mai 2013

PINSEKRAFTEN

Da er påsken i Kirkeåret over for denne gang, og nå er vi inne i Pinsen. Folk flest i det sekulære Norge, har kanskje ikke noe annet forhold til Pinsen, enn at det betyr noen ekstra fridager i mai. For Kirken derimot er Pinsen av stor og avgjørende betydning.

>"Pinse er en kristen høytid 49 dager etter at Jesus, ifølge Det nye testamente i Bibelen, stod opp fra de døde på påskedagen (50. påskedag). Dagen er til minne om at Den hellige ånd kom til apostlene. Dagen regnes som fødselsdagen til den kristne kirken.[trenger referanse]

Navnet pinse kommer av det greske ordet «pentekoste», som betyr femtiende. Dette var opprinnelig navnet på den jødiske høytiden sjabuót som ble feiret den femtiende dagen etter pesach

Det nye testamente i Bibelen skriver det følgende om pinsen og hvorledes Den hellige ånd steg ned til apostlene i form av ildtunger:

Sitat Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med Den hellige ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt ettersom Ånden gav dem å tale. Sitat
? Bibelen - Det nye testamente
Apostlenes gjerninger 2:2-4

De som var til stede fra andre folkeslag ble forferdet over at disse galileere kunne tale til dem om Gud på deres egne språk, men apostelen Peter forklarte det som et Guds under og forkynte til dem budskapet om at Jesus fra Nasaret var Guds sønn, menneskenes frelser. Peter viser til en profeti i Joels bok, hvor det står skrevet at Gud i de siste dager skal utøse sin Ånd over alle mennesker, slik at de kan tale profetiske ord.

Denne forkynnelsen på første pinsedag blir betraktet som kristendommens tilblivelse, og i den katolske kirken blir Peter betraktet som den første pave."(Kilde: Wikipedia, kontrollert mot andre kilder)

DEN HELLIGE ÅND ER HELT SENTRAL I PINSEN, MEN HAR NOK BLITT MISBRUKT OG BESKYLDT FOR TEMMELIG MYE SKRIK OG SKRÅL, I DELER AV DET SOM SOM MED EN SAMLEBETEGNELSE KALLES PINSEBEVEGELSEN. Jeg dømmer på ingen måte hele Pinsebevegelsen, og tror nok Den Hellige Ånd har sitt virke der, men:

har meir te overs for og mjukare hjerte i forhold til noen av mine "barmhjertige Samaritanske brødre" i DNK enn til loviske dogmatiske teologer, og enda verre lavkrikelige Karismatiske herlighetsteologer som lover verdslig suksess, rikdom og billig Nåde, mens taksameteret går og det står kortautomat i "Kirken". Tienden blir lansert som et slags magisk innskudd; Gi 10% av det du tjener til menigheten, og Gud vil velsigne deg økonomisk! Jo større innskudd, jo mer i utbytte. Problemet er vel for mange at den lovede "himmelske økonomi" som her forkynnes "I Ånd og Sannhet" bare tjener menigheten og Pastoren, og at kortsentralen fungerer på samme måte som en Enarmet Banditt! Det er bare å putte på, du ender uansett med tap. Jo større innsats, jo større tap  Enda verre blir det når "helbredelsespredikanter" som markedsfører at de har helbredet både kreft, AIDS og de fleste andre sykdommer, opperer på Teletorget, med minutttakster som danker ut den grådigste Spåkona.  

