juli 2016

NORDLENDING BANNER I KIRKA!

Det gjør meg iallfall bedre enn Vikingene som sloss sånn i Kirka at det ble skikk med "Våpenhus" ved inngangen i Kirka, hvor man lot sverdet henge igjen! Og kristne som slår hverandre i hodene med Bibelvers...

Jeg er en av Mange katolske sølibatærer, men tror minsanten meg Paulus tok feil da han skrev at det hadde vert bedre om alle var sølibaterer for Guds Rikes skyld, siden "enden var ner" også den gang for 2000 år siden.

Enden er vel strengt tatt alltid ner. Men om alle voksne kvinner og menn hadde hatt et godt og tilfredsstillende Kjerlighetsliv Hadde det kanskje vert fred på jord, og Gud hadde funnet en annen måte til forsoning enn å se sin Sønn korsfestet på et Kors...? Er det ikke mye godt menneskenes hardhjertethet og mangel på kjerlighet som er problemet...?

Så jeg sier som min gamle katolske Sogneprest: Det beste er å elske og Ikke synde, men om du elsker og ikke klarer å la vere å synde, så BARE ELSK! For (ordrett sitat) "Er det noe det er for Lite av i verden er det Kjerlighet"! Og den gode Pateren er Virkelig ikke den største katolske synderen jeg kjenner! Ikke den største teologen heller, men et Godt menneske, som er så vaskeekte PREST at du kan putte ham i vaskemaskinen, tilsette blekemiddel og krympe ham på nitti grader. Etter en omgang i tørketrommelen er han litt omtåket, men akkurat like mye Prest!

Meg skal det også godt gjøres å "tukte Troen ut av", om enn jeg er en større Synder enn Pater Rolf! Vi blir ikke mindre glad i hverandre av Den grunn, og det på Absolutt kyskt katolsk vis, som ikke trenger å bringes til Skriftestolen! Han er min Far i Kristus, så om de ringeakter ham ringeakter de nok også hans meget dårligere lille datter. Men begge er vi uansett i Kristus, og han fikk også hard medfart her i verden, skjønt ikke for Sine synders skyld! At Verden akter Ordet om Korset for Dårskap, og forakter oss som "Guds utvalgte idioter" får stå sin prøve. Det er verre når denslags kommer innenfra....

Størst av alt er Kjerligheten! (og jeg har problemer med ae-tasten på pc`en)

Takk Gud at Noen, hva enn som hender og om hodet detter av, er forbi det stedet der de kan falle ut av Nåden, og skilles fra Guds Kjerlighet. Skjønt man kan bli skjelven når man ser hvor ner stupet man har vert....Noen ganger reiser nakkehårene seg med rette. Desto større grunn til å holde seg på "Veier Gud tør kjenne"! Men den Guden jeg kjenner er ikke av det Lettskremte slaget ;-) Jeg er Heller ikke spesielt skuggeredd, og vel et barns blåøyde tendens til å gi meg i kast med slikt som er alt for stort, mektig og farlig for en som meg. Men den Gode Gud HAR jeg Vett til å frykte, og det Ikke fordi Han er Ond, for den slags er langt borte fra Ham! Man skal frykte Ham så meget at man Avstår fra det som Er Ondt! Små, skadde og hardt prøvede og knuste syndere er Gud imidlertid ofte nermere enn både de og "det gode selskap" tror! Noen ganger er Gud attpåtil nermere oss enn vi er oss Selv, forstå det den som kan. Serlig når det er "fare på ferde"! og Han hanker oss inn, kaller oss tilbake. Han slipper oss Ikke! Ikke om vi Ville, ikke om vi ble bortstøtt av andre. Vi er Hans! Det står ikke lenger til oss, eller andre mennesker. Mennesker svikter, prøver fånyttes å kontrollere det meste. Gud svikter Ikke og har Hele kontrollen!

Vi gjør som Munken som ga opp kampen mot Demonene. Vi gir oss over, stoler på og lar det stå til Gud! Er det ikke nettopp når vi er svake, når egne krefter og forstand tar slutt og vi erkjenner at de ikke er til å stole på, at Gud kan komme til med Hele Sin Kraft?!

Så hvorfor skal vi vere redde for mennesker og hva de mener! Vis meg det Menneske som Ikke har en svakhet, og ikke gjør feil! Var det for å straffe, dømme og anklage oss at Jesus kom, og er det det Han har gitt oss som bud og Oppdrag?! Vi vet at EN dag skal han gjengjelde, og den dagens Sol er alt i ferd med å gå opp og avdekke det som har ligget skjult i mørket. Hvem er det da som har grunn til å vere redde? Ikke Pater Rolf iallfall!



 

ET GJENGLEMT DIKT

Dette diktet skrev jeg for mange år siden, i en vanskelig Periode. Gjengir det etter hukommelsen, og har nok kanskje glemt noen vers, men ofte er nok det jeg skriver heller for langt enn for Kort, så det kan være like greit:

SÅ BANKET DETTE MØRKET PÅ IGJEN

OG TROLL BLE HAN JEG TRODDE VAR EN VENN

JEG LETTE ETTER LYS SOM FINNS ET STED

I BARNETS ØYNE FANT JEG DOG JEG EN FRED

 

MEN MOT DET STORE MØRKET 

BLE SELV BARNET TROLL

OG VÅREN SANG I DUR

MENS JEG VAR STEMT I MOLL

OG HØSTET SORG AV SAVN I TUSEN FOLD

 

DA DRIVER FREDEN BORT SOM STØV MED VINDEN

OG ORDET FORMES SOM EN KNIV MOT SINNET

MEN GJENNOM DIKTET BYGGER JEG EN BRO!

 

OG MENS JEG SKRIVER LØFTES HORISONTEN

OG TANKENE BLIR RENE, FRISKE, FRIE

OG FLYR MOT LYSET SOM EN VÅRYR BIE

DA KAN JEG GLEMME MINE ÅR VED FRONTEN



 

"Funksjonell, terapautisk humor"

Humor er ikke til å spøke med og bli klok på.

Jeg hadde en periode i livet, i et litt "eksotisk miljø" i indre Sogn, hvor jeg siden jeg på den tiden praktiserte en etter andres mening heller sær humor, de ble så forvirret av, at jeg endte med å måtte avslutte de spøkefulle, ironiske kommentarene mine, som regel fremsatt med en paradoksalt gravalvorlig mine med "det var bare en spøk", og da fungerer liksom ikke humoren helt.

I dagens Norge, kan det nesten se ut som Ytringsfriheten på den Ene siden er blitt den Nye Gud, uavhengig av Hva man bruker eller misbruker den til, om det er nødvendig eller helt unødvendig, OG hvilke konsekvenser ens "ytringer" får.

På den andre siden råder det en hegemoni og nåde den som bryter "de politisk korrekte budene". Det viser seg også tydelig når det kommer til humor. Alt som har med religion, og andre anser som Hellig, er det Helt stuereint å harselere med, karikere og valse over og det uten en eneste tanke for at de det gjelder kanskje med rette, når det blir massivt nok, kan finne det både diskriminerende, krenkende, trettende og sårende, selv om man både har humor og selvironi og står temmelig fjernt fra islamistiske terrororganisasjoner. Man anser det som en "Menneskerett" å karikere Muhammed ( fred være med ham!) med bombe i turbanen, og tilbedelsen av den korsfestede Kristus som "en bleiefetisj" og slikt og sånt. Men så er det derimot noen Hellige Kyr man bare Ikke må vitse om eller stikke ei knappenål i; som Kvinner, Homofile og Human-Etikere, for Da blir det lurveleven!

Men siden jeg nå selv Er kvinne, må jeg kanskje likevel få lov til å spøke litt med det, og kanskje går det attpåtil an for noen få erklærte feminister på venstresida til aller nådigst å kunne akseptere det når jeg innrømmer at jeg tidvis ler godt av sexistisk humor, og noen ganger attpåtil synes den tar en del kvinner på kornet. For Kvinner er som kjent kvinne verst, og siden jeg er så innbarka heterofil, foretrekker jeg helst menn. Jeg sosialiserer mer med, og har flere mannlige venner enn jeg har venninner, men selvfølgelig har jeg noen gode venninner også. Sånne rene "kvinneforeninger", og "kvinnearbeidsplasser" hvor det knapt er en mann i kollegiale er ikke det jeg trives best med, så sånn sett er vel det enda et godt argument for å ikke gå i Kloster. Selv om jeg har valgt å leve i sølibat, slik jeg som ugift også plikter, etter at jeg konverterte til katolisismen, og også har Vokst og utviklet meg, og også mine relasjoner til menn, gjennom den seksuelle avholdenheten. Det har så langt vært "en utfordrende, men givende og spennende Vei".

Noen ganger kan det likevel bli så mye alvor at man iallfall "mentalt" får behov for litt "kontrollert utflipping" til tider, og da er Humor god medisin!

Jeg nærmer meg "en kritisk alder", og både ut fra hva jeg har sett og observert hos endel andre kvinner, men tidvis også hos meg selv er jeg sterkt i tvil om Diagnosen "Kvinnelig Hysteri" noen gang egentlig skulle vært avskaffet! Det er vel ingen "kvinnefiendtlig" påstand! "Når livmoren begynner å vandre rundt i kroppen på jakt etter en sædcelle å bli befruktet av", er det jo ikke spesielt rart om vi blir litt Hysteriske! ;-)

Gud forby at jeg noen gang blir et like dørgende kjedelig akademisk kuppelhue, som disse gamle gubbene som finner Freud så Selvbekreftende- og skjønt hans teorier er temmelig overforenklede tror de er Genier fordi de forstår ham, at de bare ikke kan bli ferdige med å sitte å holde på tissen og onanere frem diagnoser og analyser i henhold til freudiansk psykologi, mens de mottar så mye knelende applaus fra enkelte av sine forelskede kvinnelige pasienter at de til sist har et Narcissistisk Ego på størrelse med Mont Everest! Selv om hele tilbedelsen har rot i en "psykolgisk Overføring" i henhold til deres egen freudianske psykologi, som har fint lite med deres "fortreffelige personlighet" å gjøre! :-) Og som Freud (nesten) sa: Noen ganger er en sigar med høy føring bare en Penisforlenger!

Den lille hemmede forhistoriske , anemiske og tvangsnevrotiske, ateistiske, lille jøden, som iflg egne Dagboknotater onanerte så mye at han fikk en ubalanse i nervesystemet, (og personlighetsmessig mest fremstår som "en liten tiss med alt for stort hode og alt for tett forbindelse der imellom") mens hans mer blodfylte og frodige elev Jung, som fremstår betraktelig mer interessant,  koste seg verre med pasientene, kan ikke få skylda for riktig alt! Vi har hatt nok jødeforfølgelse, så nå får noen andre ta støyten!

