september 2016

Pasientene som tok sine liv!

I LØPET AV DE SISTE 10-15 ÅRENE HAR MINST 30 PASIENTER VED SUS, PSYK DIV TATT SINE LIV, INNE PÅ LUKKET AVDELING, UNDER PERMISJON ELLER UMIDDELBART ETTER UTSKRIVELSE. JEG TAR LANGT IFRA GODT I MEN HAR IKKE TILGANG TIL STATESTIKKEN OG FULL OVERSIKT. TALLENE PÅ DE SOM HAR TATT SITT EGET LIV UNDER PSYKIATRIENS "OMSORG" ER NOK I REALITETEN LANGT HØYERE. VED Å SI "30 DE SISTE 10 ÅRENE" HAR JEG IALLEFALL FULL DEKNING FOR MINE TALL! JEG KJENTE FLERE AV DE SOM IKKE LENGER ER BLANT OSS, MINE MEDPASIENTER, BL.A DE TO JEG HER NEVNER, HVOR JEG TILDELER PSYK.DIV EN VESENTLIG SKYLDBYRDE, SELV OM DETTE I SEG SELV OGSÅ VAR "PLAGEDE SJELER". PSYKIATRIEN DERIMOT TOER SINE HENDER.

UANSETT "FORMELL FAGKOMPETANSE,FAGLIG SELVTILLIT OG INTEGRITET, METODER OG MEDISINERING" , KOKER PSYKIATRI TIL SYVENDE OG SIST FØRST OG FREMST NED TIL ENKELTMENNESKER, PERSONLIGE MØTER OG INTERAKSJON MELLOM MENNESKER, OG ENKELTSKJEBNER SOM DE ENKELTMENNESKENE JEG FORTELLER OM HER  (IKKE NAVNGITT AV HENSYN TIL FAMILIEN). VI HAR ALLE ET ANSVAR IFHT HVORDAN VI MØTER OG SNAKKER MED MENNESKER SOM SLITER OG ER I EN VANSKELIG LIVSSITUASJON, HVOR MENNESKET ER SÅRBAR. NOEN GANGER KAN BLOT FEIL ORD TIL FEIL TID, ELLER RETT ORD PÅ RETT TID VERE HELT AVGJØRENDE FOR OM ET MENNESKE VELGER LIVET ELLER DØDEN. MENNESKER SOM ARBEIDER I PSYKIATRIEN BØR SERLIG VERE SINE ORD OG HANDLINGER BEVISST! ISTEDEN FOR Å TENKE "OSS" OG "DEM", (SOM OM PASIENTENE VAR "EN ANNEN TYPE MENNESKER" OG IKKE "ET MENNESKE SOM MENNESKER FLEST, MEG SELV INKLUDERT" FOR VI ER ALLE BARE MENNESKER), BURDE DE FLESTE PSYKIATRIANSATTE FRA TID TIL ANNEN PRØVD Å SE SEG SELV I SINE PASIENTERS STED.

"HVORDAN HADDE JEG OPPLEVD Å BLI BEHANDLET OG VURDERT PÅ SAMME MÅTE SOM VI GJØR MOT PASIENTEN? HVORDAN HADDE JEG OPPLEVD Å BLI INNESPERRET, AT ANDRE KONTROLLERTE OG STYRTE HVEM JEG KUNNE KONTAKTE ELLER HA BESØK AV UNDER OPPHOLDET, Å IKKE BLI LYTTET TIL OG TRODD "FORDI MAN ER SYK"- SELV NÅR DET MAN SIER FAKTISK IKKE ALLTID ER VERKEN IRRASJONELT ELLER OPPDIKTET- (OG DET GJELDER TIL EN VISS GRAD OGSÅ PSYKOTISKE MENNESKER SOM IKKE ER "FULLSTENDIG PSYKOTISKE"), Å SELV OM MAN ER ET VOKSENT MENNESKE MÅ FINNE SEG I AT DET ER ANDRE SOM SKAL BESTEMME NÅR MAN SKAL STÅ OPP OG LEGGE SEG, OG MAN MÅ BE OM LOV FOR Å TA SEG EN LUFTETUR ELLER EN RØYK I HAGEN? Å IKKE BLI RESPEKTERT PÅ EGNE GRENSER NÅR MAN PÅ SIVILISERT VERBALT VIS GIR TYDELIG BESKJED OM HVA MAN TÅLER OG IKKE? Å BLI KRITISK GRANSKET, OBSERVERT, RAPPORTERT OG BESKREVET GJENNOM ANDRES ØYNE OG UT FRA ANDRES VURDERING UTEN AT DE LYTTER TIL PASIENTENS EGENVURDERING OG UTEN VIDERE ANTAR AT PASIENTENS EGENINNSIKT, VURDERINGSEVNE OG FORSTAND ER DÅRLIGERE ENN DERES "FORDI PASIENTEN ER SYK".  OSV.