Det er ikke slik det er i Guds rike! Å være disippel er ikke "gratis" og kan heller ikke kjøpes, men velsignelsene som følger med er en million ganger større enn det lidelsene koster, og de kommer heller ikke i form av penger. Det finnes større velsignelser enn en høy stilling i verden/Kirken, gods og gull. Og som fhv Stavanger-Biskop Båsland i Den Norske Kirke sa: "Det største og viktigste du kan bli er ikke Biskop, men et Guds Barn". Samtidig gir Gud oss det vi trenger, og Han kan nok også velsigne oss materielt, når det ikke er Der vi har fokus. Vi skal ikke si Nei til Gud gaver!Å gi for å få gir dårlig uttelling, men Gud vet å overliste selv den sleskeste Bondefanger. Jeg hørte om et Under i en Karismatisk menighet i USA. "Ånden kom over menigheten" og alle som var der fikk gulltenner istedet for fyllingene de hadde fra før ;-) Sikkert veldig trosstyrkende, men hva gangner det å ha kjeften full av Gull??? Hadde de tatt hintet hvis "Ånden" hadde skap alteret om til en Gullkalv...? Ja, Den Hellige Ånd får skylda for mye...Jeg har vært på noen sånne møter hvor kvinner lærer å tale høyt og usammenhengende i forsamlingen samtidig som de får kondisjonstrening  Pastoren brøler ut det glade Budskap som en " Zions løve" med innlagte "Schickelacke, shichelacke bom bei bei". Ungdom kommer opp i manesjen med "budskap fra Gud" som lyder "Julekake, julekake, hei hei hei", og forsamlingen gir så det svir og roper Hallelujah!  Hver sin lyst sier jeg! Her har jeg mine tvil om det virkelig er Ånden til Freds og Ordens Gud som råder, ettersom det er villere tilstander enn på en bygdefest på Lokalet.

Jeg håper og tror at skriver i Enhet med vår Kirke og vår Pave Frans lære. Siden jeg er et menneske går det likevel et klart skille mellom det jeg sier "I Ånden", når jeg snakker om de åndelige ting, og når jeg snakker om politikk og andre verdslige ting, men grunnverdiene er de samme! Gode broder Arnfinn Haram, som jeg på ingen måte kan måle meg med, hadde også sine meningers mot, og var så vidt jeg vet, fast spaltist i Klassekampen. Det hersket likevel aldri noen tvil om at han var en god kristen, en god katolikk og en sann Dominikaner! I den grad man taler ut fra sitt eget, noe også Paulus innrømmet at han av og til gjorde, må man bare passe seg for å utgi dette som Kirkens og Åndens lære. Noe må man også overlate til leseren ;-) Jeg er ikke noen "Stor teolog". Derimot akkurat passe liten til at Gud også kan bruke Meg. Jeg tviler på det bringer meg så mye Ære, og er heller ikke opptatt av det. Ideen om "Egen storhet" skal man sky som pesten! Når jeg drar det for langt "ut på viddene" er det som regel mitt eget hode som havner på hoggestabben. Da piler jeg til Jesus og til gode, nådefulle og barmhjertige mennesker :-) Måtte Jesus alltid "dra meg baklengs inn i fuglekassen" der det er trygt, når det går for vidt og øksene begynner å falle mot mitt skrøpelige menneskehode! Som katolikk deler jeg Kirkens Ene tro, men katolikker står likevel fritt til å mene ulike ting om mye annet i denne verden. Når jeg kritiserer "de rike" er det ikke et utslag av misunnelse. Jeg har til salt i grøten og vel så det, men det betyr ikke all verdens, selv om jeg vet svært godt at det ikke er lett å være fattig. "Søk først Guds Rike og Hans rettferdighet, så skal dere få alt dette andre i tillegg". Men hvis man med utgangspunkt i dette ordet "søker Guds Rike" først og fremst For å få "alt dette andre", da er det en total avsporing og pervertering av Ordet.. Ta imot ordet, hold fast på Troen, Gudsrelasjonen og de Helliges samfunn, men "samle ikke i lader det dere har fått i eget forrådskammer". Gud er rik nok for Alle. Gi det videre! Del av det dere har fått, av både åndelige og materielle goder, uten vederlag, med gjestfrihet og et lyst hjerte! 

Den hellige Ånd blir gitt til alle troende kristne, og noen har hatt en konkret opplevelse av Pinsekraften, som man gjerne kaller Åndsdåp! I Karismatiske miljøer knyttes dette først og fremst til et eget bønnespråk som ikke ligner noe annet språk, såkalt "tungetale", noe som er temmelig paradoksalt ifht hva som faktisk står om Den Hellige Ånds komme i Bibelen! Her kom ikke Den Hellige Ånd til uttrykk som uforståelig tale, men stikk motsatt: De som mottok Den Hellige Ånd, begynte å tale profetisk, slik at tilhørerne hver og en hørte det bli talt på sitt eget språk. Pinsekraften ble først og fremst gitt på grunn av Sendelsen! Hensikten var Evangeliets utbredelse! Hvordan skal man utbre Evangeliet hvis man i forsamlingen taler ord som ingen forstår?