Jeg tror Ikke menneskeheten hadde blitt sunnere, og verden et bedre sted, om vi oppløste alle moralske normer og sosial kontroll, og levde ut enhver fantasi og begjer. Men nå er vi jo strengt tatt i vår del av verden, nesten i ferd med å ende der, samtidig som det kan se ut som om det aldri har vert flere "glade kåte" unge mennesker med psykiske lidelser og flere relasjonsforstyrrelser enn i vår "frie sekulere" tid! Da får Freud & Co et "forklaringsproblem"...

Men hva vet jeg, jeg er jo bare "et svakt, nedbrutt kvinnesiv som knekker av og knuses så lett som bare det", under tyngden og tukten fra bittesmå menn med liten tiss og ekstremt selvhevdelsesbehov, og behov for å dominere og kontrollere de sterke Quider de er så avhengige av og føler seg så truet av i sin svake maskuline identifikasjon. "Ekte Mannfolk" oppfører seg ikke slik!

Der Doktor hat Gesagt:

Jeg har ikke Opplevd noen Kvinneundertrykkelse eller sett snurten av denslags på direkten, siden jeg Sparket den sexistiske freudianske Psykologen min, så det er nesten så jeg begynner å savne det...

Vel. Egentlig Ikke!

Og selv om Voksne, etnisk norske Kvinner idag helst ikke skal måtte ta ansvar for annet enn å hevde sine Rettigheter og Særfordeler og gå i Tog er det nå iallfall slik jeg ser det, for en voksen selvstendig kvinne mulig å selv sette grenser for hvilke menn man vil ha inn i livet og hjertet sitt, og hvem man vil hive ut og stenge døra for, og også hvor grensen går for de man slipper inn. De aller fleste alminnelig gode, normale menn har ingen som helst problemer med å respektere kvinner og kvinners grenser, så lenge man evner å kommunisere klart og tydelig. Men så er det selvfølgelig alle de Drittsekkene der ute også, selv sittende på Psykologens stol, som gjør det Stikk motsatte av å "hjelpe" jomfruer i nød. 



Jeg er KVINNE, og "Kvinne nok i massevis",KVINNE nok til å fortelle de SLEMME mennene som ikke behandler meg så pent hvor skapet skal stå, gi dem så hatten passer og "to tette og ei badehette", så de lusker slukøret "heim åt ho utslitte mor som har ventet alt for lenge med middagen, men etter beste evne prøvd å holde den varm", for å klage sin nød og få plaster på fingeren og hosene stoppet. "For det var så Felt atte! Lysk meg litt Solveig, har vi det ikke fint her i vårt lille Dukkehjem Nora? Hva Fanden skulle jeg nå på den galei!". Da er de lauparhosene ikke så grønne lenger!  Men fremfor alt er jeg "Bare et MENNESKE"! Ikke skyld på "Anitras dans", når det var du som dro henne inn i Berget det blå; Et Troll som var Seg selv så Inderlig Nok! Kiming med Kirkeklokker er det minste en den ateistiske freudianske "Peer" bør bekymre seg for. Jeg tror det er lurere om "den Lille mann" gjør som Sakkeus, og klatrer opp i Morbertreet og speider etter Jesus. Men det er nok for mye forlangt at en ussel liten en med Grandiost Ego, skal vere Mann for å bekjenne sine synder gjøre opp for seg. De kan stå der så utdreten som bare det og Stinke, og like fullt skylde på alle andre. EN dag MÅ han nok "betale tilbake" UANSETT! Men det er det selvfølgelig bare oss "kristne idioter med infantile barndomsnevroser" som tror på! Etter 15 år i terapi hos "en slik liten Freud" burde jeg vel egentlig vert kurert for denslags...?

Denne lille lerkefuglen Sang, og kvitrer ømme ord, da han "som fiskerne på Capri Ø", lyktes I å "stikke øynene ut på meg", lenket meg og satte meg i bur. Men Gud alene syntes å vere den som skjønte at Sangen i virkeligheten var et Smerteskrik! Og Han bønnhørte meg, i det jeg ba om i det skjulte, da jeg var tvunget i kne, kneblet, bundet og ingen andre hørte mine rop om Hjelp, eller trodde på meg. For jeg Trodde Gud! Og selv når Jeg er SVAK, er Gud STERK, og Han vet om meg, KJENNER MEG bedre enn noen, er meg nermere enn jeg er meg selv, og vet hva jeg har lidd. Han tror på MEG og HAN kjenner ikke bare meg og MIN livshistorie, men HELE SANNEHETEN! HAN er den som gransker hjerte og nyrer, vet alt, og INGENTING er skjult for ham. HAN lar seg ikke Lure!

Så da er det vel bare å konkludere med at jeg er "UHELBREDELIG KRISTEN" om "Freud" skal få regnestykket sitt til å gå i pluss ;-) Da er jeg pussig nok i samme selskap som gamle Psykoanalytikere som Svein Haugsgjerd, og Han har Aldri vert min Terapaut. Men hvordan disse ihuga freudianerne får sin egen logikk og den freudianske teorien til å stemme, kan man jo noen ganger klø seg i hodet av. Hva er egentlig Forskjellen på å "tenke i system" og en nevrose...?

De Sunneste er kanskje da de som både evner å tenke i system, og sette ting inn i et Overbygg, samtidig som man er istand til å "tenke ut av boksen", og noen ganger bryte noen "allmenne oppleste og vedtatte regler" ved sin tenkning., Ikke godt å si, den menneskelige forstand er ikke det man skal sette mest lit til. Og noen Byggverk og "nevroser" er neppe gjort "av menneskehender". De står seg nok med "Tidens tann" og vekslende tankestrømninger, "de Evige Sannheter", som gripes generasjon etter generasjon gjennom sekler og årtusener. Jeg tror ikke heller Menneskearten i seg selv egentlig har endret seg og utviklet seg så mye fra Bibelen ble skrevet til idag. "De menneskelige Arketypene" som beskrives i Det Gamle Testamentet består.

Det er ganske arrogant å uten videre stemple mennesker som tenker "i andre systemer" enn oss selv og følger andre logiske tankerekker, som Syke og GALE! Ditt verdensbilde og virkelighetsforståelse stemmer ikke alltid med mitt, og det går Begge veier. At et menneske er Psykolog, og innehar en rolle hvor et annet menneske er under analyse, gir heller ingen "friskhets og riktighetsgaranti" for Psykologens vedkommende. Men stakkars den Pasienten som havner i "en Gal manns hender"! Intelligens og utdanningsnivå er ikke alltid på proposjonalt nivå med Psykisk helse. Kunnskap og Visdom er heller ikke det samme. Det er slett ikke alle "Boklerde akademikere" som er Riktig Kloke. Og jeg vil heller ikke påberope meg å vere "helt klok". "GUDS UTVALGTE IDIOTER" har også enda Ytringsfrihet, selv om noen Human-Etikere prøver å begrense "det religiøse uttrykk i det offentlige rom". Fortsatt har vi Lovfestet Trosfrihet i Norge!

Og hvis man er så Sta og har sånn Klokketro på sin egen forstand og vurderingsevne at man aldri kan innrømme at man Kan ta feil, er man iallfall Ikke et Helt Friskt menneske, for det er Menneskelig å Feile. Når en Psykolog mangler empati og ikke evner å skille mellom pasientens og sitt eget, og diagnostiserer og vurderer pasienten på bakgrunn av det han selv ikke kan skjønne og få til å stemme med sitt eget hodes Kart og Kompass, tror jeg det er Helt på sin plass å rive ned den tankebygningen, og be ham eller henne om å sykemelde seg og ta seg en pille selv! Pasientene har mer enn nok med sin egen sykdom, og de erkjenner den iallfall som regel! Det Guddommelig å tilgi, men det går en grense for alt for oss mennesker. Og når det ikke nytter, man ikke kommer noen vei, og det er steike umulig å løse og korrigere ting i "det lukkede rom", og har prøvd alt og tålt og utholdt mer enn de fleste, er det noen ganger ikke så mye å si på at man til sist henger Skittentøyvasken og Psykologen ut som "en våt illeluktende klut" i Alles påsyn! Det Kan ikke vere straffbart, når man selv er den som har lidd Stort under det, i Pasientrollen og Psykologen er den som har brutt reglement og allminnelig god Yrkesetikk, laget egne regler for seg selv, tråkket over pasientens grenser gang på gang, og konsekvent styrt etter egne behov, uten å se at det ikke tjener pasienten andre steder enn i Psykologens eget "innbilt ufeilbarlige" hode, hvor selvinnsikten og evnen til å la seg korrigere av pasienten er så fraverende at det ligner felt på Vrangforestillinger! Som regel er det Pasientene som blir tolket og analysert og utlevert på det mest intime i mer og Mindre korrekte journaler som en haug med folk man ikke kjenner får tilgang til. Dette er "den andre varianten", hvor Psykologen er Kasuset som blir belyst. Og Det kan han takke Seg Selv og sitt Ufeilbarlige Ego for!

Når man sitter i en Maktposisjon i Psykiatrien "i kraft av Embete", og uten selvinnsikt og selvkritikk dominerer, trakkaserer, undertrykker og utnytter et lidende menneske i Årevis, mens man motar lønn og "heder og ere" i tillegg til Pasientens oppvartning- også på privaten, til egen fordel og egen behovstilfredsstillelse, uten engang å innse og forstå det selv, fordi det er "så behagelig". Når en Psykolog så til de grader mangler moralsk ryggrad og evne til selvkorrigering, selverkjennelse, innsikt og selvkritikk, og det går verst ut over de han skal hjelpe, er det jammen ikke noe å si på om man til sist får "rekyl" og boomerangen kommer tilbake til en selv og treffer en midt i planeten. Da har man jammen gjort seg Vel fortjent til å "Gå på en SMELL!". Det gikk så hardt utover Mitt Liv og Min helse, at det nermest er et Mirakel at jeg fortsatt er blant de levende. Og Det er "den ikke journalførte" Realiteten fordi psykologen øyensynlig har "smått med talenter" og heller burde blitt Bilmekaniker enn å jobbe med skadde mennesker! Han er "bare et menneske" og det er menneskelig å feile, men Det menneskets feil på det menneskelige, personlige planet, i sin Yrkesutøvelse- på tross av all verdens "Fagkunnskaper", holdt på å koste Meg livet, og hvem vet hvor mye annet han har på samvittigheten og om det faktisk kan ha gått menneskeliv tapt ved selvmord PÅ GRUNN AV "behandlingen"! Stort mer alvorlig blir det ikke! Selv om han saktens også påkaller Latteren. Til sist blir kanskje "Fandens latter" alt han har igjen, om han ikke "bedrer sine veier". Og det er slett ikke like morsomt som han syntes å mene det var å le av og vitse med en pasients problemer når pasienten var inne på serlig sårbare tema. Og trekke på skuldrene av Alvorlige ting fordi "det bare var en pasient".

