mai 2016

"KIRKEN" OG "VERDEN"

"SO MANY MISCONSEPTIONS"

Når jeg bruker begrepet "Kirken" her taler jeg som katolikk og mener Den Katolske Kirke. Det finnes jo unektelig også mange andre kristne Kirkesamfunn i verden, hvorav Den Norske Lutherske Kirke er det største Kirkesamfunnet i Norge, skjønt (arbeids-) innvandring særlig det siste 10-året har ført til en fomidabel vekst for DKK i Norge, slik at vi nå er større her til lands enn vi har vært siden før reformasjonen. Begrepet "Kirke", og hva en Kirke er, skal jeg ikke drøfte grundigere her, men den som vil kan ta en titt på Salig avdøde Dominikaner-Broder Arnfinn Harams blogg, hvor han har skrevet noe om dette. Alt jeg vil slå fast er at Den katolske Kirke er en Åndelig størrelse, men øyensynlig også en verdslig størrelse, selv om den Åndelige siden alltid vil være viktigst for troende katolikker, og at vi derfor ser et skille mellom Kirken (de som er innenfor) og "Verden" (de som er utenfor), og dette skillet er for oss av vesentlig betydning, selv om det ikke er et skille man kan se med det blotte øyet. Det er primært et Åndelig skille, men har også betydning for oss både i forholdene Innad, og i forholdet "utad" og i forhold til hvordan vi ser på "verden". Som en antagelig nokså klassiskt Troende katolikk vil jeg dog tydelig presisere, at selv om vi som Kirke bekjenner En felles tro og dogmatisk lære samt endel felles religiøse plikter, liturgi og ritualer- i henhold til vår Tradisjon, som enhver katolikk ved fermingen (konfirmasjonen) avlegger høytidelige løfter om å forplikte seg på og leve etter i en Kirkelig liturgisk handling, med salving og bønn, (og at enhver som ønsker å ta imot og forplikte seg på denne Tro og lære, er- med ytterst få unntak, velkommen) er vi en Stor Verdenskirke i motsetning til lutherske Nasjonalkirker som DNK, som på mange vis rommer et like stort mangfold innad som man finner i alle de ulike kristne kirkesamfunn utad, og dertil et enda større menneskelig mangfold . Vi bekjenner En felles Tro, men til syvende og sist er det bare Gud alene som kjenner alle menneskers individuelle Tro og hjerte. Likesom det kan finnes folk "innenfor" som bare har et skinn og navn av Tro, "små rever" og Ulver i fåreklær, finnes det også mennesker på utsiden med en Sterk og Sann kristentro i samsvar med den sunne lære, den som var fra begynnelsen hvor Jesus selv var Hjørnesteinen som utvalgte Peter til å legge grunnvollen for det som idag Er Den Katolske Kirke, som bare ikke vet hvor det er de egentlig hører hjemme. Selv opplevde jeg å bli kalt til den katolske Kirke, som jeg knapt visste eksisterte i Norge og noe særlig mer om enn at Paven og Cardinalene hadde "flotte hatter" og den lutherske barnelærdom fra den gang man hadde kristendomsundervisning i grunnskolen om at Paven kunne lyse hele nasjoner i bann og at de prøvde å kjøpe seg fri fra synd gjennom å betale med penger for avlat. I realiteten oppdaget jeg heller at den tro jeg alt hadde i stor grad alt var av "katolsk art", jeg visste bare ikke at det var der jeg hørte hjemme. Nå vet jeg det! Men jeg lærer fremdeles, og erkjenner Kirkens tro, grunnlaget for læren, og Mysteriene stykkevis og delt, en bit av gangen, mot en større, dypere og helere forståelse. Og som Skribent faller det meg natulig å "dele av dette" underveis. Så får lengrekomne katolikker bære over med meg og be for meg underveis, og det gjør de!

