig ekte og sannt og overmåte godt, kunne dødd med fred om ikke Gud fortsatt ville ha meg og hadde bruk for meg her. For da er det håp! Og det er Mer enn håp. Det er lys Ånd og Sannhet. Ikke fariseerisme, ikke "menneskelig religiøsitet" og blind solformørket bokstav tro, Men en Sann tro, og en Sann legemliggjort etterlevelse. For en gave! For en ressurss for Kirken og de troende, barna, den oppvoksende generasjon. Slikt gir meg dyp glede, langt utover "meg og mitt", og vekker så alt annet enn misunnelse i meg, det metter meg heller dypt enn å vekke begjær i meg av noe slag. Min kirke burde skatte slike høyt! Respekt!!! Slikt får meg automatisk til å gå litt stillere i dørene og kjenne meg ydmyk over egen ringhet og skabbflekker. Det er mer enn jeg kunne håpet på! Men den som ber han får, og den som bier på Herren har mye godt i vente. Tydeligvis! Noen ganger får man så mye og blir så rikt velsignet at man blir flau.

Når man hisser seg opp med eller uten rette, og vil løpe for langt i den ene eller andre retning, griper etter stein og mener man er i sinn fulle rett til å kaste den. Gir seg til å rope ut harde uforsonlige ord, bastant, egenrettferdig og skråsikker i sin sak på at "Jeg vet best! Jeg er i min fulle rett, selv om det jeg gjør er fullstendig galt!", og det blir sagt for mye, man selv sier for mye, alt for mange ord, hastig og uklokt slengt ut. Og når man tror man "har skjønt det hele, og nærmest alen besitter den hele og fulle sannhet og innsikt". Sitter det alltid en eldre, modnere kvinne der et sted, som er hardere røynt og prøvd i både liv og lære, med en tro som ikke svikter om det smalt, med et litt mykere og mer barmhjertig hjerte som "vet bedre enn som så". For det er ikke lett, livet skal ikke være lett og det er så mye man aldri kan lese seg til og forstå med hodet alene. Noe sitter dypere, og i det smertede "morshjertet" finnes det noe som forstår mer enn ord og vet bedre enn all boklig kunnskap.

Vi er bare mennesker. Det er synd for mange mennesker. Det er ikke så lett å være et helt allminnelig dødelig menneske av mykt og sårbart kjøtt og blod, men det er nettopp det vi må være om mennesket skal ha en sjans.

LA DEN SOM ER FULLKOMMEN OG UTEN SYND KASTE DEN FØRSTE STEINEN PÅ DEN SOM BÆRER SIN SYND GODT SYNLIG FOR MENNESKENES BLIKK...HVEM ER VI TIL Å DØMME NÅR DET KOMMER TIL STYKKET? ER IKKE VI OGSÅ BARE SMÅ MENNESKER AV KJØTT OG BLOD OM GUD HAR VELSIGNET NOEN AV OSS ENDA SÅ RIKT OG GITT OSS SÅ MANGE FORTRINN FORAN ANDRE SOM KATOLIKKER. VÅRT KJØTT ER NEPPE AV EN ANNEN OG BEDRE KJØTTKVALITET SLIK VI ER FRA NATUREN ENN ET HVERT ANNET MENNESKE AV HVILKEN SOM HELST TRO, RASE, RELIGION, ETNISTIET, LEGNING, STATUS OG ALT SLIKT SOM I DET YTRE SKILLER OSS FRA HVERANDRE SOM MENNESKER. LA OSS IKKE BRUKE SAMME MÅLESTOKK SOM VERDEN I ALLE TING, OG I ALT GI OSS SELV FORRANG FORAN ANDRE FORDI VI ER SÅ HELDIGE AT VI HAR FÅTT NOE FRA GUD SOM IKKE ALLE ANDRE HAR FÅTT. HAR VI FÅTT VÅR RIKDOM, VÅRE SKATTER OG NÅDEGAVER FOR VÅR EGEN SKYLD OG FOR Å ROSE OSS OG SLÅ DE DÅRLIGERE STILTE OG FATTESLIGERE UTRUSTEDE I HODET OG UNDERTRYKKE DEM OG NEDVURDERE DEM SOM OM VÅRT MENNESKEVERD ER STØRRE. DA OPPFØRER VI OSS SOM BORTSKJEMTE BARN. VI GUDS BARN SOM HAR FÅTT DEN NÅDEN DET ER Å BLI KATOLIKKER MED ALT DET INNEBÆRER AV GODER OG FORDELER OG RIKDOM, ENTEN DEN BLE GITT OSS SOM BARN AV TROENDE KATOLSKE FORELDRE ELLER SENERE SOM KONVERTITTER, FIKK DET VEL IKKE HELT SOM FØLGE AV AT VI ER MERVERDIGE FORAN ANDRE, OG VI ER NOEN STORE HELDIGGRISER SOM HAR FÅTT SÅ MYE OG BLITT SÅ VELSIGNET SYNDERE SOM VI ER. SÅ DA MÅ VI TÅLE PAVEN TALE TIL ANDRE ENN OSS MED NÅDE, RAUSHET OG MILDHET UTEN Å HISSE OSS OPP OVER AT "DE USKIKKELIGE BARNA" SOM IKKE HAR VUNNET VÅR VERDIGHET, DEN GUD HAR VELSIGNET OSS MED, IKKE "STEMMER HELT MED KATOLSK LÆRE" ;-)

ET MORSHJERTE ELSKER SELV NÅR HUN VET AT DET BARNET GJØR ER HELT FEIL OG LANGT BORTE FRA SANNHETEN, OG SORGEN OVER DET FORTAPTE BARN ER IKKE TIL Å BÆRE, SÅ I SITT HJERTE, I SIN TRO, SITT HÅP OG SIN KJÆRLIGHET BÆRER HUN SITT BARN TIL GUD SELV HAR SAGT SISTE ORD, FOR IKKE ENGANG DØDEN ER UTEN HÅP OM FRELSE. FOR GUD ELSKER OSS MENNESKER GENERELT, OG DE DØPTE HAR HAN FORPLIKTET SEG LIKE STERKT I FORHOLD TIL SOM SINE BARN, OM DE LØPER ALDRI SÅ LANGT VEKK FRA HAM MED FRITT OVERLEGG. OG OM ET GODT MORSHJERTES KJÆRLIGHET KAN TÅLE DET MESTE OG MER ENN DE FLESTE UTEN Å GI BARNET OPP, BLOT SLIK VI EN KVINNE ER SKAPT FRA NATURENS SIDE MED EN NATURLIG STERK KJÆRLIGHET TIL SITT AVKOM NÅR VI ER SLIK VI SKAL VÆRE RENT MENNESKELIG, HVOR MYE STØRRE TROR DERE IKKE GUDS HJERTE ER, HVOR MYE MER TÅLER IKKE HANS KJÆRLIGHET, HAN SOM VED INKARNASJONEN I KRISTUS SOM MENNESKELIG LÆRER OG PROFET, FORKYNTE "DØM IKKE!" "FORDØM IKKE!" SOM EN ADVARSEL FORDI VI UFULLKOMNE MENNESKER HAR EN SLIK STYGG TENDENS TIL Å SE FLISEN I VÅR BRORS ØYNE UTEN Å VÆRE BJELKEN I VÅRT EGET ØYE VAR, OG SVELGE HELE KAMELREKKER UTEN PROBLEMER MENS VI AVSILER MYGGEN OG GJØR ET STORT NUMMER UT AV DE MINSTE TING.

JEG TALER IKKE BARE TIL ANDRE, JEG TALER OGSÅ TIL MEG SELV! OG OM MAN FØRST SKAL BEGYNNE Å DØMME ANDRE ETTER BIBELENS LÆRE, BØR MAN IALLFALL IKKE GJØRE DET UTEN FØRST PÅ ET TIDSPUNKT Å HA HOLDT ENN ALDRI SÅ LITEN LOVISK DOMMEDAG OVER SEG SELV. DA NÆRMER MAN SEG UTTALERETT ;-) JEG HAR JO SÅ STOR RESPEKT FOR BIBELEN JEG, SÅ DET HAR JEG SELVFØLGELIG ALT GJORT. SLO MEG SJØL HELSELAUST I HODET MED MOSELOVEN SÅ DET HOLDER, OG ENDA MENER JEG DEN ER GOD. LOVEN ER GOD, OG OM VI HADDE OVERHOLDT DEN TIL PUNKT OG PRIKKE HADDE DEN KUN VÆRT ET GODE FOR OG TIL VELSIGNELSE FOR ALLE. OM VI ALLE VAR RETTFERDIGE ETTER LOVEN, HADDE DEN IKKE UTLØST NOEN FORBANNELSE ELLER REPRESALIER A LA SHARIA, FOR STRAFF ER JO KUN BEREGNET PÅ LOVBRYTERE. DER SIER JEG STOPP FOR DENNE GANG. "DEN" DISKUSJONEN KAN VI TA EN ANNEN GANG.

LITT MILDHET, GODHET, ØMHET OG KJÆRLIG OVERBÆRENHET ER ALDRI ET ONDE I DENNE VERDEN, UANSETT RELIGION. I MØTE MED DET DYPESTE MØRKE, DEN STØRSTE NØD OG MENNESKELIGE LIDELSE OG ELENDIGHET I VERDEN, KAN SELV EN NÆRT FORESTÅENDE HELGEN BLI MOTLØS OG BEGYNNE Å UNDRE SEG OVER HVOR GUD KAN VÆRE I ALT DETTE. HOLOCAUST DREPTE TROEN I MANGE, MEN KRISTUS VAR OGSÅ DER. GUD ER ALLTID DER, OGSÅ I SJELENS ALLER MØRKESTE NATT. IDET VI KOMMER HAM SÅ NÆR AT VI IKKE HAR ØYNE I SJELEN SOM KAN TÅLE DET PÅ GRUNN AV DET SVAKE STOFFET VI MENNEKSER ER GJORT AV AT ALT BLIR SVART OG VI IKKE KAN SE HAM I DET HELE OG FØLER OSS GUDSFORLATT OG FORKASTET, JUST DA ER DET VALGET VI TAR OM Å LIKEFULLT HOLDE FAST PÅ TROEN NÅR LIVET ER EN ÅNDELIG ØRKEN, OG HIMMELEN SYNES STENGT OG ALT ER HÅPLØST, AV SÅ AVGJØRENDE BETYDNING AT DET KAN SKILLE MELLOM FORTAPELSE OG KANONISERING. "VERDEN" KAN IKKE SKJØNNE DEN KAMPEN MAN STÅR I PÅ TROENS OG HELLIGGJØRELSENS VEI FOR IKKE Å GI OPP OG GI ETTER FOR DE MØRKE OG DESTRUKTIVE KREFTENE NÅR DET SER SOM SVARTEST UT OG VI LIDER SOM MEST. MEN VI VET, SÅ SANT VI TROR OG STOLER PÅ GUD, AT LYSET VINNER IGJEN OG IGJEN, OG AT DJEVELEN IKKE KAN UTSLUKKE DET OM ENN HAN TAR VÅRE LIV OG ALT VI HAR KJÆRT. SÅNN ER DET BARE. FOR DEN SOM TROR.

IN GOD WE TRUST! HAN KOMMER OSS ALLTID TIL HJELP OG UNNSETNING PÅ DEN ENE ELLER ANDRE MÅTEN, SENDER MENNESKER I VÅR VEI SOM GJØR AT VI IKKE MISTER MOTET MEN KAN FORTSETTE VÅR GJERNING I VERDEN. JEG ER INGEN HELGEN, MEN MOR THERESA BLE EN AV DE ENKELTE REGNER FOR "EN AV DE MINSTE HELGENER". MON DET. GUD VET BEDRE ENN NOEN HVEM SOM ER DEN STØRSTE OG HVEM SOM ER DEN MINSTE I HANS RIKE, OG DET RIMER ETTER HVA JEG HAR FORSTÅTT SJELDEN HELT MED HVORDAN TING RANGERES I DENNE VERDEN, UTEN AT JEG ET ØYEBLIKK ER I TVIL OM AT JEG SELV ER EN AV DE SMÅ STØRRELSENE I GUDS RIKE OG IKKE BARE I VERDEN OG KIRKEN, SAMTIDIG SOM ENDEL AV DE SOM ER STORE I VERDEN OG KIRKEN, SOM PAPA FRANS, ER STORE STØRRELSER I GUDS RIKE OGSÅ, MENS ANDRE KAN HA HØY STILLING OGSÅ SOM GEISTLIGE, UTEN Å VÆRE NOEN "KONGELIG HØYHET" I DET HELE I GUDS RIKE HELLER ENDA MINDRE ENN SELV SÅNNE SMÅ SKADDE TIDVIS NOKSÅ UTÅLELIGE VESENER SOM INNIMELLOM KAN SETTE DEN BESTE HARDT PÅ PRØVE OM DE FÅR RØYNT MEG. BUT THEN AGAIN, HVA VET VEL JEG OM SLIKT SOM ER SÅ LITEN OG LEG, DET BLIR VEL MEST "SYNSING FRA ET KATOLSK BARNS FORVIRREDE HODE". Kanskje...

GUD VET BEST, HVEM HAN HAR UTVALGT FORAN DE MANGE SOM BLE KALT OG HVA SOM LIGGER I DEN ENKELTE UTVALGTE, HVA SOM KJENNETEGNER DE UTVALGTE OG HVA HAN HAR UTVALGT HVER ENKELT TIL, NOEN UTVALGTE HAN MER SOM KONGER FOR SINE FORTTRINNS SKYLD TIL EN STOR SYNLIG TJENESTE, ANDRE SOM "DÅRER" FOR Å JEKKE NED DET STORE OG VISE I VERDEN. DET BESTE ER Å IKKE GJØRE SEG FOR HØYE TANKER OM EGEN ROLLE OG PLASS. VET "DE UTVALGTE" NØDVENDIGVIS SEG SELV UTVALGT AV GUD? ET LITE MENNESKE VILLE SANNSYNLIGVIS FÅTT STORHETSTANKER OG KOMMET UNDER SAMME DOM SOM DJEVELEN OM DET FIKK SEG VITE UTVALGT AV GUD. ATT DET ER MYE VILLFARELSE UTE OG GÅR I DISSE TIDER ER DET IKKE TVIL OM. MEN "DE UTVALGTE" KAN ALTSÅ IKKE FØRES VILL. SÅNNE TRENGS VIRKELIG! HVEM ER DE? HVA SIER GUD I VÅR BIBEL OM HVEM HAN VIL UTVELGE SEG? OG HVEM HAR HAN TRADISJONELT UTVALGT SEG? KAN HENDE BURDE VI I DISSE TIDER IKKE BARE KALLER FLERE, MEN OGSÅ OM AT HAN UTVELGER SEG FLERE BUNNSOLIDE "SØYLER OG TEREBINTER" SOM KAN RAGE SOM STABBESTEINER OG BAUTAER I TRO OG LÆRE TIL Å VEILEDE OG LOSE ANDRE, SLIK AT VILLFARELSEN BLIT MINDRE OG FRAFALLET BEGRENSES?

Da Kristus hang på korset, fullstendig gjort til ett med menneskehetens synd og forbannet, mørket hvilte over Ham, var han- Guds Sønn, den utvalgte Messias, ett med Faderens vilje gjort til ett med verdens synder, det mest Gudsforlatte menneske og ropte ut "MIN GUD, MIN GUD, HVORFOR HAR DU FORLATT MEG?" Nå, som jeg har det verre enn noe menneske, helt grusomt, og trenger deg som mest, jeg som har gjort som du ville? Men nettopp der ble menneskehetens skjebne endret. Og han visste det, selv om selv Jesus- der og da i et øyeblikk tvilte, og hans siste ord var: "DET ER FULLBRAGT!" Så døde han.

MEN, MEN "SELV HELGENER MÅ SOVER INNIMELLOM OGSÅ". SÅ NÅ SIER JEG NIGHTY, NIGHTY!



 

 

 

 

 

 

Et vellykket liv;-)

Om en så beinhardt sosialrealistisk røynt og inderlig jordnært belasta og tilstedeværende, like fullt hardcore retttroende "thomas-kristne" (etter han tvileren som fikk legge hånden i Jesu sår etter oppstandelsen fordi han var en så "aldeles jordnær fornuftig skapning at han kunne blitt en god vitenskapsmann" som ikke hadde tro til mirakler uten faktiske fysiske bevis, men da han fikk det heller aldri mer tvilte på sin Herres oppstandelse fra de døde, han visste jo etter det meget vel at det utrolige hadde skjedd) kan tillate seg et aldri så lite filosofisk øyeblikk, hvor jeg vet at deler av tankeinnholdet ikke er en del av sannheten, men like fullt har "en sannhet i seg".

HVA OM DEN ENKLE ØSTERSEN, SOM HOLDER SÅ INDERLIIG KJEFT OG BARE ER SEG SELV, STYGG SOM BARE DET Å SE TIL MEN HØYT SKATTET I ALL SIN ENKELHET FOR SIN ÆRLIGE ENKLE SMAK AV SALT SJØ, ER DET MEST INTELLIGENTE OG HØYEST UTVIKLEDE ART I UNIVERSET NEST ETTER GUD SELV, OG I BESITTELSE AV VISDOM OG MYSTISK INNSIKT SOM ER DYPERE ENN HAVET, ROMMER EN ÅNDELIG SKATT SOM ER MER KOSTBAR ENN NOEN PERLE? I SÅFALL HADDE VI UANSETT ALDRI FÅTT VITE DET, FORDI ØSTERSEN ER SÅ VIS TIL SITT EGET BESTE AT DEN UNDER ALLE OM STENDIGHETER HOLDER SÅ INDERLIG KJEFT, OG ER STUM SOM NETTOPP BARE EN ØSTERS KAN VÆRE!