Jeg har ikke lenger noen kontakt med, og er ikke pasient i Psykiatrien, og det er jeg heller ikke tjent med å vere. For denne Psykologens Joural på meg, hans vurderinger, vil følge meg i det systemet. Og jeg har grunn til å tro at han er så gal at han stempla en diagnose til i passet på "sin mest trofaste,omsorgsfulle og tjenestevillige pasient" blott av den grunn at jeg "slet meg", mens han mente at jeg burde "elsket og eret ham og blitt hos ham i gode og onde dager til døden skilte oss ad". Jeg kan love at de Dagene vi hadde sammen, på tross av at Han levde gode dager på min bekostning, var Mest onde for mitt vedkommende, og at På grunn av det var det ikke tall på hvor mange ganger Min død kunne skilt oss ad, for jeg hadde det alt annet enn Godt og Behagelig i "Psykiatriens omsorg". I dag har jeg et Liv, og det vil jeg gjerne beholde, men da må han og Psykiatrien vike plassen!

Det er "den gales versjon av virkeligheten". Og jeg tror på "Skjebnens nemesis" og er glad jeg ikke er i Hans dyre merkesko! Om man er på vei mot Helvete har det lite å si om man reiser på første klasse, er "Stor mann" og kjører forbi andre Mercedes. God tur!

Jeg kan tåle litt Stigmatisering for Sannhetens skyld, og Frykter den Ikke! "Sannheten skal Frigjøre dere". Det er de som har løyet for seg selv og andre, de som har prøvd å skjule egne misgjerninger og flauser på bekostning av andre, og fremstått som noe annet enn de er, og lullet det bort i selvbedrag, som har grunn til å vere mest Redd for Sannheten. Selv har jeg ikke gjort verre ting enn jeg kan stå ved og svare for, om ikke alt er like kjekt å bli konfrontert med i enhver sammenheng, og jeg ikke er like stolt av alt. Jeg er ikke et spesielt Stolt menneske i det store og hele, men jeg Er MEG, og gir meg ikke ut som noe annet enn jeg ER, og sier det jeg av Hjerte og Samvittighet Mener! Og har man en samvittighet man kan leve med og orker å se seg selv i speilet som det er, og si som sant er, erlig og direkte, får det vere med det ens fiender og løgnere prøver klistre på ryggen på en. Jeg har ikke "Styggen på ryggen"! Jeg Klarer meg! Ryggen min er sterk og Myk, men jeg vil ikke bere Den mannens Byrde på Min rygg, og heller ikke Mannen selv. Det får han klare og stå for Selv. Det er ikke Mitt ansvar på noen som helst måte, heller ikke om Han knekker! Da skulle han ikke kneist sånn med havrenakken og turt så selvsikkert frem og tråkka den delikate salaten flat! Var det ikke Han som var "the fitest Surviver: Den selverklere dominante hannen i apeflokken med tilgang til hunnene". Da må han vel vere Mann til å Ta det! Og ta det som en Mann. Selv er jeg LEI av å "vere sterk og ta det som en mann", selv om det var det jeg lerte av mine foreldre, siden jeg vel må kunne innrømmes retten til å vere KVINNE, og ikke "Kunta Kinte i TV-serien Røtter" eller APENES KONGE! Men folk som ikke tåler å se en svakhet og et innsmett uten å slå ned på det og benytte seg av det, innbyr en ikke akkurat til å vere "liten og søt", om resultater er at man blir Spist på av Ulv! OG HAN BØR IKKE PRØVE SEG PÅ Å FREMSTÅ MED NOEN "LILLEULV-FORMILDNINGER" og "Bestemorfakter" med SÅ store ører og så storsnutete Kjeft! Det har vert nok Bagatellisering av den Uretten som ikke rammet ham selv". Og like fullt; "Alt gikk i hundkjeften", så da er det vel ikke så rart om den gamle Hunden får Hundkjeft! Det får han bare la vere å Hyle for mye opp om! HAN har nemlig laga ris ikke bare til bruk på min bak, men også til egen rygg til syvende og sist! Og så mye god mat og middager jeg har kosta på ham i mitt private hjem, må jeg da vel kunne unne meg å grille ei Ulvestek over glørne, liksom "snu litt på steika", så den ikke bare svis på den Ene siden.

Men Noen ganger, når strikken er så overstrekt som det overhodet var mulig å strekke seg, kan jeg "bli litt sint"....Og DA er det slutt på "Kjere mor, oppvartning, trøst og varme hveteboller en gang for alle"! Da hjelper det ikke å "be for sin syke mor" eller få "Mamma" til å ordne opp for en, og be om bedre ver....Når fullvoksne menn blir som små Unger, og begynner å innbille seg at jeg er en eneste stor uutømmelig pupp hvis livsoppgave er å tilfredsstille andres behov. og DERES i serdeleshet, som en selvutslettende oppofrende mor, som elsker ubetinget uten å få eller vente Noe som helst godt og ønsket for tilbake for egen del, er det på tide å "Sparke ut Gjøkungene". Sånne uforbedrelige, selvgode og Krevende Gjøker kan man virkelig bli koko, av og gli inn i en apatisk tidlig senilietet av, hvor man bare sier "Ja og ha og Hm...akkurat" til den andres avsindige Koko fortolkninger av relasjonen og hvor mye jeg angivelig "får tilbake" .Det er Avsindig! Hadde jeg ikke hatt en ekstern Kilde i Guds Kjerlighet hadde jeg gått tom og tørket fullstendig ut for Lenge siden, men til sist tror jeg nesten Gud selv mente jeg hadde ødslet nok på mennesker som er som "Sorte Hull" og bare suger til seg alt godt uten å slippe noe Lys ut. Det ender med at det går i Svart og de sluker sjelen med så den blir like svart og Tom som deres, om man ikke kommer seg vekk! Sannsynligvis vil han sørge seg ihjel over sin "tapte storhet" og "Tryllespeilet som sprakk og ikke lenger forteller han at han er "Vakrest i verden her", men jeg er forbi det stadiet hvor jeg holdt på å ende blot som Ekko. Jeg kan unne han en narciss på graven hans når den tid kommer. Påskelilje er jo verken kostbare eller serlig ekslusive, "bare en simpel hageplante", en av mange.  Thats It!



Og noen ganger skjer det at kvinner river seg i håret, får "Mannevonde anfall" og ser fullstendig Gale ut, av meget godt begrunnede reelle årsaker, selv om "de uforståelige hysteriske anfallene som kommer litt i rykk og napp" som regel er av forbigående, kontrollerbar karakter, og "Furien" ikke er fullt så ille som man i enkelte øyeblikk kan fremstå som. Heldigvis! For hvem kan orke å vere et Sånt fruentimmer i lengden om man ikke egentlig har et slikt iboende "naturtalent", og tenk hvordan det skulle gå om vi "grep til kjevle og kjøttøks". Det er i menneskehetens beste interesse at vi sparer både oss selv og andre for Det! Selv ble jeg iallfall ved skjebnens lune og med stor takk til Gud IKKE psykolog selv om jeg en gang var inne på den tanken, og kan nok heller ikke navnet på "alle byene i Belgia", men det får stå sin prøve!:

Jeg bekymrer meg ikke så mye på hva "Den Ondskapsfulle akk så forsmådde Gnomen" finner på og har for seg av "faenskap og egennyttig faglig oppkok", og lar meg heller ikke bevege av eventuelle Krokodilletårer. Erlighet er ikke hans fremste egenskap, og er det noe han øyensynlig ikke klarer å presse frem er det en oppriktig Unskylding, innrømmelse og bønn og tilgivelse. Gud skal vite at jeg ga ham mange sjanser, og gjorde alt som stod i min Makt for å imøtekomme ham, opptre mildt og pedagogiske, og ikke kommentere hans ustabile Lynne eller hisse ham opp med kritikk og invendingerr- for slik kunne han overhodet ikke tåle, før jeg bare måtte gi tapt og innse at den Gamle hunden viste lite tegn til forbedring, var seg selv lik og fortsatte å glefse etter meg, på tross av "En million Godbiter", men den uintenderte ubevisste "ADFERDSTERAPIEN" jeg bedrev ifht til ham, blot motivert av en Kjerlighet til ham som var helt ute av Dimensjoner og bortenfor enhver allminnelig rimelighet, bidro viss bare til å "blåse Egoet hans Ytterligere opp og forsterke Negativ adferd". Han hadde det jeklig bekvemt mens jeg stod på pinne for ham, på bekostning av mine egne behov, liv, helse og ve og vel. Aldri sett Maken! Det må skrives Historie! Til sist SÅ jeg ham slik han Er og erkjente at dette mennesket elsker jeg ikke slik han er, og at han heller ikke hadde fortjent min Kjerlighet og alt jeg gjorde og ytte for ham alene på Grunn av den! For et håpløst destruktiv mønster å vere i for Meg selv! Å kalle det "profesjonell terapi" det som utspant seg mellom oss, eller et "gjensidig godt, oppbyggelig og kontruktivt forhold mellom Psykolog og Pasient er mildt sagt en Gedigen Overdrivelse som bare ikke stemmer med Realiteten! Jeg var jo i Vesentlig større grad enn ham den som var "I tjeneste", mens han syntes å ha glemt hvorfor han egentligvar ansatt som Psykolog, og hva en slik jobb går ut på og hvem den egentlig skal tjene i den beste interesse for. Det er Ikke psykologen, men Pasienten som skal vere "i sentrum" om man skal ta det slagordet på alvor. Største egoisten jeg har møtt i løpet av hele mitt snart femtiårige liv, og "biggest Freud i norsk Psykiatrihistorie"? Så Streng tatt er det Jeg som er Nissen på Hans lass, som han ikke klarer å riste av Rygg og Kappe. Det straffer seg nemlig å vere "slem mot Nissen", serlig når man har fått SÅ mange fine julgaver! Gnomer derimot egner seg best til bare å stå til Pynt, men jeg vil ikke ha ham i Min hage, og strengt tatt har han heller ikke lenger noen "ytre dekorasjonsverdi" heller! Han begynner å bli gammel. Ytre skjønnhet varer ikke evig, så om det er alt man har å flyte på, og ikke noe mer substansielt enn det fysiske, materielle å flyte på, får man med tiden "et problem" kan du si...

JEG har allerede Vert i ilden og bestått min Prøve, og ute i skikkelig hardt ver. Jeg har "møtt Dødsengelen og den eksistensielle Angsten", så uansett hva som vederfares videre i mitt liv, skal nok jeg stå meg "mot sol og regn". Herren er Min Hyrde, om jeg ikke alltid har vert like trofast mot Ham. Verden er omskiftelig, Gud er Evig og Uforandrelig. Mennesker er troløse, men Gud er Trofast. Et Urokkelig Fast Punkt i Liv og Død! Noen har Ingenting Solid å Holde fast i når det røyner, og mennesker og "verden" vender seg mot en. Men selv det som bare synes Vondt og "håpløst", kan ha en strime av Håp i seg! Så lenge man har Kjerlighet i Seg Selv!

