juli 2013

DET VANSKELIGE VALGET

SHIT HAPPENS! Pluttselig en dag oppdaget jeg at Bestefar var blitt installert på loftet! Han hadde med seg et følgebrev, der det stod at han var utskrevet fra sykehjemmet "Paradis" og overlatt i min varetekt. Så dum jeg følte meg! Jeg hadde et par helger før vært på besøk på sykehjemmet, sammen med noen venninner. Vi hadde ikke spesielt lyst til det pliktbesøket, men tok det som en tur. Den siste kvelden hadde det blitt litt for mye vin, og i et lettsindig øyeblikk hadde jeg signert et dokument, der jeg forpliktet meg til å ta vare på ham, hjemme hos meg selv i minst 9 måneder. Jeg hadde egl glemt det, hadde jo aldri trodd det faktisk skulle skje! Men nå var han altså her, uten returmulighet. Og jeg var "stuck in hell" med en syk gammel mann, en samling gamle forfallne celler, avhengig av at jeg tok vare på ham døgnet rundt og ga ham næring! Han bare lå der, hadde hatt et hjerneslag så han fikk neppe med seg noe som helst. Strengt tatt var han ikke for menneske å regne.

Etter en mnds tid begynte jeg å legge på meg. Det passet j... dårlig med bikinisiessongen rett rundt hjørnet, men bestefar spiste bare torsk i smørsaus eller rømmesaus me stekte poteter, og det ble til at jeg spiste det samme. Jeg fryktet også at jeg skulle få åreknuter av all travingen opp og ned loftstrappen. Dette kunne aldri gå i lengden. Jeg var 25år gammel og andreårsstudent som barnevernspedagog. Planen var at jeg skulle få meg en bestefar når jeg var ferdig med utdannelsen, hadde fått meg en fast jobb, og en velstående mann så jeg kanskje ikke engang behøvde å jobbe så mye. Da hadde det forsåvidt vært greit å ta seg av en bestefar, iallfall en frisk en. De fleste ønsker seg jo før eller senere en god bestefar.

Egentlig er jeg ikke av de mest lettsindige, så jeg gikk adskillige runder med meg selv. Jeg kunne absolutt ikke ha ham boende, det var klart, men skulle jeg omplassere ham? Da måtte jeg uansett ha pleiet ham i en 9 mnds tid, og det ville innebære endel papirarbeid. Jeg kom frem til at det ville være urettferdig at jeg skulle slite meg ut på mitt eget kjøtt og blod, for så å overlate ham til noen vilt fremmede. Alt for mye jobb, og i verste fall kunne jeg blitt knyttet til ham i løpet av den tiden, muligens ville han blitt frisk, og hva da? Skjønt hvor knyttet blir man egentlig til en gullfisk i sin egen boble....? Tankene gikk derfor fort til den andre muligheten. Jeg er så heldig å leve i et humant utviklet og moderne land, der iherdig kvinnekamp forlengst har gitt muligheten til belastede kvinner det ikke passer for, å få avlivet sine bestefedre på sykehus, uten mye om og men. Det var helt og holdent opp til meg.

Det var en enkel klinisk prosedyre i sterile omgivelser, med vennlige leger og sykepleiere som støttet meg, og bedyret at dette hadde de gjort mange ganger før. De fulgte rutineprosedyre. Bestefar ble trillet inn på et rom og jeg fulgte med. "Da er vi igang sa legen" og fant fram giftsprøyten. Bestefar så av en eller annen grunn redd ut, legen sa at puls og blodtrykk steg, og hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd at væsken som trillet ned over kinnet hans var tårer. Jeg slo meg til ro med at en slik gammel celleklump verken kan kunne kjenne fysisk smerte, eller langt mindre menneskelige følelser. Jeg var lettet da de trillet ham ut, han levde fremdeles, men skulle legges på et rom for å dø.

