mai 2015

Er teologene Guds Psykoanalytikere?

Jeg har gått i psykoterapi og har svært mange negative erfaringer med Psykiatrien og freudiansk orientert terapi. Freud er dog en viktig skikkelse i Psykologiens historie, og hadde nok rett i noe og regnes dermed som en Pionèr på området. Går man nærmere inn på Freuds person, finner man imidlertid ikke bare en ateist som overfokuserer på menneskets seksualitet, men etter min mening også en heller tvilsom moralsk tvangskarakter. Det skal noe til å definere et uskyldig spedbarn som "polymorft perverst"; det er i seg selv en pervers tanke om og "diagnose" på det rene, uskyldige barnet. Mennesker med sine mer eller mindre kløktige, men alltid feilbarlige og ufullkomne hjerner tenker seg på egenhånd fram til mange "Sannheter", som slett ikke er så sanne, selv om de en periode applauderes av offentligheten. Den evidensbaserte vitenskapen, bygget på det som kan "måles og veies" og naturlovene, er det imidlertid mindre grunn til å betvile. Men selv vi små mennesker er for sammesatte, store og komplekse til at vi lar oss "måle og veie" av vitenskapen, og unasett hvor lang man kommer innen hjerneforskningen og genetikken, vil man aldri finne Alle svarene der.



 

 

Der naturvitenskapen ender, starter mytologien, filosofien og teologien, selv om førstnevnte ironisk nok historisk sett i stor grad bygger på de tre sistnevnte.

La oss se litt på teologien, som i sitt mangfold og sin egen kompleksitet idag også (fortsatt) regnes som en vitenskap, hvor man langt fra holder på med "instanter bibelskolestudier til utrustning for tjeneste og misjon", men også en rekke områder fra Kirkehistorie og filosofi, til moderne Bibelforskning. Selve Ordet teologi betyr imidlertid i sin latinske rot "Læren om Gud". Intet mindre! ;-)

Så hva vet dagens teologer og studenter om Gud? Man trenger jo strengt tatt ikke engang tro på Hans eksistens fordi teologi er et åpent studie, og ikke bare et "Prestestudie". Iht til en Bibelsentrert forståelse av faget var Apostlene og de mange som skrev den, "de første teologer", og det ene bygger på det andre. Men Jesus bragte noe helt Nytt inn i den jødiske tradisjon og brøt i flere henseende med den teologiske tolkningen av "Skriftene" i sin samtid. Hadde de jødiske teologene på Jesus tatt imot Hans nye lære og fortolkning av det gamle Testamentet, Profetiene og Toraen, kan vi si det heller hadde blitt en reformasjon av jødedommen, isteden for den splittelsen som oppstod. På underlig vis er det de mest ansette jødiske teologene, de teologisk Lærde, og Fariseerne som vel kan betegnes som fundamentalister som fremfor alt ville fremme og løfte den jødiske Tradisjon, Seder og Skikker, som sørger for at Jesus dør torturdøden, og med det blir Far til en av verdens aller mest utbredte religioner. Måten de første apostlene under forfølgelse, hvor flere av de mest sentrale ble fenglset og henrettet vant frem med Evangeliet viser en sprengkraft i Læren, som man vanskelig kan fatte kom fra en snekkersønn fra Nazareth i Galilea, som ble regnet som et distrikt man kunne vente lite stort av, og som selv ble foraktet og liten ansett av de som "var noe" på den tiden. En liten gruppe mennesker som ikke bare utfordret den religiøse eliten blant jødene, men mange store menn, og ikke bare en men flere romerske Keisere, som på den tiden praktisk talt var som Guder å regne i seg selv. Så sa da også Lærens Opphavsmann at "Guds rike er som det minste av alle frø, som når det faller i jorden, spirer og gror, blir til den aller største av hagevekstene". Ifht kristendommens spede begynnelse og utbredelse må man vel kunne skrive underpå at iallfall Det var et Sant ord.