Om man blot er "sin Egen Lykkes smed", og bygger "Huset" sitt på Leirgrunn, av strå og halm kan man risikere at hele Livsverket faller sammen til slutt. Og HVA DA? Med alderdommen mjukner imidlertid ofte selv den Hardeste om han har trodd seg å vere "Faen til Kar", og blir myk og sårbar som et barn igjen. Og DA er det håp om å komme inn i Guds rike, om man bare blir LITEN nok. Det er ikke vår "hemmelige STORHET" det kommer an på i det hele! Av slike grunner tilkalte man "I Gamle dager" som regel Prest til selv den mest hardbalne fortapte Stolte synder når Døden nermet seg...Man ga ikke opp Håpet før det siste åndedrag var dratt, og mange "sjelesørgere" fortsatte å be for "den fortapte" lenge etter det igjen...Men til syvende og sist er det Gud som avgjør "hvem som skal Opp, og hvem som skal Ned", og HAN ALENE GJØR ALDRI FEIL. Skjønt Guds Kjerlighet og Nåde er nok dypere, høyere og favner videre enn noe menneskehjerte, så det er neppe noen av oss som vet og kan vite noe sikkert om denslags som angår Sjelenes frelse. Noen synes dog å ha "solgt sjelen" for det som er i verden, og tapt den...DET er det Verste som kan skje et Menneske! Den som har vett og forstand bekymrer seg Mer for sin sjels frelse enn for "hva folk skal Tro om en"! Og selv om ens eget hjerte "alt har fordømt seg selv", er Gud og Guds hjerte Større enn alle ting. Men den som virkelig Tror seg selv "fordømt til Helvetes ild og bortenfor Tilgivelse", og som heller ikke kan tilgi Seg Selv, vil desverre ofte bare holde frem og synge på den samme Falske visa og "ta med seg det han kan av goder i livet" før det "Er Slutt", for Han Venter ikke Mer Godt etter det! Da blir det MØRKT! Men jeg har også sett gamle mjuknede menn, som i sin Velmakt gjorde seg selv til "skjebens håndhever og Moralske dommere" over mennesker som hadde mistet Alt og var på sitt livs nullpunkt i en situasjon hvor det de Trengte var Omsorg og Hjelp, som valser Lykkelig uvitende rundt uvitende om hva GALT og Ond de har gjort, og som fortsatt er skikkelig Stolte av sitt Livsverk. "Tilgi dem for de vet ikke hva de har Gjort!".

Andre er så vel vitende om det Onde de gjør når de gjør det, men gjør det like fullt "med et smil". Da kan det vere fristende å si "Tilgi dem IKKE, for de VET hva de gjør" uansett hvor "uskyldige" de prøver å fremstille seg. De vet Hva de har Gjort, men Innrømmer det IKKE! Ikke for Ofrenes skyld en gang, de er mer opptatt av rennomè, Kappe og sosial fasade! De legger omså Hele skylden på sitt Offer, eller gjør offeret så delaktig at det ikke våger si noe til noen. DE er de aller Usleste av menn! Det de gjør for å skjule seg kan noen ganger attpåtil vere Verre enn det de Gjorde. Noen har strengt tatt så lite Godt ved seg, at selv det de gjør "for å bøte på skaden" er Egoistisk motivert, og gjør skaden for Offeret enda større, vondere og verre. SÅ: La det ver! Man skal vere ganske gal og preget av "magisk tenkning" om man tror man kan reversere noe som alt er skjedd, og utslette sporene etter det "som om intet ondt hadde hendt, og ingen skade hadde skjedd". Det er jo ren Ønsketenkning! Treet glemmer da ikke et sånt Hugg, som det knapt Overlevde, selv om øksen mjukner slipes litt av etterhver, og han skal ikke tro det er strøket ut av minnet, selv om Treet var mykt nok til å bøye og føye seg og gjøre det som godt var, og fortsatt berer God frukt! Det får da vere måte på "Hokus Pokus"!

Det er alltids ikke helt i samsvar med den katolske katekismen men, mitt Liv har heller aldri vert noen "Søndagsskoleutflukt hvor trygge voksne passet på", skjønt Gud er nok like fullt Med meg. Det nytter ikke å vere myk, medfølende og vise svakhet om man er sammen med en "Psykopat" som bare prøver å få Taket på deg! Det eneste som funker i slike tilfeller er å stenge av og bli følelseskald, og det er ikke mitt ønskemål så derfor vil jeg helst Styre utenom slike mennesker, så jeg ikke blir "smittet av Psykopatien"! Man kan bli så lurt, manipulert, kontrollert og til sist helt ødelagt av et slikt menneske og "Psykopatens spill", men når man først Ser det lar man seg ikke lure til å gå i fella lenger, uansett hvor lenge "The Show goes on" med intetanende tilskuere som bare ser "utsiden" og det "psykopaten" Selv ønsker å vise frem og fremstå som. "Been there, done that". Det Har fått Konsekvenser! Men En gang er det teppefall selv for "Skuespillertalentene" . Serlig når Troen på egne talenter er vesentlig større enn talentet! Jeg er ikke helt Uskadd! Men etter å ha fått SÅ hard medfart holder jeg en knapp på at Mitt Psykologiske Forsvar kan vere det som kommer best ut og holder lengst uten at jeg "klikker fullstendig" . Men jeg er uansett ikke blitt noen Buldoser av den grunn, bare litt "skakkjørt" i svingene : 



 

Jeg tror på "Skjebnens nemesis", eller rettere sagt "Guds Finger" som kan forandre og snu en skjebne helt, mot alle menneskelige odds! Den kraften som følger den svake og fattige, som kan føre "Retten fram til Seier for Enker og Farløse", snu verden opp ned og endre styrkeforholdet, om man bare holder fast på HAM. Ikke bare "en gang langt inni fremtiden og etter at man er død", men Her og Nå, i levende livet!

Jeg klarer ikke annet enn å se Selveste Narcissus i den Psykologen. Tipper også familie og alle som fortsatt er Glad i ham, strever og strever for å vinne hans gunst, anerkjennelse og kjerlighet, mens han bare Nyter godt av nettopp Det, og strengt tatt ikke er istand til å se, verdsette og elske mennesker som selvstendige individer for deres Egen del. Den eneste han elsker er Seg selv, men den kjerligheten er også så hul at han er helt avhengig av den kjerligheten, og alt posisiv feedback på sin egen person han kan få Utenfra, og suger den begjerlig til seg uansett hvor malplassert og ufortjent psositivt og lite treffende og overdimensjonert det egentlig er. Stakkars! Ikke rart han ikke orker å se sitt eget Sanne Jeg! Der står det ikke så bra til i henhold til min "amatørpsykologiske analyse" av et Menneske jeg kjenner Veldig Godt, men jeg er ikke så sikker på at han faktisk virkelig kjenner og "så" Meg som noe annet enn "en gylden bekreftende refleksjon av seg selv og sitt eget Ego"! Her kan man virkelig snakke om "projektiv identifikasjon" og en Psykolog som styrer pasientenes overføring i samsvar med hans egne behov for å bli "dyrket, elsket og beundret og vere Gud i eget mentale univers". Peer Gynt, med personlighet som en løk, utropt til "Keiser i Dårekisten i Kairo" og Overbevist om at han virkelig ER "Keiser", med et "hoff" som opprettholder illusjonen.

Han fikk Konstant Påfyll fra meg. Mens Jeg var den som brant meg ut: Det var Deilig å ta bladet fra munnen til sist og bare si det slik jeg faktisk ser det og har opplevd det og følt det og kontakten med ham på kropp og sinn Jeg har virkelig "slitt ham og røynt ham med liv og helse som innsats". Det var ikke Jeg som var en så "ressurskrevende pasient", det er den Rovmidden som sitter der som suger blod av og utnytter pasientene, tar alle fordeler, har "alle rettigheter, bukta og begge endene" og Faglig anseelse på toppen av Kransekaka, mens han i virkeligheten er en Farlig Mann som gjennom sin elendig utførte "jobb" som psykolog, skader og avhengiggjør pasienter på en slik måte at det også utarmer sykehusets Økonomi, ved at han gjør Pasientene til svingdørspasienter, som uten Ham neppe hadde trengt verken innleggelser eller blitt suicidale. Hvor lenge skal det fortsette upåaktet og uten at han stilles til ansvar? NOEN HAR ET PROBLEM, HAN ER ET PROBLEM SOM GENERERER PROBLEMER FOR ANDRE "UTEN SELV Å SE PROLEMET"! Pasientenes "funksjon" synes blott å vere "¨å opprettholde virksomhetenheten og sørge for stadig ressurstilføring for ham selv og hans egen lommebok, selvfølelse og bekvemmelighet". Han hadde ingen "faglig intensjon" om å egentlig hjelpe "de foretrukne" pasienten videre, for han "hadde det så godt og greit slik det var med sine utvalgte langtidspasienter. "Greit med litt Stabilitet i tilverelsen" for en  fyr som selv er heller "labil og personlighetsforstyrret". Sykemeld Psykologen så pasienten hans kan bli friskmeldt!

"Og hele Menigheten skal sige Amen" :-)

HAR JEG FÅTT VARIGE MEN AV BEHANDLINGEN. JA, DESSVERRE! MEN DET ER LANGT MELLOM PASIENTSKADEERSTATNINGENE I PSYKIATRIEN. TANKENE MINE GÅR TIL PÅRØRENDE AV OG PASIENTER SOM TOK SINE EGNE LIV I PSYKIATRIEN, PÅ GRUNN AV SLIKE TING. DET HAR DESSVERRE SKJEDD, OG JEG STOD LENGE "I FAREFULL KØ FOR Å FYLLE DEN STATESTIKKEN" ! TIL JEG KLARTE Å BRYTE UT AV "BEHANDLINGEN", DA VAR JEG PLUTTELIG VERKEN AKTIVT SUICIDAL ELLER SVINGDØRSPASIENT LENGER. OG DET ER EN ANNEN STATESTIKK SOM BØR VITNE FOR MEG OG DET JEG SIER OM "PSYKOLOGEN OG BEHANDLINGEN HANS". STATISTISKE TALL LYVER IKKE, OG MAN BURDE OGSÅ BRUKE TALLENE TIL Å LUKE UT PSYKOLOGER SOM HAR OVERREPRESENTASJON AV SVINGDØRSPASIENTER OG PASIENTER MED GJENNTATTE MISLYKKEDE ELLER "VELLYKKEDE" SELVMORDSFORSØK, FOR DET KAN GI EN VISS PEKEPINN, UTOVER "TILFELDIGHETER". 