I motsetning til i Den Norske Kirke hvor man dersom man er døpt bare kan sende et brev, eller spasere rett inn på et Prestekontor og si man vil bli medlem, uten at det stilles spørsmål om hvilken tro og lære man bekjenner seg til, eller knyttes noen forpliktelser opp mot medlemsskapet, som blott gis vederlagsfritt på forespørsel, er vår Kirke ikke noen "livssynsmessig pølsebu". Vil man bli katolikk holder det ikke blot å være døpt (vi anerkjenner imdilertid dåp fra andre Kirkesamfunn som like fullgod som katolsk dåp, så "gjendåp" er ikke aktuelt"), da må man først gå på Troskurs og få opplæring i Den Katolske Tro, og det stilles krav til at man går til Messe et års tid, før man overlates til å bestemme seg for å bli katolikk med alt det innebærer. Deretter skriver man et formelt personlig brev til ens Bispedømmes Biskop hvor man grunngir hvorfor man vil bli katolikk og ber om å bli opptatt i Kirken, noe jeg aldri har hørt en katolsk Biskop har sagt nei til, hvorpå Biskopen svarer med et personlig brev, og gir Sognepresten i den Menigheten man går i tillatelse og Myndighet til å foreta den Høytidelige Fermingen, hvor man etter å ha avlagt løftene i et rituale etter vår Kirkes skikk, opptas i Kirkens fulle fellesskap og får adgang til nattverdsbordet og "Det Ene Felles Brød" for de Troende, for vi regner nattverden som et Sakrament for de døpte Troende, og ikke noe som er gitt for de som ikke enda har tatt imot Kristus og den Sanne lære, derfor- og for Enhetens skyld, er Nattverden i Den Katolske Kirke forbeholdt katolikker, mens andre troende- og ufermede katolikker kan gå frem, gi tegn (høyre arm foran brystet med hånden på venstre skulder,- brukes primært i norden) og mottar da en Velsignelse fra Presten under kommunionen i Messen.

Så vil jeg komme inn på noe som bør tale både til noen på innsiden ifht hvordan de dømmer "verden", og de på utsiden som dømmer Kirken. For det er to ulike målestokker for "Kirken" og "Verden". Det er ikke vår sak å dømme de som er på utsiden og har valgt et annet liv, andre moralske rettesnorer og er av en annen tro og oppfatning enn oss- og ta oss til å ville Herske over dem! Så får vi heller bære over med at "verdens barn" som ikke tror, ikke kan skjønne hvilke mål vi måler opp med på innsiden, men også Kreve vår rett til å leve i samsvar med og ha Våre egne regler, plikter og bud som gjelder for katolikker som selv av Fri vilje har forpliktet seg på dette. Det er ikke Human-etisk Forbunds Sak å revolusjonere vår Kirke eller "Verdens" sak å "Frigjøre" katolske Kvinner fordi De selv, og ikke våre kvinner, har en ide om at vi er så undetrykte, Det er heller ikke verdens sak å prøve å "frigjøre" noen av våre sølibatærer i ulike kategorier, som slett ikke er låst inne i noe skap, men selv Fritt har valgt sølibatet som en konsekvens av ens eget Kall og Trosoverbevisning, som selv har "nøkkelen på innsiden av Skapet" og er fri til å gå ut når som helst om man heller velger det! Jeg kan nevne at jeg selv som ugift, heterofil katolsk kvinne har levd i sølibat iht min tro og min Kirkes lære og moral siden jeg konverterte i 2010, men at det selvfølgelig har bydd på noen utfordringer. For meg er det like fullt et klart foretrukket alternativ til et liv med det noen ynder å kalle "fri seksualitet". "Been there, done that", for meg var Det IKKE noe bra! Men jeg har enda ikke tatt en full avgjørelse på om jeg aktivt vil velge en sølibatær livsform for resten av livet, eller om jeg skal holde døren på klem ifht muligheten til å inngå ekteskap, om nå livet skulle sende en potensiell Ektemann i min vei. For Kjærligheten mellom Mann og Kvinne er- som den ekte Kjærligheten Selv- uavhengig av kjønn, legning, alder og om det er eros- eller agapekjærlighet, av det Aller beste og vakreste i Livet- på sitt beste. Og "Størst av alt er kjærligheten". Men det er mange slags Kjærlighet, og en sølibatær trenger på ingen måte å elske mindre enn andre, mange av de hellige Sølibatærer- våre Helgener, har nok heller elsket MER enn de fleste! Kjærlighet Er og handler om så vanvittig mye Mer og annet enn seksuell ekstase og nytelse. Jeg er ikke tilhenger av noen "feelgood-teologi", for her er noe som tilhører Gud og noe som bare tilhører mennesket. Det er ikke alltid det som Føles best og er "enklest og greiest og mest bekvemt" rent menneskelig sett, er et moralsk gode som tjener til det beste for Kirken, ens egen og andre menneskers sjeler, - Åndelig sett og i det lange løp. Men personlig ser jeg heller sølibatet som en Gave og en Mulighet som gir større Frihet på endel områder, enn som et tungt offer og "religiøs selvplaging". Som regel er det folk som aldri har levd i sølibat selv eller hatt noe som helst ønske om å klare det, som mener mest om "hvor påtvunget og skadelig det er". Tror de munker, nonner, presteskap og andre voksne sølibatærer i Den Katolske Kirke er stakkarslige, undertrykte "hundemennesker" uten egenvilje og evne til å ta sine egne valg?! Når det gjelder et par av de nonnene jeg kjenner, er "undertrykt" og "undersetsig", en av de aller siste betegnelsene jeg kunne komme på å gi noen av dem, og om jeg noen gang skulle påstå at de er det, er jeg antageligvis blitt så senil og alderdomsforvirret at jeg bare ikke er "helt med lenger".