SELVFØLGELIG BESITTER JEG NOK NATURVITENSKAPELIG KUNNSKAP TIL Å VITE AT SÅ IKKE KAN VÆRE TILFELLE, OG STOR NOK ÅNDELIG INNSIKT OG ERFARING TIL Å VITE AT EN SLIK TANKE IKKE ER SANN. JEG HAR OGSÅ GUD SVÆRT MYE TETTERE INN PÅ LIVET, OG MER ERFARING FRA ET LIV MED KRISTUS MIDT I SKITTEN, LIDELSEN, FATTIGDOMMEN, URETTEN I DENNE VERDENS JAMMERDAL ENN JEG HAR MED ØSTERS OG CHAMPAGNE. SOM NORDLENDING VOKST OPP I EN FAMILIE SOM HADDE FISK SOM FAG OG DERTIL STOR RIKDOM I FAMILIEN HVA MATKULTUR OG FERDIGHETER ANGÅR UTI TRADISJONELL KOKEKUNST, HAR JEG LIKE FULLT VOKST OPP MED KORTREIST GOURMETMAT I TOPPKLASSEN, DER FISK IKKE BLE ANSETT FERSK NOK TIL Å SERVERES SOM "FERSK KOKFISK" OM DEN IKKE FORTSATT SPRELLET LITT NÅR DEN KOM I GRYTA. FISK SOM VAR FISKET NATTEN FØR, "KOLTNA" OG STIV HOLDT IKKE SOM "FERSK FISK" TIL MIDDAG NESTE DAG. "FERSK FISK" I DEN NORDNORSKE KULTUREN JEG VOKSTE OPP MED VAR ENTEN TRUKKET OPP MED GARN I SAMME DAGS GRYING, ELLER MAN BLE SIMPELTHEN SENDT UT FOR Å DRA DEN PÅ JUKSE ELLER DORG NOEN TIMER FØR DEN SKULLE SPISES.

"ALT ER RELATIVT", OG EN GOD HISTORIE TRENGER IKKE VÆRE SANN FOR Å VÆRE GOD, SELV OM SANNHET ER NOE JEG ETTERSTREBER OG VERDSETTER MED STOR EGENVERDI, ENTEN DEN ER GOD ELLER IKKE, BEKVEM ELLER FRYKTELIG UBEHAGELIG. MEN MEN, IKKE ER JEG FULLKOMMENT GOD OG VIS, OG IKKE KJENNER JEG DEN HELE OG FULLE SANNHETEN, OGSÅ JEG KAN VIKE AV. DET ER BARE GUD SOM ER ABSOLUTT, FULLKOMMENT VIS, BESITTELSE AV ALL KUNNSKAP, RETTFERDIG, BARMHJERTIG, GOD OG SANN, HELLIG OG PERFEKT PÅ ALLE VIS. ALLE ANDRE STØRRELSER STÅR I RELASJON TIL HAM OG NOE ANNET. HAN ER FULLKOMMEN I SEG SELV, EN ABSOLUTT UMÅLBAR STØRRELSE, UTENFOR TID OG ROM I UNIVERSET SOM HAN HAR SKAPT, OVER OG UTENFOR OG HELT UAVHENGIG AV DET SKAPTE, SOM LIKEFULLT ELSKER SIN EGEN ENE SKAPNING, DEN HAN HAR SKAPT TIL Å LIGNE SEG SELV MEST SOM FRIE SKAPNINGER MED EGEN VILJE, OG IKKE SOM MARIONETTER I ET DUKKETEATER DER HAN HAR HELE REGIEN, AT HAN SOM ER OVER ALT OG UTENFOR DET SKAPTE SOM REN ÅND SOM PUSTET LIV I DØD MATERIE SOM BLE TIL MENNESKER MED SJEL GJENNOM EVOLUSJONEN, SÅ HØYT AT SELV OM ALT DET SOM VAR SKAPT GODT I UTGANGSPUNKTET PÅ ET TIDSPUNKT SOM FØLGE AV AT MENNESKET BLE NARRET TIL Å MISTRO SIN SKAPER SOM EN SOM VILLE HOLDE DET TILBAKE FRA Å BLI SOM GUD, OG BRØT DE BUD HAN GA DEM SOM GODE LEVEREGLER FOR SITT EGET BESTE OG FREM TIL NÅ BARE HAR HOLDT FREM MED Å FUCKE DENNE VERDEN OPP MED ALL LIDELSEN OG ELENDIGHETEN DET HAR FØRT TIL, SLIK AT HVER ENESTE USKYLDIGE BARNESJEL SOM SIDEN HAR BLITT TIL HAR BLITT FØDT INN I DEN KULTURELLE ARVESYND- DET ONDE MENNESKEHETEN HAR GJORT GJENNOM HISTORIEN, SELV TOK BOLIG I KJØTT OG BLOD OG KOM INN I TID OG ROM SOM MENNESKE OG SELV TOK DEL I OG BAR ALL DENNE LIDELSEN I SKIKKELSE AV EN TJENER, EN SNEKKER FRA ET OMRÅDE I ISRAEL SOM HADDE LAV STILLING I DEN JØDISKE KULTUR, FOR VED DET Å ENDRE MENNESKEHETENS SKJEBNE, HVOR ENDEMÅLET FAKTISK ER AT VI SKAL BLI HAM LIK ÅNDELIG SETT, OG GUD TIL SIST VÆRE ALT I ALLE. MEN SELV OM DENNE VERDEN SLIK DEN ER MED ALT ONDT SOM HAR SKJEDD OG FORTSATT SKJER UNDER SOLEN OG SLETT IKKE ER SOM DEN BØR VÆRE ER DØMT TIL UNDERGANG, ER DET ENKELTE MENNESKETS SKJEBNE FORTSATT IKKE AVGJORT SÅ LENGE DET ER LIV.

FOR DET ER IKKE NOK Å BARE HA "DEN RETTE TRO", HVERT MENNESKE SKAL OGSÅ DØMMES INDIVIDUELT ETTER SINE LIVSVALG OG GJERNINGER, DET GODE DU GJORDE MOT DE SMÅ OG DE SOM LIDER I VERDEN, OG DET DU IKKE GJORDE FOR DEM VED ANLEDNING. SÅ LENGE VI LEVER ER DET ALLTID MULIGHETER TIL OMVENDELSE, TILGIVELSE, NY START, BOT OG BEDRING. MEN SELV DE SYNDENE OG MISGJERNINGENE GUD UTSLETTER HORISONTALT I RELASJONEN MENNESKE-GUD, VIL FORTSATT VIRKE HORISONTALT I DE SÅR OG SKADER DET HAR VOLDT ANDRE OG VÅRE EGNE RELASJONER. DET MAN FØRST HAR GJORT, LIVET SOM ER LEVD, KAN IKKE GJØRES OM OG LEVES PÅ NY. SÅ HER OG NÅ OG VEI OG VALG VIDERE ER ALLTID OG FORTSATT AV AVGJØRENDE BETYDNING. JEG ER EN STERKT TROENDE KRISTEN KATOLIKK, MEN JEG ER IKKE FRELST FØR JEG ER IMÅL, HJEMME HOS GUD HVOR JEG MED OVERBEVISNING HÅPER Å KOMME. NÅR ALT ER ENDELIG AVGJORT, ONDT OG GODT EVIG ADSKILT, OG DE SOM KOM HELDIGST UT AV DET OG TIPPET NED PÅ RETT SIDE ER FULLKOMMENT RENSET, LEGET OG HELLIGGJORT OG FREMME I DEN PARADISISKE EVIG GODE TILSTANDEN DER INTET ONDT, INGEN SYKDOM, SORG, DØD ELLER LIDELSE MER FINNES, HVOR "GUD ER ALT I ALLE". OG FORTSATT ER DET BARE GUD SOM ER GUD, OVER ALT OG ALLE. MEN HAN VIL ALTSÅ STIKK I STRID MED DJEVELENS LØGN, IKKE HOLDE NOE TILBAKE FOR OSS, MEN GI OSS MER OG ETTER Å HA ERFRART "ALT ONDT OG ALT GODT" SOM FØLGE AV Å ETE DEN FORBUDNE FRUKTEN SOM HANG PÅ KUNNSKAPENS TRE, OG VI IKKE VAR MODNE NOK TIL Å TÅLE Å ETE AV, SÅ DJEVELENS LØGN TIL SYVENDE OG SIST BLIR STÅENDE SOM SANNHET. "DA BLIR DERE SOM GUD". MEN TIL HVILKEN PRIS!!! HELLE MENNESKEHETENS LIDELSESHISTORIE OG GRUSOMMHETER. DET ER HVA DET HAR KOSTET MENNESKENE, OG DET ER HVA KRISTUS TOK PÅ SEG FOR MENNESKENES SKYLD SÅ VI KAN LEVE OG HA NOE BEDRE I VERDEN NÅR HELE BEGERET ER TØMT UT, OG MENNESKEHETEN HAR LÆRT ALT ONDT OG ALT GODT Å KJENNE. INTET MINDRE!

ØSTERSEN SLIPPER VIRKELIG BILLIG UNNA MED Å ENDE SINE DAGER PÅ EN SENG AV IS DANDERT MED SITRON PÅ DE RIKES BORD!

ØSTERSEN SLIPPER OGSÅ UNNA MED GASTRONOMISK DILLETANTISK DANDERI OG TULLETE SNOBBERI OG "MODERNISERING" SOM NOEN NÅ DRIVER OG UTSETTER ARBEIDERKLASSENS ÆRLIGE ØL FOR. DET ER INGEN SOM VILLE FINNE PÅ Å LAGE "EN NY TYPE ØSTERS, MED ET HINT AV APRIKOSAROMA". ØSTERESEN ER ÆRLIG, DEN KAN MAN STOLE PÅ. DEN HOLDER TETT! LIKEFULLT ER DET ALLTID NOEN SOM TAR ANSTØT AV DET SOM ER ÆRLIG OG EKTE, SELV NOE SÅ NATURLIG OG USKYLDIG SOM EN ØSTERS ER FOR NOEN "A CREAPY CREATUR", SLIMETE OG EKKEL. SÅNN ER DET BARE, FOLK HAR IKKE BEDRE VETT ;-)



 

STAVANGER I ORD OG TONER



Man skal ikke si for mye negativt som innflytter til en by hvor lokalpatriotismen står så sterkt, hvor man helst vil være Best i alt, og hvor Borgerskapet fremfor alt i all sin dobbeltmoralt vil fremstille seg og fremstå i "et heldig lys",godt hjulpet av allmuens behov for å ha noe å være stolt av. Jeg er ikke den som har lest meg best opp på Kielland, men nok til at jeg vet at mye er ved det gamle. Og nærer ved egen erfarring en større kjærrlighet til Storhaugs tradisjonelt belastede arbeiderklasse enn til "det bedre stillede segment av byens besteorgere og høyst bemidlede klasser fra Egenes og deromkring som virkelig har fått det til for seg i livet, og alle wanna-be`ene i deres krets". Det er mye som stinker!

Av alle offentlige etater jeg har vært i kontakt med i Stavanger er politiet den jeg har størst respekt for og levner den største ære for god vurderingsevne. Og nettopp de er jo også de som vet mest om det som rører seg under overflaten, hvor tøft livet kan være for noen, og at det om de ikke lykkes i sin gjerning alltid er de nederst i hierarkiet, de som er mest utsatt, som får det, og stemples som avskum når det går så galt som det mange ganger ikke kan annet enn å gå og de havner på "feil side av loven". De ser også forskjellen på syke mennesker og kriminelle, og er ikke ute etter å gjøre livene til de som har det tøffest verre, skjønt de uansett har rollen som lovens håndhevere  og mange ganger med urette har måttet hoppe når psykiatrien har stått der med en lovparagraf i hånd og sagt hopp. Selv er de ikke paragrafryttere, de er ute etter å skape ro og orden i samfunnet og bekjempe virkelig kriminalitet. De er som etat "the good guys" som alt for godt vet at de verste forbryterne er ulv i fåreklær, og at de største synderne og mye av onmdets rot er hvitsnippforbytere som sitter godt beskyttet høyere oppe i samfunnet mens de sosialt belastede som gjør "drittjobbene" for dem og er lettere å ta alltid har det tøffest og er de mest utsatte. Og at den regelen synes å gjelde i dette samfunnet generelt. "Alltid de samme som får det, alltid de samme som stikker av med fortjenesten. Alltid de samme som klarer seg mer enn godt og flyter over uansett opp eller nedgangstider". De vet at "opp er det verste ned når det kommer til stykket, og at det er mye godt på bunnen av samfunnet". Det gode sosiale arbeidet lovens håndhevere har gjort med innsikt for mange "røvere" gjennom årene er av vesentlig bedre og mer støttende karakter enn de psykiatrien har vist og kunne bidratt med for samme type mennesker. Noen "detter utpå" fordi de simpelthen fikk utdelt dårligere kort og måtte røyne en mer beinhard virkelighet enn andre, om de i seg selv har materiale som bedre samfunnsborgere enn mange andre. Samfunnet har bare ikke "gitt dem en sjans".

Denne sangen laget av mine tenåringshelter i Tramteatret, som ble holdt for å være "lavkultur og ikke mye å skryte av" for kultureliten, sier med færre ord og på en langt mer fiffig måte enn jeg på mitt vis er istand til mye om livet i Stavanger. Denne byen som intet annet trakk meg til en det faktum at min bror hadde havnet nettopp her under avtjeningen av sin siviltjeneste, og som jeg ble i og lot meg ta slik skade av ene og alene fordi jeg kom til en dårlig psykolog da jeg ba om litt hjelp i krisen jeg befant meg i og forelsket meg i denne onde Herren. Noen annen grunn var det ikke, og Stavanger er fortsatt slik det i utgangspuktet ikke var hos en ung kvinne som hadde som ønske i livet å drive økologisk landbruk på landet og hadde funnet sin retteste "hylle i livet der". Så gikk årene, jeg slo rot, etablerte meg. Stavanger by var aldri et beviss eller foretrukket valg, men et sted må man jo bo og i mitt tilfelle ble det Stavanger. Det er det stedet i verden der jeg har bodd lengst og er best lokalkjent. Jeg "kjenner denne byen ut og inn" på godt og ondt og har fått nettverk her, så her blir jeg nok. Man trenger jo ikke Like alt like godt ved Stavanger av den grunn. Det jeg selv kanskje verdsetter mest ved Stavanger by er det flerkulturelle fargerike fellesskapet heller enn "det tradisjonelle og etablerte lokale". Alt har sin sjarm, også dennne gjennomsiktige og oversiktlige småbyen med storbyproblematikk, hvor "alle kjenner alle og vet hvem alle er og er koplet sammen på kryss og tvers og alt går på vennskap og kjennskap" og alt handler om hvor godt nettverk man har klart å bygge ;-) Jeg har "rimelig bra oversikt og høy streetcred selv om jeg for lengst har vokst ut av gata og inn i høyere sirkler". Noen hatet meg og kan ikke tåle meg, andre elsker og verdsetter meg for alt jeg er verdt. DA GÅR DET AN!


NOEN INNRØMMER MIN INNSATS OGSÅ TIL Å HAN VÆRT TIL ENDRING OG BEDRING I NOE. DET LILLE VI GJORDE ER FAKTISK VIKTIGERE ENN STORVERKENE OG FORTREFFELIGHETENE VI SNAKKER OM OG TAR STOLT ÆRE FOR. DET FINNES ENDEL BRA TING OG BRA FOLK, OGSÅ I STAVANGER ;-) STAVANGER ER OGSÅ MIN BY! MENNESKELIG KVALITET LIGGER PÅ INDVIDNIVÅ, HVOR MAN KOMMER FRA, ETNISITET OG ALLE SLIKE MENNESKELIGE OG YTRE SOSIALE SKILLELINJER SÅ MANGE SER SEG HELT BLINDE PÅ BETYR INGENTING. RENT MENNESKELIG I ALT VÅRT MANGFOLD ER MENNESKENE SEG SELV LIK SOM FRA DEN FØRSTE ADAMS TID, NOEN BEDRE, NOEN VERRE OG DE FLESTE HELT ALLMINNELIGE FEILBARLIGE MENNESKER UANSETT HVOR PREGET MAN ER AV SIN INDIVDUELLE KULTUR. RENT ALLMENNMENNSKELIG ER DET MEG REVNENDE LIKEGYLDIG HVOR FOLK KOMMER FRA. JEG HOLDER IKKE EN ENESTE EN FOR Å VÆRE BEDRE VED BLOT Å TILHØRE "MIN EGEN STAMME" ELLER DÅRLIGERE FOR Å TILHØRE EN ANNEN. MEN PER TORBJØRNSEN ER NOK EN MER PATRIOSTISK "SIDDIS" ENN MEG. UTEN SAMMENLIGNING FORØVRIG ;-) HAN ER EN GOD MANN FOR BYEN! MEN SÅ HAR HAN HELLER IKKE I SINE VERSTE MARERITT VÆRT I NÆRHETEN AV Å LIDE NOE I NÆR AV DET JEG HAR LIDD, I DENNE MER KLASSEDELTE BYEN ENN NOEN ANNEN NORSK VIRKELIGHET JEG HAR RØYNT, HVOR DET GJØRES SÅ STOR FORSKJELL PÅ HØY OG LAV OG ENS VERDI MÅLES ETTTER HVORVIDT MAN "ER NOE" ELLER IKKE.

Knausgård og meg...

Knausgård er en forfatter som gjennom sitt profesjonelle litterære verk "Min kamp" har høstet anerkjennelse for å i litterærkvalitativ bra nok tekniske skriveferdigheter å ha gjort noe så sjelden som å tilsynelatende uten sensur skrive sine tanker og følelser selvbiografisk "rett ut", litt etter Christianiabohemens lov "du skal skrive ditt liv". Han har vunnet anerkjennelse for det som forfatter, men har ved det også fått juridiske søksmål mot seg fra nær familie og omgangskrets som føler seg uthengt og utlevert på sitt mest private, slik de også har blitt. Knausgårds litterære prosjekt er "Vellykket", men veldig egoistisk. Han har i fri flyt latt eget kunstnerisk behov for å uttrykke egne tanker og følelser fritt, vel vitende om hva det innebærer, gå foran hensynet til andre menneskers følelser og behov for skjerming av privatliv.