Men hvilket forhold har dagens Skriftlærde, altså teologene til Jesus? Er de bare opptatt av å studere de mange Skriftene, for å "finne Sanneten om Gud der", har de møtt og kjenner de Jesus, har de kjent og trodd Guds Kraft, eller er det kun en fornuftsbasert tro de forfekter, en "foretrukket filosofi, religiøst system og teori" som de "holder for å være rett"? Har de sittet og filosofert seg frem i slike tankerekker: "Gud må eksistere Fordi...) Eller har de møtt den levende og oppstandne og kjent den kraften, sett noen av undrene slik at de med sikkerhet Vet at Gud og Jesus eksisterer? I Bibelen defineres den kristne tro med ord som "Visshet" og "overbevisning", ikke som "antagelser" og "filosofisk fornuftsbasert sansynlighet". Man kan leve med en slik tro, men den er ikke særlig kraftfull og overbevisende. Med en slik tro kan man med allverdens teologiutdannelse ikke bli en god Evangelist eller Misjonær! Guds Rike består ikke i Ord men i Kraft, og uten denne Gode Kraften fra Gud er troen død. Hvordan skal man vekke til live tro i sine tilhørere om ens egen tro er død og kraftløs, og så ubestandig lokalisert til den menneskelige forstand, at om forstanden svikter, eller "kommer fram til noe bedre", ja så mister man troen.

Hvordan bygger man ekte relasjoner og vennskap? Gjennom å lese om og forske på den andre? Gjennom å psykoanalysere vedkommende som et ytre objekt? Er det ikke i det personlige møtet, det man deler, den følelsesmessige interaksjonen, samtalen, samhandlingen, "rommet man skaper seg i mellom" der kjærligheten kan gro og vokse frem. Gud bor ikke i en bok! Og når man først har møtt ham og kjent og erfart at han er God, finnes han "here, and there and everywhere". Man søker hans nærhet, men Han søker også oss! Vi kan ikke Se Gud eller jesus med det blotte øye, men likevel kan vi også se litt av Ham både i oss selv, i andre mennesker- spesielt de som lider likesom Han led, i naturens storhet, og i menneskenes regliiøse kultur, arkitektur, kunstverk, filosofi, teologi, mystikk. "Gud er i alt, men gud Er ikke alt". Men denne vennen, som man med trygghet kan åpne alle rom for og det ikke nytter å prøve å skjule seg for, fordi Han Ser oss bedre enn noen, ikke slik vi ofte ønsker å fremstille oss selv, men slik vi virkelig er med svakheter, mangler og feil. Fordi han Er Gud! Alltid større en oss, alltid Mer enn oss,- alltid Bedre enn oss! Men om vi vil åpne opp og ta imot fra denne vennen, gir Han oss av og del i Sin Ånd, Sin Kjærlighet, Sin Visse Tro, Sin Visdom, Sitt Oppdrag! Sitt Kall! Sine velsignelser! Sin lidelse Og medfølelse! Sitt legeme og blod så vi blir Hans legeme i verden! Sin Hellighet! Og mye mye mer! Vi trenger ikke nøye oss med Skriftene og teologien, når det er så Mye, Mye mer.

Og samtidig, når han gir av sitt eget og vi får del i dette, må vi passe oss for å ikke bli oppblåste. For Vi er Ikke Gud, Vi ER ikke Jesus, vi er ufullkomne, svake og feilbarlige og vår forstand rekker ikke til. Selv de salvede Profeter og Apostler talte ikke bare ord fra Gud, men også av sitt eget, gjennom Den menneskelige forstand, temperament og personlighet. 

Teologene med sin Kunnskap og sin forstand, må passe seg for ikke å prøve "and outsmart God", fordi de mener seg å vite bedre enn de fleste historiske forgjengere, ja selv bedre enn Jesus kan det se ut til, om vi skal tro at Hans lære og noen av hans Ord og ordene om Hans gjerninger slik det fremstilles i Evangeliene. Og da faller man lett. Teologene må passe seg for å prøve å innta rollen som "Guds Psykoanalytikere".