Så altså! Vi gjør slik som man gjør og skal gjøre det Hos oss, og følger Våre skikker. "Verden" på utsiden står fritt til å gjøre det på sin måte. Og så få vi prøve å finne ut av det i "skjæringspunktet mellom Kirken og verden", for vi lever unektelig alle i den samme verden! Og de færreste katolikker lever i avsidesliggende Klostre med streng klausul, avsondret fra verden og uten tilgang til TV, telefon og internet. Da er det viktig at vi klarer å holde endel begreper adskilt og ikke blander sammen "Kirken" og Kirkens Åndelige Betydning med "Verden", selv om begge deler er en del av den Verden vi alle lever i. Vi med en Høy Himmel over oss, og en større Åndelig horisont enn de ikke-troende "verdens barn". Men også dem har Jesus rakt ut hånden til, også dem strakte han begge armene ut på Korset for og "sa til Anklageren"- "Ta ikke dem! Ta meg! Du anklager dem med Rette, for Loven står fast og Guds Ord kan ikke gjøres til Intet, men jeg tar på meg Lovens Straff og forbannelse i menneskehetens sted, for alle deres individuelle synder, så de kan Leve ved Troen på Meg, og ikke blir dømt av Gud". Men disse tingene, det store Golgata Mysteriet, som på den ene siden blir så Enkelt og Tydelig formidlet i Det Nye Testamentet, først og fremst Evangeliene, har fått mange vise menn, teologer og Mystikere til å Undres og grunne gjennom tidene. Noen Mysterier kan Aldri gripes blot med Hodet og Forstanden, det må gripes med Hjertet- i Tro!

Jeg er Glad i og skammer meg på Ingen måte av min Kirke eller for min katolske tro. Den Katolske Kirke har en vesentlig mer konservativ Bibelforståelse enn "De luteherske liberalteologer" representerer, selv om det innenfor den katolske tro finnes både "liberalere" og "erkekonservative". Som Kirke og iht Kirkens lære, er vi imidlertid Ikke fundamentalister med "våte drømmer om å overta nasjonalstaten for å styre den etter Moseloven" ;-) I den katolske Kirke har jeg funnet en mer moden, dypere, mystisk og forstandsmessig kristendom enn noe annet sted, og et langt mer positivt menneskesyn enn det f.eks human-etisk Forbund kan skilte med, et ekstremt mye Helere syn på tilværelsen enn det "Holistisk forbund" kan skilte med, og vesentlig bedre vekstbetingelser for kristenlivet enn i Den Norske Kirke. Den katolske Kirke forfekter Menneskerettigheter og et ukrenkelig Menneskeverd for alle og er tilhenger av Religionsfrihet i nasjonalstaten (med unntak av Vatikanstaten) , erkjenner verdens mangfold og anerkjenner det menneskelige mangfold- i og utenfor Kirken.