HVORDAN HADDE DU FØLT DET OM DU OPPLEVDE MÅTEN DU BLE MØTT OG BEHANDLET PÅ KENKENDE OG SMERTEFULLT, I ET SYSTEM HVOR DU I STOR GRAD ER TOTALT PRISGITT BEHANDLERE OG POSTPERSONALE, OG ER GJORT SÅ LITEN AT SELV DIN AUTENTISKE OPPLEVELSE AV OG FØLESESMESSIGE REAKSJON PÅ EN SLIK "BEHANDLING", BLIR AVFEID SOM "PSYKOTISKE VRANGFORESTILLINGER"? HVOR AVMEKTIG OG "BEEIRET" FØLER MAN SEG IKKE DA? NETTOPP AVMAKTSFØLELSE,Å IKKE VERE HERRE OVER OG SE NOE HÅP OM Å ENDRE EGEN SITUASJON TIL DET BEDRE, FÅ DET BEDRE, JA AKKURAT DET ER ET VESENTLIG MOTIV FOR EN HVER SELVMORDERS SELVDRAP! "JEG HAR DET VANSKELIG, JEG FÅR DET IKKE BEDRE OG TILBYS INGEN LINDRING ELLER BEDRING AV LIVSKVALITETEN MED DET PSYKIATRIEN HAR Å TILBY, ISTEDEN BLIR JEG FRARØVET MIN AUTONOMI, OG KAN IKKE SE HVORDAN JEG PÅ NOEN MÅTE HAR MULIGHET TIL SELV Å JOBBE FREM EN ENDRING ELLER FÅ DET NOE BEDRE. SÅ JEG BARE GIR OPP, JEG ORKER IKKE MER. NÅ FORLATER JEG DENNE VONDE VERDEN!"

"KASUS EN": UNG KVINNE. JEG OMGIKKES HENNE I FLERE ÅR OG KJENTE HENNE GODT. HENNES FAMILIE TILHØRTE EN KRISTEN SEKT. DET VAR EN DYSFUNKSJONELL FAMILIE MED MANGE SYKDOMSTENDENSER. FAREN FORGREP SEG PÅ HENNE (INCEST). HUN VAR BIFIL. BEGGE DELER BLE DYSSET NED, OG BORTFORKLART AV FAMILIEN OG SEKTEN, MED AT "HUN VAR BARE SYK". HUN BLE PSYKOTISK, TVANGSINNLAGT. VI, EN DEL AV OSS SOM HADDE VERT PÅ SIDEN AV HENNE I HVERDAGEN OVER FLERE ÅR, PRØVDE Å BESØKE HENNE OG FÅ KONTAKT PÅ TELEFON, MEN BLE KONSEKVENT AVVIST AV BEHANDLINGSPERSONELLET VED PSYKIATRISK DIVISJON. EN DAG, ETTER Å HA VERT INNESPERRET I FLERE MND, UTEN AT VI SOM VAR RUNDT HENNE VISSTE OM DET, SLAPP DE HENNE PLUTSELIG UT. NÅ VAR HUN VISST FRISK, OG STOD ALENE PÅ SYKEHUSTRAPPEN UTEN PENGER MED MEDISINRESEPTER HUN IKKE HADDE RÅD TIL Å UTLØSE. HUN RINGTE EN VENN, SOM HENTET HENNE OG HJALP HENNE LØSE UT DE RESEPTENE HUN HADDE FÅTT. HUN KOM HJEM TIL EN BUNKE MED INKASSOBREV OG REGNINGER. VI VISSTE ALLE, OG SYKEHUSET BURDE VISS, AT HENNES MOR SOM DE HADDE OPPNEVNT SOM HJELPEVERGE TIL Å IVARETA HENNES ØKONOMI, VAR SÅ SENIL AT HUN IKKE VISSTE HVILKEN UKEDAG DET VAR! VENNEN DRO HJEM. DAGEN ETTER FANT HAN HENNE DØD I SENGEN SIN. HUN HADDE TATT EN OVERDOSE AV MEDISINENE SOM HADDE BLITT ORDINERT FOR HENNE PÅ SYKEHUSET. HUN BLE 34 ÅR GAMMEL! OM VI SOM VAR I DET STØTTENDE IKKE-FAMILIERE NETTVERKET RUNDT HENNE, HADDE SLUPPET TIL SÅ VI KUNNE VIST HENNE VÅR STØTTE, BÅDE SOM INNLAGT PASIENT OG VED UTSKRIVELSE, HADDE FÅTT SLIPPE TIL KUNNE HUN VERT I LIVE IDAG!



 

"KASUS TO": RESSURSRIK KVINNE RUNDT FEMTI. JEG KJENTE HENNE, HENNES BAKGRUNN OG HVILKEN LIVSSITUASJON HUN STOD I DA HUN BLE TVANGSINNLAGT. HUN VAR ET FINT, INTELLIGENT OG FØLSOMT MENNESKE. HUN VILLE IKKE INNLEGGES MEN HADDE SAGT KLART IFRA OM AT HUN KUNNE TÅLE EN TVANGSINNLEGGELSE. MEN IKKE TVANGSMEDISINERING! DE TVANGSMEDISINERTE HENNE. DA DE SLAPP HENNE UT PÅ PERMISJON TOK HUN SITT EGET LIV. HUN VAR UNDER EN HARD PSYKIATRIHIMMEL SOM BLE FOR MYE FOR HENNE. BILEN HENNES BLE FUNNET PÅ EN AV STRENDENE UTE PÅ JEREN. KROPPEN BLE ALDRI FUNNET. HUN KUNNE LEVD IDAG OM PSYKIATRIEN HADDE TATT HENSYN TIL HENNES GRENSER!

Jeg kunne nevnt enda flere enkeltilfeller, mennesker jeg traff i psykiatrien som tok sitt liv. Men det blir for hardt, det fyller meg med sorg. Og det fyller meg med Sinne og Kampvilje! Jeg holdt selv på å bli et tall på den statestikken mens jeg var pasient i psykiatrien, en psykiatri som i høyeste grad var med å slå spiker i kisten min, og mange andres. En psykiatri med blod på hendene, som lik Pilatus toer sine hender og fritar seg selv for skyld. Slik ER det! Og jeg Godtar det IKKE, bare prøver å holde meg langt unna psykiatrien. For idag, uten å ha hatt kontakt med Psyk.Div-Psyk på ca 10 år ønsker jeg å leve. I psykiatrien Kan jeg ikke, orker jeg ikke å leve, så de må bare holde fingrene av fatet, om de mener noe som helst med de vakre ordene sine om hvor meget de ønsker å "Hjelpe" psykisk syke.

"Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør"? Da får de jammen begynne å lytte til pasientene, og respektere pasientenes grenser. Da får de jammen begynne å lere, for nå- enda vet de åpenbart ikke hva de gjør, men har klokketro på Seg Selv, tross år med kritikk fra Mange pasienter, og svert stort frafall av pasienter ved selvmord. Dette er liv jeg er overbevist om at i de aller fleste tilfellene, kunne vert spart! Så ikke gi pårørende, venner og famile til selvmordsutsatte pasienter, sånne vakre forespeilinger og fagre løfter om hvor godt dere ivaretar deres kjere. Når en pasient, og i dette tilfellet er det mange tar sitt eget liv inne på et psykiatrisk sykehus, eller i institusjon, betyr det at vedkommende ikke har det så Godt der! (skulle ønske jeg hadde tilgang til den statestikken som viser nøyaktige tall og pasientens status i behandlingen da selvmordet skjedde). For det er det det handler om, mennesker som velger å avslutte eget liv- ikke fordi de har en mørk forkjerlighet for døden selv, men fordi de har en uutholdelig livssmerte. Og Den demper sjelden psykiatrien! De behandler pasienten isolert "som en sykdom- en depresjon" og hjelper ikke sucidale med det vedkommende Egentlig sliter med, som oftes ligger i selve livssituasjonen, og hvor bruk av tvang kan forsterke avmaktsfølelsen og håpløsheten, ved å vere i en smertefull situasjon man ikke har kontroll over eller ser noen løsning på. Det handler om ting som personlige relasjonelle problemer, økonomiske vansker, kjerlighetssorg, skam, tap av sosial anseelse, stigmatisering, ensomhet og isolasjon, fremmedgjøring, nederlag i skole og arbeidsliv, at man synes å vere prisgitt andre og situasjonen og ikke ser noen lyse utsikter og muligheter for seg selv. Bare ytterst sjelden er det noen som tar sitt eget liv ut av det blå i en psykose, uten foregående problemer. Og rent endogent betingede depresjoner som selvmordsårsak, har jeg så og si sluttet å tro på. Det er alltid en ytre Grunn. Og om ikke vedkommende får hjelp til å løse "de uløselige problemene". Det er De pasienten flykter fra, ikke "en depresjon som sitter i den fysiske hjernen". Problemene i livet, i selve livssituasjonen, kan ikke medisineres bort med all verdens antidepressiva og elektrosjokk.

I MITT TILFELLE LØSTE JEG DEN GORDISKE KNUTEN DA JEG KONTANT OG BESLUTTSOMT BRØT KONTAKTEN MED PSYKOLOGEN SOM UTGJORDE EN VESENTLIG "HÅPLØS" BELASTNING I MITT LIV. OG ETTER DET HAR JEG IKKE VERT SUICIDAL! (Med unntak av En impulshandling i et øyeblikk der jeg bare var så lei av å kjempe, slik jeg så og si alltid har måttet gjøre gjennom livet. Det skjedde imidlertid ikke med planlagt overlegg og det var heller ingen gjentagelsesfare, så jeg slapp å bli videreført til psykiatrien etter behandling på somatisk som jeg selv hadde sørget for at jeg fikk. Jeg hadde da anstrengt meg hardt i en politisk sak som berørte meg personlig, hvor jeg til sist vant frem. Det har kommet andre enn meg selv til gode!). STATISTIKK LYVER IKKE! JEG MÅTTE RETT OG SLETT VELGE BORT RELASJONEN TIL MIN SÅKALTE "HOVEDBEHANDLER", BRYTE MOT HANS VILJE OG TILRÅDNING, FOR Å VELGE LIVET OG KUNNE BEGYNNE Å BYGGE MEG OPP, SLIK JEG HAR GJORT. SÅNN SETT ER DET VEL PSYKOLOGEN SOM BURDE VERT TVANGSINNLAGT SIDEN HAN "UTGJORDE EN ALVORLIG OG VEDVARENDE TRUSSEL MOT MITT LIV OG MIN HELSE, OG HELLER IKKE VISTE NOEN VILJE TIL BEDRING".

DETTE ER HARDE FAKTA: JEG HADDE INGEN SERIØSE SELVMORDSFORSØK FØR JEG KOM TIL DEN MANNEN. ETTER TO ÅR MED UKENTLIG POLIKLINISK KONTAKT, GJORDE JEG ET SVERT ALVORLIG SELVMORDSFORSØK HVOR DET SOM SKJEDDE MELLOM HAN OG MEG VAR HELT ESSENSIELT FOR AT JEG BESTEMTE MEG FOR Å AVSLUTTE LIVET. JEG OVERLEVDE MED HÅRFIN MARGIN ETTER Å HA BLITT OPPDAGET VED EN TILFELDIGHET OG MOTVILLIG BRAGT TIL SYKEHUS MED BLÅLYS OG SIRENE. DE NESTE 13 ÅRENE HOS SAMME PSYKOLOG GIKK JEG UT OG INN AV AKUTTMOTTAKET PÅ SOMATISK, ETTER GJENTATTE SELVMORDSFORSØK- KANSKJE OPP MOT 2O (!), MED PÅFØLGENDE SVINGDØRSINNLEGGELSE PÅ PSYK, SOM ER REN RUTINE ETTER SELVMORDSFORSØK.