Jeg kaster i stor grad også ofte ting "rett ut", noen ganger godt rettferdiggjort ved at de jeg kritiserer virkelig ikke er "gode mennesker", men tvert imot har gjort meg eller andre mye ondt og stor urett, eller jeg kritiserer dobbeltmoral og ting i samfunnet som "har navn av å være noe godt, fint og flott", som er høyt aktet og "de mange" holder høyt i hevd som "godt, verdifullt og sannferdig" fordi jeg som et begavet, langt over gjennomsnittlig intelligent og tross lavere formell utdanning godt belest og kunnskapsrikt menneske som selv har opplevd så stor urett og tatt et så smertefullt sosialrealistisk dypdykk, og lidd så tungt under det jeg kritiserer, men også nettopp ved det har vunnet en dypere psykologisk og åndelig innsikt og klarere syn for hva som er sant, ekte og verdifullt, og hvor mørk baksiden av de medaljene man deler ut er, og hvor dårlig det kan stå til når det kommer til stykket bak de ytre fassadene og kullisene og i et mer avslørende lys en det flatterende lyset så mange ynder å fremstille seg selv i. Litterært er jeg ikke akadmisk skolert utover videregående, men begynner å få en viss tyngde av erfaring, og om denne bloggen er av rufsete og ymse, svært personlige og dels temmelig privat karakter, skjønt den ligger ute på nettet, er jeg såpass vidt publisert i flere av landets større aviser og har bidratt og fått navnet mitt på trykk i alt fra hagebøker, diktsamlinger, menighetsblader, lokalaviser osv osv i mer polert form. Så for noen er jeg "et navn". Enkelte av de jeg har fått "fanpost" fra er ikke smågutter i norsk samfunnsliv og akademia, og jeg har blitt diskutert i ulike fagfora, og gjennom deltagelse i samfunnsdebatten og offentlige politiske høringer, både blitt kontaktet og videreformidlet i intevjuform av en journalist, blitt oppringt fra Stavanger universitet og forespurt om å forelese osv osv.

Det er altså ikke det at jeg ikke har nok å "fare med", men jeg er gjennom mitt liv og kontakten med sosialomsorg og psykiatri som jeg i utgangspunktet ble prisgitt og tok kontakt med på grunn av traumer og lettere psykiske problemer med rot i omsorgssvikt og grove seksuelle overgrep fra tidlig barndom og langt opp i tenårene blitt så ekstremt traumatisert. De som egentlig skulle hjelpe meg har ødelagt meg så for livet, at selv om jeg etter å ha klart å komme meg unna den Psykoklogen som må bære hovedansvaret for at jeg er et av psykiatriens grelleste skrekkeksempler på opprinnelige offer, som da vi ba om hjelp ble utsatt for enda verre ting fra Psykiatrihold og totalt sett sitter igjen med samme type og alvolige grad av traumer som mennesker som har blitt utsatt for tortur og urett i totalitære regimer og diktaturer, land vi ikke liker å sammenligne oss med, og deler erfaringer som er de aller fleste nordmenn i etterkrigsgenerasjonen så fjernt fra livet og egen erfaring at man har problemer med å bli trodd på at det faktisk kan være så ille. I den posttraumatiske lidelsen, og den ekstreme livssmerten jeg har opplevd og bærer på sinnet, ligger det i meg et voldomt hat sinne og aggresjon, som hos alle som har blitt utsatt for stor urett og lidd tap, mens de som har gjort det lever herrens glade dager og rager høyt i verden og ikke vil innrømme egne feil og overtramp og hva de faktisk har gjort og unlatt å gjøre ifht et menneske som led utrolig vondt uten at de engang ville anerkjenne smerten fordi de aldri var i nærheten av å ha den skoen de presset på meg så den åt seg inn i kjøttet på og syntes å være skjønt enige om at "den passet perfekt", mens andre simpelthen bare ikke brydde seg og så inderlig vel kan tåle den urett som ikke rammer dem selv, mens endel pasienter i psykiatrien tar sine egne liv som dirkete konsekvens av psykiatriens svikt og feil, mens psykiatrien på sin side konsekvent toer sine hender og fører alt ondt på pasientens regning, mens de putter psykiatripotten i egen lomme som lønnsmidler og ikke kan få fullrost sin egen viktighet og gode arbeid, skjønt pasienten er like fattig og syk. Jeg måtte simpelthen bare komme meg unna behandlingsapparatet for å overleve og ha en sjans for mitt eget liv. Men jeg kommer aldri til å bli "et normalt menneske" eller se norge og verden på samme måten mer. Jeg finner ofte større forståelse og "gjennkjennelse", delt syn på verden og virekligheten med innvandrere og fyktinger fra andre land, i noen grad helt uavhengig av livssyn. Mennesker med et verdisystem som er mindre materialistisk og dømmer mer etter "ond-god" aksen, moralske normer, enn etter "stilling status rikdom" og alle disse ytre tingene i vår kultur hvor narcissme er vår moderne kulturs djevel. folk er mer opptatt av "image" og av å ha "et godt selvbilde" enn å faktisk ha et sannt selvbilde og fremstå som man er. "Innpakningspapiret har blitt viktiger enn innholdet".

Så jeg "rollser". HAR FOR MYE STOFF, OG DET ER FOR NÆRT, FOR VONDT, FOR MANGE FØLELSER. Jeg har mye å formidle av verdi, men sliter altså mer med "innpakningspapiret". Og i motsetning til Knausgård holder jeg igjen, og Kan ikke sette meg ned å skrive "boken om mitt liv just slik det har vært", fordi det ville gått utover mennesker jeg er glad i og står i en nær relasjon til. Mitt "litterære problem" er å klare å redigere, selektere, avgrense og uten at noe viktig blir borte presentere stoffet i en så spiselig og seriøs form, særlig når det gjelder de verste tingene, det dypeste og mest kompliserte og sammensatte at det kan mottas og treffer et større og egnere publikum på en måte som "åpner øynene og gi innsikt og økt forståelse for virkeligheten de ikke kjenner av egen erfaring" og faktisk "utretter noe". Hadde jeg klart det hadde det gitt mening for et liv som har vært så ekstremt vondt og belastende til det inhumane og bortenfor menneskeverd, rettsvern og menneskerettigheter.

Jeg vet at det systemet og en del av de psykiatriansatte som har gjort meg vondt, påført smerte og traumer, gjort meg urett, krenket meg og mine rettigheter, misstemplet ned og undervurdert meg fordi jeg rett og slett led. Min psykiske sykdom skyldes ikke "en medfødt genetiks feil i hjernen", den er påført meg av og i interakson med verden. "Hadde verden vært god mot meg og fart fint med meg, og tatt vare på meg som en ressurs istenden for å nærmest behandle meg som enn forbryter, hadde jeg ikke blitt en så kvass samfunnskritiker, og heller en av samfunnets støtter enn en Samfunnsfiende". Jeg er kristen, har gode humanistiske verdier og idealer og sterk karakter, så jeg prøver så godt jeg kan å ikke gi etter for de destruktive kreftene, aggresjonen hatet og dødslengselen, holde ut, søke gode allianser og bidra med det jeg kan av verdi og godt arbeid for de og der jeg kan. Jeg har også begrenset med tid midler ressurser og kapasitet og må ta hensyn til min egen psykiske helse, men jeg prøver å gjøre noe for andre, bare mer selektivt enn tidligere. Siden jeg altså ødslet bort 15 år av mitt liv av ren kjærlighet til en psykolog som fikk mer godt fra meg og ble mer investert i enn noe annet menneske i mitt liv ever, ,mens han tjente penger på det og tok ære av  å være "min psykolog". For meg selv derimot var det den mest smertefulle og destruktive relasjonen jeg har hatt i mitt liv, som har virket så utvidet ødeleggende for mitt liv at det i realtiteten om jeg tar begreper fra min katolske tro til hjelp har vært som å elske Fanden. Han tok det alt til egen intekt og brukte makten ved det til å ødelegge dominere og kontrollere mitt liv og ble årsak til flere alvorlige selvmordsforsøk. Sannhetsgehalten i det jeg sier kan dokumenteres ved sykehusinnleggelsesstatistikk. Null behov for innleggelse eller suiicidforsøk før etter to års "behandling" hos denne psykologen, deretter 13 nye år som svingdørspasient med sikkert mer en 30 selvmordsforsøk, og det er bare tilfeldigheter som gjorde at jeg overlevde. Så brøt jeg kontakten med psykologen i 2004 og har etter det ikke vært akivt sucidal med unntak av en impulshandling få år etter at jeg brøt med ham, og har ikke hatt behov for flere innleggelser etter litt "utabilitet i tiden rett etter bruddet".

Etter det ble livet mitt bedre, jeg har tatt litt utdanning og periodevis fungert fullt og godt i ordinært arbeidsliv. Det er ikke et resultat av "årene med behandling", det er en tilbakevending til hvor jeg stod før jeg begynte i behandling- resiliens, og om jeg ikke hadde brutt med psykologen og psykiatrien hadde jeg aldri "blitt meg selv igjen. den ressurssterke" da hadde jeg fortsatt å gå i svingdørshjulet til jeg evnt lyktes i å ta mitt eget liv med stempel som "ressurskrevende pasient", men det var psykologen som tappet alle mine peronlige ressurser og med det også psykiatriens ressurser, hvor jeg bare ble "en brikke til systemets opprettholdelse", og psykologen den som der jeg satt med mine kort vendt ut mot ham og som "den sorte spakonge" tok alltid siste stikk og håvet inn potten, så for ham var det en gullgruve i tilegg til alle direkteytelsene oppvartningen gavene kjærligheten og gavene som kom fra meg som bare fikk det vonde tilbake. Min kabbal kunne ikke gå opp uansett hvor mye endel av det som faktisk var og er av gode psykiatriarbeidere i "det onde system" der autoritetene har tilnærmet like suveren makt som Gud over pasientene og pasientenes liv, og "alle tror autoritetene har rett blot i kraft av å være psykologer eller psykiatere" og hvor hele kollegiale ifht overtramp og brudd på lover regler og alt som kan kalles god etikk, ned til allminnelig folkeskikk også mot pasientene siden vi ikke er dårligere mennesker eller nødvendigvis "mangler vett forstand og vurderingsevne" blot i kraft av sykdom. Mange ansatte sliter selv med psykisk sykdom framgår det av interne miljørapporter, og burde i den grad det også går ut over pasientene ikke jobbe i psykiatrien. Selv er jeg også smartere og har høyere kunnskapsnivå også hva psykiatri og psykologi angår enn mange av de ansatte, men har likefult måtte finne meg i å bli "nedvurdert og holdt for å være idiot av ressurssvake ansatte som ikke har klart å gjøre det bedre enn hjelpepleien og knapt det, som etter et bittelite påbygg i psykiatri og helt elementær kursing tror de er professorer i psykiatri og har bedre forstand enn enhver pasient"

ER DET RART JEG ER SINT? ER DET RART JEG SLITET? ER DET RART DET ER VANSKELIG? ER DET RART JEG KRITISERER?

NEI, DET ER IKKE DET! MEN JEG PRØVER ALTSÅ Å LA VÆRE Å "GÅ HELT KNAUSGÅRD" FORDI JEG IKKE VIL RAMME UNØDIG HARDT MENNESKER SOM STÅR MEG NÆRMERE ENN ANDRE, ELLER SKADE DE SOM IKKE HAR GJORT SÅ STOR SKADE. DET VAR EN PERIODE JEG VAR PÅ TUR Å HENGE UT HELE SKITTTENTØYVASKEN FRA PSYK OG "TA DEM ALLE SAMMEN FOR DEN MINSTE SYKE IRREGULÆRE FIS EN ANSATT HADDE SLUPPET". DET VAR VIRKELIG MYE GALSKAP! JEG TROR ENDEL PSYKISK SYKE SELV BLIR PSYKIATRIARBEIDERE OG AT DET ER DET SOM TREKKER DEM TIL FAGFELTET, OGSÅ HELSEARBEIDERE MED GENETISKE SVAKHETER SOM SCHIZOFRENI HVOR DET KAN VÆRE EN SYK MOR ELLER FAR SOM HAR FØRT DEM MOT FELTET, HVOR PÅKJENNINGENE KAN VÆRE SÅ STORE AT EGEN LATENTE SYKDOM SLÅR UT. JEG ER FOR ET INKLUDERENE ARBEIDSLIV I MYE, MEN IKKE NÅR PASIENTSIKKERHET OG LIV STÅR PÅ SPILL. DET BURDE STILLES KRAV OM GOD PSYKISK HELSE OG AKREVES HELSEATTEST FOR MENNNESKER SOM ARBEIDER I PSYKIATRIEN. ELLERS KAN DISSE VOLDE PASIENTENE STOR SKADE, OG OM SYKE SKAL BEHANDLE SYKE I PSYKIATRIEN ER DET IKKE RART DET BLIR GALEHUS UT AV DET. MANGE ANSATTE I PSYKIATRIEN FREMSTÅR DIREKTE SÅ SYKE OG PÅ ET SLIKT RESSURSNIVÅ AT DE ALDRI HADDE FÅTT JOBBE I SOMATIKKEN, DE HADDE BLITT TATT UT AV TJENESTE. I SLIKE TILFELLER ER PSYKIATRIEN DET SISTE DE BURDE "ATTFØRES TIL". SKILLET MELLOM "PASIENT" OG "ANSATT" SYNES NOEN GANGER FØRST OG FREMST Å LIGGE I AT DEN ENE SYKE FÅR LØNN FOR Å VOLDE SKADE OG LITE GODT GJØRE FOR ET ANNET SYKT MENNESKE MED DEGRADERT RANG SOM "PASIENT". DA FÅR MAN ANSATTE SOM SKJØNT DE HØRER BEST HJEMME PÅ PASIENTSIDEN "IALLFALL IKKE VIL VÆRE PASIENT SLIK DE BLIR BEHANDLET" ;-) PSYISK SYKE ANSATTE SYNES Å HA DÅRLIGERE SYKDOMSINNSIKT ENN PASIENTENE SOM ER VEL KJENT MED SIN SYKDOM OG HAR BEDT OM BEHANDLING FOR DEN. NÅR DET ER SÅNN GREIER DE FLESTE AV OSS OSS BEDRE SJØL!



 

EN "LUTHERSK GLIPP"

JEG BEKLAGER MED DETTE MITT SISTE NÅ SLETTEDE "OPPGULP" MOT DEN NORSKE KIRKE. DET VAR EN "LUTHERSK GLIPP". DEN GAMLE LUTHERS DJEVEL ER FORTSATT OPPE OG GÅR, OG NOEN GANGER LIGGER SOM DE SIER "THE DEVIL IN THE DETAILS" SELV OM JEG I LITEN GRAD ER DEN SOM BEHERSKER "ANTYDNINGENS SUBTILE KUNST". DE SKREVNE ORD DEN KATOLSKE PATER LUTHER I SIN TID KLISTRET OPP PÅ EN KIRKEDØR, VAR AV VESENTLIG STØRRE BETYDNING OG SANNERE OG MER VERDIFULL SUBSTANS ENN DEN GAMLE LUTHERS HARSELERENDE BORDTALER MOT DEN KATOLSKE KIRKE OM "DET GODE SELSKAP" FANT HAM ALDRI SÅ VITTIG OG BELEVEN. SKJØNT AT DET GIKK SÅ GALE IKKE ENE OG ALENE KAN TILSKRIVES LUTHERS "SVIK MOT SITT KALL SOM KATOLSK PREST", MEN DET FAKTUM AT KIRKEN ISTEDEN FOR Å TA KRITIKKEN PÅ ALVOR OG GJØRE DE INTERNE ENDRINGER, SOM MED TIDEN LIKEVEL ER DREVET FREM TIL DET BEDRE HVA FLERE FORHOLD LUTHER KRITISERTE ANGÅR, SOM LYSTE LUTHER I BANN. DET MÅ HA VÆRT BITTERT FOR EN PREST MED EN SLIK STERK KRISTENTRO.

MEN "ALL GOOD" KAN IKKE DEN MEST SVORNE LUTHERANER INNRØMME LUTHER Å VÆRE, OG HAN BRØT NÅ ENGANG DEN TROSKAPSED HAN SOM ALLE KATOLSKE PRESTER OG ENHVER KATOLIKK HADDE AVLAGT FOR GUDS OG MENNESKERS ØYNE, SKJØNT HAN I DELER AV SIN LÆRE OG KRITIKK I SIN SAMTID OG IKKE MINST MÅLT OPP MOT NÅTIDENS "LUTHERANERE" HADDE STØRRE SYN FOR EVANGLELIETS SANNHET ENN DEN DAVÆRENDE MENNESKELIGE, KIRKELIGE LEDELSE OG VERDSLIG ORIENTERTE GEISTLIGE LA FOR DAGEN. SLIK JEG SER DET KRITISERTE HAN MED SIN STERKE TRO PÅ EVANGELIET STRENGT TATT FØRST OG FREMST DET SOM IDAG HELLER SYNES Å VÆRE SELVE "KJENNETEGNET" PÅ ENDEL "NYLUTHERANERE" OG LIBERALTEOLOGER I DNK. DET HAN GJORDE VAR Å SETTE BIBELENS AUTORITET HØYERE ENN DET SOM I KIRKENS TRADISJON OG PRAKSIS HADDE BEVEGET SEG FOR LANGT I VERDSLIG RETNING HVOR MENNESKERS AUTORITET KOM I FORGRUNNEN FOR EVANGELIET OG BIBELEN SOM HAN HOLDT SÅ KJÆR. HADDE DEN NORSKE KIRKES APOSTLER VÆRT I BESITTELSE AV SAMME FULLEVANGELISKE TRO SOM MARTIN LUTHER SKULLE JEG IKKE SAGT NOE. MEN DET LIGGER LIKEVEL EN DJEVEL I LUTHERS LÆRE. LUTHER HADDE OPPRINNELIG RETT I MYE AV SIN KRITIKK, MEN DET VAR EN FEILVURDERING Å ANGRIPE SELVE STRUKTUREN I KIRKEN ISTEDEN FOR Å NØYE SEG MED Å KRITISERE DE GEISTLIGE SOM MISBRUKTE SIN MAKT I HIERARKIET FORDI DE IKKE VAR TRO MOT EVANGELIET OG SIN GUD UNDERGITT I YDMYK TRO! OG MARTIN LUTHER SOM MENTE KIRKEN GA MENNESKER, DE GEISTLIGE I KIRKEN, FOR STOR MAKT OG AUTORITET, ENDTE VISST MED SELV Å FÅ FOR MYE GJØDSEL, FOR STOR BETYDNING OG PERSONLIG AUTORITET. DET KREVER VIRKELIG SIN MANN Å IKKE TA SKADE AV OG BLI OPPBLÅST OG POMPØS AV SLIKT.