En av legene spurte meg om jeg ville begrave ham. Merkelig og uventet spørsmål. Jeg benyttet meg av sykehusets renovasjonsordning. Miljøbevisst som jeg er ville jeg helst ha latt ham gå i den brune dunken for biologisk avfall som blir til fin kompostjord, men de sa at det vanlige var å kjøre dem i forbrenningsovnen, for destruksjon sammen med annet menneskelig avfall, som amputerte lemmer og kreftsvulster. Jeg var glad og lettet da jeg forlot sykehuset. En stor byrde var tatt av mine skuldre, og livet kunne fortsette som før. Selvfølgelig var det ikke bare lett heller, men jeg er overbevist om at jeg gjorde det rette. Det var nok best for bestefar også, hadde han blitt frisk igjen, ville han kanskje skjønt at han var uøsket, og slikt kan ikke være lett å leve med. Men det man ikke vet har man ikke vondt av.

Nå er det gått mange år siden dette hendte, på tross av noen tanters surrete påstander og historier om bestefar, har jeg ikke tenkt så mye på ham. Men så kom dagen da alt i livet mitt lå til rette for at jeg kunne få meg en ny bestefar. Jeg ringte sykehjemmet med stor forventning, jeg hadde allerede begynt å kjøpe inn ting som tøfler og golfjakker til han som skulle komme. Det var da det store sjokket kom. Jeg kunne ikke få flere bestefedre, jeg hadde ikke flere!!!! Det var forferdelig, jeg var virkelig nedfor!

Heldigvis er min mann vesltående og vi har en trygg og god livssituasjon, så nå har vi bestilt en ny bestefar fra Kina. Det var et nederlag å ikke kunne få en av eget kjøtt og blod, men vi kan sikkert bli glad i denne nye også. Vi hadde helst ville hatt en norsk, men jeg vet at de fleste uønskede bestefedre i norge blir avlivet og ikke omplassert. Det er litt dumt, men jeg har forståelse for andres avgjørelse, jeg har jo gjort det samme selv. Det viktigste er likevel at det er en frisk og sunn bestefar som kan vises frem. Vi kan dra på turer sammen, han kan lese for oldebarna og gjøre alle de kjekke tingene bestefedre gjør. Den forrige bestefaren min spøker av og til litt i bevisstheten min, hva hvis han hadde blitt frisk? Kunne vi gjort de samme kjekke tingene sammen med ham? En bestefar med samme øyenfarge som meg...Men det nytter ikke å tenke slik nå, vi får ta til takke med ham vi får. Bare synd det er så lang ventetid.