Dernest ble og blir en fylde av Den Hellige Ånd meddelt til den enkeltes oppbyggelse, med tanke på Kirkens indre oppbyggelse, som er nødvendig for Kirkens sendelse. Mens noen ser ut til å oppleve Den Hellige Ånd ledsaget av voldsomme følelser, og kristne møter hvor hver enkelt taler høylydt "i Ånden", noe som ofte bærer preg av Show, ofte med en "karismatisk" Pastor som oppildner forsamlingen gjennom det som mest av alt forekommer meg som interaksjonsteater og massesuggensjon, er vi i Den katolske Kirke, mer for ro, orden og faste rituale i messene, uten at Den Hellige Ånd er mindre tilstedeværende av den grunn!

Enhver mottar Den Hellige Ånd i Kirkens vanndåp, når vi døpes til Faderen, og Sønnen og Den Hellige Ånd. Denne dåpen skjer bare èn gang, enten som barn, ungdom eller voksen, uavhengig av kristen "retning" og Kirkesamfunn. Vi tror på èn dåp, etter det spiller det ingen rolle hvor mange ganger en prest skvetter vann på oss. Er man døpt i Pinsebevegelsen, eller av Den Lutherske Kirke, er man likefult døpt en gang for alle, noe DenKatolske Kirke er helt klar på. Er man barnedøpt, trenger man ingen voksendåp for å "bekrefte troen" i voksen alder! Troen bekrefter den enkelte i konfirmasjonen, hvor katolikker avlegger løfter foran menigheten og salves med hellig krisma, i et høytidelig rituale. Der får vi også, uavhengig av hva man Føler, et "innsegl" en større fylde av Den Hellige Ånd, og bekrefter dåpsnåden. Det gjør vi også hver gang vi dypper fingeren i vievannet, velsignet vann til rituelt bruk, egl dåpsvann, og gjør korsets tegn med det over pannen. Man skal på ingen måte forakte vanndåpen som "bare vann". På den døpte settes et uutslettelig merke av Gud!

Den Hellige Ånd viser seg, og har gjennom Bibelens beretninger, vist seg på mange måter og i mange former. Den mest kjente framstillingen i Kirkekunsten er glorien som ligger over hodet på de hellige. Men jeg hadde nær sagt; Den Hellige Ånd faller like lett på en lort som på en lilje:-) Jeg har selv flere ganger kjent denne "auraen", det direkte nærvær av Den Hellige ånd som en mild varme og kribling, et følbart lys, over hodet og noen ganger i hendene. Det gjør meg alltid stille og takknemlig. Jeg har også snakket med en Prest i Den norske Kirke som sier han har hatt den samme opplevelsen under Gudstjenester mens han gjorde tjeneste ved alteret. Gud er freds og ordens Gud, selv om Ånden kan drive noen mennesker hardt. Jesus selv ble ført av Ånden ut i ødemarken for å fristes av djevelen, som en forberedelse til det han var kommet til jorden for. For å kunne gi seg selv som et frivillig, uplettet offer for alle mennesker, måtte han motstå alle fristelser og lutres av Ånden.Da Johannes døpte Frelseren i Jordan med vann, fikk Jesus en salvelse av Den Hellige Ånd til utrustning. Ånden "kom ned over Ham som en due". En due, som er symbolet på fred og renhet, et svært mildt symbol, temmelig fjernt fra begjærets ild og sønderrivende følelser. Den Hellige Ånd kommer med fred, og gjør oss ydmyke, den gjør oss ikke til brølende løver eller klovner!

Den hellige Ånd både hjelper og trøster oss personlig, bygger oss opp i Kjærlighet og utruster oss til tjeneste, og til å tåle fristelser, prøvelser og motgang vi møter i vår menneskenatur i verden. Den Hellige Ånd gir oss kraft til det vi ikke makter av oss selv, og til en hellig livsførsel. Vi er kalt til å være Den Hellige Ånds tempel, byggesteiner i Kristi Kirke, levende steiner. Den hellige Ånd som er der i det bilogiske unnfangelsesøyeblikket og gir Liv, unnfanger et nytt liv "i Ånden" i oss, og deler ut gaver, gir vekst og frukt til vårt, Kirkens og hele verdens vel. Merk at Den Hellige Ånd er varm og kjærlig, mens Lovens bokstav er kald og hard og dømmende. "Loven slår ihjel, men Ånden gjør oss levende". Så er da også Loven en Tuktmester til Nåden....