IKKE GA LUTHER SEG TIL Å RIVE BIBELEN I STYKKER, REDIGERE, STRYKE, KLISTRE OG LIME OG SETTE SEG TIL DOMMER OG AUTORITET OVER BIBELEN OG DE EVIGE SANNHETER, SLIK MODERNE TEOLOGER NÅ GÅR LØS PÅ DEN KLASSISKE EVANGLELISKE KRISTENDOMMEN OG SELVE TROSBEGREPENE PÅ ENDA VERRE OG MER OVERMODIG RESPEKTLØST VIS EN LUTHER GJORDE IFHT KIRKENS TRADISJON OG ETABLERTE STRUKTURER. HAN ANGREP IKKE DEN HELLIGE ÅND FOR Å SI DET SLIK, GIKK IKKE LØST PÅ HERREN SELV MEN PÅ HVORDAN ENDEL AV KIRKENS HØYE HERRER PÅ DEN TIDEN FORVALTET GUDS ÅNDELIGE GAVER. HAN VILLE ALDRI VÆRT I NÆRHETEN AV Å DRISTE SEG TIL DET DISSE OVERMODIGE SELVSIKRE TEOLOGENE SOM ER UTEN GUDSFRYKT DRIVER MED, SÅ AT DE TITTELERER SEG SOM "LUTHERSKE" FREMSTÅR NOE MALPLASSERT OG SELVMOTSIGENDE. LUTHER VAR BEDRE ENN SOM SÅ!

MEN "DEN GAMLE LUTHERS SVAKHETER, FEIL OG SKAVANKER" SKAL MAN LIKE FULLT VITE Å PASSE SEG FOR, ENTEN MAN ER EN FROM NONNE ELLER EN MER ALLMINNELIG KJØDELIG KATOLIKK SOM MEG. JEG SLITER FORTSATT SOM KONVERTITT OM ENN ALDRI SÅ HJEMMEKOSELIG SAMSTEMT OG ENIG I DEN KATOLSKE TRO OG LÆRE, MEN EN KATOLSK KARAKTERBRIST SOM ER TILBØYELIG TIL Å SI AT LOVLØS KJÆRLIGHET GÅR FORAN KRISTNE BUD OG MORAL, OM BARE HJERTET BLIR HETT NOK. (OG HVOR OFTE FORVEKSLER OG BLANDER IKKE VI MENNESKER BEGJÆR MED KJÆRLIGHET NÅR FØLELSENE FLAMMER OPP!)

FRUKTEN AV DET ER IKKE GOD, HVOR FORLOKKENDE DEN ENN ER, OG OM DEN FOR ET TIMELIG VERDSLIG ØYEBLIKK KAN SMAKE ALDRI SÅ SØTT! MARTIN LUTHERS TRO HOLDER NOK FOR EVIGHETEN FOR HANS EGET VEDKOMMENDE, MEN HAN HAR NOK GÅTT MANGE RUNDER I SKJÆRSILDEN FØR HAN FORMODELIG HAR TRÅDT INN I DE EVIGE BOLIGER. OG OM HAN SKUER NED DERFRA OG SER HVA "LUTHERANERNE" HAR DREVET DET TIL,TVILER JEG STERKT PÅ AT HAN SMILER...DET KAN VIRKE SOM OM DET ENKELTE PRESTER HAR SUGD SEG MEST FAST I HOS LUTHER, SOM GJØR DEM "SÆRLIG LUTHERSKE" ER MANGLENDE FROMHET OG STOR APETITT FOR "KJØDELIGE FRISTELSER" HVOR LUTHERS STERKE FULLEVANGELISKE TRO OG STORE RESPEKT FOR BIBELEN SOM AUTORITET KOMMER HELT I BAKGRUNNEN. LITT SÅNN: "JEG ER SÅ GLAD I MAT OG DRIKKE OG VIL PÅ INGEN MÅTE FORNEKTE MEG FRA Å FORSYNE MEG GROVT AT ALLE LIVETS GODER MED STØRSTE SELVFØLGELIGHET OG GOD SAMVITTIGHET, OG HOLDER MIN EGEN FORSTAND SOM HØYESTE AUTORITET OG ER MIN EGEN HERRE, SÅ JEG ER LUTHERANER?" ;-)

IKKE SLIK AT DET ER SKRIKENDE MANGEL PÅ "VELLYSTIGE BRØDRE" I DE FROMME KATOLSKE PRESTEREKKER, OG AT JEG IKKE HAR MØTT EN OG ANNEN FRATER SOM BLOTT VED SIN FYSISKE STØRRELSE OG FREMTONING FREMSTÅR SOM SELVE INKARNASJONEN PÅ DØDSSYNDEN "GRÅDIGHET". MEN GUDS BUD BLIR IKKE MINDRE GYLDIG OM NOEN AV OSS BRYTER DET, OG EVANGELIET OG TROSLÆREN IKKE MINDRE SANN, ALT ETTER SOM DET PASSER BEST, SKAPER MINST FRIKSJON OG FØLES MEST BEKVEMT ETTER VERDSLIG STANDARD OG TANKESTRØMNINGER OG FLERTALLSNORM UNDER TIDENES SKIFTENDE GANG, MENNESKELIGE KARAKTERSVAKHETER OG BEHOV. LA NÅ GUDS ORD STÅ FAST. ER DET NOE MENNESKENE I DENNE TIDEN TRENGER ER DET ET FAST PUNKT, NOE SOM IKKE ER I ENDRING, FOR VI LEVER I ET SAMFUNN HVOR ALT GÅR SÅ FORT ER SÅ OMSKIFTELIG OG TRADISJONER VELTES OG NORMER GÅR I OPPLØSNING OVER EN LAV SKO I RASENDE TEMPO OG INTET LENGER ER LINA OPP PÅ FORHÅND OG FORHOLDET TIL SANNHETEN OM SÅ OG SI HVA DET SKAL VÆRE ER "HVA MAN SELV GJØR DET TIL" PÅ INDIVDUELT NIVÅ OG MAN IKKE HAR NOE ANNET VALG ENN "VALGFRIHET MELLOM STADIG FLERE ALTERNATIVER" HVOR DE STAKKARS UNGDOMMENE ER SÅ FORVIRRA I ALL TRADISJONSOPPLØSNINGEN OG "FRIGJØRINGEN" AT DE IKKE LENGER VET OM DE ER GUTT ELLER JENTE FORDI ALT ER SÅ SNUDD RUNDT OG PÅ HODET OG MÅ VELGE DER OGSÅ PÅ ET TIDLIG TIDSPUNKT UAVHENGIG AV HVILKEN KROPP DE ER FØDT MED, OM DE "VIL VÆRE GUTT ELLER JENTE".

JEG KAN IKKE YTRE ANNA ENN DET ELDRE TRADISJONELLE KONSERVATIVE KRISTNE HAR GJORT LENGE. "DET ER SIST I VERDENS TID". JEG FINNER EN DEL AV DET JEG SER I DEN NORSKE KIRKE HVA TROEN LÆREN INKONSEKVENSEN OG EN DEL TING DEN KLASSISKE KRISTNE TRO OG LOGIKK IKKE FÅR TIL Å GÅ SAMMEN INNE I HODET SIDEN DET BRYTER MED ALLMINNELIG INNLÆRTE BEGREPER OG DET MAN SELV LEGGER I BEGREPER SOM "PREST", "KRISTEN" OG OGSÅ "KIRKE" NOKSÅ "BEGREDELIG", MEN ER IKKE PANIKKSLAGEN FOR Å SI DET SLIK. RENT MENNESKELIG OG SOSIALT GJØR DNK ENDEL GODT ARBEID, MEN DER DNK ER RIKE PÅ KULTUR SYNES DET Å MINKE MER OG MER PÅ TRO OG ÅNDELIG INNHOLD OG RIKDOM, HVOR JEG SÅ LYKKSALIG HAR FUNNET SKIKKELIG FØDE, STORE SKATTKAMRE OG TILFREDSSTILLELSE AV MIN TØRST I DEN KATOLSKE KIRKE HVOR MIN TRO ER HJEMME. SÅ NÅR DA DNK SKRYTER AV SIN EGEN RAUSHET UTEN NOEN SINNE Å HA VÆRT I NÆRHETEN AV Å METTE MEG MED ÅNDELIG SIKRINGSKOST OM PORTEN ER ALDRI SÅ VID OG GJESTFRIHETEN ALDRI SÅ STOR OG MAN HER OG DER I ENDEL KIRKER KAN FÅ SEG ET BILLIG MÅLTID MAT MED GOD STEMNING RUNDT BORDET, OG NÆRMEST BLIR FORNÆRMET NÅR KATOLIKKEN IKKE VIL TA IMOT NATTVERDEN DE DELER FRITT UT TIL ALLE OG ENHVER UTEN AGE FOR DET SOM ER MENT SOM DE TROENDES SAKRAMENTSFELLESSKAP OG SIER "DU KAN JO TA IMOT DET SOM EN SYMBOLSK MINNEHANDLING". NETTOPP DERFOR FRISTER DET FINT LITE, OG ER EN VESENTLIG ÅRSAK TIL AT VI IKKE HAR KOMMUNIONSFELLESSKAP, FOR DEN NATTVERDEN JEG MOTTAR I DKK ER ETTER KIRKENS FELLES FORPLIKTEDE OG INDIVIDUELT EDSVORNE KOLLEKTIVE TRO OG LÆRE JESU LEGEME OG BLOD OGSÅ OM EN IKKE TROENDE IKKE VET HVA HAN ELLER HUN TAR IMOT, MENS MAN I DNK ALTSÅ PRAKTISERER VALGFRIHET- "ALLE FÅR OG VI HAR SOM MÅL Å AUSE UT MEST MULIG MEN DU KAN SELV VELGE HVA DET ER DU TAR IMOT NÅR DU MOTTAR BRØDET OG DYPPER DET I VINEN HOS OSS".

JEG ER UTROLIG GLAD FOR AT GUD FØRTE MEG TIL DEN KATOLSKE KIRKE OG AT DEN FINNES I NORGE OG ER I BESITTELSE AV SÅ STOR TRO OG SÅ MANGE ÅNDELIGE SKATTER, AT JEG VED GUDS NÅDE ER GITT DEL I DETTE. JEG SYNES HELLER SYND PÅ DE SOM SER SEG PRISGITT DNKS ÅNDELIGE FATTIGDOM UTEN Å VITE AT DET FINNES ET BEDRE OG RIKERE ALTERNATIV, EN DYPERE OG RIKERE TRO OG SPIRITUALITET. JEG HADDE FUNNET DET GRUELIG SLITSOMT Å VÆRE ALENE I MIN TRO I EN KIRKE DER ALT HENGER PÅ DET ENKELTE INDIVIDS TRO OG MAN KAN TRO HVA MAN VIL ELLER LA VÆRE. DER KAN MAN IKKE VOKSE, DER BLIR MAN IKKE METT, DER FÅR MAN IKKE STILT SIN TØRST. SÅ OM DET IKKE STÅR OM LIV ELLER SKULLE VÆRE NOE HELT SPESIELT, SLIK DET VED EN ANLEDNING FAKTISK VAR, OG DET HANDLET OM FORSONING, TROR JEG JEG STÅR OVER DEN DER LUTHERSKE NATTVERDEN OG SPISER DEN ÅNDELIGE MATEN HJEMME. "SYMBOLSK DRUESAFT I DEN NORSKE KIRKE"? DA TROR JEG HELLER JEG GÅR OG TAR EN ØL!

JEG HAR INSETT AT JEG IKKE KAN FORVENTE Å FÅ NOE FRA DEN NORSKE KIRKE, NÅR DE HAR SÅ LITE. DA ER DET MER PÅ SIN PLASS OM JEG GÅR DIT FOR Å GI NOE AV DET JEG HAR FÅTT MER AV FRA GUD OG VED MIN KIRKE, FOR Å LÆRE DERES TEOLOGER, OG FORKYNNE EVANGELIET MED TRO FOR PRESTENE OG VELSIGNE DEM. MEN DA BLIR DE JO HELLER FORBANNET ENN TAKKNEMLIGE NÅR EN LITEN SOM MEG "KOMMER HER OG KOMMER HER OG TROR JEG VET MER ENN DE HØYE HERRER SOM HAR SÅ UMÅTELIG STOR SELVTILLIT OG TRO PÅ SEG SELV I KRAFT AV SIN LÆRDE LUTHERSKE TEOLOGI, SELVKLOKHET, OPPHØYDE STILLING OG FOLKELIGE POPULARITET SIDEN DE ER SÅ FLINKE Å GI FOLK DET SOM KLØR DEM I ØRENE. MEN DET HENDER JEG BER NOEN LUTHERSKE PRESTER PÅ MIDDAG, FOR JEG ER GJESTFRI OG RAUS JEG OGSÅ FOR DEM SOM IKKE HOLDER SEG FOR GODE FOR Å TA IMOT NOE OG GÅ INN UNDER TAKET HOS SÅNNE RARE SMÅFOLK SOM MEG. MEN GODE GJESTER, OM DE ER ALDRI SÅ HØYE HERRER ANKOMMER IKKE SOM KONGER SOM FÅR MEG TIL Å FØLE MEG LITEN. DE KATOLSKE PRESTENE JEG HAR HATT PÅ BESØK HAR ALLE TRE VÆRT YTTERST GODE GJESTER Å HA I HUS. OG JEG HAR OGSÅ IALLFALL EN LUTERHANER JEG KAN KALLE MIN VENN, OG IKKE BARE SETTER PRIS PÅ MIN GJESTFRIHET OG MINE KOKEKUNSER MEN HELLER IKKE ER TUNGBEDT OM JEG TRENGER HJELP MED NOE. KVALITETEN PÅ SELVE MENNESKET MED ELLER UTEN PRESTEKRAGE SIER INGENTING OM HVORDAN DET STÅR TIL MED TROEN.

DET ER MANGE GODE SNILLE FLINKE MENNESKER SOM JOBBER I DEN NORSKE KIRKE, DET ER "TRO OG TROSLÆREFORVIRRINGEN OG DE ÅNDELIGE TILSTANDENE" I DNK JEG SYNES GÅR FOR VIDT OG SOM VIRKELIG IKKE ER TIL Å FORSTÅ. OG NÅR JEG SOM STÅR PÅ UTSIDEN ER LETTERE FORFERDET OG FORTVILET OVER DET SOM SKJER MED DEN NORSKE KIRKE, TENKER JEG DET MÅ KJENNES ENDA TYNGRE FOR DE STØDIG TROENDE SOM ER IGJEN, OG VOLDE DEM SORG OG BEKYMRING. DE SOM LIKEVEL BLIR, OG IKKE FORLATER SKUTA NÅR DEN KRENGER SÅNN SOM DEN GJØR OG TING SLINGRER OG SLENGES LØS MELLOM KIRKEVEGGENE, MÅ KUNNE KALLES TAPRE LUTHERSKE TROSHELTER. DE HAR EN TRO SOM LIGNER MER PÅ LUTHERS TRO. I ENKELTE KIRKER HAR DET JO GÅTT SÅ LANG AT KIRKEN LIGNER MER PÅ EN RØVERHULE OG ER BLITT TILHOLDSSTED FOR ONDE ÅNDER. SÅNN GÅR DET MED EN KIRKE NÅR TROEN, GUDS ORD OG DET ÅNDELIGE FOKUSET OG DET SOM ER AV GUDS RIKE, HANS ÅND OG KRAFT SOM FØLGER TROEN, KOMMER I BAKGRUNNEN FOR "ALT DETTE ANDRE". OG DET ER TRIST!

NÅR KIRKER SOM ST.PETRI INVITERER INN DE MENNESKER JESUS PRISTE SALIG INVITERER DE MED DET KANSKJE STØRRE RIKDOM INN ENN DET LILLE DE DELER UT, FOR DISSE SMÅ KAN VÆRE RIKERE PÅ ÅNDELIG KRAFT AV GUDS RIKE UTEN SELV ENGANG Å TENKE TANKEN ENN DNK OG MANGE AV DENS PRESTER IDAG SER UT TIL Å VÆRE. OG HVEM ER DET DA SOM ER "FATTIGST I ÅNDEN"? ;-)

GJESTFRIHET OG RAUSHET LØNNER SEG ALLTID, OG IKKE TROR JEG JEG NOEN SINNE HADDE FÅTT FROMME VEL ANSETTE KATOLSKE PRESTER OG NONNER TIL BORDS, OM JEG IKKE FØR DEM HADDE HATT SÅ MANGE SMÅ, BARN, FATTIGE OG ALLSLAGS FOLK PÅ BESØK OG TATT VEL IMOT DEM. SÅ DER MÅ DEN NORSKE KIRKE BARE HOLDE FREM MED SITT GODE FORTSETT. DET HØSTER DE STØRRE VELSIGNELSE AV ENN ALL VERDENS SELVKLOKE TEOLOGISKE FRITENKERE SOM LAGER SIN EGEN ALTERNATIVE MER OG OFTE VESENTLIG MINDRE KRISTNE LÆRE, OM DE ELLERS RENT MENNESKELIG OG VERDSLIG UTRETTER STORVERK. SOM PRESTER, HYRDER OG LÆRERE KAN DE IMIDLERTID I SIN EGEN VILLFARELSE BARE FØRE ANDRE BORT FRA TROEN OG PÅ AVEIE, FOR DET ER LETT Å LA SEG BEDÅRE OG DYSSE I SØVN OG LA SEG BLENDE AV DET SOM SYNES GODT OG OVERPRØVE DEN LILLE INDRE STEMMEN SOM SOM SIER "DET DER ER IKKE RIKTIG" NÅR STEMMEN TIL DEN SOM SIER DET ER SÅ BEHAGELIG. OG NÅR DEN HALTE LEDER DEN BLINDE, OG BLINDE VEILEDERE LEDER ANDRE BLINDE BLIR DET FORT VELDIG MYE GALE UT AV DET. Å VÅKE OG HOLDE ØYNENE ÅPNE OG KLARE ER VISST EN SJELDENHET SELV I KRISTNE KRETSER I DETTE LANDET HVOR FOLK FLEST HAR DET SÅ GODT AT DE ER HELT I VELSTANDSTÅKA OG MER SØVNIGE OG SVAKSYNTE ENN NOE ANNET FOLK I VERDEN OG SKJØNNER MINDRE ENN DE FLESTE, SAMTIDIG SOM OLA NORDMANN SELV ER OVERBEVIST OM AT HAN VET BEDRE ENN OG ER EN STOREBROR SOM KAN LÆRE OG OPPDRA ANDRE FOLKESLAG, NÅR "HAN" I VIRKELIGHETEN ALL RIKDOM OG UTDANNING TIL TROSS ER EN AV DE DÅRLIGSTE I KLASSEN INTERNASJONALT SETT. DET GJELDER OGSÅ "DEN FREMSKUTT MODERNE KULTURELLE FOLKEKIRKE". JA I KNOW I KNOW. DET ER VIRKELIG SLIK AT BORTSKJEMTE LILLEBRØDRE OG LILLESØSTRE SOM FORDI DE ER SÅ BORTSKJEMTE OG FORKJÆLA OG INGEN HAR SATT GRENSER ELLER GITT DEM SKJENN MEN STORT SETT LATT DEM GJØRE SOM DE VILLE, HAR FÅTT STORHETSTANKER, DÅRLIGE HERREFOLKMANERER OG MERVERDIKOMPLEKS SOM IKKE STÅR I FORHOLD TIL DEN FAKTISKE STØRRELSEN OG NIVÅET, KAN VÆRE GANSKE UTÅLELIGE. AKKURAT SÅNN ER DET. VRI OG VEND LITT PÅ DEN. MAN MÅ IKKE TA ALT HELT BOKSTAVELIG, IKKE ENGANG I BIBELEN, FOR DA KAN MAN BOMME FÆLT ANDRE VEIEN OG GÅ GLIPP AV MYE ;-)

STORE VOKSNE KARER MED TEOLOGIKUNNSKAPER SÅ DET REKKER OG HØYE VERV OG STILLINGER SOM LEVER GODT SOM GREVER, MÅ TÅLE LITT JULING OG "MOBBING" FRA SMÅJENTER SOM MEG UTEN HYLING OG BUKSESKJELVING SYNS JEG. "TA DET SOM EN MANN", BE A GOOD SPORT, LE LITT AV DIN EGEN IDIOTI OG GALSKAP SAMMEN MED ANDRE ER MITT RÅD. MEN JEG VIL IKKE VÆRE EN AV DEM SOM IKKE TAR NOE ALVORLIG OG SERIØST, OG BARE "LER SEG GJENNOM LIVET" OG KOSER SEG MED LETT UNDERHOLDNING. I MITT LIV HAR DET VÆRT SÆRDELES MYE BLODIG ALVOR OG DYBDE. SÅ DET GJØR GODT DE GANGENE JEG MØTER VIDD OG HUMOR AV DET LITT MER INTELLIGENTE SLAGET SOM ER BARE POSITIV. DEN MEST BEKSVARTE GALGENHUMORS TID ER OVER FOR MEG. DET BLE SÅ SVART AT DET IKKE LENGER ER NOE Å LE AV, FOR DET VAR VIRKELIG IKKE MORSOMT. OG DE NORDNORSKE GRISEVITSENE JEG VOKSTE OPP MED HAR JEG INGEN SOSIAL NYTTE AV I ROGALAND.