Hva ville jeg så egentlig fram til? Litt ulike ting, den som leser får tenke etter. Men til refselse for det som måtte være av "dømmesyke katolske Fariseere med mørke øyne" kan jeg si som følger: Hvorfor i all verden skulle vi ha noe rent menneskelig, følelsesmessig imot homofil og lesbisk kjærlighet, eller hisse oss opp over Likekjønnsekteskap i en Kirke vi ikke tilhører??? Når ble det Vår sak å dømme "verden" i slikt? Har de gjort oss noe ondt og skader det oss på noen som helst måte? Har vi ikke egentlig nok med våre Egne synder og forseelser...? Mørkt hat, hissige anklager og fordømmelse er ikke av Gud, det er av Djevelen. Kan vi iallfall ikke nøye oss med å dømme de som tilhører vår egen Kirke, og bryter med den læren Vi- ikke de utenfor, har forpliktet oss på å leve etter...? "Dem om det", eller hva? Harde, hissige angrep og hets av blant annet homofile fra endel av mine såkalt "kristne trosfeller" strider jo kontant med Guds Ord, for der står det svart på hvitt at Intet menneske er "Vanhellig eller urent". Her snakker vi om voksne, allminnelige, frie mennesker av en annen tro og i en annen Kirke enn vår egen, ikke om skakkjørte, onde Prester som skjender katolske smågutter, for Dem feller Jesus en Hard dom over og har sagt at for slike var det bedre om de hadde blitt kastet i havet med en kvernstein rundt halsen. Glad i Bibelen du som meg? Klokkesikker på at det du tror og mener er det absolutt retteste og at du med det er i Guds sted til å dømme? Les Mer! Kontempler! Be over Tekstene og i Samsvar med Ordet. Se om igjen!

Hvis ikke Vi som er Kirken kan være rause og respektfulle ifht andre menneskers frie valg og de lover og regler andre setter for seg selv ut fra rene menneskelige hensyn i det samfunnet vi lever i, som heller ikke bryter med verken norsk lov eller Menneskerettighetene, hvordan skal vi da kunne forvente at de på utsiden skal kunne tåle at vi har andre regler hos oss!

I DEN SAMMENHENGEN SYNS JEG JAMMEN AT DENNE HUMOR-QUOTEN ER "PASSENDE":




 

 

Litt Politikk




 

Noen skryter uhemmet av at Israel er "midtøstens eneste demokrati", Juvelen i turbanen.

Et "demokrati" som bare er for ett folkeslag, hvor etnisk avstamming og ættetaveler- hvor enn i verden du kommer fra gir automatisk Statsborgerskap, mens en rekke andre mennesker som er født og oppvokst der og har hatt det som Sitt hjemland i Generasjoner nektes statsborgerskap og ikke har stemmerett, er ikke et demokrati men en totalitær rasistisk Stat og et Aparheid-regime.

Det jødiske demokrati er et Diktatur for det undertrykte og fordrevne palestinske folk, og da er det ikke rart at det smeller! Hva skal Palestinerne gjøre når verden bare står stille og ser på uten å løfte en finger mot Israel.

OG LA MEG PRESISERE, NÅR GUD BA OSS OM Å VELSIGNE ISRAEL, VAR IKKE STATEN ISRAEL OPPRETTET, DET HAN MENTE DA VAR GUDS FOLK. DET FOLKET SOM IKKE TOK IMOT JESUS OG DERMED MISTET SIN FORRANG HOS GUD! (Det er også langt flere Palestinere som har tatt imot Evangeliet enn jøder, så det og er sagt, og jeg tenker nok Jesus teller Dem til Sitt folk!)

Jeg har ikke noe imot jøder fordi de er jøder, dette handler om politikk. Jeg er like sterk motstander av antisemittisme enten det bunner i politikk eller religion som jeg er av alle andre former for rasisme og diskriminering. Det spiller ingen rolle Hvem som blir undertrykt og diskriminer av Hvem. Men jeg tør minne ihuga "Israelsvenner" at Jesus selv gikk i rette med noen jøder som skrøt på seg sin stamfar Abrahams storhet, og kalte dem Djevelens barn, fordi de ikke hadde en tro som var i nærheten av Abrahams,og heller ikke trodde Ham Gud hadde sendt. Og at "jødene" refses spesielt en rekke steder i Det Nye Testamentet, som Kristi og med det Guds motstandere. Og Det er ikke Mine ord! Så jeg tror ikke vi skal stole sånn på at Abrahams velsignelse går gjennom hans blod, eller at "bare jøder teller med i den".