Noen finner kanskje Jesus på et eksaltert og livlig vekkelsesmøte, jeg har mer tro på den Gud som taler tydeligst i det stille Kirkerommet, som der gir oss næring når vi ber, som der møter oss personlig og intimt, så vi kan oppbygges og gå ut til vår gjerning i verden! Den Hellige Ånd er Kristi Ånd. Åndens frukter består ikke i gull og verdslig suksess, men i det som er finere en gull: I glede, i fred, tålmodighet, tålsomhet og høysinn, i Tro, Håp og Kjærlighet. Har man denne velsignelsen av stille Gudsnærvær, da har man og får man alt man trenger, uavhengig av hvor i verden man er, in sikcness and health, for worse and for better. Jeg er takknemlig, men trenger ikke takke med ord, Gud vet det. Jeg har fått det uten vederlag. Noe annet og bedre finnes det ikke i verden. Og jeg er viss på at ingenting kan skille meg fra Guds Kjærlighet i Kristus Jesus.

Noen er i en fase i livet hvor de er opptatt av å "bli noe", og det kan sikkert være vel og bra. Noen "er noe stort", og hvis de samtidig "gjør noe godt" kan sikkert det og være bra. Jeg tenker ikke på å "bli noe", jeg vil og trenger bare å Være sammen med Jesus, akkurat som den jeg Er.

Jeg avslutter med et "Pauli ord" som bestemor ville uttalt det:

"MÅ GUDS ÅND AV KJÆRLIGHET OG FRED, SOM OVERGÅR ALL FORSTAND, BEVARE DERES HJERTER OG TANKER I KRISTUS"

Kristne avguder som fører til splittelse.


 

Vi katolikker blir ofte beskyldt for avgudsdyrkelse. Folk tror vi tilber Jomfru Maria, helgener, Paven og attpåtil statuer og ikoner! Ingenting av dette stemmer. Når det gjelder en jomfru Maria, har hun en naturlig opphøyd stilling, som Jesus mor  og dermed "Guds mor", fordi Jesus er Gud. Vi ser derimot ikke Maria verken som Guddommelig eller opphav til Gud! Jesus, Sann Gud og Sant menneske, er "født av Faderen fra evighet", og mens Jesus er "født, ikke skapt", men ble en del av det skapte da Den Hellige Ånd besvangret "Gudefødersken", Maria derimot er skapt av Gud. Som Jesu mor ser vi at Maria også er "Kirkens mor", iogmed at vi som er Kirken er Kristi legme. Og hvilken mor! Den helligste av kvinner, som har båret og oppdratt Herren som menneske! Og en mor som har stor omsorg for sine barn. Derfor ber katolikker Maria om forbønn, og vi priser henne på Skriftens egne ord: "Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig". Siden vår Kirke er katolsk, dvs universell, også utenfor tid og rom, og de henfarne kristne lever hos Gud, består altså Kirken av både de levende og de døde blant oss. Helgener er de som på en særlig måte ved sitt liv er gode forbilder, i kraft av å være kommet lenger på den åndelige veien, og i helliggjørelse, enn oss, enda mens de levde her. Derfor feirer også Kirken den fastsatte dødsdagen, for våre helgener og martyrer. Vi ber om deres forbønn, vi tilber dem ikke som Guder! Statuer og ikoner, er nettopp det de er; en fysisk avbildning av noe som ikke er fysisk, hvis formål er å hjelpe oss å fokusere for det som er bakenfor det vi ser og kan ta på. Noen ganger har det skjedd under ved slike ikoner og relikvier, noe som har gitt opphav til en folkelig "Pilegrimskultur" rundt slike gjenstander, eller steder hvor noe særlig undergjørende ting har skjedd. Samtidig er det nå slik at den aller største, helligste og mest saliggjørende "relikvien" er Kristi legeme og blod, som deles ut i hver katolsk messe, gjennom hele uken, året og verden rundt. Gud er ikke bundet av tid og sted, men han møter oss i sin store Nåde der i nattverden, fysisk og åndelig til stede i skikkelse av brød og vin. Hvis noen fortsatt mener dette er avgudsdyrkelse, får det være dem om det.