JEG SKRIVER, FORDI JEG OPPI TULLET OG FJASET, DIGRESJONENE OG AVSPORINGENE, SIRKLENE OG SPIRALENE HAR NOE VIKTIG Å MEDDELE. JEG GJØR SOM REGEL MITT BESTE, OG NOE ER JEG SKIKKELIG GOD PÅ MENS JEG STREVER FOR Å FÅ DET TIL PÅ ANDRE OMRÅDER, OG PRØVER HELE TIDEN Å BLI BEDRE PÅ DET JEG IKKE ER SÅ GOD TIL. ALLE ER IKKE LIKE FLINKE TIL ALT, OG OM NOEN VIRKELIG GJØR SITT BESTE MED DE RESSURSENE DE HAR, ER DET INGEN SOM KAN KREVE MER SELV NÅR DET IKKE HOLDER MÅL OM MAN BARE KLARER Å INNSE SIN EGEN BEGRENSNING FØR MAN HAR VOLDT STOR SKADE. JEG HAR ALDRI VÆRT NOE KONKURRANSEMENNESKE, MEN VIL GJERNE UTFYLLE MITT EGET POTENSIALE I DET JEG DRIVER MED OG GJØRE "EN GOD JOBB", JEG HAR IKKE DETTE BEHOVET NOEN SYNES Å HA FOR Å "BLI BEST FOR Å VÆRE BEDRE ENN ANDRE". MEN BESITTER KUNNSKAP OG INNSIKT SOM GÅR LANGT OVER DEN NORSKE MIDDEL OG ØNSKER Å DELE AV DEN. SOM SKRIBENT PÅ HOBBYNIVÅ HAR JEG EN LANG VEI Å GÅ FOR Å NÅ OPP TIL DEN STANDARDEN JEG SETTER IFHT HVA SOM KAN KALLES GOD FORMIDLING OG SKRIVEKUNST OG DET ER EN HEMSKO FOR BUDSKAPET AT MIN PERSONLIGE STIL VIRKER SÅ PROVOSERENDE PÅ ENDEL FOLK AV DET MER TYNNHUDEDE OG SARTE SLAGET SOM ER SÅ TYPISK STAVANGERSK AT DE GÅR GLIPP AV MINE "GODE POENGER" OG DET JEG HAR Å GI, AV BARE FORARGELSE OG SELVFORSVAR. SELV OM PENNEN ER KVASS OG TONEN KRITISK HAR JEG IKKE SOM MÅL I LIVET Å ØDELEGGE OG RIVE NED DET SOM ER BRA, ELLER GJØRE VONDT VERRE. HELLER TVERT IMOT! MEN JEG ER ALTSÅ EN AV DISSE "ENE" SOM IKKE ER FULLSTENDIG FLOKKSTYRT, OG UTEN VIDERE APPLAUDERER NOE SOM ALLE SYNS ELLER TROR ER BRA FORDI DET FREMSTÅR PENT I GRUPPENMETALITÆR KONSENSUS ELLER SER FINT UT SLIK DET PRESENTERES OG REPRESENTERER SEG SELV UTAD, FORDI "ALLE DE ANDRE GJØR DET" OG DET ER MEST BEKVEMT Å FØLGE FLOKKEN I SAMME RETNING SOM HAN SOM GÅR FORAN FORDI HAN HAR SLIK TRO PÅ AT HAN KJENNER KURSEN OG UTSTRÅLER EN SLIK SELVTILLIT AT ANDRE LAR SEG OVERBEVISE OM AT HAN MÅ HA RETT, ELLER ER SÅ PEN, ELLER RIK, ELLER RETT OG SLETT ER SÅ POPULÆR AT ANDRE FØLGER ETTER OG NÆRMEST TROR POPULARITETEN OG DEN VERDSLIGE SUKSSEN SMITTER OVER PÅ OG KASTER GLANS OVER DEM SELV, HVIS JEG VET BEDRE, OG SER KLARERE DET NEGATIVE OG KRITIKKVERDIGE SOM ANDRE IKKE EVNER Å SE ELLER RETT OG SLETT IKKE VIL SE FORDI DET ER MER BEHAGELIG Å SNU HODET EN ANNEN VEI OG SE PÅ DET SOM BEHAGER ØYET MER. OG OM NOEN TROR DET ER EN TAKKNEMLIG OG OMKOSTNINGSFRI EGENSKAP Å HA ER DE VIRKELIG IKKE REALITETSORIENTERT PÅ DET PUNKTET.

DET KOSTER Å VÆRE DEN ENE SOM SIER NOE ANNET ENN DET SOM ALT ER OPPLEST OG VEDTATT OG FASTSLÅTT VED FLERTALLSKONSENSUS, Å VÆRE DEN SOM KRITISERER MAKT OG MYNDIGHET OG STØRRELSER SOM RAGER HØYT OVER EN SELV I VERDEN. FOR LUTHER KOSTET DET! HAN BLE IKKE BARE FRATATT SIN KAPPE, MEN EKSKLUDERT FRA SIN KIRKE OG UTESTENGT FRA KIRKENS NATTVERDSFELLESKAP OG ØVIGE SAKRAMNENTER, DET ER EN USEDVANLIG HØY PRIS Å BETALE FOR EN KATOLSK PREST, JA SELV FOR EN ALLMINNELIG MENIG TROENDE KATOLIKK SOM ELSKER OG TRENGER SIN KIRKE. OG HVA LUTHER ANGIKK OG DET SOM SPRANG UT AV DET "OPPROPET" I DAG Å DØMME NÅR MAN SER HVOR DET BÆRER MED "FOLKEKIRKEN" VAR DET NEPPE VERDT DET. NOEN AV OSS KLARER SIMPELTHEN BARE IKKE Å HOLDE KJEFT OM DET VI MENER ER GALT. SÆRLIG VIST TIL EGET GAGN ER DET SJELDEN, HELLER OFTERE RIS TIL EGEN BAK OG VEDBÆRING TIL EGET HEKSEBÅL. MEN FOR NOEN AV OSS ER DET "EN LIVSOPPGAVE OG FORPLIKTELSE" Å VÆRE DEN SOM VÅGER Å SI DET UANSETT. HØYT! VEL VITENDE OM AT "SANNSIGERSKER" SJELDEN ER DE MEST POPULÆRE SELV OM VI OGSÅ HAR VÅRE FANS, OG NOEN GANGER SIER HØYT DET ANDRE TENKER MEN IKKE VÅGER ELLER KLARER Å SI, OG GIR MED DET OGSÅ ANDRE EN STEMME. Å VÆRE EN STEMME FOR DE MED DE MINSTE OG SVAKESTE STEMMENE, FOR MINORITETER OG DISKRIMINERTE GRUPPER ER EN GOD TING. DER HAR JEG OG GJORT MITT.

SOM NORSK KATOLIKK TILHØRER JEG OGSÅ SELV EN MINORITTET SOM IKKE ER SPESIELT HØYT AKTET I DEN NORSKE ALLMENNHET OG OFFENTLIGHET. KATOLSK TRO OG LÆRE ER I MANGT OG MYE IKKE ANSETT "STUERENT" I DEN OFFENTLIGE DEBATT HER HJEMME. DET HAR VI TRO TIL Å TÅLE. JEG ER NOK HELLER IKKE DEN MEST LETTSPISTE OG VELSMAKENDE I DE MEST ERKEKONSERVATIVE RETTTROENDE OG ROTEKTE KULTURKATOLIKKENES INDRE KRETS. DA ER DET GODT Å KJENNE SINE VENNER OG STÅ STØTT I SIN TRO. MEN INTELLEKTUELT ORIENTERTE, SOLIDE OG OPPEGÅENDE MENNESKER ER OFTE BEDRE RUSTET TIL Å TA OG VERDSETTE EN FIGHT OG BEUNDRE MENINGSMOTSTANDERE FOR SITT MOT EN ANDRE. FOR NONNER SOM VÅGER Å SI PAVER IMOT MED KORREKS, ER JEG SOM EN LITEN KNOTT Å REGNE VIL JEG TRO, SELV OM "DISCRETIO" IKKE AKKURAT ER MITT VAREMERKE ;-) OG I ET "TILFELLE SOM MITT" KAN DET SAKTENS TRENGES EN LITT STRENGERE OG MER KONSERVATIV ABEDISSE FOR Å HOLDE MEG I MINE "HELLIGE KATOLSKE ØRER" ;-) VÅRE GUTTER OG JENTER ER IKKE LIKE PINGLETE SOM MODERNE LUTHERSKE LIBERALTEOLOGER OG DENSLAGS. DE BESTE NONNENE BANKER I TILÅRSKOMMEN SKRØPELIG KROPPSLIG TILSTAND "STORKARER" SOM INGENTING. DE ER ÅNDELIGE SPESIALTRENTE NINJA-FIGHTERE. DE BESTE VI HAR! SÅNNE DAMER HADDE DNK VÆRT TJENT MED Å HA OGSÅ. VIRKELIG. DE KONTEMPLATIVE NONNENES BØNN ER AV AVGJØRENDE BETYDNING FOR KIRKEN OG FOR DE SOM HAR EN TJENESTE I DET YTRE. DE ER "MOSES MED LØFTET ARM" SOM GIR "SOLDATENE" SEIER PÅ SLAGMARKEN. MEN SOLDATENE MÅ FORTSATT KJEMPE, DE KAN IKKE LEGGE ALT PÅ MOSES OG LEGGE SEG BAKPÅ. VI SAMVIRKER I TJENESTE HVER PÅ VÅR PLASS, OG NÅR DET FUNKER SOM DET SKAL OG FLOKKEN HOLDES SAMLET OG DET IKKE BLIR FOR MYE GNELDRING OG KNURRING, BITING OG GLEFSING OG INDRE STRID FUNGERER EN KIRKE SLIK DEN SKAL. NOE DNK ETTER MIN MENING ALTSÅ IDAG IKKE GJØR. DERE HAR NOE Å LÆRE AV OSS OG VI HAR RIKDOMMER Å DELE AV ÅNDELIG SETT SOM DERE IKKE BESITTER, MEN VI KAN OGSÅ DRA VEKSEL PÅ DERES "MENNESKELIGHET". OG NÅR JEG NÅ SIER "VI" MENER JEG OSS KATOLIKKER, KIRKEN. OG MED "DERE" MENER JEG I SÆR LUTHERSKE PRESTER OG TEOLOGER, OG DEN NORSKE KIRKE. SOM KATOLIKK ANSER JEG OSS MED FREIDIG MOT IKKE SOM "LIKESTILTE KIRKESAMFUNN". MEN DOG.

VAR DET EN LITT BEDRE OG MER FORSONLIG MÅTE Å PRØVE Å SI DET PÅ? ER DET TIL Å TÅLE?

Å OVERGI LIVET TIL GUD I TRO OG LA HAM LEDE HAR FORUNDERLIGE FØLGER. HERRENS VEIER ER VIRKELIG URANSAKELIG. IKKE HADDE JEG NOEN SINNE VÆRT I NÆRHETEN AV Å TENKE TANKEN PÅ Å BLI KATOLIKK. MEN GUD FØRTE MEG DEN VEIEN. OG JO NÆRMERE GUD JEG HAR KOMMET, JO MER TROEN HAR VOKST OG JO MER MODNET DEN HAR BLITT, JO STØRRE INNSIKT JEG HAR VUNNET, OG JO KLARERE SYN DET HAR GITT MEG, JO MER HAR DET FJERNET MEG FRA DEN JEVNE OLA OG KARIS SYN PÅ TILVÆRELSEN, OG JO NÆRMERE OG TETTERE HAR DET KNYTTET MEG TIL OG GITT MEG STØRRE FELLESSKAPSFØLELSE OG DELT VIRKELIGHETSOPPFATNING MED INNVANDRERE FRA MUSLIMSKE LAND OG JO HØYERE VERDSETTER JEG ARABISK KULTUR OG EGENART, OG HOLDER IKKE LENGER MITT EGET NASJONALE FOLK VERKEN FOR Å VÆRE DET SMARTESTE ELLER BESTE FOLK I VERDEN. VÅRT GJENNOMSNITTSNIVÅ LIGGER LAVT INTERNASJONALT SETT. DET ENESTE VI HAR MER AV ENN DE FLESTE ANDRE FOLK I VERDEN ER STRENGT TATT PENGER OG PLASS TIL FLERE FOLK. "MEN DET MÅ DU IKKE SI TIL NOEN FOR DA BLIR JEG SÅ UPOPULÆR I NORGE" ;-) GUD ER OVERNASJONAL, OG SOM KATOLIKK ER JEG MER KNYTTET TIL EUROPA OG LATINSKE LAND ENN TIL DET ROTNORSKE. OM FOLK HADDE VÅGET Å SATSE ALT PÅ GUD SLIK JEG GJORDE VILLE DE OGSÅ FÅTT SEG OVERRASKELSER OG "BLITT FØRT TIL STEDER DE IKKE VET OM". LIVET MED GUD ER DYNAMISK OG SPENNENDE MED NYE POSITIVE OVERRASKELSER, KURSENDRINGER, MENNESKER MAN LEDES TIL, FØRES SAMMEN MED OG BINDES TIL. TING "SMÅTT TROENDE VERDSLIGE KRISTNE SOM ALDRI GIR SEG HELT OVER TIL GUD MEN SAFER" ALDRI FÅR OPPLEVE! MEN GJØR MAN SOM MEG OG MANGE ANDRE HAR GJORT, GIR SEG HELT OVER TIL OG STOLER PÅ GUD BLIR DET VIRKELIGE LIV DET MEST SPENNENDE EVENTYR SOM TENKES KAN, OG HELT ANDERLEDES ENN MAN NOEN SINNE HADDE TRODD OG FORESTILT SEG. ANBEFALES! SELV OM DET KOSTER ALT OG DU MÅ REGNE LIDELSE SOM EN SIKKER DEL AV DET! FEELGOODTEOLOGI ETTER KARDEMOMMELOVEN OG "KRISTENDOM LIGHT" FØRER DEG IKKE I NÆRHETEN AV ET SLIKT LIV OG DET MAN VINNER VED DET TROSS LIDELSER OG FORSAKELSER. INTET I VERDEN SOM KAN KJØPES FOR PENGER KOMMER OPP MOT DET MAN VINNER AV VERDI MED ET SLIKT TROSLIV, EN SLIK RELASJON TIL GUD.

"LUTHER GO HOME"! DERE KAN KNOTE TIL SÅ MYE LÆRD TEOLOGI OG KONSTRUERE SÅ MANGE AVANSERTE OG ALTERNATIVE TANKEBYGNINGER DERE VIL MED FORSTANDEN OG SITTE DER SOM "KONG SALOMO" I EGET SLOTT, MEN DERE KOMMER IKKE I NÆRHETEN AV Å "TA DET" OG "THE REAL THING" PÅ DEN MÅTEN.

