september 2012

DET TRUEDE SELV

DET TRUEDE SELV
10. september 2012 kl. 20:18 ·

Vi mennesker har mange psykologiske forsvarsmekanismer, som ikke alltid er til større nytte en å beskytte et vaklende selvbilde. Det er ganske nevrotisk, og kan være uhensiktsmessig, å alltid ty til forsvarsmekanismer som projeksjon (skylde på den andre det vi er skyld i selv), benektelse, og intellektualisering (plausibel "bortforklaring") hver gang vårt selv utsettes for en ytre trussel i form av kritikk. Desverre kommer ofte denne "guarden" opp helt av seg selv, og ikke etter overveining og vurdering. En måte å "heve seg over enhver kritikk", er å devaluere den (vi oppfatter som) en trussel. Det er ikke oss det er noe i veien med, den som kommer med kritikken er "en kverulant eller ikke riktig vel bevart". I noen tilfeller kan det vel også være tilfelle..En ekstrem psykologisk form for selvhevdelse er når vi kompenserer for vår følelse av underlegenhet med Storhetstanker omkring egen person. Slikt forsvar kan av den "motpart" som opplever det, i sin milde form føre til aggresjon og behov for egen selvhevdelse fordi man blir nedvurdert. Da opplever man den andre som arrogant, man blir ikke tatt på alvor. Kommunikasjonen blir svært vanskelig, enveis, eller stopper helt opp.La oss huske at det er mye lettere å tilgi, elske og akseptere den som innrømmer egne feil, enn den som aldri innrømmer egne feil, og kanskje heller ikke erkjenner at han har de. Det er ikke bare et problem i forhold til andre, og i forhold til om man blir "likt". Er man blind for egne feil, får man heller ikke gjort noe med det, og egen vekst bremses.

"Kjenn deg selv". Vår egenforståelse og selvinnsikt er viktig. Det snakkes stadig om betydningen av et godt selvbilde, men enda viktigere er det kanskje at vi har et realistisk selvbilde? Sårbare blir vi og, hvis vårt selvbilde bare bygger på tilbakemeldinger fra andre, og/eller er bygget kun på positive tilbakemeldinger. Vi snakker da om narcissisme, ofte ledsaget av en indre tomhet. Peer Gynt lot seg utrope til Keiser i Dårekisten i Kairo, og gikk inn i rollen. På slutten av dramaet erkjente han imidlertid at han var "en løk", lag på lag uten noen egentlig kjerne. En personlighet bygget på "tøv og tant, dikt og forbannet løgn":-) Han var den omstendighetene til enhver tid dikterte at han skulle være, som en rollefigur med utdelt manus- i virkelige livet.

Når vi utsettes for kritikk, skulle vi kanskje istedet for å gå i forsvar, i den grad vi er sterke og stabile nok og ikke lar oss blåse ned som et korthus, flytte perspektiv. Lytte! Kanskje er ikke kritikken berettiget, kanskje er den det, eller kanskje noe midt i mellom. Den som "angriper oss" har imidlertid en subjektiv Opplevelse av at vi har (gjort) de feil han/hun anklager oss for. I stedet for å la seg såre, kan vi spørre oss hvorfor "kritikeren" har oppfattet oss sånn. Bygger det på kommunikasjonssvikt og misforståelser/mistolkninger kan vi kanskje korrigere og rette opp. Tar vi den andre nok på alvor til å spørre oss selv; Hva er/var det med mine holdninger, oppførsel og ord som har gjort at personen har fått en negativ oppfatning av meg? ER jeg Skyldfri? Har jeg selvinnsikt? Når vi utsettes for kritikk der vi har hatt de beste intensjoner, handlet og talt i "god tro" kan det oppleves direkte urettferdig når vi blir kritisert. Vi ville det jo bare godt! Minner da om ordtaket "Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner":-) Vi kan uten å vite det selv ha krenket og devaluert andre mennesker, tatt feil, ført dem på avveie, truffet dem på ømme punkt, villedet, gjort dem tvilende og mismodige. I alle fall kan det ha skjedd at vi ikke har innfridd forventninger andre har hatt til oss, som dog kan ha vært urealistisk høye.

Vi mennesker har en stygg tendens til å dømme andre, heller burde vi ved jevne mellomrom "holde dom" over oss selv. Som kristne kan vi ta Bibelens ord på alvor og be Gud om å "granske våre hjerter og nyrer". I Guds lys vil det da for de fleste av oss både avdekkes nyregrus og andre uhumskheter. Vi katolikker har botens sakrament og Skriftespeilet til hjelp til personlig vekst. Når vi erkjenner våre synder og onde tilbøyeligheter, og i vår egen avmakt fra å gjøre noe med det, kommer vi til Presten- Og allervitigst Gud og legger frem vår sak. Ærlig, oppriktig, elendige, ydmyke og angrende, - eller iallfall med ønske om omvendelse og behov for tilgivelse bekjenner vi våre synder og ber Gud rense oss fra disse. Vi møter Gud der, just som vi er, svake og ufullkomne og får høre ordene: "Frykt ikke mitt barn, dine synder er tilgitt". Lettet, elsket og akseptert av Gud kan vi gå ut og videre etter å ha lagt samvittighetsbyrden av oss. Da er det lettere å starte på nytt, og gjøre det bedre og lettere å tilgi de som har gjort Oss ondt.