Noen vil sikkert helst se ham som "de tapre Psykologen som ikke gir opp kronikerne selv om han bare høster utakk som lønn", mens realtitetene kanskje heller peker mot at Psykologen "produserer kronikere" og foretekker "trofaste gode kunder" for SIN EGEN DEL, og slett ikke har fortjent noen "heder og ere". Så kan leseren velge hvem de vil tro på av oss! En skakkjørt eks-pasient med PTS, ELLER en avsporet opphausa Psykolog som FØRST OG FREMST har brukt utdannelsen og kunnskapene sine til å tjene og pleie sine Egne interesser, og nå synger på siste verset av sin karriere? Skal vi "la ham gå meg eren i behold" om den Ikke er fortjent?! Er jo ikke så rart om han har følt seg uovervinnelig og Omniopotent om alle rundt ham har mistet gangsynet på grunn av "fandens Blendverk" og er så nersynte at det halve kan vere nok, og ikke engang de som er "tettest på" ser ham som han Er. Det var da voldsomt til "Maskeradeball". Er der bare "dumme småjenter som meg" som våger å medgi og Si at "Keiseren er Naken", Eller Ser de andre det også på samme måten og våger å Si noe om det? Eller er de Selv for redde for å "fremstå som Idioter"? Å sette mitt eget beste, og vern om egen person og fasade først, lyve og holde Sannheten skjult, og tie av Egenhensyn og "personlig risikovurdering" , har bare aldri vert Min sterke side. Det er absolutt ikke alt det er nødvendig å si eller spre til "alle og enhver" av ulike hensyn og interesser, og noe som skal og bør "undra offentlighetens lys" og henvise til privatsferen. Men om man som Offentlig ansatt foretar seg "Lyssky afferer for egen vinnings skyld på andres bekostning, ikke bare økonomisk men her kankje først og fremst i Psykologisk forstand, på en måte som "i kraft av embete" har voldt andre skade og overlast, ja da Er det vel en sak for offentligheten?! Alvorlighetsgraden kan ses i forhold til spørsmål om hvor bevisst man har handlet, hvor tilregnelig man var da det skjedde, hvilken motivasjon og hensikt som var beveggrunnen for handlingene, hvor stor vinning man har hatt av det, i hvor stor grad lover og regler og allminnelig yrkesetikk er overholdt, i hvor stor grad man selv har erkjent konsekvensene av egne handlinger, men in the bitter end først og fremst hvor skadelidende andre har blitt på grunn av måten man har opptrådt på i "embets medfør". Noe kan skyldes på "uforstand, sterke affekter, sykdom, personlige belastninger og nedsatt vurderingsevne", men det hjelper ikke den som er voldt skaden så mye. Det går heller ikke an å "fordele ansvarsbyrden jevnt" mellom den som sitter på Psykologsetet og Pasienten som søkte hjelp hos vedkommende for SINE problemer.

Alle, uavhengig av profesjon og sosial status,  kan få problemer og bli psykisk syke, og de fleste har ulike ting å stri med privat, men Psykologen burde under alle omstendigheter ikke la sine egne personlige problemer og sykdom gå utover pasienten, eller gå på jobb om han selv er så mentalt ustabil at han ikke er istand til å ta Ansvar som Psykolog, og knapt heller ikke for seg selv. Det er temmelig "amatørmessig" og uansvarlig opptreden, spør du meg! Det er ikke et tegn på God arbeidsmoral å gå på jobb og bli stående i en jobb man ikke er istand til å utføre på en ansvarlig måte. Og i yrker hvor slik i serdeleshet går utover og kan ramme sårbare mennesker i en vanskelig livssituasjon og utgjøre en risiko for andres liv og helse, burde det vert stoppet av Arbeidsgiver om det ble kjent, og Den ansatte ikke selv var istand til å frasi seg ansvaret på et tidspunkt hvor han ikke var fullt ut "ansvarlig for sine egne gjerninger" og manglet sykdomsinnsikt. Det er ikke en pasient som skal betale for det, eller "drives til løgner og tvinges til taushet" for å berge Psykologens og Psykiatriens "Gode navn og rykte" uplettet! Hver mann får vere forberedt på ta sitt eget på egen kappe uten å skylde egen svikt og feilvurderinger på andre og "gjemme seg bak profesjon"! Det er nesten utrolig hva noen slipper unna med som ansatt Psykiatrien, og hvordan de verner om "sine egne", om det de har gjort er aldri så galt og til belastning for pasientene. Det kommer ikke så mange "Solskinnshistorier" ut av det om man prøver å drive et psykiatrisk Sykehus som om det var "en vernet bedrift" for de ansatte, mens pasientene opplever å vere helt uten rettsvern, i møtet med "overmakta", og heller ikke bli trodd på det som er fakta, blot Fordi det "kommer fra en pasient", og Psykologen sier "noe annet" og i kraft av posisjon er "autoriteten man lytter mest til" og det Han sier som uten videre blir tatt for "god fisk" enten det er Sant og medfører riktighet eller IKKE. "Fordi han er Psykolog".

Det Koster noe å "si Sannheten", men jeg har Ingenting å hente på å Lyve og har Klokketro på at erlighet varer lengst, selv om jeg er den første til å medgi at jeg også kan ta feil og trekke uriktige konklusjoner, og at Min vurderingsevne også svikter innimellom, og at mitt vett også har sin begrensing. Man må ha et "Gudskompleks" om man tror noe annet om seg selv. Samtidig må man kunne stole på egne sanser og følelser så sant man ikke er i et komplett psykotisk sammenbrudd og hallusinerer. Og der er jeg altså IKKE "på det nuverende tidspunkt", selv om også min egen skriveaktivitet noen ganger er en heller slitsom affere, uten at jeg nødvendigvis utretter pg oppnår så mye ved det jeg skriver og meddeler. Det kommer selvfølgelig også an på "Mottakeren", Leseren, hva man "får ut av det skrevne ord som formidles i den kanal det formidles.  I grove trekk har jeg vesentlig større tiltro til "det åpne rom som legger ting i Lyse dagen med fritt innsyn" enn til endel av det som foregår og har utspilt seg i "Psykiatriens lukkede mørkerom". ÅPENHET er da et GODE for pasientenes del, også når det tegner et mindre flatterende bilde av "Behandlingsapparatet" og Psykiatriens "Oppvaglede Maktelite", selv om de ofte gjør iherdige forsøk for å "skjule seg ved Makten". SANNHETEN, THE WHOLE TRUTH AND NOTHING BUT THE TRUTH KAN VERE VOND Å VEDSTÅ SEG OG SKIKKELIG HARD KOST. SÅ DA ER DET JO LITT IRONISK AT DET OFTE ER DE "MEST USPISELIGE" SOM HAR DEN MEST ØMFINDTLIGE MAGEN, OG TÅLER "FAST FØDE UTEN RASKE KARBOHYDRATER" ALLER DÅRLIGST. OG AT "SUPERMANN" BLIR BLEK OG DETTER AV STOLEN OM HAN SÅ MYE SOM FÅR I SEG "NOEN NORDNORSKE GLOSER, SOM ENHVER NORDNORSK FEMÅRING ALT HAR HØRT UTEN Å BLI SÅ VELDIG MØRKEREDD OG MISTE MOTET". Så redde og tandre de er noen av disse Liten Troende "Finkulturelle Overklasseguttene"- Men ikke ALLE! Når "Tøffe Tøff" begynner å svelge unna stoltheten, ta seg selv litt mindre høytydelig og med en godt klype salt, og også ser sin likhet med Tøflus , og slutter å strø sand, trykke ned og stikke kjeppper i hjul og suge seg fast og prøve å forhindre det, når noen de har holdt for mindre vikige i kraft av å vere pasienter er iferd med å komme opp på siden og gå forbi dem,er det Håp om forandringer til det bedre. Med Gud med på laget er det aldri godt å vite hvem som når lengst, "vinner" og kommer først i mål. "De første skal bli de siste, men noen av de som er de siste kan bli de Første". Jeg er Ukuelig Optimist og heller ikke så sykt opptatt av hvem som er "størst og best, har mest, og kommer først i mål"! Målet er uansett viktigere enn utgangspunktet, og mellom der ligger livet vi lever.

HUMOR KAN VERE ET VÅPEN, KAN MILDNE TING OG GJØRE LIVET LETTERE. MEN ET MENNESKE KAN  BLI UTSATT FOR SÅ STOR URETT, LIDE SÅ MYE PÅ GRUNN AV DET ANDRE GJØR OG HAR GJORT MOT EN, AT MAN OM MAN ER ALDRI SÅ SNILL, ELSKER ALDRI SÅ MYE OG HAR ALDRI SÅ GOD VILJE, TIL SIST SER RØDT OG BLIR SÅ FYLT AV VOLD AT MAN FÅR LYST TIL Å DREPE DEN VERSTE. MEN DET ER ALDRI VEIEN Å GÅ OG SLÅR BARE TILBAKE PÅ OFFERET. DET HJELPER HELLER IKKE OM EN KROPP DØR, OM IKKE HODET- DEN TENKNINGEN OG MAKTVELDET HAN REPRESENTERER OGSÅ GÅR TIL HELVETE. SÅ LENGE VI HAR EN PSYKIATRI SOM UKRITISK FORSVARER OG TROR MEST PÅ SINE ANSATTE, SOM OPPTRER SOM ET SYVHODET TROLL, DER TRE NYE HODER VOKSER UT OM MAN KAPPER AV ETT, HAR MAN INGEN SJANSE TIL Å BEKJEMPE DET, DA ER DET BEDRE Å KLARE SEG SELV MED DET PRIVATE NETTVERKET OG DE EKSTERNE STØTTESPILLERNE MAN HAR, OG IKKE "SØKE HJELP I PSYKIATRIEN". HADDE DE MENT ALVORLIG AT DE ØNSKER Å FÅ NED DE HØYE SELVMORDSTALLENE VED ROGALAND PSYKIATRISKE SYKEHUS OG I ROGALANDSPSYKIATRIEN GENERELT, HADDE DE LAGT SEG FLATE, HØRT PÅ FOLK SOM MEG, TATT SELVKRITIKK, LATT SEG JUSTERE OG KORRIGERE OG KVITTET SEG MED "ONDE OG UTRO TJENERE" ISTEDEN FOR Å GI DEM GULLKLOKKER OG HONNØR FOR "LANG OG TRO TJENESTE"!

DET HAR DOG SKJEDD ENDRINGER TIL DET BEDRE I PSYKIATRIEN, OG MANGE OPPLEVER AT DE FÅR HJELP. IKKE ALLE ER LIKE "UHELDIGE" MED SINE BEHANDLERE, OG SISTE ORD ER ENNÅ IKKE SAGT!

Hørt om Pasienten som trodde han var Napoleon? Og psykologen bare "Hvem i all verden er det som har innbilt deg det?!" Pasienten: "Jeg vet det, for det er Gud selv som har sagt det!" Hvorpå Psykologen klør seg litt opphisset i skjegget og sier "Nei det har JEG da aldri sagt!"