Personlig mener jeg den største og mest utbredte kristne avgudsdyrkelsen er "meg selv", "meg" og "mitt". Og da tenker jeg ikke spesielt på "den karismatiske ny-mammonismen", som er så Bibelstridig som det går an, jeg tenker mer på enkletmenneskets tendens til å først og fremst tro på, fremheve og opphøye "meg selv" og "min egen tro". Vi kristne må virkelig passe oss for å tilbe våre egne forestillinger om Gud, framfor å tilbe den Gud som Er over alt og alle. Det er alltid klokt å stole mer på Gud enn på seg selv og sine egne oppfatninger.


Etter å ha fått noen kommentarer fra en "enkel fundamentalist" her på bloggen, som jeg valgte ikke å publisere, så tenker jeg at "vi alle" har vært der. Alle vi som hadde vært langt nede og langt borte fra Gud. Pluttselig så vi Lyset, fikk en salvelse eller dåp av Den Hellige Ånd, nileste Bibelen og tok alt bokstavelig. Lykkelige tenkte vi at nå hadde "Den Hellige Ånd og vi" skjønt alt som tidligere var gresk for oss, og det helt uavhengig av vår menneskelige kapasitet eller forstand. Men Gud har ikke dårlig tid, alt har sin tid, alt skjer ikke på en dag. Vi vokser, modnes, renses og skjæres tilbake, så vi kan bære god frukt, og mer frukt. Vi begynner omed våre egne forestillinger om Gud og hvordan ting henger sammen, men etterhvert ser vi at vi verken har monopol på Gud eller Sannheten. Gud lar seg ikke begrense eller stenge inne, hans kjærlighet er rausere, høyere, videre, dypere og bredere enn vi kan fatte.Vi skal ikke dømme slike fundamentalister som tror de har tilegnet seg "den hele og fulle Sannhet" gjennom Bibelen! De er ærlige og oppriktige i sin tro. De minste og svakeste blant oss trenger kanskje en slik "religiøs ramme" for å holde fast på sin tro. I stedet for å krangle mot begrensede, fastlåste (svart-hvite) forestillinger mener jeg vi heller bør fortsette å ta imot forkynnelsen, lese Bibelen, gjøre vel og be for hverandre. Vi får være tålmodige i forhold til Den Hellige Ånds oppdragelse, av både oss og de vi oppfatter som "fundamentalister" eller villfarne.

Jesus er Veien, Sannheten og Livet, og bare Gud kjenner Hele Sannheten! Det viktigste i Jesu Gudsåpnebaring og lære er at Gud er den alltid Gode Far, selve Kjærligheten med stor K, at han gleder seg over alt som er godt, rett og Sant, ikke på et teoretisk plan, men på et jordnært menneskelig plan. Gud gleder seg over Sannhet, ikke over urett. Gud vil ha troens Enhet, hvor vi først og fremst er bundet sammen med Kjærlighetens bånd. Han har ikke gitt Skriften for å prøve om vi er i Ham, i Sannheten, men han har sagt at vi skal prøve vår tro på om hvorvidt vi har Kjærlighet til hverandre. Er jeg så talskvinne for "den nye liberalismen der alt er tillatt"? Nei, på ingen måte, jeg er jo katolikk! Å bli en fritenker på siden av mitt kirkesamfunn, ville være å gå i motsatt grøft av fundamentalisme. Hvis vi ikke tror på Bibelen og Kirken, da gjør vi oss selv til Yppersteprest og Pave. Så la oss prøve oss selv, kjære kristne søstre og brødre: Har vi kjærlighet til hverandre?