SOMATISK REDDET LIVET MITT. PÅ PSYK. DERIMOT HAR DE VISST ALDRI REDDET NOE LIV, DER TAR PASIENTENE SOMATISK HAR REDDET HELLER LIVET AV SEG. DEN OBLIGATORISKE RUTINEMESSIGE "RUNDEN INN" PÅ PSYK. ETTER Å HA BLITT BEHANDLET PÅ SOMATISK ETTER SELVMORDSFORSØK OM IGJEN OG OM IGJEN- , MED DEN GODE RESPEKTFULLE OMSORGEN JEG FIKK I DEN DELEN AV HELSEVESENET, VAR NERMEST "PRISEN JEG MÅTTE BETALE", "STRAFFEN JEG MÅTTE TA", ELLER I BESTE FALL REN BRANNSLUKNING. SÅ DE MÅ BARE IKKE KOMME OG PÅSTÅ AT DE HAR "REDDET MEG". DE HAR DERIMOT HELT KLART TRAUMATISERT MEG. OG JEG HAR HELT KLART MISTET TILLITEN TIL OG TROEN PÅ "DEN FREMRAGENDE ROGALANDSPSYKIATRIEN". SKAM DERE!

OG VISST DE SKULLE FINNE PÅ Å TVANGSINNLEGGE MEG FORDI JEG "IKKE SNAKKER PENT OM DEM", SETTES MITT LIV OG MIN HELSE UNDER EN EVNT SLIK BELASTNING PÅ SPILL: DA VET DE HVA DE GJØR! OG DET ER DET IKKE TILGIVELSE FOR!

FOLK DØR! NÅ MÅ PSYKIATRIEN I ROGALAND VÅKNE OPP FRA DET IDYLLISKE IDEAL-DRØMMEBILDET DEN HAR AV SEG SELV. DERE FÅR IKKE STÅENDE APPLAUS FRA MEG PÅ SCHIZOFRENIDAGENE! 



OG TIL DEG SOM SITTER DER NÅ OG VURDERER Å TA DIT EGET LIV. IKKE GJØR DET, PRØV Å LØFTE BLIKKET! VERDEN ER STOR, OG MENNESKENES ÅR ER BEGRENSET MEN INNENFOR LIVETS RAMMER ER DET SÅ MANGE FLERE MULIGHETER ENN DET VI EVNER Å SE NÅR VI STÅR I DET VI OPPLEVER SOM "EN UMULIG, SMERTEFULL FASTLÅST SITUASJON". IKKE GJØR DET! DU KAN GJØRE HVA SOM HELST ANNET ENN Å TA DITT EGET LIV! VI MENNESKER ER OFTE NOEN SKIKKELIGE VANEDYR, SOM SØKER TRYGGHET I DE MØNSTRENE VI KJENNER, SELV NÅR DET IKKE FØRER FRAM OG VI FÅR EN OPPLEVELSE AV Å VANDRE MENINGSLØST RUNDT I RING. MEN OM DU HAR DET I DEG SOM GJØR AT DU ER ISTAND TIL Å TA DITT EGET LIV, OG MØTE DET UKJENTE ;DØDEN! DA HAR DU OGSÅ I DEG DET SOM SKAL TIL FOR Å BRYTE DESTRUKTIVE MØNSTER OG VÅGE DEG UT AV DET SPORET DU HAR KJØRT DEG NED I. DU MÅ BARE TA SPRANGET UT I "DET UKJENTE I LIVET" HELLER ENN DET SPRANGET DU ER PÅ VEI TIL Å TA; "DET UKJENTE BAK DØDEN". I ET MENNESKELIV KAN MYE SKJE, OG ENDRINGER FINNE STED SÅ LENGE DET ER LIV I OSS, MEN DØDEN SETTER EN BRUTAL STOPPER FOR DET. NÅR DU FØRST DØR ER DU "STUCK", DET ER INGEN VEI TILBAKE. DØDEN KOMMER UNASETT TIDSNOK, OG DEN INNSIKTEN KAN VERE EN HJELP TIL Å HOLDE UT. TIDEN HER ER KORT. BRUK DEN! 

DU KAN STIKKE AV OG DRA TIL ANDRE SIDEN AV KLODEN, DU KAN OMSÅ TRIPPE PÅ LSD (JEG ER VERKEN RUSMISBRUKER ELLER RUSROMANTIKER, MEN NÅR DET STÅR OM LIV KAN MAN IKKE ALLTID FØLGE "FORNUFTIG&RIKTIG-BOKA" TIL PUNKT OG PRIKKE), DU KAN "FRIKE UT" OG GJØRE NOE "VILLT" DU ALLTID HAR HATT LYST TIL, PRØVE NOE HELT NYTT. ELLER BARE GJØRE NOE SOM ER SÅ VANLIG, SÅ ENKELT OG "UNDER DITT NIVÅ" OG DET ANDRE FORVENTER AV DEG AT DU HAR KVIET DEG SELV OM DU EGENTLIG HAR HATT LYST TIL AKKURAT DET. DU KAN MELDE DEG PÅ KURS, OPPSØKE NYE MILJØER, BEGYNNE PÅ FOLKEHØGSKOLE SELV OM DU ALT ER 50 ÅR, FLYTTE PÅ LANDET OG DYRKE ØKOLOGISKE GRØNNSAKER ELLER BARE SETTE DEG NED FOR Å SPISE ALL DEN USUNNE MATEN DU BEGJERERER MEN HAR AVSTÅTT FRA PÅ GRUNN AV RÅDENDE SKJØNNHETSIDELAER OG HELSEFOKUS HVIS DU HAR GLEDE AV DET, DU KAN SELGE HUSET OG HELLER REISE RUNDT SOM BOBILNOMADE. DU KAN GJØRE SÅ MYE MER ENN DU FORESTILLER DEG INNI DEN LILLE BOKSEN DU ER VANT TIL Å TENKE I ELLER HAR BLITT PRESSET INN I AV ANDRE. DET ER SÅ MANGE MULIGHETER! DET FINNES LANGT FLERE ALTERNATIVER ENN DU TROR! SELV MÅTTE JEG BRYTE PSYKIATRIENS LENKER, OG KOMME MEG BORT FRA PSYKIATRIENS UFRIE, KONTROLLERENDE OG LIVSBEGRENSENDE GREP OM MEG. FOR HER UTE I DET FRI, I DEN VANLIGE VERDEN ER DET ET HAV AV MULIGHETER, UTFOLDELSESARENAER OG SJANSER SOM KAN GI DEG LIVSGLEDEN TILBAKE, OG ANDRE SYN PÅ DEG OG TING OG TANG, ENN DET "PASIENTSYNET/MENNESKESYNET" OG "DET SNEVRE NORMALITETSBEGREPET" MAN HAR I PSYKIATRIEN. VI ER MENNESKER! DET ER INGEN MENNESKER SOM ER PASIENTER, DET ER BARE EN MERKELAPP, EN LITEN BIROLLE. FØRST OG FREMST ER VEL MENNESKER SEG SELV, UANSETT ROLLE OG MERKELAPP, HVER OG EN ET GENUINT ORIGINALT ENKELTINDIVID, SOM VERKEN BLIR "MER" ELLER "MINDRE" DET ENKELTMENNESKET MAN ER PÅ BASIS AV ROLLE, STATUS, ANSEELSE, UNDERKJENNELSE, MERKELAPP ELLER TITTEL?