, Stavanger

( KLIKK PÅ BILDET FOR Å LESE HELE ) Fra Målselv, bosatt i Stavanger siden 1989. Grunnuttdannet som agronom og Fagutdannet Renholdsoperatør + litt annen vgs (allmennfag, helse og sosial grunnkurs, pedagogisk psykologi, halvårsenhet i friluftsliv/miljøfag, folkehøgskole økologisk landbruk, diverse kurs). Søker å "alliere meg med alle gode krefter" og enkeltmennesker, på tvers av politiske og sosiale skillelinjer, etnisitet og livssyn. Det kan være Sunt å øve seg i å se ting fra ulike sider og perspektiv, også "motpartens". kan hende er det meningsforskjellene og motsetningene vi lærer mest av? Hvis vi bare vil høre på, lytte til og snakke med de man i utgangspunktet mener det samme som, og "fraksjonerer seg på et ytterpunkt", blind for andre perspektiver og "klar for krig" blir det ikke mye nyansert vidsynt tenkning av det, det bare øker konfliktnivået. Jeg er Røde Korser og har en ukuelig tro på Menneskeverdet.Engasjert meg spesielt innen flerkultur. Vil man være et Levende menneske i utvikling, kan man ikke "sementere" sine holdninger, da må man med de grunnverdiene man tror på i bånn, våge å løfte blikket, tenke nytt, "se en gang til" og tenke om igjen. Det jeg mente igår, er derfor ikke alltid det jeg mener idag! Kristen (katolikk). Lang erfaring som skribent og tidvis foredragsholder. Februar 2014 avsluttet jeg et engasjement som kantine/renholdsarbeider hos InBusiness AS , og har etter det hatt et engasjement gjennom AB Solutions som servicemedarbeider ved Sola lufthavn, for deretter å ta Fagutdanning innen renhold. Jeg har som regel gode intensjoner, men nettopp når "de lærde menn og den gemene hop" blir provosert av stil og innhold og "setter kaffen i halsen" over at jeg våger å si noe annet enn det som er "opplest,vedtatt og politisk korrekt", er jeg som skribent kanskje på mitt beste, for da har jeg iallfall ytt et ORIGINALT bidrag til "debatten". Å være "spesiell" er Ikke noe Mål i seg selv, men å være den man Er og "yte sitt genuine bidrag til verden". DET bør vel nesten være et mål for alle mennesker, for tenk hvor stort og rikt Mangfoldet da blir, og hvor mye som kan Skapes! Det trenger ikke være perfekt så lenge det er DITT. Etterligninger og plagiater er imidlertid noen ganger en del av lærings-prosessen. Min Skriveprosess er ikke bare en kontinuerlig "sortering" på vei mot større personlig klarhet og innsikt, men også små "øyeblikksrapporter", fra det perspektiv jeg på hvert ståsted underveis måtte ha, som kanskje også kan bidra til å øke andres Innsikt og Utsyn. Desverre er det slik at selv i Kirken oppstår det klikk- og parTdidannelser av grupper med "de Rette meningene", og slike eksklusive Meningsfellesskap, Kan gå på beksostning av Menighetsfellessakpet, hvor Idealet nettopp er at vi i innbyrdes Kjærlighet skal tjene hverandre som unike mennesker, med ulike Nådegaver og Talenter. Det kunne vi ikke om alle er LIKE! Hvert menneske er enestående, og formes og (på det beste) Utvikler seg i løpet av Hele livet. Alt liv kjennetegnes ved at det er i Bevegelse og endring. Det er aldri Statisk! Det skrevne ord "lever" imidlertid videre uavhengig av forfatterens utvikling", mens jeg har endret noen synspunkter underveis. Likefullt går det en rød verditråd og et humanistisk menneskesyn gjennom alt jeg har skrevet. Idag ikke videre politisk engasjert, men har seigliva rødt arbeiderklasseblod i årene og hjertet godt over på venstresida. I enkelte henseende har jeg likevel kommet til å "banne i den politisk korrekte venstresidas Kirke" og krenket noen av deres "Hellige sekulære Kyr", mens deler av "kristenleiren" jeg tilhører misliker meg fordi jeg solidariserer med den svakeste, undertrykte part i Israel-Palestina konflikten ;-) Alt liv er i bevegelse og gjennomgår ulike prosesser. Så: Never take me for Granted! Men alle trenger Ett fast punkt å jobbe ut fra, om ikke verden skal "tumle overende". Gud og min Tro på Ham, er Mitt faste punkt. For noen synes hele livets akse å dreie rundt Egoet. Men nettopp i Min egen litenhet har jeg fått en svimlende Anelse av Guds Storhet, og tilgang til en Kraft som ligger utenfor meg selv. "De store og sterke" stoler på egne krefter, og dermed må de også klare seg med det. Jeg omfavner Mangfoldet på Guds jord, og på ingen måte bare det som "er som meg". Brobyggere er noe jeg liker bedre enn de som bygger Murer og truer menneskenes Frihet. Men virkelig Frihet er ikke Grenseløs og fordrer en viss rettferdig balanse, lover og regler. Ellers blir det bare kaos, normløshet, Anarki og "den sterkestes rett" som gjelder. Det gagner menneskeheten like lite som tvang og diktatur!

hits