VÅRE ALLER BESTE, FROMMESTE, STØRSTE STERKESTE, SUNNESTE, MODIGSTE OG HELLIGE KATOLSKE PRESTER OG TEOLOGER I ELITEKLASSEN SOM I ALL SIN ÅNDELIGHET ER DE MEST LIVSFRISKE OG JORDNÆRT TILSTEDEVÆRENDE OG MENNESKELIGE AV KJØTT OG BLOD, HAR IKKE NÅDD OPP TIL DET NIVÅET VED Å VÆRE "SINE EGNE HERRER" OG FØLGE SIN EGEN VILJE OG LYST ALT ETTER EGET HODE OG FORSTAND DEN VEIEN NESEN PEKER. MEN NÅR DET KOMMER TIL Å VÆRE MANN NOK OG STÅ OPP FOR SEG MED VELFYLTE STORE STØVLER ER DET IKKE AKKURAT NOEN DUKNAKKEDE NOKSAGTER SOM KRYPER RUNDT LANGS VEGGENE VI SNAKKER OM. VÅRE GUTTER ER IKKE HELT SOM ANDRE GUTTER, SELV OM DET FINNES MANGE GODE GUTTER BÅDE HER OG DER I BÅDE DEN OG DEN LEIREN. OG JEG TAKKER GUD OG KJENNER STOR GLEDE OG VELSIGNELSE VED AT SLIKE GUTTER FINNS! JEG OG MINE MEDKATOLIKKER ER VIRKELIG HELDIGE SOM HAR NOE SÅNT Å VÆRE STOLT AV. ENDELIG BLE JEG METT! BLOTT VED Å SE GUDS GJERNING OG VERK OG VED I EN SLIK, NOE SOM ER SLIK DET BØR VÆRE, HELLIG RENT OG GODT. NOE SOM FUNGERER SLIK GUD VIL OG ER I OG AV SANNHETEN. LUTHERANERE KAN TØYSE OG KIMSE SÅ MYE DE VILL AV VÅRE SALIGKÅRINGER OG KANONISERTE HELGENER. MEN DET JEG HAR SETT OG ERFART PÅ DIREKTEN ER ÅRSAK TIL AT JEG GJØR MEG TANKER OM AT DEN SOM HAR LEVD TETT PÅ EN HELGEN BLIR "SMITTET" AV HELLIGHETEN, SOM SÅ "SMITTER VIDERE PÅ ANDRE" UTEN AT DET MENNESKET SELV ER DET VAR. INTET MINDRE! NOEN MENNESKER UTSTRÅLER EN SÅ STERK HELLIG ÅNDELIG KRAFT SOM IKKE KOMMER FRA DET MENNESKET SELV MEN ER GUDS GJERNING I DET MENNESKET. OG DET ER SÅ ÅNDELIG METTENDE FOR DEN SOM TAR IMOT DEN KRAFTEN SOM FINNES I DET MENNESKET AT MAN IKKE TRENGER MER. DET ER NOK I SEG SELV Å BARE SE DET, HØRE DET OG KJENNE DET. FORSTÅ DET DEN SOM VIL. JEG BLIR IKKE KJEPPHØY AV Å KOMME NÆR ET SLIKT MENNESKE, JEG BLIR RETT OG SLETT BARE SÅ VELSIGNA ÅNDELIG GOD OG METT OG TILFREDS. NOEN SYNES IMIDLERTID Å VÆRE SÅ AVSTENGT FRA DEN ÅNDELIGE VIRKELIGHETEN AT DE ANTAGELIG IKKE VILLE MERKET "NOE ÅNDELIG" OM DET VAR EN ENGEL SOM STOD FORAN DEM. JEG FIKK OGSÅ OPPLEVE ET FOREDRAG MED BRODER ARNFINN HARAM FØR HAN FORLOT OSS. EN SLIK INTELLEKTUELL KRAFT SPENSTIGHET OG AKROBATIKK TVILER JEG PÅ DU FINNER HOS NOEN IKKE-SØLIBATÆR LUTHERANER. MEN HAN VAR UNIK. DET SKAL NOE TIL, MEN HAN INPONERTE MEG VIRKELIG OG MAN SKU JAGGU MEG ANSTRENGE SEG FOR Å HENGE SÅNN NOEN LUNDE MED I SVINGENE. DET VAR IKKE NOE FOREDRAG "TILPASSET KATTEN". DET VAR "FULL RULLE, TAKE IT OR LEAVE IT".

VÅRE LUTHERSKE BRØDRE ER HJERTELIG "VELKOMMEN ETTER" VÅRT GEISTLIGE ELITELAG HVORAV MANGE ER HELGENER OG IKKE LENGER PÅ DENNE SIDEN, MEN DET ER ET STYKKE Å GÅ. ALDRI SI ALDRI. "UMULIG" OG "NO WAY". MED GUD ER ALT MULIG. UNDRENES TIDSALDER ER ENNÅ IKKE FORBI. FAKTA. DET ER BARE DERE LUTHERANERE SOM HAR SÅ LITEN TRO TIL GUD OG SÅ OVERDREVEN TRO PÅ DERES EGEN FORSTAND. FORSTANDEN UTRETTER INGEN MIRAKLER! OG UANSETT HVOR MYE MAN VANNER, GJØDSLER OG STELLER ER DET BARE GUD SELV SOM KAN GI VEKST. "OM DERE BARE HAR TRO SOM ET SENNEPSKORN". MIN TRO STARTET OGSÅ ET STED. JEG BLE DØPT I EN LUTHERSK KIRKE AV EN GOD GAMMEL LUTHERSK PREST, OG UTEN ET PAR AV DE ANDRE GODE GAMLE LUTHERSKE PRESTENE SOM HAR VÆRT INVOLVERT, OG ALLE DE SOM HAR BEDT FOR MEG OG PÅ ULIKE MÅTER FREMMET MIN VEKST SOM KRISTEN, HADDE JEG IKKE NÅDD SÅ LANGT OG ALDRI VUNNET DET MÅL AV TRO JEG ER BENÅDET MED. LUTHERSK ELLER KATOLSK. "EN GAMMEL GRÅ PREST" SKAL MAN ALDRI UNDERVURDERE. MEN ENDEL AV DISSE NYMODERNE "TILFELLENE" HVORAV GELIUS ER ET SÅ EKSTREMT TILFELLE AT JEG IKKE KAN FATTE Å BEGRIPE ANNET ENN AT DET MÅ STÅ DÅRLIG TIL MED BISKOPENE I DNK OGSÅ SOM LAR NOE SÅNT FORTSETTE Å JOBBE OG TITTELERE SEG SOM "PREST". UT FRA DEN LÆREN HAN HAR YTRET ANSER JEG IKKE MANNEN FOR Å VÆRE KRISTEN ENGANG. HAN TROR JO IKKE PÅ KJERNEN OG SENTRUM SOM HELE DEN KRISTNE TRO HVILER PÅ, DISSE ER DET SOM BRINGER HELE DEN NORSKE KIRKE I STOR VANRY. SÅ LENGE DEN NORSKE KIRKE GÅR GOD FOR SLIKT, KAN IKKE JEG GÅ GOD FOR DEN NORSKE KIRKE.

DEN ALLER MEST NØDVENDIGE OG VIKTIGSTE RESSURS EN PREST KAN OG MÅ BESITTE ER TRO. OM PRESTEN IKKE TROR KAN HAN IKKE VÆRE PREST. Å SI NOE ANNET ER REN NONSENS. JEG SIER IKKE AT SLIKE MENNESKER IKKE KAN BIDRA MED NOE I EN KIRKE LENGER, JEG SIER BARE "IKKE SOM PRESTER"! HVIS IKKE ENGANG PRESTENE TROR ER DET JAMMEN IKKE RART AT TROEN ER PÅ NEDADGÅENDE KURS I DEN NORSKE FOLKEKIRKES SEGMENT OG NEDSLAGSFELT. DA HJELPER DET IKKE Å AUSE UT ALDRI SÅ MYE DRUESAFT. MIN FORSTAND ER IKKE DET MEST STABILE OG PÅLITELIGE BYGGVERK, MEN OM DISSE FORSTANDIGE MENNESKELIGE PRESTENE OG TEOLOGENE HADDE INNSETT HVOR VETTLAUST DET ER, OG HVOR LANGT BORTE FRA SANNHETEN DE HAR BEVEGET SEG I ALL SIN FORSTAND, HADDE DE BØYD HODET I SKAM OG TATT AV SEG HATTEN OG STÅTT DER SOM I EN BONDEBEGRAVELSE, YDMYKE FOR SIN GUD. JEG VIL DEM IKKE VONDT, MEN HVOR LANGT SKAL DET GÅ...? DE SER DET IKKE SJØL MEN FOR DEN NORSKE KIRKE HAR DET VÆRT TIL STOR, STOR ULYKKE OG FORTSETTER DET SLIK FALLER DEN TIL SIST HELT FRA HVERANDRE. ER DET DA JEG SOM HAR REVET DEN NORSKE KIRKE NED, SLIK AT DEN MISTET SIN KRAFT OG BLE TRÅKKET NED BLANDT MENNESKENE? UTEN TRO HAR KIRKEN INGEN KRAFT. OM EN PREST HAR STØRRE TRO PÅ SEG SELV ENN PÅ GUD, KAN HAN FORTSATT VÆRE ET GODT MENNESKE, MEN HAN KAN ALDRI VÆRE EN RIKTIG GOD PREST PÅ DEN MÅTEN OM HAN ALDRI SÅ MYE HAR EMBETSEKSAMEN I TEOLOGI OG ER ANSATT I EN PRESTESTILLING. DET HADDE VÆRT FIN OM DE PRESTENE SOM IKKE HAR EN KRISTEN TRO SLUTTA Å KALLE SEG PRESTER. ER DET FOR MYE Å BE OM? ELLERS KAN JO FOLK AV VANVARE TRO AT VEDKOMMENDE ER STERKT TROENDE, SIDEN DET ER NOE MAN NORMALT BØR KUNNE FORVENTE AV EN PREST. FOLK FLEST SØKER IKKE PRESTEN FORDI DE HAR BEHOV FOR LITT POESI ELLER TIPS TIL UTFYLLING AV TIPPEKUPONGEN, GJØR DE VEL...? JEG HAR IALLFALL ALDRI GJORT DET! MEN HAR OPPLEVD Å BLI AVSPIST MED EN VAKKER STEN DA JEG BA OM BRØD. DER JEG VENTET Å HØRE EVANGELIET FIKK JEG DEKLAMERT BJØRNEBOE DIKT, DA JEG SØKTE EN TRO SOM VAR STERKERE ENN MIN FANT JEG TVIL OG BLE MOTLØS, DA JEG TRENGTE ÅNDELIG KRAFT BLE JEG MØTT MED VANTRO PÅ AT DET FINNES ULIKE ÅNDSKREFTER. DET ER RESULTATET AV PRESTER MED LITEN TRO OG ÅNDELIG KRAFT, OM DE ELLERS ER ALDRI SÅ GODE OG RESSURSRIKE. OG MAN KAN VIRKELIG SLITE SEG UTARMET OM MAN PRØVER Å FÅ LITT "ÅND OG SANNHET" TIL Å TRENGE IGJENNOM. DET ER SOM Å STANGE HODET MOT EN VEGG. OG DET ER TRIST. HJELPER IKKE HVA MAN SIER, DET NYTTER LIKSOM BARE IKKE, GÅR IKKE INN. OM JEG HADDE VÆRT PRISGITT SÅNNE PRESTER HADDE JEG SUNKET NED I HÅPLØSHETEN OG DET HADDE BLITT SMÅTT MED TRO, VEKST OG GRØDE. GOLDT SOM FRA EN ENESTE HJERNE FULL AV GRÅ UFRUKTBAR GAMMELMANNSSÆD. DET ER IKKE NOE ÅNDELIG LIV I DET. BARE INTELLEKT. MEN HJERTET OG KJØTTET KAN FORTSATT VÆRE GODT OG LEVENDE. DEN SOM FYLLER SEG MED GUDS ORD, FYLLER SEG MED ÅND. DEN SOM ERSTATTER DET MED ALLSLAGS ANNA RASK SOM GAMLE MENNER ENGANG HAR SKREVET OG SAGT OG HOLDER DE LÆRDOMMENE FOR Å VÆRE SANNERE OG MER GANGBARE FÅR MYE TÅKE I HODET, OG TENKER IKKE LENGER SÅ KLART OG SKARPT OG MISTER SYN OG SANS FOR HVA SOM ER SANT OG HVA SOM IKKE ER DET...

HVA ER DET DERE GJØR MED DEN KIRKEN DER JEG EN GANG SOM LITEN BLE DØPT SOM GUDS BARN OG VELSIGNET. VIL DERE IKKE TA IMOT VELSIGNELSE FRA MEG HELLER? JEG HAR FORSYNDET MEG MOT NOEN AV DERE, KREVD MYE AV FLERE OG FÅTT MER ENN JEG FORTJENTE AV DE SOM HAR TÅLT MEST FRA MIN KANT. JEG HAR GRÅTT OG BEDT, TUKTET MED EI HAND OG GITT MED DEN ANDRE, SØKT FORSONING OG GÅTT MOT VEGGEN, TATT ANSTØT, ROPT DET UT SOM EN GAL, MEN JEG HAR IKKE FORBANNET EN ENESTE AV DERE. NOE AV DET DERE HOLDER PÅ MED, NOEN AV DERE, DRIVER MEG RETT OG SLETT TIL VANVIDD. JEG HAR TATT ANSTØT OG ER SELV BLITT TATT TIL ANSTØT. DET ER EN OND SIRKEL. MEN JEG ER BERØRT, DET ER PERSONLIG, DERE HAR SATT SPOR ETTER DERE OG ER MEG IKKE LIKEGYLDIG. SÅ JEG PRØVER OM OG OM IGJEN, KLARER IKKE Å LA DERE FARE. DERE LUTHERSKE PRESTER SOM HAR SÅ LITEN TRO PÅ OG IKKE FORKYNNER EVANGELIET LENGER. OM PRESTEN IKKE LENGER TROR PÅ ORDET HAN LESER FRA BIBELEN I GUDSTJENESTEN, BURDE HAN ELLER HUN HELLER LA VÆRE Å LESE DET. OG OM EN PREST IKKE VIL HØRE OG TRO PÅ DEN SANNHETEN SOM KOMMER FRA GUD ER DET IKKE MER Å VENTE AT HAN HELLER IKKE VIL TRO PÅ TING SOM KOMMER FRA ET MENNESKE OM DET ER ALDRI SÅ SANT, OM HAN FORETREKKER LØGNEN. DET FINNES EN GUD MED SANNHETS GODE ÅND OG DET FINNES EN DJEVEL MED LØGNENS ONDE ÅND. MELLOM DER STÅR MENNESKET. KRISTENMENNESKET STÅR I EN KAMP OG TAUTREKNING MELLOM DE TO YTTERPUNKTENE SOM BARE KAN VINNES MED TRO OG SANNHET. KJÆRLIGHETEN ER STØRST, ELLER RETTERE SAGT GUD ER STØRST, FOR HAN ER KJÆRLIGHET. KJØTTHJERTET MITT BRAGTE MEG INGENSTEDSHEN, DEN KJÆRLIGEHETEN HAR IKKE GJORT MEG GODT. SÅ JEG VELGER MEG TRO. HJERTET KAN VÆRE SÅ VARMT DET VIL MEN UTEN TRO TIL GUD ER MAN LIKE FORTAPT. SÅ JEG VELGER MEG TRO TIL DEN GODE KJÆRLIGE VARME LEVENDE GUD. UT AV DET SPRINGER ALT ANNET GODT UT. UTEN GUD ER JEG DØD.

DETTE ER SELVFØLGELIG IKKE SKREVET AV ET NORMALT MENNESKE. JEG ER GANSKE ULIK "ALLMINNELIGE MENNESKER". JEG VET FOR EKSEMPEL AT DET IKKE GJØR VONDT Å DØ, OG DET ER DET JO YTTERST FÅ LEVENDE SOM VET ;-) JEG ER EN AV DE SOM HAR OPPLEVD TING SOM GJORDE SÅ VONDT, TING SOM HAR VÆRT SÅ "DEVASTATING" AT SELV OM JEG OVERLEVDE OG KAN FREMSTÅ SOM "ET VANLIG MENNESKE" I DET YTRE, ER JEG SLIK JEG ER BLOTT RENT MENNESKELIG I MEG SELV DØD INNVENDIG. DET ENESTE SOM HOLDER LIV I MEG OG GJØR AT JEG ENDA FØLER OG HAR MENNESKELIG VARME OG OMSORG OG OMTANKE OG GODHET FOR ANDRE MENNESKER I MEG, ER DET LIVET, DEN ÅNDELIGE NÆRINGEN GUD GIR MEG SOM IKKE NOE MENNNESKE KAN GI MEG. DET ER ENDA LITT IGJEN AV MEG, MEN JEG ER NÆR VED Å KUNNE SI SOM PAULUS AT "JEG LEVER IKKE LENGER SELV, MEN KRISTUS LEVER I MEG". UTEN MIN TRO HADDE DET IKKE VÆRT LIV I MITT INDRE, OG KROPPEN MIN HADDE HELLER IKKE HOLDT SEG OPPE BLOT VED EGEN KRAFT. SÅ TROEN ER MIN LIVSNERVE. UTEN DEN KAN JEG HELT BOKSTAVELIG TALT IKKE LEVE, MEN SÅ LENGE GUD VIL KAN JEG VED DENNE TROEN OVERLEVE "ALT" OG DET ER IKKE MINE GENER ELLER SUPERKREFTER SOM ER ÅRSAKEN TIL DET. LIV OG DØD PÅ DENNE SIDEN ER HELT OPP TIL GUD, OG ENTEN JEG LEVER ELLER DØR TILHØRER JEG KRISTUS. FOR MEG SELV OG MIN EGEN DEL ALENE ER DET INGENTING ANNET SOM BETYR SÅ VELDIG MYE. KUNNE NÅ OGSÅ BARE SINNET OG HATET I MEG ETTER DEN URETTEN SOM BLE BEGÅTT OG ALT JEG LED OGSÅ DØ HELT BORT HADDE JEG VÆRT HELT HAPPY AKKURAT SLIK DET ER, UTEN Å MÅTTE GJØRE ELLER OPPNÅ NOE SOM HELST. SKULLE JEG ØNSKE MEG NOE MÅTTE DET VÆRE Å IKKE LENGER ØNSKE MEG NOE, IKKE BEGJÆRE NOE SOM HELST FOR MEG SELV. DA ER MAN VIRKELIG FRI. NÅR MAN GIR AVKALL PÅ ALT. MEN JEG PRØVER JO OGSÅ Å GJØRE LITT NYTTE FOR MEG DEN TIDEN JEG HAR IGJEN. DA JEG VAR I TYVEÅRENE FANT JEG TANKEN PÅ Å SKULLE MÅTTE LEVE TIL JEG KANSKJE VAR ÅTTI, UUTHOLDELIG. NÅ HAR JEG LEVD SÅ STOR DEL AV LIVET OG HAR BLITT SÅ VELSIGNET I GUD AT JEG HAR ROEN PÅ DET. JEG KAN LEVE, OG KOMMER TIL Å VÆRE I LIVET SÅ LENGE GUD VIL.

DET ER IKKE NOE JEG "TROR" SLIK FOLK BRUKER ORDET TRO I DAGLIGTALEN, DET ER NOE JEG VET. JEG TROR MED VISSHET OG OVERBEVISNING, STORT MER "BIBELSK" ENN MEG KAN MAN IKKE BLI. EN "HELLIG SYNDER". ET MENNESKETS DØD ER INGEN LITEN SAK SELV OM DET IKKE TRENGER VÆRE SÅ SVÆRT FOR DET MENNESKET SELV. OG NOEN GANGER KAN ET MENNESKES DØD HA STØRRE OG MER AVGJØRENDE POSITIV BETYDNING FOR ANDRE VED SIN DØD ENN VED Å FORTSATT LEVE. MEN JEG KAN IKKE INNVIE DERE I RIKTIG ALLE MYSTERIER.