BRYT LENKENE OG KREV DIN FRIHET, UANSETT HVA DET ER SOM BINDER OG TYNGER DEG!

CHOOSE LIFE!



I DID IT! WITH A LITTLE HELP FORM MY FRIENDS AND MY GOOD LORD :-) DET LIVET JEG SOM "SIVILIST" OG ALLMINNELIG MENNESKE HAR IDAG GIR JEG IKKE IFRA MEG UTEN KAMP! OM NOEN FORSØKER Å TVINGE OG KUE MEG INN UNDER PSYKIATRIENS HARDE LUKKEDE DELS TOTALITERE "MAKTHIMMEL" IGJEN, OG FRATA MEG MIN FRIHET, ER DE MENNESKENE VERKEN PÅ LIVETS ELLER MENNESKETS SIDE!

UTEN EN GUD SOM BÅDE ER PÅ LIVETS OG DET LIDENDE MENNESKETS SIDE, HADDE JEG IMIDLERTID FOR LENGST MISTET MOTET, HOLDT TANKENE MINE FOR MEG SELV OG I FRYKT AVHOLDT MEG FRA Å "TERGE PSYKIATRIMAKTA". DET ER OGSÅ MANGE GODE, SOLIDARISKE OG KLOKE MENNESKER HER UTE I VERDEN, FRA SEKULERE HUMANISTER TIL TROENDE MUSLIMER, SOM VERDSETTER MEG, LYTTER TIL DET JEG HAR Å SI, TAR MEG PÅ ALVOR OG VIL MEG VEL! DET ER PÅ TIDE AT OGSÅ PSYKIATRIEN BEGYNNER Å ANERKJENNE MENNESKEVERDET OG RESPEKTERE ENKELTMENNESKETS GUDEGITTE FRIE VILJE, IALLFALL SÅ LENGE MAN LEVER ERLIGE ROLIGE LIV, OG IKKE FORSTYRRER "OFFENTLIG RO OG ORDEN" PÅ ANDRE VIS ENN SOM SKRIBENT. SKULLE SKRIBENTENS MATERIALE OVERTREDE NORSK LOV FOR PERSONVERN OG IKKE NAVNGITTE MENNESKER, OG DET SYSTEMET JEG "HENGER UT" FØLE SEG SÅ TRUFFET OG "AVKLEDD" AT DET PLAGER DEM OG DE BEGYNNER Å SKRIKE OM "INJURIER" FÅR DE HELLER ANMELDE MEG PÅ NORMALT VIS I ET SIVILT SØKSMÅL, ENN Å PRØVE Å TAUE MEG INN PÅ PSYK. FOR JEG ER IKKE PSYKOTISK. PSYKIATRIEN DERIMOT KAN VEL IKKE VERE HELT I KONTAKT MED VIRKELIGHETEN OM DE MENER DE VET BEDRE HVOR DET TRYKKER FOR "PASIENTEN" ENN DEN SOM HAR HATT SKOEN PÅ OG BERER DYPE ARR ETTER GNAGSÅRENE GJØR.

HVIS PRISEN FOR Å SNAKKE ÅPENT OG ERLIG UT OM URETT, KRITIKKVERDIGE FORHOLD OG FEIL I DET PSYKIATRISKE BEHANDLINGSAPPARATER, I YTRINGSFRIHETENS NAVN, ER AT MAN BLIR BØTELAGT ER DET ET LITE PROBLEM. JEG KUNNE ATTPÅTIL TÅLT ET KORT OPPHOLD I EN FENGSELSCELLE. DER ER MAN IALLFALL TRYGG PÅ AT NORSK LOV BLIR FULGT. Å BLI TVANGSINNLAGT "FORDI MAN VET FOR MEGET OG VÅGER Å SI DET HØYT OG TYDELIG" DET HADDE JEG IMIDLERTID OPPLEVD SOM ET GROVT KRENKENDE OVERGREP PÅ LINJE MED DET MAN KJENNER FRA TOTALITERE DIKTATURSTATER SOM KINA, HVOR "FRIMODIGE YTRINGER IKKE ER ENHVER TILLAADE".