Og vi kan se at hver eneste dag er fylt av ny Nåde.

 

, Stavanger

( KLIKK PÅ BILDET FOR Å LESE HELE ) Fra Målselv, bosatt i Stavanger siden 1989. Grunnuttdannet som agronom og Fagutdannet Renholdsoperatør + litt annen vgs (allmennfag, helse og sosial grunnkurs, pedagogisk psykologi, halvårsenhet i friluftsliv/miljøfag, folkehøgskole økologisk landbruk, diverse kurs). Søker å "alliere meg med alle gode krefter" og enkeltmennesker, på tvers av politiske og sosiale skillelinjer, etnisitet og livssyn. Det kan være Sunt å øve seg i å se ting fra ulike sider og perspektiv, også "motpartens". kan hende er det meningsforskjellene og motsetningene vi lærer mest av? Hvis vi bare vil høre på, lytte til og snakke med de man i utgangspunktet mener det samme som, og "fraksjonerer seg på et ytterpunkt", blind for andre perspektiver og "klar for krig" blir det ikke mye nyansert vidsynt tenkning av det, det bare øker konfliktnivået. Jeg er Røde Korser og har en ukuelig tro på Menneskeverdet.Engasjert meg spesielt innen flerkultur. Vil man være et Levende menneske i utvikling, kan man ikke "sementere" sine holdninger, da må man med de grunnverdiene man tror på i bånn, våge å løfte blikket, tenke nytt, "se en gang til" og tenke om igjen. Det jeg mente igår, er derfor ikke alltid det jeg mener idag! Kristen (katolikk). Lang erfaring som skribent og tidvis foredragsholder. Februar 2014 avsluttet jeg et engasjement som kantine/renholdsarbeider hos InBusiness AS , og har etter det hatt et engasjement gjennom AB Solutions som servicemedarbeider ved Sola lufthavn, for deretter å ta Fagutdanning innen renhold. Jeg har som regel gode intensjoner, men nettopp når "de lærde menn og den gemene hop" blir provosert av stil og innhold og "setter kaffen i halsen" over at jeg våger å si noe annet enn det som er "opplest,vedtatt og politisk korrekt", er jeg som skribent kanskje på mitt beste, for da har jeg iallfall ytt et ORIGINALT bidrag til "debatten". Å være "spesiell" er Ikke noe Mål i seg selv, men å være den man Er og "yte sitt genuine bidrag til verden". DET bør vel nesten være et mål for alle mennesker, for tenk hvor stort og rikt Mangfoldet da blir, og hvor mye som kan Skapes! Det trenger ikke være perfekt så lenge det er DITT. Etterligninger og plagiater er imidlertid noen ganger en del av lærings-prosessen. Min Skriveprosess er ikke bare en kontinuerlig "sortering" på vei mot større personlig klarhet og innsikt, men også små "øyeblikksrapporter", fra det perspektiv jeg på hvert ståsted underveis måtte ha, som kanskje også kan bidra til å øke andres Innsikt og Utsyn. Desverre er det slik at selv i Kirken oppstår det klikk- og parTdidannelser av grupper med "de Rette meningene", og slike eksklusive Meningsfellesskap, Kan gå på beksostning av Menighetsfellessakpet, hvor Idealet nettopp er at vi i innbyrdes Kjærlighet skal tjene hverandre som unike mennesker, med ulike Nådegaver og Talenter. Det kunne vi ikke om alle er LIKE! Hvert menneske er enestående, og formes og (på det beste) Utvikler seg i løpet av Hele livet. Alt liv kjennetegnes ved at det er i Bevegelse og endring. Det er aldri Statisk! Det skrevne ord "lever" imidlertid videre uavhengig av forfatterens utvikling", mens jeg har endret noen synspunkter underveis. Likefullt går det en rød verditråd og et humanistisk menneskesyn gjennom alt jeg har skrevet. Idag ikke videre politisk engasjert, men har seigliva rødt arbeiderklasseblod i årene og hjertet godt over på venstresida. I enkelte henseende har jeg likevel kommet til å "banne i den politisk korrekte venstresidas Kirke" og krenket noen av deres "Hellige sekulære Kyr", mens deler av "kristenleiren" jeg tilhører misliker meg fordi jeg solidariserer med den svakeste, undertrykte part i Israel-Palestina konflikten ;-) Alt liv er i bevegelse og gjennomgår ulike prosesser. Så: Never take me for Granted! Men alle trenger Ett fast punkt å jobbe ut fra, om ikke verden skal "tumle overende". Gud og min Tro på Ham, er Mitt faste punkt. For noen synes hele livets akse å dreie rundt Egoet. Men nettopp i Min egen litenhet har jeg fått en svimlende Anelse av Guds Storhet, og tilgang til en Kraft som ligger utenfor meg selv. "De store og sterke" stoler på egne krefter, og dermed må de også klare seg med det. Jeg omfavner Mangfoldet på Guds jord, og på ingen måte bare det som "er som meg". Brobyggere er noe jeg liker bedre enn de som bygger Murer og truer menneskenes Frihet. Men virkelig Frihet er ikke Grenseløs og fordrer en viss rettferdig balanse, lover og regler. Ellers blir det bare kaos, normløshet, Anarki og "den sterkestes rett" som gjelder. Det gagner menneskeheten like lite som tvang og diktatur!

hits