Hvor mange Psykologer trengs for å skru i en lyspere...? Bare En, men det tar Lang tid og lyspera må regne med å gjøre det meste av jobben sjøl :-)

BEEN THERE, DONE THAT! TIL SIST GIKK DET ET LYS OPP FOR MEG, JEG SPARKA PSYKOLOGEN, KOM MEG UNNA. OG ETTER DET HAR JEG GRADVIS TATT LIVET TILBAKE, FÅTT DET BEDRE, OG LEVER I DAG ET LIV JEG VIL LEVE. PSYKOLOGEN DERIMOT GJORDE MEG SUICIDAL! HAN BURDE SPERRES INNE FOR Å HA UTGJORT EN VESENTLIG OG VEDVARENDE TRUSSEL MOT PASIENTENS LIV OG HELSE, OG UNDERGRAVE DE TERAPAUTISKE UTSIKTENE TIL BEDRING. MANNEN ER SYK, OG JEG ER HELT SIKKER PÅ AT OGSÅ ANDRE PASIENTER HAR BLITT SKADELIDENDE! MEN HAN HAR EN PSYKOPATS MESTERLIGE EVNE TIL Å MANIPULERE, SNO SEG, KONTROLLERE OG FØRE BÅDE PASIENTER OG DET SYSTEMET HAN ARBEIDER MED BAK LYSET, SÅ HAN SELV SLIPPER UNNA. PSYKOLOGUTDANNEDE "NARCISSISTISKE PSYKOPATER" ER IKKE TIL Å SPØKE MED. JEG TAR SJANSEN! SÅ SERLIG SMART TIL EGEN FORDEL HAR JEG JO I MOTSETNING TIL HAN ALDRI VERT. AT HAN ELLERS IKKE ER SERLIG SMART ER EN ANNEN TING.

OG JEG KAN IKKE ANNET, SELV I KRISTEN ÅND, ENN Å ØNSKE HAM EN SØRGELIG SORTI, SKJØNT JEG ENDA ØYNER ET ØRLITE HÅP FOR "SJELENS FRELSE", SÅ SANT HAN HAR EN! KAN JO VIRKE SOM HAN FORLENGST HAR SOLGT DEN "FOR GULL OG TOM ERE"....

Mitt nebb klarer han ikke å lukke, og selv om han fikk meg "buret inn" vet han like godt som meg at Psykiatrien også er en hønsegård full av kaklende, hakkende høner. Selv om han helst vil vere en sexy Tarzan, er det nok best at han bare finner seg i å vere "liten, søt og komisk". Jeg tror "Donald Duck" er best tjent med å "ta det som en Mann", snurpe igjen uten å ta til motmele og aldri nebbe mer mot meg, om han ikke vil ende som "andesteik" i Psykiatrien- grilla over åpen flamme, hvor alle gjerne vil ha et lår! Jeg har ganske mye å fortelle om ham som er av stor "underholdningsverdi" og som også kan påkalle smilet, og fjerne "grillene" hans en gang for alle. Hvorfor vere STOR og STERK på pasientenes bekostning og herse med mennesker som står i en SVAKERE stilling, når man er lykkeligst som liten, fordi man selv er LITEN OG SVAK når det kommer til stykket?! IF YOU HAVE BALLS TO FAKE IT, YOU BETTER HAVE BALLS TO TAKE IT!

JEG har tatt så mye at det umulig noen gang kan bli verre eller fullt like ille, så jeg tror uansett at JEG klarer meg! Og jeg stoler ikke på mine Egne krefter, og tror ikke nødvendigvis det er på grunn av solide fiskergener og at jeg fra naturens side er en av "the fitest" at jeg har vist meg å ha flere liv enn katten. Jeg har noe den Psykologen IKKE har: JEG HAR GUD MED MEG, GODE LOJALE VENNER OG STØTTESPILLERE "PÅ DE UTENKELIGSTE STEDER", OG IKKE MINST SOLIDE FORBEDERE! Det ordner seg for SNILLE SMÅJENTER, men "SLEMME SNØRRHOVNE GUTTER MED MERVERDI" skal aldri bli for trygge og selvsikre i skjegget! TIL SYVENDE OG SIST LIKER JEG VERKEN "MAEN ELLER SKJEGGET" PÅ DEN USTABILE MANNEN JEG "ELSKET ERET OG TJENTE" GJENNOM 15 VONDE ÅR, SÅ IKKE KOM MED NOEN "USTABIL PERSONLIGHETS-DIAGNOSE" HER. DET ER IKKE UTEN GRUNN FOLK SKILLER SEG HELLER, UTEN PATOLOGISKE GRUNNER. OG DETTE VAR ET MEGET SKJEVT OG UBALANSERT "EKTESKAP", HVOR DEN ENE ELSKET OG GA UBETINGET, OG DEN ANDRE LOT SEG OPPVARTE OG DYRKE, MENS HAN TOK ERE OG BLE OPPBLÅST AV DET HAN FIKK UTEN VEDERLAG, UTEN Å GI NOE GODT TILBAKE: GU BEIRA SÅ MYE SNOTT I EN ENESTE MANN, DET DA MÅ VERE "NORGESREKORD"?!

DEN MATERIALISTISKE "KREMMEREN" SOM ANSER RELASJONER SOM "TRANSAKSJONER", OG NÅR HAN FIKK SÅ MYE BALANSERTE REGNESTYKKET MED AT DET VAR FORDI HAN GA SÅ MYE, FOR Å FÅ DET TIL Å STEMME I EGET HODE, MÅ IKKE SUTRE OG KLAGE NÅR DET OMSIDER ER "PAY-BACK-TIME". SOM HAN SA ETTER EN MIDDAG I MITT PRIVATE HJEM, HVOR HAN IKKE KUNNE BLI SÅ LENGE FORDI HAN SKULLE HENTE EN NY MERCEDES: "INGENTING ER GRATIS"! "DEN GODE VERTINNE" BLE UTBRENT, TRØTT OG LEI- ETTER FEMTEN ÅR! MEN ER NÅ PÅ BEDRINGENS VEI, "UNDER REHABILITERING" OG HAR KLART SEG VESENTLIG BEDRE UTEN SÅKALT "PSYKOLOG". SKRIVINGEN ER EN DEL AV MIN TERAPI! DELER AV DEN SKADEN SOM ER GJORT, OG DE VONDE ERFARINGENE, MÅ JEG NOK DESSVERRE LEVE MED RESTEN AV LIVET- UTEN KOMPENSASJON. OG UTEN AT HAN VIRKELIG FÅR STRAFF SOM FORTJENT OG MÅ FORLATE SIN STILLING I UNÅDE. SÅ JEG "TAR DEN BITEN SELV", SOM MED DET MESTE! 

DET ER VANSKELIG Å TILGI MENNESKER SOM VERKEN ERKJENNER ELLER INNRØMMER SKYLD, OG SKYVER DEN OVER PÅ MEG, OG UTEN AT "RETTFERDIGHET SKJER FYLDES".MEN FOR MIN EGEN DEL VIL JEG "GJØRE OPP REGNESTYKKET" ISTEDEN FOR Å BERE PÅ FOR MYE HAT, BITTERHET OG UFORSONLIGHET I HJERTET, OG UTEN "VOLDSBRUK OG BLODSUTGYDELSE". SLIK KAN JEG FÅ HARDT TILTRENGT SJELEFRED. ELLERS BLIR "REKYLEN AV MINE SKUDDSALVER" BARE DESTRUKTIV OG SKADELIG FOR MEG SELV, OM JEG IKKE ETTERHVERT KAN "BLI FERDIG MED DET" OG LEGGE DET HELT DØDT BAK MEG! MEN JEG HÅPER OGSÅ AT HAN "FATTER TEGNINGA", OG SKJØNNER HVORFOR JEG BLE SÅ SINT! jeg har hatt "verdens lengste lunte" og han overtøyde strikken så til de grader, at den til sist MÅTTE smelle tilbake på ham! JEG ER IMIDLERTID IKKE SÅ STOLT AV HVORDAN JEG I TIDEN RETT ETTER BRUDDE GA VERBALT SKRIFTLIG UTLØP FOR EN DA VOLDSOM AGGRESJON, SOM NESTEN SKREMTE MEG SELV. IDAG ER JEG IKKE "DER", HELDIGVIS....JEG UNNGÅR HAM FULLSTENDIG, HAN ER EN "PERSON NON GRATIA", OG DE GANGENE JEG HAR SETT HAM HAR JEG BARE FØLT FULLSTENDIG EMOSJONELL LIKEGYLDIGHET OG FORAKT. SÅ NOEN "DIREKTE KONFRONTASJON" ELLER "FORSONINGS-SAMTALE" ELLER "RELASJONELT TILNERMINGSFORSØK" KOMMER IKKE PÅ TALE. DA MÅTTE HAN MØTT MEG I RETTEN, MEN DET TROR JEG INGEN AV OSS ER TJENT MED!

Selv om han mot formodning skulle lese dette, er det FAIR at han bare "bøyer seg for det, tier og tåler". For det var DET jeg gjorde, så og si uten et ondt ord eller forsøk på å ta til motmele- siden han da ble så aggressiv og returnerte og plasserte det negative hos meg- TIL DET EKSTREME, i mange, mange ÅR, med eget liv og helse som innsats. FORDI jeg forelsket meg dypt i ham, PÅ GRUNN AV DEN TEKNIKKEN HAN BRUKTE FOR Å "ETABLERE EN POSITIV OVERFØRING" i den innledende fasen. OG FORDI MITT FØLELSESLIV ER SÅ STABILT AT NÅR SLIKE FØLELSER, KJERLIGHET, FØRST ER ETABLERT SITTER LENGE I OG TÅLER DET MESTE. MEN ALT HAR EN GRENSE, OGSÅ FOR MEG, SELV OM JEG STREKKER MEG ALDRI SÅ LANGT OG SETTER DEN ALDRI SÅ MYKT OG VAGT, OG HAR LATT MEG OVERKJØRE OG DOMINERES! TIL DET ER FULL STOPP!