Like mye som man kan ha store FAGKUNNSKAPER i Psykologi, men ut fra personlige mangler (og også erfaringer) - som fravær av empati/svekkede sjelevner- likevel ha mangelfulle menneskekunnskaper og dårlig selvinnsikt, kan man også besitte store TEOLOGIKUNNSKAPER og likevel være "svak i troen", og mangle Åndelig innsikt og erfaring!

De Skriftlærde og de fundamentalistiske Fariseerne på Jesu tid, kunne Skriften og Loven på rams, men de trodde ikke Gud og kjente heller ikke Guds Kraft. Teologi betyr vel noe sånt som "læren om Gud", men å tro at et embetsstudie i teologi alene gir en større kjennskap om det som hører Gud til, enn alle "ustuderte" kristne gjør, er vel omtrent som å hevde at en som har skrevet en vitenskapelig Doktoravhandling om Kjærlighet, uten noen gang å ha elsket, vet mer om Kjærlighet enn det elskende menneske?

Like mye som Fornuftens beskjeftigelse med teologiske spørsmål, også gjennom eksegetisk Bibelgranskning og forskning, og frukten av slike studier, kan bidra til økt innsikt, forståelse, helhet og nyansering i lærespørsmål, ligger det i det samme også en fristelse til ved å overfokusere på det som hører til den menneskelige forstand og fornuft på en måte som gjør at man setter seg selv i en opphøyet stilling, hvor egen forstandstro kommer i skade for å forsøke å "legge føringer på og begrense Gud", der Bibelen likesom den oppskatter kunnskap og Visdom, advarer mot å stole For mye på egen Forstand. Mennesker som setter seg selv i en slik stilling i sitt virke som Prester og sjelesørgere kan fort komme til å krenke "små" mennesker med genuine "Gudserfaringer" og nøre tvil og motløshet, der Prestens oppgave heller burde være å styrke "Sognebarnas" tro og sette mot i de motløse. Det gjør man ikke ved å avskrive andres dype erfaringer som illusoriske, rent psykologik betingede,  eller bent frem sykelige. I den grad mange helt vanlige folk gjør seg erfaringer av "overnaturlig" karakter, som Kirkens menn og kvinner ikke tar på alvor eller anerkjenner som en åndelig/spirituell Realitet, er det heller ikke så rart at "nyreligiøsiteten" er på frammarsj, og at de heller henvender seg til klarsynte, helaere, "guruer" og sjamaner de føler tar dem på alvor, isteden for å søke råd, "åndelig assistanse" og forbønn hos den lokale Presten. På meg kan det virke som om deler av Den Norske Kirke idag, langt på vei, er sekualrisert. Kan man da fortsatt snakke om en "Kirke" uten å revurdere og omskrive "begrepet Kirke" i retning av en rent menneskelig organisasjon, på samme måte som andre verdslige foreninger og interesseorganisasjoner. Da har man gjort Kirken til en ren kulturell, menneskelig og verdslig institusjon, og utelatt at "Kirken" også er en åndelig størelse og "de helliges samfunn" i Kraft av Tro! De som bekjenner seg som kristne går formodelig ikke i Kirken bare fordi det er "så koselig, så fin musikk, så kjekt og sosialt der" men fremfor alt fordi de Tror og søker fellesskap med Gud, gjennom liturgisk bønn og sakramenter, og fellesskap med andre som deler samme tro????

 "De kan ikke tro på det som overgår menneskeforstanden, før de selv ser det og erfarer det. Men de får ikke se det og oppleve det fordi de ikke har tro til det med sin fornuftsmessige begrensning. Og dermed fastslår de at det ikke er mulig!"

Ja, Når skjedde det egentlig et Mirakel sist i Den Norske Kirke? ;-) Betyr det at Miraklenes tidsalder er forbi, at Jesu undergjerninger "bare er en teologisk myte", og at Hans Makt og Kraft forlengst har forlatt jorden...? Eller skal vi være så enfoldige at vi fortsetter å tro på det som faktisk Står i Det Nye Testamentet i Bibelen, og kanskje klarer å utrette noen Mirakler? Ikke fordi vi tror på oss Selv, våre "magiske" evner, styrke og forstand- men fordi vi tror Gud?! Bønnens Kraft ligger heller ikke i troen på Kraften i egen bønn, men i troen på Gud alene!