JEG ER IKKE "FERDIG MED EMNET" SELV OM SELVMORD IKKE LENGER ER ET ALTERNATIV FOR MEG SELV. TVERT IMOT. JEG SITTER INNE MED NYTTIGE "INNSIDEERFARINGER" SOM I BESTE FALL, OM DE RETTE MENNESKENE- DE SOM VIRKELIG BRYR SEG OM PASIENTLIV, EVNER Å LYTTE, KAN BIDRA TIL ØKT FORSTÅELSE OG ENDRINGER SOM IGJEN KAN BIDRA TIL AT SELVMORDSTALLENE GÅ NED. SOM "SELVMORDER"/SELVMORSKANDIDAT ER JEG ANTAGELIG EN AV DE ALLER MEST ERFARNE SOM FORTSATT LEVER, OG ENDA TIL ER SKRIVEFØR NOK TIL Å SI NOE OM BÅDE HVORFOR JEG PRØVDE Å TA MITT EGET LIV, OG OGSÅ HVA DET VAR SOM GJORDE AT JEG ETTER Å HA OVERLEVD KANSKJE MER EN 20 IHERDIG INTENDERTE OG KREATIVE SELVMORDSFORSØK KLARTE Å BRYTE MØNSTERET. OG VELGE LIVET! 

DERTIL KJENTE JEG FLERE AV DE I SAMME SITUASJON SOM VAR MER "VELLYKKEDE" SOM SELVMORDSKANDIDATER ENN MEG, OG VET LITT OM DERES SITUASJON OG FORANLEDNING FOR DERES SELVMORDSBESLUTNING. DERTIL HAR JEG TATT ANSVAR OG YTT BÅDE MEDISINSK OG PSYKOSOSIAL FØRSTEHJELP PÅ STEDET, OG SELV VERT DEN SOM HAR BRAGT ANDRE INN TIL PUMPING OG SYING ETTER SELVMORDSFORSØK. ETTER MANGE ÅRS ERFARING KJENNER JEG OGSÅ RUTINENE ETTER SELVMORDSFORSØK UT OG INN, OG VET HVILKEN "BEHANDLING" SOM GIS, OG HVOR LITE HJELP DET I REALITETEN ER I DEN. I TILLEGG VET JEG NOE OM IFHT MEDPASIENTERS SITUASJON AT EN TVANGSBEHANDLING SOM I ALL HOVEDSAK HAR SOM MÅL Å OVERVÅKE OG FYSISK FORHINDRE PASIENTEN FRA Å TA SITT EGET LIV, OFTE AV PASIENTEN VIL OPPLEVES SOM EN STOR EKSTRABELASTNING I EN SITUASJON SOM ALT ER UUTHOLDELIG FOR PASIENTEN, OG DERMED BARE FORSTERKER DØDSØNSKET. JEG SER DET ULOGISKE I SPERRE MENNESKER SOM ØNSKER Å DØ INNE I ÅREVIS, REIME PASIENTENE FAST, OVERVÅKE OG KOTROLLERE DEM NON STOP 24 TIMER I DØGNET. DET DØDSØNSKET, ELLER RETTERE SAGT ØNSKET OM Å FLYKTE FRA EN UUTHOLDELIG LIVSSMERTE, SOM I FØRSTE TUR FØRTE DEM INN I PSYKIATRIEN, FORSTERKES KRAFTIG NÅR DE MOT EGEN VILJE OG PÅVIRKNINGSKRAFT BLIR TVUNGET TIL Å LEVE UNDER FORHOLD, SOM ISTEDEN FOR Å GJØRE LIVET LITT BEDRE OG LINDRE LIVSSMERTEN, AV SYKE SOM DET VILLE VERT FOR FRISKE Å MÅTTE LEVE SLIK, FREMSTÅR SOM REN PSYKISK TORTUR SOM DE MÅ UTHOLDE UTEN FLUKTMULIGHETER. SLIKE LANGTIDSPASIENTER ER IMIDLERTID TILBØYELIG TIL Å UTVIKLE ET REGELRETT STOCKHOLMSYNDROM, SÅ MED TANKE PÅ "PSYKIATRIENS GODE NAVN OG RYKTE" ER DE IKKE DE FARLIGSTE Å SLIPPE UT. DE HAR VERT SÅ FULLSTENDIG PRISGITT OG OVERLATT TIL PSYKIATRIEN, KNYTTET SEG TIL MENNESKER OG UTVIKLET LOJALITETSBÅND, SÅ DE SOM HAR LEVD UNDER DE VERSTE BETINGELSENE I PSYKIATRIEN, SKJULER SINE FANGEVOKTERE OG DERES MISGJERNINGER OG HOLDER KJEFT OM TING SOM SLETT IKKE VAR VERKEN BRA ELLER "HELT I SAMSVAR MED NORGES LOVER".