DET ER "SLUTT PÅ DE EVIGE HVETEBRØDSDAGER", og i forhold til GRENSESETTING i relasjoner også ellers i livet, har jeg LERT EN HEL DEL. SÅ DE "GRENSELØST UBETINGET GIVENDE OG MODERLIG OMSORGSFULLE DAGER" KOMMER ALDRI HELT IGJENN. JEG HAR BEGYNT Å STILLE KRAV OG SI IFRA KLART OG TYDELIG HVA JEG AKSEPTERER, OG HVA SOM ER GREIT FOR MEG, NÅR DET ER SNAKK OM VOKSNE MENNESKER. SKULLE BARE MANGLE! JEG ER IKKE NOEN DØRMATTE, OG INGEN "QUASIMODO" (Den pukkelryggede Tjeneren til Ringeren av Notre Dame!)!!! Jeg er heller ingen "krysning mellom Hyene, liten Gorilla, og bavian", MEN ET FULLVERDIG VOKSENT SELVSTENDIG MENNESKE, SOM ER FULLT UT ANSVARLIG FOR MINE HANDLINGER, SOM OGSÅ KJENNER RISIKOEN VED YTRINGER SOM DENNE, SELV OM HER ER INGEN NAVN NEVNT, OG LESEREN SELV FÅR VELGE OM DE VIL SE DET JEG SKRIVER SOM "FANTASI OG FIKSJON" ELLER SOM BESKRIVELSE AV EN REALITET. DET ER UNDER ALLE OMSTENDIGHETER BYGGET PÅ MINE SUBJEKTIVE, SMERTEFULLE ERFARINGER OG DERAV PERSONLIGE KRITISKE OPPFATNINGER OG FORESTILLINGER IFHT DET OG DEN JEG BESKRIVER. ISPEDD BEKSVART HUMOR OG SARKASMER (SLIKE YTRINGER VAR JEG OGSÅ VEL VANT MED FRA DENNE PSYKOLIGEN" OG SLIKE KAN VEL ENHVER FÅ LOV TIL Å UTTRYKKE, UNDER FORUTSETNING AV AT "FRIMODIGE YTRINGER ERE ENHVER TILLAATE". SERLIG OM DET ER GROV URETT OG KRENKELSER OG UTNYTTNELSE MAN HAR BLITT UTSATT FOR I "OFFENTLIG REGI" HOS EN PSYKIATRIANSATT SOM I BESTE FALL HAR OPPTRÅDT FAGLIG UETISK OG UTVIST GROV UFORSTAND I TJENESTEN, DERSOM MAN IKKE VINNER HELT FREM I "DE RETTE KANALER" SOM ER UNNDRATT OFFENTLIGHET, OG DET FÅR KONSEKVENSER FOR HAM...? SKAL JEG FÅ EN DOM FORDI JEG SKRIVER OM HAN, BØR HAN FÅ EN DOM PÅ GRUNN AV DET JEG HAR SKREVET OM HAN. FOR OM JEG ER "BRUTALT ÅPEN OG ERLIG", BESTREBER JEG MEG ALLTID PÅ ETTER BESTE EVN Å SNAKKE SANT, SÅ LANGT DET STÅR TIL MEG I ALL MIN UFULLKOMMENHET OG TILKORTKOMMENHET! HELLER IKKE NÅR DET RAMMER MEG SELV, ER SANNHETEN IKKE DET JEG FRYKTER MEST!

Mennesker med narcisstiske og Psykopatiske tendenser, er de siste som ser slike karaktertrekk hos seg selv, så han kan nok ikke for sitt bare liv forstå hvordan jeg kan se "Et Monster" i ham selv. Det er alltid de som angriper, og ikke bekrefter hans positive selvbilde det "er noe i veien med". MEN mannen har heller ikke bare "ondartede sider", og i noen grad finnes det "formildende omstendigheter". ting er sjelden svart-hvitt, og like lite som det er så mange "helhvite mennnesker"- meg selv inkludert, finnes det så mange "Helt sorte mennesker". Om noen sjelden synes å virkelig utrette så mye godt, kan likefullt intensjonen ha vert god og velment fra den som volder skade. "Veien til helvete kan vere brolagt med gode intensjoner". En side ved ham, som faktisk er litt sjarmerende, er at noe av det han har ytret er så håpløst misforstått, desorientert, kunnskapsløst ubehjelpelig at det appellerte til min moderlige pedagogiske side, der jeg tålmodig bare forklarte ting for ham som til et tungnemt barn. Og jeg var veldig hensynsfull den gangen, for er det noe han Ikke tåler er det å "fremstå som idiot" og bli ledd av, så jeg avstod fra det, selv om han utnyttet enhver "passende" og likegjerne grovt upassende anledning til å le av meg. Noen ganger var det nesten mer til å tørne av- at noen med hans utdanningsnivå, kan vere så "inkjeveta", enn til å le av: Som da han ytret at han trodde hele NordNorge var innbitt aggressive motstandere av Vanndrevne kraftverk, fordi det han så på TV i 1981 ga ham den oppfatningen, mens "alle" vet at det var kamp om samiske beiterettigheter, som ble til en generell markeringskamp av samisk identitet og rettigheter. fra et minoritetsfolk som i nordnorge helt til da hadde blitt diskriminert og stigmatisert som "midreverdige". Og de ble primert støttet av ytre røde politiske fløy, mens et samlet Arbeiderparti og de fleste andre partiene, inkludert kommunestyret i Alta og Kautokeino var FOR utbyggingen, og at de fleste nordlendinger var likeglade ifht til utbyggingen, men at kampen og markeringene likefullt førte til et mer positivt syn på samer, og at en del av dem med Kjendisstatusen ble mer populere.

Så historien om "den lille Kongekrabben" han hadde sett i Rogaland, selv om "enhver idiot som har sett på TV" vet at den knapt har vandret ned til Troms, og at det han hadde sett var den uspiselige Trollkrabben, som er vanlig langs hele norskekysten. Og en god del lignende "forvirring og desorienterthet", korte slutninger og mentale kortslutninger, fra "den gode Sjefpsykologs" side, som virkelig er "Langt inni gransakuen"...Jeg er forøvrig nordlending, oppvokst i fjeresteinene, og jeg sympatiserte med og støttet samenes sak i 1981, som en del av mindretallet, men same er jeg IKKE, så vidt jeg vet! Det er dog "mang en skjult same" som man pga skam ikke har ville vedkjenne seg i en del "rotnorske slekter" nordpå. "Sjefpsykologen" har Større grunn til å SKAMME SEG!

Mennesker med lite Vett, hadde vert mye mer spiselige om de selv hadde innsett hvor vettløse de er, isteden for å plassere seg selv i rollen som andres "overhode" og "de fremste representanter for den gode forstand"!

Jeg startet med Humor, og i lys av alt "Psykologen min" fikk av alt det beste jeg av hjertet kunne gi, fra Røkelaks fra Nordnorge, og hjemmelaget sursild, til kanskje 10 Privatfiansierte "gourmetmiddager" av egen slunkne lommebok, selvavlede blomster og grønnsaker, homeopatmedisiner mot allergien hans som han kom ekstratur på kontoret for å hente, selv om han var sykemeldt, hjemmestrikkede sokker og andre ting jeg hadde laget selv, roser og blomsteroppsatser, en ikke helt billig taxfree-rødvin, en classy deodorant, hjemmebakt brød og en engels fruktkake som ble juletradisjon etter mange år som julekakebaker, sjokolade og jeg vet ikke hva. "Barnslig, ondskapsfull humor" når Andre går i baret, har han også nok av. Det er ikke det jeg Ga, for jeg er et menneske med stor giverglede, som er problemet, men måten han la beslag på mine ressurser og utnyttet min positive Overføring på til egen fordel, selv om den strengt tatt hadde lite med Ham slik Han Er å gjøre, eller at Han gjorde noe som var så bra for meg. Tvert imot! Han oppførte seg tidvis mer som, en tidvis Hjerteløs og helt samvittighetsløs, " sjørøver på tokt", som meget gjerne ville vere "Faen til kar". Så da kan han vel også kjennes igjen i denne barnevisa:


For noen er Psykoterapi bortkastet. De kan ikke nyttiggjøre seg den, for de er uforbedrelige! Jeg har klart å nyttiggjøre meg og lere av selv den mest "Losye, uhensiktsmessige og inadekvate" behandlingen man kan tenke seg, hvor rollene var temmelig skrudd og snudd på hodet. Mer på Tross av enn På Grunn av Psykologen. For jeg har en ressursbank i meg selv! Det var et "begavet" barn Gud i sin tid leverte! Men veien har sannelig ikke vert lett, og uten "universets uutømmelige eksterne ressurs" hadde jeg IKKE klart meg så godt og såpass helskinnet gjennom det, med min humoristiske sans og kjerlighetsevne intakt. Uten vennestøtte og drahjelp, og uten Den SANNE Guds medvirkning hadde jeg nok neppe heller klart å rive meg løs fra Psykologens grep, og HAN hadde fremdeles vert "Gud i mitt Univers, som alt snurret rundt"! Han trivdes veldig godt i den rollen, og hadde ingen intensjoner om å slippe meg, og heller ingen tro på at han skulle "miste min kjerlighet". Men der måtte han av Tungtveiende årsaker, se seg "slått og forbigått", hvor TUNGT det enn falt ham! MITT LIV VEIDE TYNGRE!

Djevelen vil gjerne også sette Seg Selv i Guds sted, og han har vert en drapsmann, en løgner, en sleip orm og en bedrager og forstillingsmester fra begynnelsen av. Stadig er det mennesker som lar seg bedra av illusjoner, ytre ferniss, verdslig status, rikdom og blendverk! Jeg lot meg også blende og forføre, men så begynte Gudebildet å slå sprekker, Den Virkelige Gud åpnet øynene mine og lot skjellene falle fra, og det jeg SÅ da var langt ifra bare "Pent". "BLAME JESUS"!

Så er nå heller ikke alle mine sider like "Blendahvite" når det kommer til stykket, men jeg har ikke problemer med å Se det selv, og blir heller ikke mørkeredd av å møte mitt eget blikk, selv om jeg også kan vere litt "skvetten" innimellom, og ikke av de Høyeste i Hatten! Det har vert mange SKAMFULLE og lite stolte og ererike øyeblikk i tiden med "sjefpsykologen som terapaut". Men Ryggraden min er sterk selv om ryggen er ganske rund, for den har bøyd og føyd seg mye, bert tunge bører og tatt imot mange slag og dukk. Jeg har praktisert "ikke voldelig taoisme", som bøyer av og bøyer av og svarer med mykhet mot angrep, - på høyt nivå. Men nå er grensen overskredet, og begeret renner over, Så serlig mye mer av samme sorten som jeg her har beskrevet, kan den neppe tåle før den smeller av. Fysisk har jeg alt brukket ryggen to ganger, og den tredje gangen kommer jeg neppe opp på beina! Og jada, jeg skal streng tatt vere glad blot fordi jeg slapp fra det hele med livet. Den Psykologen er ikke mitt største problem lenger, jeg skylder ham ingenting og han var ikke vert det han fikk- HAN fikk aldri NOK, han var som et sort hull, som ville slukt SJELEN min og om han kunne- Så Jeg har fått "EVIG NOK" AV HAM. Nå er det over, men jeg har fortsatt problemer med æ-tasten på pc`en min. Det er til å leve med ;-)

FOR FREDENS SKYLD OG "AV HENSYN TIL RIKETS" OG IKKE MINST MIN EGEN SIKKERHET, TROR JEG DET ER BEST AT JEG HOLDER MEG UTE AV PSYKIATRIEN, OG PSYKIATRIEN HOLDER SEG UTE AV MITT LIV, OM DE VIRKELIG HAR RESPEKT FOR MENNESKELIV! MITT LIV! JEG HAR VERT LIVREDD PSYKIATRIEN PÅ GRUNN AV MINE VONDE ERFARINGER. SELV ER JEG I "DEN LIVREDDENDE BEREDSKAPSSTYRKEN" I RØDE KORS, HVOR JEG MELDTE MEG INN FOR Å ØKE MIN KOMPETANSE I FØRSTEHJELP, ETTER ALT Å HA YTT MEDISINSK FØRSTEHJELP PÅ STEDET FOR ET MENNESKE SOM VAR SELVMORDSTRUET, BRAGT VEDKOMMENDE TIL SYING, OG SÅ TATT MEG AV DEN PSYKOSOSIALE FØRSTEHJELPEN I DEN KRITISKE FASEN, FOR JEG VILLE IKKE EN VENN SÅ VONDT SOM EN TVANGSINNLEGGELSE, SELV OM LEGEN STOD KLAR MED EN TUTOR-ERKLERING. HAN STOLTE PÅ MIN EVNE TIL Å TAKLE SITUASJONEN, OG RETT HAN GJORDE! EN ANNEN GANG BRAGTE JEG EN SELVMORDSKANDIDAT INN TIL PUMPING, OG FIKK LEGENS LØFTE OM VIDEREFØRING TIL PSYKIATRIEN. BEST I DET TILFELLET. KANHENDE HAR JEG GJENNOM MITT VIRKE OG "PRIVATE FELTARBEID" GJENNOM ÅRENE, BIDRATT MER OG BERGET FLERE LIV ENN HAN SOM SITTER DER PÅ KONTORET SITT OG "LEKER DEN STORE FREUD", SELV OM HAN LA BESLAG PÅ EN UFORHOLDSMESSIG STOR DEL AV MINE RESSURSER!