Jesu blod derimot kan man stole på, og det rant ut for hele verden! Jeg tror derimot ikke at Alle som påberoper seg det har del i og er del av Hans legeme, og det han har satt som mål å prøve hvem som er i ham og ikke er dette: Har dere Kjærlighet til hverandre, elsker dere mennesker som jeg har elsket dere? Elsker dere Sannhet? Er dere Trofaste, Rettferdige og Barmhjertige? Er dere ydmyke for Gud, eller Stolte? Tar dere imot Guds Rike av Nåde, uforskyldt som et barn, eller river dere det Hellige til dere og bruker det til ondt? Er dere verdige tjenere som gir akt på dere selv, eller oppfører dere dere som hunder? Vi får ta oss i vare, for det er ikke Guds vilje at vi skal glefse og bite etter hverandre så noen kommer til skade! Nytteløse diskusjoner og munnhuggeri, som ikke fører til noe som helst godt og konstruktivt bør vi ikke gi oss av med. Da bør vi heller bruke tiden på noe Godt. Som å be for eksempel! Søke Gud ansikt og ikke bare hans hender, be ned velsignelse over våre fiender isteden for straff og dom. Vi vet det gjør vi ikke? Men lar oss så ofte drive av og bort fra det som er Viktigst! Gudsrelasjonen er nemlig det alt annet bør utgå fra, så om "engasjementet for Midtøstenkonflikten og Isralel" sammen med våre praktiske gjøremål og ytre liv, blir så viktig at vi ikke har tid til å være alene i Stillhet med Gud, liturgisk Kirkegang og åndelige plikter, er vi som kristne på ville veier! Noen kristne synes å være så langt inne i den politiske zionismen, som strengt tatt er sekulær, at "Israel" for dem har blitt viktigere enn Gud.

Jesus gikk i løpet av sitt jordeliv Og enda mer idag på tvers av menneskelige og sosiale skillelinjer. Han har venner (og fiender!) i alle leire, uavhengig av de merkelappene vi mennesker så lett setter hverandre i bås etter, og (fortsatt) uavhengig av hvem som teller med i "Det Gode Selskap" og nyter anseelse i verden- også på den religiøse arenaen og rekker ut hånden, knytter vennskap, taler med, lytter til, viser omsorg for, tar i forsvar Og virker det gode i mennesker av alle religioner og livssyn, høy og lav langs hele den etniske, politiske, økonomiske og sosiale aksen. Skillet mellom "fiende og venn" går ikke alltid mellom leir og leir, men midt inne i leiren og på tvers av alle leire. Det er heller ikke hva vi kaller oss og tenker om Oss Selv som er det viktigste! "Våre tanker er ikke Guds tanker, og Guds tanker er ikke våre tanker". Men om vi stiller oss åpne og Gud vil kan han ved Den Hellige Ånd inngi sine tanker og åpenbare Sin Hemmelighet til selv det minste og minst velansette menneske i verden, og med det gjøre de velansette vise som Er noe i verden til skamme. Da bør det mennesket be om den visdommen som gjør en ydmyk og ikke tar ære for Guds verk i en selv. For selvklokhet og overdreven tiltro til egen forstand er ikke et gode, og Gud står den stolte imot. Når Han taler gjennom et lite menneske bør vi derimot ikke være for stolte i vår egen "Storhet" til ikke å lytte å ta det på alvor, fordi det kommer fra "feil munn". Skal vi tro det som står i Bibelen, talte Gud en gang gjennom et umælende esel!

Hvor mange kristne skal påberope seg å være Guds barn og gjøre Guds vilje, så lenge de slett ikke er styrt av Kjærlighetens, Sannhetens og barmhjertighetens Ånd, men av hat, løgntanker og mens deres gjerninger er Onde, mens de kaller det Onde godt og det Gode ondt og har svarte øyne? "Alt for en God sak" liksom. Miks politisk Zionisme med litt religiøse vrangforestillinger og fordømmelse og en dose ekstremisme, og du får en Livsfarlig, beksvart, blind og ukorrigerbar Fanatisme, som er helt på linje med det du finner på ytterste islamistiske motpol, som IS! Mennesker som tror det tjener Gud selv om de er fulle av blod opp til albuen. Det kan nesten virke som om en del innbitte "Israelsvenner" ikke bare trenger litt nevroleptika, men først og fremst har behov for en Ormekur og antidot mot Ormegift. For der er det jammen mye "ondt smittsomt blod", og ingen av dem synes å se hvor roten til det onde sitter. Skjønt endel av disse "Israelsvennene" er verken syke eller av det onde slaget, bare utrolig naive, forledede og fjernt fra realitetene i Israel/Palestina. Og selv om noen av dem faktisk har vært der, har de kun vært i de jødiske områdene, kun sett den siden av saken, og er ukjent med Medaljens bakside. Jeg leste imidlertid om En tidligere aktiv "Israelsvenn" som hadde et høyt verv i en slik norsk pro-Israelsk kristen organisasjon, som etter å ha besøkt de palestinske områdene og blitt realitetsorientert om det palestinske folks virkelighet og den siden av saken, gjorde helomvending og nå er "Palestinavenn". Et slikt menneske, som kjenner begge sidene av saken er gull verdt i rettferdighetens tjeneste, freds og forsoningsarbeid. Men det blir ingen fred uten rettferdighet!