NOEN HAR SLUPPET UT, NOEN BLIR FREMDELES HOLDT INNESPERRET PÅ DEN MÅTEN, ANGIVELIG "FOR Å FORHINDRE SELVMORD". ER DE SKARPE NOK INNSER DE AT DE HADDE STELT SEG KLOKERE OM DE BARE HADDE TATT LIVET SITT UTEN AT PSYKIATRIEN KOM INN I BILDET, FOR NÅ ER DE ALTSÅ I EN SITUASJON HVOR DE TORTURERES DAG OG NATT MENS ALT DE ØNSKER ER Å DØ SÅ HELVETET SKAL TA SLUTT, MEN DEN MULIGHETEN HAR DE IKKE LENGER. "DET MÅ VERE VELDIG KJEKT Å JOBBE MED SÅNNE PASIENTER"- FOR HARDKOKTE SADISTER! JEG VILLE SELV FORETRUKKET DØDEN FREMFOR ET LIV INNESPERRET I PSYKIATRIEN, PÅ MENTALSYKEHUS ELLER I ANNEN PSYKIATRISK INSTITUSJON! VAR DET ET ALTERNATIV TROR JEG HELLER JEG VILLE SITTET I, FØLT MEG TRYGGERE OG FUNNET MED BEDRE TIL RETTE I FENGSEL, SELV OM JEG ER HELT UTEN KRIMINELLE TALENTER. DERSOM EN PASIENT SOM FORDI VEDKOMMENDE HAR DET SÅ VONDT, I PSYKIATRIEN IKKE SJELDEN FORDI VEDKOMMENDE ALT HAR GJENNOMGÅTT STORE TRAUMER SOM INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP GJERNE I KOMBINASJON MED ANDRE FORMER FOR OMSORGSSVIKT I BARNDOM OG OPPVEKST, AT VEDKOMMENDE HAR PRØVD Å TA SITT EGET LIV, OG SÅ BLIR UNDERLAGT ET SLIKT BEHANDLINGSREGIME, OGSÅ DER PASIENTEN VAR HELT UTEN PSYKOSE VED INNLEGGELSE, STOR SJANSE FOR AT PASIENTEN DRIVES TIL VANNVIDD UNDER OPPHOLDET. OG JO LENGRE "DEN LIVREDDENDE TVANGSBEHANDLINGEN" VARER JO MER TRAUMATISERT, ALVORLIG SYK OG INSTITUSJONSPREGET BLIR VEDKOMMENDE, OG MED DET FORSVINNER OGSÅ BEHANDLINGSUTSIKTENE OG SJANSEN TIL Å NOEN GANGER KUNNE VENDE TILBAKE TIL ET NORMALT LIV UTE I SAMFUNNET. JEG TROR I MANGE TILFELLER IKKE "BEHANDLINGSAPPARATET" SER SIN EGEN SVIKTENDE LOGIKK, NÅR BEHANDLINGEN DE IVERKSETTER VIRKER STIKK I STRID MED SIN GODE HENSIKT!

DET JEG SITTER PÅ AV ERFARING KOMPETANSE OG INNSIKT NÅR DET KOMMER TIL SELVMORDSPROBLEMATIKK I PSYKIATRIEN MÅ DA SAMLET KUNNE KALLES "SJELDEN SPESIALISTKOMPETANSE", SELV OM DET ER SNAKK OM TILEGNET REALKOMPETANSE OG JEG IKKE HAR BESTÅTT NOEN EMBETSEKSAMEN?

DET ER YTTERST UNØDIG MANGE DØR AV SELVMORD SOM PASIENTER I PSYKIATRIEN, OG JEG VET NOE OM DE PSYKIATRI-INTERNE ÅRSAKENE, DE PERSONAVHENGIGE OG MAKTSTRUKTURELLE FEILENE ("DET ONDES PROBLEM" I PSYKIATRIEN) , TANKESETTET, UFULLSTENDIGE FORSTÅELSESMODELLENE OG SYSTEMFEILENE SOM OFTE ER STERKT MEDVIRKENDE TIL AT LIV GÅR TAPT. OG OGSÅ AT (DE PSYKOLOGISKE) SELVFORSVARSMEKANISMENE MOT ERKJENNELSE AV DENNE SKYLDEN ER SERS STERKE I PSYKIATRIEN FRA "FORSVAR AV PROFESJONENS SELVBILDE OG VÅRT ANSIKT UTAD , GODE NAVN OG RYKTE", HELT NED PÅ INDIVIDNIVÅ, SOM OGSÅ BIDRAR TIL AT FÅ ENDRINGER SKJER, OG SELVMORDSTALLENE IKKE GÅR NED! OG DET ER DET VERDT Å ROPE HØYT OM SELV OM DET IKKE ER OMKOSTNINGSFRITT. FOR MENNESKEVERDET, MENNESKELIV, MENNESKERETTIGHETER OG HUMANITET ER MER VERDT ENN PENGER, STATUS OG "PROFESJONENS STOLTHET". IALLFALL I MINE ØYNE...

NÅR ET MENNESKE HAR DET SÅ VONDT AT VEDKOMMENDE BARE ØNSKER Å FÅ SLIPPE MER OG DØ, ER MEDISINER OG TVANGSBEHANDLING BORTKASTET MEDISIN, OM DEN IKKE BRINGER PASIENTEN LINDRING OG HAR NOE I SEG SOM BEDRER PASIENTENS LIVSKVALITET I SÅ VESENTLIG GRAD AT VEDKOMMENDE VELGER LIVET. BEHANDLING SOM KUN TAR SIKTE PÅ Å "STOPPE SELVMORDSADFERD, OM SÅ MED PISK OG TVANG" ER HELT ABSURD! DET SUICIDALE MENNESKER TRENGER ER NOE GODT Å LEVE FOR OG LEVE PÅ, ELLER EVNETUELT NOE SOM GIR LIVET SÅ MYE MENING AT VEDKOMMENDE MENER DET ER VERDT Å UTHOLDE LIVSSMERTEN FORDI DETTE ER SÅ VIKTIG. ANDRE GANGER ER DEN BEHANDLINGEN ET ALVORLIG SELVMORDSTRUEDE TRENGER MEST DER OG DA, REGELRETT SMERTELINDRING. DA SKAL MAN IKKE VERE SÅ REDD FOR "B-PREPARATER OG AVHENGIGHET". BEDRE Å GI EN PASIENT MED UUTHOLDELIGE SJELELIGE, FØLELSESMESSIGE LIDELSER OM SÅ "EN KORT LITEN MORFIN-FERIE" ENN AT PASIENTEN TAR LIVET AV SEG. MEN MIN ERFARING FRA PSYKIATRIEN ER DESVERRE AT DE SYNES Å VERE "FOR AVSTUMPEDE TIL ENGANG Å ANERKJENNE AT PASIENTEN HAR FRYKTELIGE SMERTER". JEG KAN GI ET EKSEMPEL PÅ SMERTENIVÅET, FRA MITT EGET TILFELLE. JEG HAR BRUKKET RYGGEN MIN TO GANGER, BRUKKET EN FOT, HAR I PERIODER SLITT MED KARPAL-TUNELL SYNDROM OG HAR HATT TANNBYLL. DET GJØR SELVFØLGELIG VONDT, MEN SAMMENLIGNET MED DEN INDRE SJELELIGE, FØLELSESMESSIGE LIVSSMERTEN JEG BAR PÅ DA JEG PRØVDE Å TA MITT EGET LIV, ER DET INGENTING. JEG VILLE OM JEG KUNNE VALGT DA JEG HADDE DET SLIK, HELLER BRUKKET RYGGEN HVER DAG, ENN Å KJENNE PÅ DEN UUTHOLDELIGE INDRE LIVSSMERTEN JEG I LANGE PERIODER MÅTTE LEVE MED. FOLK TAR VEL IKKE LIVET AV SEG PÅ GRUNN AV BAGATELLER! SÅ: VET JEG HVA JEG SNAKKER OM, ELLER VET JEG HVA JEG SNAKKER OM...?
 