Når skal vi Kristne slutte å stole mer på oss selv og vårt eget lille vett, enn på Gud? Det finnes ikke et eneste menneske på Jorden som kan utrette Mirakler i egen kraft, men Gud Kan Når HAN Alene VIL, og ikke fordi VI sier "Hokus Pokus Jesus Christ" og liksom Tvinger frem styrken og kraften i vår Egen Gudstro, utrette Mirakler gjennom mennesker som tror og tar imot. Men "Helbredelsespredikanter" som sier "Nå skjer det et Mirakel fordi JEG vil, på grunn av MIN sterke Tro" er ute å kjøre. Like fullt er jeg overbevist om at selv Jeg kan "gå på vannet" og utrette Mirakler i Tro, hvis og når Min GUD VIL :-)

Thomas Tvileren, hadde Problemer med å Tro Guds største Mirakel, Jesu Oppstandelse fra de døde, enda så mye han alt hadde opplevd sammen med Jesus. Men han fikk bokstavelig talt Handfaste Bevis. Herren hører den Oppriktige Tvilers bønn, og lar oss se, ta på og Føle på Mirakler, uten at det alltid gjør den Thomas-kristnes tro mer solid enn Troende som er like overbeviste om Jesu Oppstandelse og Guds Kraft men enda intet Mirakuløst har opplevd, og som ingen håndfaste bevis har fått. Men noen av oss har både Kjent og Trodd den kraft som utgår fra Gud, og Vet at Gud er "i går og idag den samme" og fortsatt gjør Mirakler og Undergjerninger i verden idag. Og det ikke selv den mest utlærte og fornuftige teolog ta ifra oss!

Like fullt er det trist, når de som fremfor noen skulle være "Ordets Tjenere" og undervise andre i Ordet, ikke selv tror det Ordet de forkynner. Sier de ikke ofte selv i den liturgiske bønnen etter at Evangelieteksten er lest "Hellige oss i Sannhet, Ditt Ord er Sannhet"? Likefullt fornekter flere av dem innholdet og sannheten i deler av Evangelieteksten? Holder de Bibelen for å være et rent menneskelig produkt, ulike forfatteres "tanker om Gud" ,eller taler ikke Gud til oss, via utvalgte mennesker og Apostler, gjennom Bibelen? Så er da Noe rent menneskelig, mens andre ting hører Gud til! Den Gode Hyrde hadde ikke bare sansen for det som hører mennesket til, ellers hadde Historien fått en Helt annen utgang!



 