Jeg er ingen hund og han er ingen Herre! Jeg ble lei av å løpe etter ballen hver gang han kastet den, og sende pasninger som la opp til at Han skulle score, for den Lagkapteinen spilte skittent og viste dårlig sportsånd, sparket bein for meg gang på gang, og laget sine egne regler. Han dukket meg og slo meg i svime så jeg bommet på Målet. Det var alltid HAN som skulle vinne og vere "Stjernespiller"! Til han fremstod som en skikkelig Stjernepsykopat! Og dommeren så det ikke, så ingen blåste av kampen. Da tar man til sist MANNEN isteden for ballen!

DET ER EN STOR GJØK I "GJØKEREDET", SOM SELV TAR HELE PLASSEN, EREN OG RESSURSENE FRA PASIENTENE, TIL EGEN FORDEL! SOM LAGER PROBLEMER FOR PASIENTER, MENS HAN SKYLDER PÅ "RESSURSKREVENDE" PASIENTER. HAN BLIR DYR FOR SYKEHUSET I LENGDEN, MEN DET ER NOK PASIENTENE SOM BETALER DEN HØYESTE PRISEN, OG FÅR MINST IGJEN FOR DET! OG NÅR JEG ENDELIG "TAR BLADET FRA MUNNEN" TAR JEG HØYDE FOR AT DET ER JEG SOM MÅ BETALE FOR DET OGSÅ! MEN MAN KAN JO HÅPE PÅ DET BESTE. JEG SER OPTIMISTISK PÅ FREMTIDEN, SELV OM PSYKIATRIEN, OG PSYKOLOGEN SPESIELT, PÅ ET TIDSPUNKT TOK BÅDE LIVSGLEDEN OG LIVSLYSTEN OG LIVSMOTET FRA MEG!

DET ER ET BEHOV FOR STØRRE SELVERKJENNELSE, OG EN MER SELVKRITISK GRANSKENDE HOLDNING INNOVER I PSYKIATRIEN. ALT FOR MANGE PASIENTER HAR LIDD GROV URETT OG OVERLAST I "BEHANDLINGSREGI". Å "SLOSS MOT ET SYVHODET TROLL" FRA INNSIDEN SOM PASIENT, ER SÅ OG SI UMULIG, OG SELV ANSATTE SOM FORSØKER PÅ SLIKT MÅ OFTE GI TAPT. KRASS KRITIKK UTENFRA, FØRER OFTE TIL AT MAN GÅR I FORSVARSPOSISJON OG BLOKKERER FOR DIALOG, MEN HER TROR JEG MINSANTEN AT ROGALANDSPSYKIATRIEN TJENER PÅ LITT LYDHØR OG USMINKET "INNSIKTSTERAPI". POLITISK OVERSTYRING AV FAGMILJØENE ER EN ANNEN MULIGHET, I DEN GRAD POLITIKERNE ER MER LYDHØRE FOR PASIENTKLAGER ENN PSYKIATRIEN SELV, OG OM "UKULTUREN" GÅR SÅ VIDT AT DET HAR BLITT KULTUR FOR DÅRLIG ETIKK OG REGELBRUDD INTERNT, OG DEN ENKELTE ANSATTE KAN FORETA SEG "HVA SOM HELST" UNDER "FAGLIG DEKKE" UTEN AT DET FOR NEGATIVE KONSEKVENSER FOR DEN DET GJELDER, OG "SKYLDEN" KONSEKVENT LEGGES PÅ PASIENTEN. MEN OM OGSÅ HELE FAGMILJØET HAR BLITT LURT TRILL RUNDT AV "HOVEDBEHANDLEREN", ER DET VEL REDD FOR Å "MISTE ANSIKT". DET ER IKKE NORSK HELSEVESEN VERDIG! HVORDAN KAN DET VERE SÅ MILEVIDT FORSKJELL PÅ ETISK STANDARD, INTERNKONTROLL OG PASIENTSIKKERHET, SAMT OMSORGSKVALITET OG IVARETAGELSE AV PASIENTSIKKERHET OG PASIENTRETTIGHETER, MELLOM SOMATIKKEN OG PSYKIATRIEN? DET ER VIRKELIG "SOM Å VERE PÅ TO ULIKE PLANETER". OG DET HELE SKYLDES ALTSÅ AT "PASIENTENE I PSYKIATRIEN ER GALNE ALIENS FRA DET YTRE ROM"? MEN DA HADDE JEG VEL IKKE BLITT BEHANDLET SÅ MYE BEDRE OG FØLT MEG SÅ MYE TRYGGERE I SOMATIKKEN? DET ER JO SAMME MENNESKET SOM ER PASIENT!

"DET VAR BARE EN SPØK"?

, Stavanger

( KLIKK PÅ BILDET FOR Å LESE HELE ) Fra Målselv, bosatt i Stavanger siden 1989. Grunnuttdannet som agronom og Fagutdannet Renholdsoperatør + litt annen vgs (allmennfag, helse og sosial grunnkurs, pedagogisk psykologi, halvårsenhet i friluftsliv/miljøfag, folkehøgskole økologisk landbruk, diverse kurs). Søker å "alliere meg med alle gode krefter" og enkeltmennesker, på tvers av politiske og sosiale skillelinjer, etnisitet og livssyn. Det kan være Sunt å øve seg i å se ting fra ulike sider og perspektiv, også "motpartens". kan hende er det meningsforskjellene og motsetningene vi lærer mest av? Hvis vi bare vil høre på, lytte til og snakke med de man i utgangspunktet mener det samme som, og "fraksjonerer seg på et ytterpunkt", blind for andre perspektiver og "klar for krig" blir det ikke mye nyansert vidsynt tenkning av det, det bare øker konfliktnivået. Jeg er Røde Korser og har en ukuelig tro på Menneskeverdet.Engasjert meg spesielt innen flerkultur. Vil man være et Levende menneske i utvikling, kan man ikke "sementere" sine holdninger, da må man med de grunnverdiene man tror på i bånn, våge å løfte blikket, tenke nytt, "se en gang til" og tenke om igjen. Det jeg mente igår, er derfor ikke alltid det jeg mener idag! Kristen (katolikk). Lang erfaring som skribent og tidvis foredragsholder. Februar 2014 avsluttet jeg et engasjement som kantine/renholdsarbeider hos InBusiness AS , og har etter det hatt et engasjement gjennom AB Solutions som servicemedarbeider ved Sola lufthavn, for deretter å ta Fagutdanning innen renhold. Jeg har som regel gode intensjoner, men nettopp når "de lærde menn og den gemene hop" blir provosert av stil og innhold og "setter kaffen i halsen" over at jeg våger å si noe annet enn det som er "opplest,vedtatt og politisk korrekt", er jeg som skribent kanskje på mitt beste, for da har jeg iallfall ytt et ORIGINALT bidrag til "debatten". Å være "spesiell" er Ikke noe Mål i seg selv, men å være den man Er og "yte sitt genuine bidrag til verden". DET bør vel nesten være et mål for alle mennesker, for tenk hvor stort og rikt Mangfoldet da blir, og hvor mye som kan Skapes! Det trenger ikke være perfekt så lenge det er DITT. Etterligninger og plagiater er imidlertid noen ganger en del av lærings-prosessen. Min Skriveprosess er ikke bare en kontinuerlig "sortering" på vei mot større personlig klarhet og innsikt, men også små "øyeblikksrapporter", fra det perspektiv jeg på hvert ståsted underveis måtte ha, som kanskje også kan bidra til å øke andres Innsikt og Utsyn. Desverre er det slik at selv i Kirken oppstår det klikk- og parTdidannelser av grupper med "de Rette meningene", og slike eksklusive Meningsfellesskap, Kan gå på beksostning av Menighetsfellessakpet, hvor Idealet nettopp er at vi i innbyrdes Kjærlighet skal tjene hverandre som unike mennesker, med ulike Nådegaver og Talenter. Det kunne vi ikke om alle er LIKE! Hvert menneske er enestående, og formes og (på det beste) Utvikler seg i løpet av Hele livet. Alt liv kjennetegnes ved at det er i Bevegelse og endring. Det er aldri Statisk! Det skrevne ord "lever" imidlertid videre uavhengig av forfatterens utvikling", mens jeg har endret noen synspunkter underveis. Likefullt går det en rød verditråd og et humanistisk menneskesyn gjennom alt jeg har skrevet. Idag ikke videre politisk engasjert, men har seigliva rødt arbeiderklasseblod i årene og hjertet godt over på venstresida. I enkelte henseende har jeg likevel kommet til å "banne i den politisk korrekte venstresidas Kirke" og krenket noen av deres "Hellige sekulære Kyr", mens deler av "kristenleiren" jeg tilhører misliker meg fordi jeg solidariserer med den svakeste, undertrykte part i Israel-Palestina konflikten ;-) Alt liv er i bevegelse og gjennomgår ulike prosesser. Så: Never take me for Granted! Men alle trenger Ett fast punkt å jobbe ut fra, om ikke verden skal "tumle overende". Gud og min Tro på Ham, er Mitt faste punkt. For noen synes hele livets akse å dreie rundt Egoet. Men nettopp i Min egen litenhet har jeg fått en svimlende Anelse av Guds Storhet, og tilgang til en Kraft som ligger utenfor meg selv. "De store og sterke" stoler på egne krefter, og dermed må de også klare seg med det. Jeg omfavner Mangfoldet på Guds jord, og på ingen måte bare det som "er som meg". Brobyggere er noe jeg liker bedre enn de som bygger Murer og truer menneskenes Frihet. Men virkelig Frihet er ikke Grenseløs og fordrer en viss rettferdig balanse, lover og regler. Ellers blir det bare kaos, normløshet, Anarki og "den sterkestes rett" som gjelder. Det gagner menneskeheten like lite som tvang og diktatur!

hits