JEG SKULLE BARE ØNSKE AT DEN NORSKE KIRKE FIKK ØYNENE OPP FOR AT DET ER SÅ VELDIG MYE MER EN DET LILLE DE HAR OM DE SELV SYNS DE LEVER ALDRI SÅ GODT MED DET SOM ER.

HVA ER VIKTIG NÅR DET KOMMER TIL STYKKET? NOEN SKADET ET KNE SOM BARN, OG SELV OM DE HAR VANDRET RUNDT UTEN Å HALTE FØRTI ÅR ETTER DET, GNÅLER DE STADIG OM DEN KNESKADEN SOM OM DET VAR DEL AV EN STØRRE NASJONAL KATASTROFE. SELV HAR JEG BRUKKET RYGGEN ET PAR GANGER OG HAR BITTELITT VONDT SÅNN PÅ DET JEVNE PÅ GRUNN AV DET MEN SYNS IKKE DET ER SÅ ALLVERDENS. JEG HAR HATT SÅ MANGE "NÆR DØDEN OPPLEVELSER" GJENNOM LIVET SOM JEG IKKE ENGANG NEVNTE TIL "HAN MED KNEET". MAN BLIR IKKE SÅNN SOM MEG AV AT EN LÆRER SNAKKA FOR HARDT TIL EN ENGANG. JEG HAR VÆRT IGJENNOM ENORMT MYE, DET NÆRMESTE JEG HAR MØTT TIL Å SAMMENLIGNE MEG MED, PÅ SAMME TRAUMENIVÅ SOM MEG SELV ER EN POLITISK FLYKTNING SOM BLANDT ANNET HAR SITTET I FENGSEL OG BLITT UTSATT FOR FYSISK TORTUR. JEG HAR FÅTT ENDEL HARDE FYSISKE SMELLER, MEN IKKE MER ENN JEG KUNNE TÅLE. MINE TRAUMER LIGGER PÅ DET PSYKISKE PLANET. DER HAR JEG VÆRT IGJENNOM HELVETE, HATT ET PAR ÅRS OPPHOLD I DJEVELENS TORTURKAMMER I LEVENDE LIVET OG FIKK ERFARE EN SÅ BEINHARD UBARMHJERTIG OG ISKALD TILVÆRELSE AT DET VAR HELT UMENNESKELIG. OG VONDE TING FØR DET OG ETTER DET OG OPPÅ DET OG TRAUME PÅ TRAUME PÅ TRAUME, VONDT VONDT VONDT I ÅREVIS. SÅ UNNSKYLD MEG, MEN Å KREVE AT JEG I ETHVERT HENSEENDE SKAL TE MEG NØYAKTIG PÅ ALLMINNELIG NORMALT VIS SOM SKRIBENT, HVIS SKRIVING OGSÅ ER EN UTSKRIVING AV EGNE TRAUMER, ER LITT VEL MYE FORLANGT.

SÅ DER SIER JEG DET JEG SIER UTEN Å TONE NED OG JUSTERE MEG ETTER PUBLIKUM, OG SIER "TAKE IT OR LEAVE IT". MAN TRENGER VERKEN LESE MEG ELLER LIKE MEG. JEG ER DEN JEG ER OG DELER DE TANKENE JEG VIL I SKRIFTLIG FORM. VIL MAN IKKE HA DET OG SYNS DET BLIR FOR DRØYT ER DET BARE Å LA VÆRE Å GAPE OVER DET. MITT LEVDE LIV ER DET JEG OG GUD ALENE SOM KJENNER OG VET HVORDAN HAR VÆRT FOR MIN EGEN DEL. JEG VET HVORDAN DET ER Å VÆRE MEG, OG DEN VIRKELIGHETEN JEG HAR ERFART, ER DET INGEN ANDRE SOM KAN SI NOE MER OM ENN MEG. MIN LIVSERFARING OG HISTORIE ENDRER SEG IKKE ETTER HVA ANDRE TENKER, MENER OG TROR OG HVORDAN DE SELV HAR OPPLEVD TING PÅ SIN SIDE. DE VET HVA DE HAR ERFART PÅ SIN SIDE, JEG VET HVORDAN JEG HAR OPPLEVD OG ERFART DET PÅ MIN SIDE. AT DET MENNESKET SOM SITTER PÅ ANDRE SIDEN AV BORDET SKULLE KUNNE SI SÅ MYE OM HVORDAN DET HELE HAR VÆRT PÅ MIN SIDE FALLER PÅ SIN EGEN URIMELIGHET. HAR DEN ENE HATT DET GODT I MØTET MED DEN ANDRE, OG DEN ANDRE HATT DET VONDT I DET MØTET, ER DET KLART MAN FÅR TO MOTSATTE BERETNINGER OM HVORDAN DEN RELASJONEN ARTET SEG. DET TRENGER MAN IKKE VÆRE GENI FOR Å FORSTÅ. MEN NOEN ER SÅ TUNGNEMME AT DE FOR DET FØRSTE SER UT TIL Å TRO AT MAN KAN TA FOR GITT AT ET MENNESKE SOM OPPFØRER SEG FINT MOT "DE FRISKE, STORE OG STERKE" NØDVENDIGVIS ER LIKE HYGGELIG OG BEHANDLER DE SMÅ SVAKE OG SKADDE LIKE BRA. MAN LÆRER MINST LIKE MYE AV Å SE PÅ HVORDAN ET MENNESKE UAVHENGIG AV ENS EGEN RELASJON TIL DET MENNESKET SAMHANDLER MED ANDRE, OG TIL EN VISS GRAD FORHOLDER VI OSS ALLE SAMMEN LITT ULIKT TIL ULIKE MENNESKER. NOEN TRIGGES AV OG KAN SIMPELTHEN IKKE TÅLE Å SE NOEN SOM ER ANDERLEDES, NOE SOM ER SKADET, SYKT OG HUDLØST. ELLERS GODE MENNESKER KAN I MØTE MED SLIKE UTVISE INHUMANE ISKALDE OG UBARMHHJERIGE SIDER OG GJØRE TING MOT ANDRE SOM ER I EN SLIK SITUASJON, MAN ALDRI VILLE TRODD KUNNE VÆRE MULIG. MEN SIDEN JEG SELV FIKK ERFARE JUST DEN VIRKELIGHETEN VET JEG AT SLIK ER DET DESVERRE. SELV I NORGE FINNS DEN SAMME INHUMANISMEN IFHT "DEN UTSTØTTE, STIGMATISERTE SOM FÅR EN HEL HAUG MED ONDT PROJISERT OVER PÅ SEG, SOM "HEKSEBARN" BLIR UTSATT FOR I DELER AV AFRIKA. FULLESTENDIG UMENNESKELIG SIER GODE NORSKE NORDMENN FRA NORGE, MEN "VI" ER VISST AKKURAT LIKE ILLE. DET ER BARE DE FÆRRESTE SOM ER KLAR OVER DET, FØR DE SELV HAR VÆRT I DEN SITUASJONEN. DET SKER! SÅNN ER DET BARE.

MAN MÅ TA VARE PÅ SEG SELV OG BERGE SEG SOM BEST MAN KAN, FOR OM MAN BLIR AVHENGIG AV OG PRISGITT ANDRES HJELP OG OMSORG, OG NÅR MAN VIRKELIG TRENGER GODHET OG MEDMENNESKELIGHET MEST, ER DET IKKE NOE MAN SKAL TA SÅ SELVFØLGELIG AT MAN FÅR. MAN KAN LIKEGJERNE BLI MØTT MED DET MOTSATTE OG PRISGITT Å LEVE UNDER OMSTENDIGHETER OG SAMMEN MED MENNESKER SOM IKKE HJEPER EN DET DØYT OG IKKE ER SNILLE I DET HELE, UNDER FORHOLD SOM ER SÅ ELENDIGE OG UVERDIGE AT INGEN MENNESKER MED VETT OG FORSTAND VILLE HOLDT DET UT, SÅ FREMT MAN HADDE ET BEDRE ALTERNATIV. NOEN GANGER KOMMER MAN IMIDLERTID OPP I SITUASJONER DER MAN EGENTLIG IKKE HAR NOE VALG, OG DA ER MAN BARE NØDT TIL Å TA TIL TAKKE MED DET MAN FOR OG DE FORHOLDENE MAN ER TVUNGET TIL Å LEVE UNDER AV NØD I DEN LIVSSITUASJONEN MAN ER. JEG UNNER IKKE MIN VERSTE FIENDE Å OPPLEVE NOE SÅ VONDT OG UVERDIG SOM DET JEG HAR MÅTTE GJENNOMLEVE. DET VAR IKKE DET MINSTE RART AT JEG BLE SUIDAL OG PRØVDE Å TA MITT EGET LIV, DET RARE OG MERKELIGE VED DET VAR HELLER AT JEG OVERLEVDE OG FUNGERTE SÅPASS GODT I DET SOM JEG GJORDE. DET ER MULIG DET KAN LIGGE EN VERDI I Å DELE FRA MITT LIV, MINE TANKER, ERFARINGER, MINE TAP OG NEDERLAG OG GEVINSTEN AV DET, INNSIKTEN SOM BARE KOMMER MED DEN TUNGE LIVSERFARINGEN. HADDE JEG IKKE OPPLEVD ALLE DISSE VONDE OG GRUFULLE TINGENE HADDE JEG IKKE VÆRT I BESITTELSE AV DEN INNSIKTEN JEG HAR VUNNET, MEN OM JEG HADDE VISST HVORDAN LIVET MITT VILLE KOMME TIL Å BLI OG HVA JEG SKULLE MÅTTE GÅ IGJENNOM SKJØNT DET VILLE VÆRT UMULIG SELV FOR GUD Å FORUTSE FOR FANDEN VAR NOK TIL SYVENDE OG SIST DEN SOM FORPURRET GUDS PLAN OG HENSIKT FOR MITT LIV OG PRØVDE Å ØDELEGGE MEG FRA STARTEN AV. GUD MÅ HA HATT STORE PLANER FOR DEN EVENRIKE LILLE JENTA SOM ANKOM VERDEN PÅ BESTILLING, FOR ELLERS HADDE NEPPE FANDEN BRUKT SÅ MYE ENERGI PÅ Å HERPE, TILSMUSSE, PLAGE PINE OG ØDELEGGE MEG BY ALL MEANS GJENNOM LIVET. HADDE JEG IKKE I UTGANGSPUNKTET VÆRT ET SÅNT LITE LYS AV ET GUDSBARN, HADDE NOK LIVET MITT BLITT VESENTLIG BEDRE OG LETTERE, OG IKKE HALVPARTEN SÅ MYE AV ET FIRKANTET JUL. LIVET NÅ ER GODT LEVELIG, MEN Å INNBILLE SEG AT MAN KAN HA DET GODT OG SYNES VERDEN ER ET TRIVELIG STED Å VÆRE ETTER DET JEG HAR LIDD, ER DRØYT OPTIMSTISK. GUD KAN UTRETTE STORE TING MEN LEVD LIV KAN HAN IKKE ENDRE, OG DENNE VERDEN STÅR IKKE TIL Å REDDE, DEN ER SÅ ILLE AT GUD SELV HAR PLANER OM Å SANERE DEN. DET EN NÅ ENDA GODT! SÅ DE SOM GJERNE VILLE LEVD EVIG PÅ DENNE PLANETEN ER JEG IKKE I SLEKT MED SJELELIG ELLER ÅNDELIG. HER HAR FANDEN OG MENNESKENE VIRKELIG FUCKA DET OPP, SÅ DE MENNESKENE SOM ER STORFORBNØYD MED DENNE VERDENS TILSTANDER OG "FINNER DEN HELT UPROBLEMATISK Å FORHOLDE SEG TIL" HAR JEG VANSKELIG FOR Å FORSTÅ. DETTE ER INGEN GOD VERDEN Å LEVE I OG DRØMMEN OM ET MENNESKESKAPT JORDISK PARADIS ER REN UTOPI. UTEN GUD HAR VI IKKE EN SJANS! HAN ER ALT VI HAR Å HÅPE PÅ FOR VERDEN GÅR SIN UNDERGANG I MØTE OG DET KOMMER TIL Å SMELLE KRAFTIG, SLIK DET ALT HAR BEGYNT Å SMELLE GODT UTE I VERDEN. MAN TRENGER IKKE VÆRE MYE TIL PROFET FOR Å FORUTSE AT DET ER EN FULL VERDENSKRIG UNDER OPPKJØRING. MEN JEG ER NOK PROFET TIL Å TRO DET BLIR DEN SISTE OG DA IKKE I BETYDNINGEN TRO PÅ AT MENNESKENE ETTER DET "TAR TIL VETT OG SKAPER FRED PÅ JORD HELT PÅ EGENHÅND". VI FÅR DET IKKE TIL VI MENNESKER. DET SOSIALEMOKRATISKE OLJEEVENTYR HAR IKKE GJOR ANNA ENN Å VUGGE OLA OG KARI I SØVN. DE ER BLINDE OG TROR AAALDRI NOE VONDT SKAL VEDERFARES OG NÅ HELT TIL NORGE, DE SKAL LEVE TRYGT OG VÆRE METTE OG LEVE I FRED TIL EVIG TID LYKKELIG ALLE SINE DAGER. MENS FOLK MED LITT BEDRE KONTAKT MED REALITETENE DER UTE OG ET SKARPERE BLIKK, VETT AT SELV OM OLA OG KARI KANSKJE BLIR DE SISTE TIL Å VÅKNE AV DRØMMESØVNEN, SÅ KOMMER DE TIL Å VÅKNE. BRÅTT MED ET SMELL. DA FØRST GÅR DET OPP FOR DEM!

NOEN AV OSS HAR ET HEMMELIG STED INGEN VET OM HVOR DET ER GODT Å VÆRE MIDT I VERDENS ELENDIGHET, OG DE KAN IKKE BESØKE MEG ELLER FINNE MEG DER, FOR DET ER IKKE ET FYSISK STED, DET ER EN TILSTAND. I DET ROMMET ER DET ROLIG OM DET STORMER ALDRI SÅ MYE. JEG VOKSTE OPP LIKE MYE SOM NATURBARN SOM GUDSBARN, OG UTEN NOE SLIKT SPRÅKLIG BEGREP HADDE JEG SELV SOM BARN I EN KONFLIKTFYLT FAMILIE MED TØFF HVERDAG, MINE HELLIGE ROM I NATUREN, HVOR JEG KUNNE VÆRE ALENE MED GUD OG NYTE ØYEBLIKK AV FRED OG FULLKOMMEN HARMONI. NATURENS LOV ER HARD, DEN STERKE OVERLEVER, DET SVAKE OG SKADDE VELGES BORT. JEG VAR FRA NATURENS SIDE STERK, SÅ JEG KLARTE MEG UTMERKET I NATUREN. DEN DAGEN JEG OPPLEVDE Å BLI FOR SVAK TIL Å KLARE MEG ALENE I NATUREN VAR EN DAG MED ANGST. SÅ FIKK JEG LÆRE AT ASFALTJUNGELENS OG DEN SOSIALE STAMMES LOV ER ENDA HARDERE, SMERTER OG SKADER MER ENN TØFF NATUR. EGENTLIG VILLE JEG HELST LEVD NÆR NATUREN OG IKKE I BY, MEN DET ER IKKE MULIG LENGER. FOLK FLEST FORSTÅR MEG IKKE FOR JEG MÅLER OPP MED ET ANNET MÅL ENN DE, OG DET MESTE AV DET VERDENS BARN OG "FOLK FLEST" I NORGE ANSER FOR Å VÆRE DET GJEVESTE OG MEST VERDIFULLE OG FRYKTELIG VIKTIG ER FOR MEG AV FULLSTENDIG UNDERORDNET BETYDNING OG IKKE NOE JEG VURDERER FOLK ETTER. IKKE ALLE INNVANDRERE FÅR EN VARM VELKOMST, OG DE FLESTE AV OSS "UTLENDINGER" KJENNER OSS HELLER ALDRI HELT HJEMME SELV ETTER MANGE ÅR NÅR MAN TILYNELATENDE ER INTEGRERT. VI SER TING PÅ EN ANNEN MÅTE OG ER IKKE HELT SOM "DEM", MEN VI LÆRER OSS STEDETS SKIKKER OG LÆRER ETTERHVERT HVORDAN TING FUNGERER OG FÅR EN VISS OVERSIKT.

VI KJENNER ETTERHVERT BYEN NESTEN BEDRE ENN MANGE SOM HAR BODD HER HELE LIVET ENDEL AV OSS OG VET MER ENN VI LIKER Å VITE. OG HAR MAN FØRST VÆRT I ROLLEN SOM "HEKSEBARN" LÆRER MAN SEG BETYDNINGEN AV Å VÆRE EN SOM KAN "MINGLE INN", PASSER PÅ Å HOLDE SÅPASS STANDARD AT MAN KAN GÅ IFRED OG GLIR INN I MENGDEN UTEN Å BÆRE FOR SYNLIGE STIGMA SÅ SANT MAN KLARER. JEG VET HVORDAN VERDEN ER, OG "HVORDAN TING FUNGERER PÅ DISSE KANTER" OG NÅR MAN ER "UTLENDING" MÅ MAN JO VOKTE SEG NØYE FOR Å VÆRE ÆRLIG Å SI HØYT HVA MAN TENKER OM "DE INFØDTE OG DERES SKIKKER" OG DEN JEVNE OLA OG KARI, FOR "VI MÅ JO BARE VÆRE TAKKNEMLIGE SOM FIKK KOMME HIT OG VÆRE HER". VI PRØVER Å GJØRE DET BESTE UT AV DET, MEN VENNER OSS EGENTLIG IKKE TIL DET, DET ER MYE VI IKKE LIKER. MEN VI GJØR SÅ GODT VI KAN OG PRØVER PÅ DIRKETEN STORT SETT Å VÆRE VENNELIGE OG OPPFØRE OSS SOM BEST VI KAN OG LEVE I FRED OG FORDRAGELIGHET. NASJONALISME LOKALPATRIOTISME OG LOKAL STOLTHET, GUDER OG STORHETER I DISTRIKTET SIER MAN IKKE MYE ONDT OM FØR MAN BLIR UTSATT FOR HARD SOSIAL JUSTIS. VI FINNER FREM TIL DE ANDRE I VÅR EGEN STAMME, DE SOM ER LITT MER SOM OSS, TENKER SOM OSS, DE SOM FORSTÅR. OM VI ALLE SA ALT HØYT OM DET VI IKKE LIKER "HER I NORGE" HVOR VI HAR BODD SÅ LENGE, VILLE NOK ENDA FLERE OLA OG KARIER BEDT OSS "PELLE OSS HJEM DIT VI KOMMER FRA". MEN VI HAR IKKE NOE HJEM Å VENDE TILBAKE TIL, DET MILJØET VI FORLOT FINNES IKKE LENGER FOR DET HAR OGSÅ ENDRET SEG OG MANGE ER BORTE. OG SELV HAR VI ENDRET OSS ENDA MER "I UTLENDIGHET" OG BLITT SOSIALISERT INN I NOE HELT ANNET ENN DET VI VOKSTE OPP MED SÅ ETTER Å HA BODD LENGRE "HER" ENN "DER" VILLE VI VÆRT MER FREMMEDE I DET SOM VAR "VÅRT HJEMLAND" ENN "HER I NORGE".