, Stavanger

( KLIKK PÅ BILDET FOR Å LESE HELE ) Fra Målselv, bosatt i Stavanger siden 1989. Grunnuttdannet som agronom og Fagutdannet Renholdsoperatør + litt annen vgs (allmennfag, helse og sosial grunnkurs, pedagogisk psykologi, halvårsenhet i friluftsliv/miljøfag, folkehøgskole økologisk landbruk, diverse kurs). Søker å "alliere meg med alle gode krefter" og enkeltmennesker, på tvers av politiske og sosiale skillelinjer, etnisitet og livssyn. Det kan være Sunt å øve seg i å se ting fra ulike sider og perspektiv, også "motpartens". kan hende er det meningsforskjellene og motsetningene vi lærer mest av? Hvis vi bare vil høre på, lytte til og snakke med de man i utgangspunktet mener det samme som, og "fraksjonerer seg på et ytterpunkt", blind for andre perspektiver og "klar for krig" blir det ikke mye nyansert vidsynt tenkning av det, det bare øker konfliktnivået. Jeg er Røde Korser og har en ukuelig tro på Menneskeverdet.Engasjert meg spesielt innen flerkultur. Vil man være et Levende menneske i utvikling, kan man ikke "sementere" sine holdninger, da må man med de grunnverdiene man tror på i bånn, våge å løfte blikket, tenke nytt, "se en gang til" og tenke om igjen. Det jeg mente igår, er derfor ikke alltid det jeg mener idag! Kristen (katolikk). Lang erfaring som skribent og tidvis foredragsholder. Februar 2014 avsluttet jeg et engasjement som kantine/renholdsarbeider hos InBusiness AS , og har etter det hatt et engasjement gjennom AB Solutions som servicemedarbeider ved Sola lufthavn, for deretter å ta Fagutdanning innen renhold. Jeg har som regel gode intensjoner, men nettopp når "de lærde menn og den gemene hop" blir provosert av stil og innhold og "setter kaffen i halsen" over at jeg våger å si noe annet enn det som er "opplest,vedtatt og politisk korrekt", er jeg som skribent kanskje på mitt beste, for da har jeg iallfall ytt et ORIGINALT bidrag til "debatten". Å være "spesiell" er Ikke noe Mål i seg selv, men å være den man Er og "yte sitt genuine bidrag til verden". DET bør vel nesten være et mål for alle mennesker, for tenk hvor stort og rikt Mangfoldet da blir, og hvor mye som kan Skapes! Det trenger ikke være perfekt så lenge det er DITT. Etterligninger og plagiater er imidlertid noen ganger en del av lærings-prosessen. Min Skriveprosess er ikke bare en kontinuerlig "sortering" på vei mot større personlig klarhet og innsikt, men også små "øyeblikksrapporter", fra det perspektiv jeg på hvert ståsted underveis måtte ha, som kanskje også kan bidra til å øke andres Innsikt og Utsyn. Desverre er det slik at selv i Kirken oppstår det klikk- og parTdidannelser av grupper med "de Rette meningene", og slike eksklusive Meningsfellesskap, Kan gå på beksostning av Menighetsfellessakpet, hvor Idealet nettopp er at vi i innbyrdes Kjærlighet skal tjene hverandre som unike mennesker, med ulike Nådegaver og Talenter. Det kunne vi ikke om alle er LIKE! Hvert menneske er enestående, og formes og (på det beste) Utvikler seg i løpet av Hele livet. Alt liv kjennetegnes ved at det er i Bevegelse og endring. Det er aldri Statisk! Det skrevne ord "lever" imidlertid videre uavhengig av forfatterens utvikling", mens jeg har endret noen synspunkter underveis. Likefullt går det en rød verditråd og et humanistisk menneskesyn gjennom alt jeg har skrevet. Idag ikke videre politisk engasjert, men har seigliva rødt arbeiderklasseblod i årene og hjertet godt over på venstresida. I enkelte henseende har jeg likevel kommet til å "banne i den politisk korrekte venstresidas Kirke" og krenket noen av deres "Hellige sekulære Kyr", mens deler av "kristenleiren" jeg tilhører misliker meg fordi jeg solidariserer med den svakeste, undertrykte part i Israel-Palestina konflikten ;-) Alt liv er i bevegelse og gjennomgår ulike prosesser. Så: Never take me for Granted! Men alle trenger Ett fast punkt å jobbe ut fra, om ikke verden skal "tumle overende". Gud og min Tro på Ham, er Mitt faste punkt. For noen synes hele livets akse å dreie rundt Egoet. Men nettopp i Min egen litenhet har jeg fått en svimlende Anelse av Guds Storhet, og tilgang til en Kraft som ligger utenfor meg selv. "De store og sterke" stoler på egne krefter, og dermed må de også klare seg med det. Jeg omfavner Mangfoldet på Guds jord, og på ingen måte bare det som "er som meg". Brobyggere er noe jeg liker bedre enn de som bygger Murer og truer menneskenes Frihet. Men virkelig Frihet er ikke Grenseløs og fordrer en viss rettferdig balanse, lover og regler. Ellers blir det bare kaos, normløshet, Anarki og "den sterkestes rett" som gjelder. Det gagner menneskeheten like lite som tvang og diktatur!

hits