Salige er de som stifter fred, for De skal kalles Guds barn! Man stifter ikke fred med svarte harde sinn, sverd i hånden og hat i hjertet. Måtte den gode Gud bryte den forbannelsen noen kristne har kommet under, uten å vite det selv, enten det er Lovens forbannelse eller annet ondt og onde allianser og løgn som har ført de inn under den! Der dialog ikke nytter, er det ikke annet å gjøre enn å be, og velsigne dem som forbanner en, så kanskje Gud kan mildne sinnene og gjøre hjertene myke!

Som kristen kan jeg ikke tie om urett fordi det er enklest for meg selv. Men i noen kretser er det likevel bedre å tie og jatte med, for det finnes mennesker me så fastspikra festverk og tankebygninger at det grenser over i det sykelige. Og å prøve å trenge gjennom med motargumenter da er som å dunke hodet i Klagemuren. Hvis man virkelig snakker om Vrangforestillinger, er det kjent fra Psykiatrien at slike bare blir sterkere om man prøver å motgå dem, så da er nok det beste å bare se mennesket, stifte fred så langt det står til en selv, og ikke gå i diskusjon med galskapen. Derfra til å sykeliggjøre enhver meningsmotstander eller utpeke enhver med en sterk religiøs overbevisning som fanatiker med religiøse vrangforestillinger er det en lang vei. Man skal alltid passe seg for å generalisere for mye og "skjære alle over en kam". Men det finnes mangt av allslags også innen kristenheten! Og hvis det var slik at alle mennesker som er over gjennomsnittlig religiøse, politisk engasjerte, opptatt av den menneskelige psykologi eller våget å tenke nytt eller mot strømmen, hadde vi verken hatt prester og teologer, yrkespolitikere eller psykologer og samfunnet ville verken ha utviklet seg eller latt seg korrigere når det beveger seg i feil retning. Sånn sett Må det alltid være noen som "taler Roma midt imot" i den videre betydning av ordet.

Gud har Aldri bedt oss kristne om å Velsigne Urett. Han kommer derimot til å holde en Dom over all urett, og da gjelder det...

Hva gjorde du mot de minste? Og hva lot du være å gjøre?




 

OM MAN ER USIKKER IFHT OM MAN SKAL VELGE SIDE, ER DET I NESTEKJERLIGHETENS OG HUMANITETENS NAVN ALLTID BEST Å VELGE Å STILLE SEG PÅ DEN SVAKESTE, DEN UNDERTRYKTES, DEN SOM LIDER MEST SIDE!



 



 