, Stavanger

( KLIKK PÅ BILDET FOR Å LESE HELE ) Fra Målselv, bosatt i Stavanger siden 1989. Grunnuttdannet som agronom og Fagutdannet Renholdsoperatør + litt annen vgs (allmennfag, helse og sosial grunnkurs, pedagogisk psykologi, halvårsenhet i friluftsliv/miljøfag, folkehøgskole økologisk landbruk, diverse kurs). Søker å "alliere meg med alle gode krefter" og enkeltmennesker, på tvers av politiske og sosiale skillelinjer, etnisitet og livssyn. Det kan være Sunt å øve seg i å se ting fra ulike sider og perspektiv, også "motpartens". kan hende er det meningsforskjellene og motsetningene vi lærer mest av? Hvis vi bare vil høre på, lytte til og snakke med de man i utgangspunktet mener det samme som, og "fraksjonerer seg på et ytterpunkt", blind for andre perspektiver og "klar for krig" blir det ikke mye nyansert vidsynt tenkning av det, det bare øker konfliktnivået. Jeg er Røde Korser og har en ukuelig tro på Menneskeverdet.Engasjert meg spesielt innen flerkultur. Vil man være et Levende menneske i utvikling, kan man ikke "sementere" sine holdninger, da må man med de grunnverdiene man tror på i bånn, våge å løfte blikket, tenke nytt, "se en gang til" og tenke om igjen. Det jeg mente igår, er derfor ikke alltid det jeg mener idag! Kristen (katolikk). Lang erfaring som skribent og tidvis foredragsholder. Februar 2014 avsluttet jeg et engasjement som kantine/renholdsarbeider hos InBusiness AS , og har etter det hatt et engasjement gjennom AB Solutions som servicemedarbeider ved Sola lufthavn, for deretter å ta Fagutdanning innen renhold. Jeg har som regel gode intensjoner, men nettopp når "de lærde menn og den gemene hop" blir provosert av stil og innhold og "setter kaffen i halsen" over at jeg våger å si noe annet enn det som er "opplest,vedtatt og politisk korrekt", er jeg som skribent kanskje på mitt beste, for da har jeg iallfall ytt et ORIGINALT bidrag til "debatten". Å være "spesiell" er Ikke noe Mål i seg selv, men å være den man Er og "yte sitt genuine bidrag til verden". DET bør vel nesten være et mål for alle mennesker, for tenk hvor stort og rikt Mangfoldet da blir, og hvor mye som kan Skapes! Det trenger ikke være perfekt så lenge det er DITT. Etterligninger og plagiater er imidlertid noen ganger en del av lærings-prosessen. Min Skriveprosess er ikke bare en kontinuerlig "sortering" på vei mot større personlig klarhet og innsikt, men også små "øyeblikksrapporter", fra det perspektiv jeg på hvert ståsted underveis måtte ha, som kanskje også kan bidra til å øke andres Innsikt og Utsyn. Desverre er det slik at selv i Kirken oppstår det klikk- og parTdidannelser av grupper med "de Rette meningene", og slike eksklusive Meningsfellesskap, Kan gå på beksostning av Menighetsfellessakpet, hvor Idealet nettopp er at vi i innbyrdes Kjærlighet skal tjene hverandre som unike mennesker, med ulike Nådegaver og Talenter. Det kunne vi ikke om alle er LIKE! Hvert menneske er enestående, og formes og (på det beste) Utvikler seg i løpet av Hele livet. Alt liv kjennetegnes ved at det er i Bevegelse og endring. Det er aldri Statisk! Det skrevne ord "lever" imidlertid videre uavhengig av forfatterens utvikling", mens jeg har endret noen synspunkter underveis. Likefullt går det en rød verditråd og et humanistisk menneskesyn gjennom alt jeg har skrevet. Idag ikke videre politisk engasjert, men har seigliva rødt arbeiderklasseblod i årene og hjertet godt over på venstresida. I enkelte henseende har jeg likevel kommet til å "banne i den politisk korrekte venstresidas Kirke" og krenket noen av deres "Hellige sekulære Kyr", mens deler av "kristenleiren" jeg tilhører misliker meg fordi jeg solidariserer med den svakeste, undertrykte part i Israel-Palestina konflikten ;-) Alt liv er i bevegelse og gjennomgår ulike prosesser. Så: Never take me for Granted! Men alle trenger Ett fast punkt å jobbe ut fra, om ikke verden skal "tumle overende". Gud og min Tro på Ham, er Mitt faste punkt. For noen synes hele livets akse å dreie rundt Egoet. Men nettopp i Min egen litenhet har jeg fått en svimlende Anelse av Guds Storhet, og tilgang til en Kraft som ligger utenfor meg selv. "De store og sterke" stoler på egne krefter, og dermed må de også klare seg med det. Jeg omfavner Mangfoldet på Guds jord, og på ingen måte bare det som "er som meg". Brobyggere er noe jeg liker bedre enn de som bygger Murer og truer menneskenes Frihet. Men virkelig Frihet er ikke Grenseløs og fordrer en viss rettferdig balanse, lover og regler. Ellers blir det bare kaos, normløshet, Anarki og "den sterkestes rett" som gjelder. Det gagner menneskeheten like lite som tvang og diktatur!

hits