VI ER IKKE HELT HJEMME NOE STED, VI BARE BOR ER STED, OG NÅR MAN FØRST HAR BODD SÅ LENGE PÅ ET STED, HAR NETTVERK, BOLIG OG EN VISS ORDNING SÅ MAN KAN KALLES "ETABLERT" MÅ MAN VÆRE FRISK OG SUNN OG HELST TO OM DET OM MAN SKAL BRYTE OPP. DRØMMEN OM Å VENDE TILBAKE TIL ET LIV PÅ LANDET KAN BLI ET MARERITT FOR DEN MED ROSA FORESTILLINGER. EN TING ER Å VÆRE EN AV MANGE SOM SELV OM MAN ER SPESIELL IKKE ER MER SPESIELL ENN AT MAN PASSERER SOM EN AV MANGE I DE FLESTE AV BYENS FORSAMLINGER OG SELV KAN VELGE FORSAMLING, MENS DET ER VERRE Å VÆRE DEN ENE SOM SKILLER SEG UT I ET ENDA MINDRE OG MER GJENNOMSIKTIG BYGDEMILJØ HVOR MAN ER PRISGITT DEN ENE FORSAMLINGEN SOM FINNS. OG IGJEN. SKAL MAN FLYTTE PÅ LANDET BØR MAN HELST VÆRE TO OM MAN IKKE ER SUPERWOMAN OG FORETREKKER Å LEVE I ISOLASJON. Å VÆRE ENSOM ENEBOER PÅ LANDET, ER VERRE ENN Å VÆRE ENEBOER I BYEN, OG DEN SOM ER ENSOM PÅ LANDET ER DET ALENE, I BYEN KAN MAN VÆRE ENSOM BLANDT MANGE. DET FØLES LITT MINDRE ENSOMT. OG SÅ ER DET DISSE MENNESKENE MAN PÅ ULIKE VIS HAR BLITT GLAD I OG KNYTTA TIL OG HELST IKKE VIL REISE IFRA, SKJØNT VI SOM HAR FLYTTA LITT GJENNNOM UTDANNING OG ARBEID, HAR KNYTTET STERKE VENNSKAPSBÅND SOM ENDA HOLDER TIL MENNESKER ANDRE STEDER OGSÅ, OG STADIG KNYTTER VI NYE BÅND, OG NÆRE RELASJONER GÅR OVER AVSTAND. DET ER IKKE LETT NEI. MAN HAR DET VEL OG BRA OG DET VAR NÅ SLIK DET BLE OG HER MAN BLE BOENDE OM DET ALDRI VAR NOE ØNSKEMÅL OG FORTSATT IKKE ER IDEELT. MEN MAN ER BARE NØDT Å STIKKE FINGEREN I JORDA OG FORHOLDE SEG TIL DET SOM ER HER OG NÅ MED DE MULIGHETER OG BEGRENSNIGER MAN FAKTISK HAR OG VÆRE TILFREDS TATT I BETRAKTING AT MAN I MANGE TING HAR FINT LITE Å KLAGE PÅ MOT MANGE ANDRE IFHT LEVEKÅR, OG TIL SAMMENLIGNING MED DEN EKSTREME FATTIGDOMMEN MAN BLE PRISGITT Å LEVE UNDER SINE FØRSTE ÅR HER, OG DE STEDENE MAN HAR BODD OG FORHOLDENE MAN EN LANG TID MÅTTE LIDE SEG GJENNOM TIL SAMMELIGNING MÅ MAN SI SEG SVÆRT GODT FORNØYD. MEN JEG HAR VIRKELIG VÆRT PÅ STEDER I LIVET FØR JEG KOM HIT HVOR DET VAR VESENTLIG BEDRE Å VÆRE. JEG HAR DET GODT NOK TIL Å LEVE MED DET. OG GUD KREVER IKKE STORT MER AV MEG ENN AT JEG HOLDER MEG I LIVET. HAR JEG TÅLT ALT JEG HAR TÅLT OG FORTSATT ORKER Å HOLDE UT OG LEVE MED DET, BØR ANDRE KUNNE HOLDE MEG UT OGSÅ. JEG KAN BEROLIGE DERE MED AT JEG ALT ER HALVVEIS DØD, SÅ JEG KOMMER NEPPE TIL Å LEVE SÅ ALL VERDENS LENGE. "SÅ DA MÅ JEG JO FÅ SAGT DET FØR JEG DØR" .

I STAVANGER OG ROGALAND HAR JEG HATT DE GRUSOMSTE OPPLEVELSER OG ÅR I MINE LIV OG LIDD SÅ MYE ONDT AT JEG IKKE TRODDE DET VAR MULIG I NORGE, FØR JEG ERFARTE DET HER. OG HER HAR JEG TENKT Å BLI! JEG HADDE ALDRI TRODD DET KUNNE BLI SÅ ILLE PÅ TROSS AV DET JEG FIKK I BARNELÆRDOM OM VERDENS ONDSKAP SOM VIRKELIGHETSBERETNINGER FRA ANDRE VERDENSKRIG. JEG TRODDE LIKSOM DET VAR "OVER OG FRED NÅ", MEN ONDSKAP OG URETT KAN JAGGU MEG KOMME TETT PÅ HER HJEMME, PÅ "ET STED NÆR DEG" OGSÅ. DET ER EI VIRKELIGHET OLAER OG KARIER FLEST SKAL VÆRE VELDIG GLAD FOR Å ALDRI HA FÅTT FØLE PÅ KROPP OG SINN. ANBEFALES IKKE!

JEG HAR I LIKHET MED EMINEM SMERTELIG MER TUNGTVEIENDE GRUNNER TIL Å BLI SINT, EN DE SOM HAR NYTT ALLE LIVETS BEKVEMMELIGHETER OG ALDRI HAR OPPLEVD NOE VERRE OG VONDERE ENN SLIKT ALLE FØR ELLER SENERE OPPLEVER, SOM TAP AV NÆR FAMILIE ELLER EN FYSISK SKADE OG ALLMINNELIG SYKDOM SOM BLIR RASENDE OG DYPT KRENKET INNERST I SIN SJEL BLOT AV AT NOEN SIER DET SOM DET ER I KLARTEKST. SELV HAR JEG HØRT MANGE "FISKEHISTORIER" MEN ETTER Å HA SETT HVOR LITEN DEN FISKEN FAKTISK VAR, LAR JEG MEG IKKE IMPONERE BLOT VED AT NOE ELLER NOEN HAUSES OPP OG RAGER RUNDT MED EN OPPHØYD MINE. HVA FREUDIANERE ANGÅR F.EKS, SIDEN DET FORTSATT FINNS NOEN SLIKE, ER DEN ENESTE JEG HAR NOEN GRUNN TIL TRO PÅ DUGELIGHETEN TIL SVEIN HAUGSGJERD VED GAUSTAD SYKEHUS, SOM ER NOE SÅ SJELDENT SOM EN KRISTEN FREUDIANER OG SOM HAR ET INTELLEKT SOM RAGER HØYT OVER ENKELTE "SJEFPSYKOLOGER" JEG KJENNER FOR GODT. FOR JEG HAR LEST FLERE AV HAUGSGJERDS BØKER, OG SELV OM JEG GENERELT SYNS "FREUD ER FOR OVERFORENKLA" SYNS JEG HAUGSGJERDS TANKER HOLDER MÅL. JEG VILLE HELLER VÆRT HAUGSGJERDS ENN FREUDS PASIENT FOR Å SI DET SLIK. OG DET ROGALANDSPSYKIATRIEN ETTER MIN MENING ER BEST PÅ ER Å MARKEDSFØRE SEG SELV. DER LEDER DE OG DET HAR GITT DEM ET UFORTJENT GODT RYKTE!

DET ER INGENTING I DET LIVET JEG HAR LEVD OG FØLT PÅ KROPPEN OG TATT SKADE PÅ SINN OG SJEL AV, SOM BLIR BEDRE ELLER ANDERLEDES ENN DET VAR FOR MEG, ALT ETTTER SOM MAN "TROR" ELLER IKKE. JEG SITTER JO MED "FASITEN" AKKURAT DER. AT ANDRE HAR "OPPFATTET TING" PÅ EN ANNEN MÅTE ENDRER IKKE MIN RØYNTE VIRKELIGHET, OG NÅR MAN SULTER HJELPER DET HELLER IKKE OM ANDRE IKKE VILLE TRO MEG "FORDI INGEN FÅR JO SÅ LITE AT NOEN TRENGER Å SULTE I NORGE". OG DE HØYE HERRES POLITIKK ER VISS AT DE IKKE KAN GI EN BRØDSKIVE TIL EN SOM ER SULTEN "FORDI DET IKKE LØSER PROBLEMET" SÅ FOLK MÅ LEVE SÅNN NOEN ÅR TIL NOEN HAR JOBBET FREM ET POLITISK VEDTAK OM Å GI DEM LITT MER. FOR HENNE SOM I AVISEN FORTALTE AT HUN PLEIDE Å SOVE UTENFOR ORDFØRERENS KONTOR FORDI DET VAR EN VARMEKILDE DER, GIKK DET FORTGANG I AT HUN FIKK SEG EN KOMMUNAL BOLIG. FOR DET TOK SEG JO STRENGT TATT DÅRLIG UT FOR ORDFØREREN. HER I BYEN ER MAN JO I STØRRE GRAD OPPTATT AV HVILKET LYS MAN FREMSTÅR I ENN OM DET MAN DRIVER MED TÅLER DAGENS LYS. JEG GIR MEG OGSÅ POKKER I TALEKUNSTEN OG ER MER OPPTATT AV EKTHETEN OG INNHOLDET I BUDSKAPET ENN "HVOR PENT DET KLINGER I PUBLIKUMS ØRER". DA ER DET IKKE MUSIKK VI SNAKKER OM. BORGERSKAPETS DOBBELTMORAL ER TIL Å TA OG FØLE PÅ, OG JEG LIKER DET VELDIG DÅRLIG.

"GOD ROGALANDSKVALITET"- DET ER SÅNNE SOM EIRIN KRISTIN SUND, SOLID EKTE ARBEIDERKLASSEKVALITET TVERS IGJENNOM, HVOR "FARGEANALYSER OG MATCHENDE SKJERF" HAR NULL Å SI FOR RANKINGEN. HUN ER OPPTATT AV POLITIKK OG IKKE AV Å "TA SEG BEST MULIG UT, SPILLE SPILL, OG SKAPE INTRIGER". IKKE KOM Å SI AT JEG ER "UTE AV KONTAKT MED REALITETENE", JEG HADDE IKKE VÆRT SÅ ÅNDELIG ORIENTERT OM JEG IKKE HADDE RØYNT SÅ MYE BEINHARD SOSIALREALISME OG VÆRT SÅ SMERTELIG KLAR OVER REALITETENE I DENNE VERDEN.

YTRINGSFRIHET. HANDLER DET OM KARIKATURTEGNINGER? OG "NETTHETS OG MOBBING" HANDLER DET OM Å KALLE EN SPADE FOR EN SPADE OG "STILLE NOEN I ET DÅRLIG LYS". HANDLER DET IKKE MER OM MULIGHETEN TIL Å SETTE LYS PÅ DET SOM IKKE FREMSTÅR SÅ KLART OG TYDELIG AT FOLK SER BAKSIDEN AV MEDALJENE OG VISE DET SOM IKKE ER SÅ VAKKER VED DET OG DE SOM "FREMSTILLES I ET SÅ FORTRYLLENDE VAKKERT LYS? OM Å STÅ OPP MOT URETT OG KJEMPE FOR SEG SELV, SINE SAKER OG SIN OVERBEVISNING. ER DET IKKE BEHOV NETTOPP FOR DE STEMMENE SOM SYNGER MED EN ANNEN STEMME EN DET SKJØNT SAMSTEMTE KORET, NÅR KORET SYNGER FALSKT? ER IKKE YTRINGSFRIHET AT DEN LILLE GUTTEN ELLER JENTA KAN TA BLADET FRA MUNNEN OG SI "KEISEREN ER NAKEN" UTEN Å BLI SATT I FENGSEL FOR DET ELLER SPERRET INNE PÅ ASYL?!

"JEG ER IKKE ET BETYDNINGSFULLT MENNESKE" OG JEG DRIVER IKKE OG KLISTRER TING OPP PÅ KIRKEDØRER. JEG SKRIVER EN HØYST PERSONLIG BLOGG, SOM VIRKELIG IKKE ER DEN BEST BESØKTE, MEN SANSYNLIGVISS EN AV DE MEST ORIGINALE.



 

, Stavanger

( KLIKK PÅ BILDET FOR Å LESE HELE ) Fra Målselv, bosatt i Stavanger siden 1989. Grunnuttdannet som agronom og Fagutdannet Renholdsoperatør + litt annen vgs (allmennfag, helse og sosial grunnkurs, pedagogisk psykologi, halvårsenhet i friluftsliv/miljøfag, folkehøgskole økologisk landbruk, diverse kurs). Søker å "alliere meg med alle gode krefter" og enkeltmennesker, på tvers av politiske og sosiale skillelinjer, etnisitet og livssyn. Det kan være Sunt å øve seg i å se ting fra ulike sider og perspektiv, også "motpartens". kan hende er det meningsforskjellene og motsetningene vi lærer mest av? Hvis vi bare vil høre på, lytte til og snakke med de man i utgangspunktet mener det samme som, og "fraksjonerer seg på et ytterpunkt", blind for andre perspektiver og "klar for krig" blir det ikke mye nyansert vidsynt tenkning av det, det bare øker konfliktnivået. Jeg er Røde Korser og har en ukuelig tro på Menneskeverdet.Engasjert meg spesielt innen flerkultur. Vil man være et Levende menneske i utvikling, kan man ikke "sementere" sine holdninger, da må man med de grunnverdiene man tror på i bånn, våge å løfte blikket, tenke nytt, "se en gang til" og tenke om igjen. Det jeg mente igår, er derfor ikke alltid det jeg mener idag! Kristen (katolikk). Lang erfaring som skribent og tidvis foredragsholder. Februar 2014 avsluttet jeg et engasjement som kantine/renholdsarbeider hos InBusiness AS , og har etter det hatt et engasjement gjennom AB Solutions som servicemedarbeider ved Sola lufthavn, for deretter å ta Fagutdanning innen renhold. Jeg har som regel gode intensjoner, men nettopp når "de lærde menn og den gemene hop" blir provosert av stil og innhold og "setter kaffen i halsen" over at jeg våger å si noe annet enn det som er "opplest,vedtatt og politisk korrekt", er jeg som skribent kanskje på mitt beste, for da har jeg iallfall ytt et ORIGINALT bidrag til "debatten". Å være "spesiell" er Ikke noe Mål i seg selv, men å være den man Er og "yte sitt genuine bidrag til verden". DET bør vel nesten være et mål for alle mennesker, for tenk hvor stort og rikt Mangfoldet da blir, og hvor mye som kan Skapes! Det trenger ikke være perfekt så lenge det er DITT. Etterligninger og plagiater er imidlertid noen ganger en del av lærings-prosessen. Min Skriveprosess er ikke bare en kontinuerlig "sortering" på vei mot større personlig klarhet og innsikt, men også små "øyeblikksrapporter", fra det perspektiv jeg på hvert ståsted underveis måtte ha, som kanskje også kan bidra til å øke andres Innsikt og Utsyn. Desverre er det slik at selv i Kirken oppstår det klikk- og parTdidannelser av grupper med "de Rette meningene", og slike eksklusive Meningsfellesskap, Kan gå på beksostning av Menighetsfellessakpet, hvor Idealet nettopp er at vi i innbyrdes Kjærlighet skal tjene hverandre som unike mennesker, med ulike Nådegaver og Talenter. Det kunne vi ikke om alle er LIKE! Hvert menneske er enestående, og formes og (på det beste) Utvikler seg i løpet av Hele livet. Alt liv kjennetegnes ved at det er i Bevegelse og endring. Det er aldri Statisk! Det skrevne ord "lever" imidlertid videre uavhengig av forfatterens utvikling", mens jeg har endret noen synspunkter underveis. Likefullt går det en rød verditråd og et humanistisk menneskesyn gjennom alt jeg har skrevet. Idag ikke videre politisk engasjert, men har seigliva rødt arbeiderklasseblod i årene og hjertet godt over på venstresida. I enkelte henseende har jeg likevel kommet til å "banne i den politisk korrekte venstresidas Kirke" og krenket noen av deres "Hellige sekulære Kyr", mens deler av "kristenleiren" jeg tilhører misliker meg fordi jeg solidariserer med den svakeste, undertrykte part i Israel-Palestina konflikten ;-) Alt liv er i bevegelse og gjennomgår ulike prosesser. Så: Never take me for Granted! Men alle trenger Ett fast punkt å jobbe ut fra, om ikke verden skal "tumle overende". Gud og min Tro på Ham, er Mitt faste punkt. For noen synes hele livets akse å dreie rundt Egoet. Men nettopp i Min egen litenhet har jeg fått en svimlende Anelse av Guds Storhet, og tilgang til en Kraft som ligger utenfor meg selv. "De store og sterke" stoler på egne krefter, og dermed må de også klare seg med det. Jeg omfavner Mangfoldet på Guds jord, og på ingen måte bare det som "er som meg". Brobyggere er noe jeg liker bedre enn de som bygger Murer og truer menneskenes Frihet. Men virkelig Frihet er ikke Grenseløs og fordrer en viss rettferdig balanse, lover og regler. Ellers blir det bare kaos, normløshet, Anarki og "den sterkestes rett" som gjelder. Det gagner menneskeheten like lite som tvang og diktatur!

hits