, Stavanger

( KLIKK PÅ BILDET FOR Å LESE HELE ) Fra Målselv, bosatt i Stavanger siden 1989. Grunnuttdannet som agronom og Fagutdannet Renholdsoperatør + litt annen vgs (allmennfag, helse og sosial grunnkurs, pedagogisk psykologi, halvårsenhet i friluftsliv/miljøfag, folkehøgskole økologisk landbruk, diverse kurs). Søker å "alliere meg med alle gode krefter" og enkeltmennesker, på tvers av politiske og sosiale skillelinjer, etnisitet og livssyn. Det kan være Sunt å øve seg i å se ting fra ulike sider og perspektiv, også "motpartens". kan hende er det meningsforskjellene og motsetningene vi lærer mest av? Hvis vi bare vil høre på, lytte til og snakke med de man i utgangspunktet mener det samme som, og "fraksjonerer seg på et ytterpunkt", blind for andre perspektiver og "klar for krig" blir det ikke mye nyansert vidsynt tenkning av det, det bare øker konfliktnivået. Jeg er Røde Korser og har en ukuelig tro på Menneskeverdet.Engasjert meg spesielt innen flerkultur. Vil man være et Levende menneske i utvikling, kan man ikke "sementere" sine holdninger, da må man med de grunnverdiene man tror på i bånn, våge å løfte blikket, tenke nytt, "se en gang til" og tenke om igjen. Det jeg mente igår, er derfor ikke alltid det jeg mener idag! Kristen (katolikk). Lang erfaring som skribent og tidvis foredragsholder. Februar 2014 avsluttet jeg et engasjement som kantine/renholdsarbeider hos InBusiness AS , og har etter det hatt et engasjement gjennom AB Solutions som servicemedarbeider ved Sola lufthavn, for deretter å ta Fagutdanning innen renhold. Jeg har som regel gode intensjoner, men nettopp når "de lærde menn og den gemene hop" blir provosert av stil og innhold og "setter kaffen i halsen" over at jeg våger å si noe annet enn det som er "opplest,vedtatt og politisk korrekt", er jeg som skribent kanskje på mitt beste, for da har jeg iallfall ytt et ORIGINALT bidrag til "debatten". Å være "spesiell" er Ikke noe Mål i seg selv, men å være den man Er og "yte sitt genuine bidrag til verden". DET bør vel nesten være et mål for alle mennesker, for tenk hvor stort og rikt Mangfoldet da blir, og hvor mye som kan Skapes! Det trenger ikke være perfekt så lenge det er DITT. Etterligninger og plagiater er imidlertid noen ganger en del av lærings-prosessen. Min Skriveprosess er ikke bare en kontinuerlig "sortering" på vei mot større personlig klarhet og innsikt, men også små "øyeblikksrapporter", fra det perspektiv jeg på hvert ståsted underveis måtte ha, som kanskje også kan bidra til å øke andres Innsikt og Utsyn. Desverre er det slik at selv i Kirken oppstår det klikk- og parTdidannelser av grupper med "de Rette meningene", og slike eksklusive Meningsfellesskap, Kan gå på beksostning av Menighetsfellessakpet, hvor Idealet nettopp er at vi i innbyrdes Kjærlighet skal tjene hverandre som unike mennesker, med ulike Nådegaver og Talenter. Det kunne vi ikke om alle er LIKE! Hvert menneske er enestående, og formes og (på det beste) Utvikler seg i løpet av Hele livet. Alt liv kjennetegnes ved at det er i Bevegelse og endring. Det er aldri Statisk! Det skrevne ord "lever" imidlertid videre uavhengig av forfatterens utvikling", mens jeg har endret noen synspunkter underveis. Likefullt går det en rød verditråd og et humanistisk menneskesyn gjennom alt jeg har skrevet. Idag ikke videre politisk engasjert, men har seigliva rødt arbeiderklasseblod i årene og hjertet godt over på venstresida. I enkelte henseende har jeg likevel kommet til å "banne i den politisk korrekte venstresidas Kirke" og krenket noen av deres "Hellige sekulære Kyr", mens deler av "kristenleiren" jeg tilhører misliker meg fordi jeg solidariserer med den svakeste, undertrykte part i Israel-Palestina konflikten ;-) Alt liv er i bevegelse og gjennomgår ulike prosesser. Så: Never take me for Granted! Men alle trenger Ett fast punkt å jobbe ut fra, om ikke verden skal "tumle overende". Gud og min Tro på Ham, er Mitt faste punkt. For noen synes hele livets akse å dreie rundt Egoet. Men nettopp i Min egen litenhet har jeg fått en svimlende Anelse av Guds Storhet, og tilgang til en Kraft som ligger utenfor meg selv. "De store og sterke" stoler på egne krefter, og dermed må de også klare seg med det. Jeg omfavner Mangfoldet på Guds jord, og på ingen måte bare det som "er som meg". Brobyggere er noe jeg liker bedre enn de som bygger Murer og truer menneskenes Frihet. Men virkelig Frihet er ikke Grenseløs og fordrer en viss rettferdig balanse, lover og regler. Ellers blir det bare kaos, normløshet, Anarki og "den sterkestes rett" som gjelder. Det gagner menneskeheten like lite som tvang og diktatur!

hits