SELVROS OG POSITIV MARKEDSFØRING AV SIN EGEN FAGPROFESJON TAR DE SEG GODT NOK AV SELV, SÅ SELV OM JEG IKKE ER BLIND FOR AT NOE OGSÅ FUNGERER OG ER BRA I PSYKIATRIEN- OG AT NOEN OPPLEVER Å FÅ BRA HJELP, HAR JEG OPPLEVD, SETT OG HØRT SÅ MYE AT JEG IKKE KAN ANNET ENN MED HANDA PÅ HJERTET Å SI OG STÅ FAST VED AT: PSYKIATRIEN HAR PÅFØRT MANGE MENNESKER STORE LIDELSER OG HAR BLOD PÅ HENDENE! JEG HOLDT PÅ Å TA DE ORDENE MED MEG I GRAVA, MEN HAR DU SETT PÅ FANDEN: HER ER JEG FREMDELES, OG SNAKKE KAN JEG OGSÅ! :-)

JEG PÅBEROPER MEG IKKE BARE EN RETT TIL Å SKRIVE OM DEN MØRKE BAKSIDEN AV PSYKIATRIENS MEDALJE. MED ALT JEG VET, ALLE DE MØRKE KROKENE I ROGALANDSPSYKIATRIEN JEG HAR VERT INNOM, SOM EN AV DE YTTERST FÅ PASIENTENE SERLIG I "DE MØRKESTE AVKROKENE" SOM HAR GOD NOK KUNNSKAP OG INTELLEKT TIL Å KUNNE SKRIVE OM OG PUBLISERE UT, DET SOM IKKE ER BRA I ROGALANDSPSYKIATRIEN, OG LURE "PSYKIATRIVESENET" UT I  DAGSLYS SÅ KANSKJE DET SYVHODEDE TROLLET SPREKKER, ERKJENNER JEG OGSÅ EN MORALSK HUMANITER PLIKT TIL Å SKRIVE OM DET. SÅ DET HANDLER IKKE BARE OM "HEVN" ELLER MIN EGEN RETT. SÅ HVA HANDLER DET OM? DET FÅR LESERNE MINE TENKE LITT OVER.

 

 

 

Osman danser! gutten uten språk

Av alle mennesker jeg har møtt, på min vei gjennom Rogalandspsykiatrien, er det serlig èn som har brent seg fast i hjertet mitt. Og det slår varmt! Denne psykisk utviklingshemmede mannen fra Afrika, som er avspist med så lite, abanded av sin famile. I noen Afrikanske kulturer er det stor skam forbundet med psykisk utviklingshemming og psykiske lidelser, og det forklarer vel hvorfor hans mor og hans brødre, som også bor i Norge, ikke vil ha kontakt med ham. For i Osman er det lite ondt, men det er noen mørke rom inni ham, noe som gjør vondt. Det er noe med hans situasjon som også gjør meg Vondt, fordi det er så lite jeg kan gjøre...

Hjertet mitt er varmt for ham, men etter å ha sett hvilke forhold han lever under, og hvordan personalet på institusjonen der han bor (Klokkergården Psykiatriske senter) ser på ham, og hvor dårlig individuell oppfølging han får, blir jeg Sint! Hadde jeg bare hatt makt og vert i posisjon kunne jeg ha hjulpet denne gutten. Jeg ville nermet meg ham med varme og omsorg, mennesker med erfaring fra flerkulturelt arbeid, som behersker "Giraffspråket" som bygger broer over språkbarrieren (nonverbal kommunikasjon). Jeg ville også prøvd å knytte han opp mot sin egen kultur, selv om familien hans ikke ønsker kontakt. Jeg ville latt ham (snakke med og) høre sitt morsmål, for i motsetning til va de ignorante menneskene som jobber på institusjonen sier, er han verken språkløs eller stum, han bare snakker ikke! Logopeden han gikk til fikk ikke et ord ut av ham. Men det gjorde jeg! Da jeg raket hodet mitt, pekte han og det ene ordet han sa var "Afika". Ett eneste ord riktignok, og der er ikke språk. Men gjennom mimikk og gester viste han tydelig at han har språklige begreper, og skjønner ting som blir sagt på norsk. Osman har et meget talende kroppsspråk, men det hjelper lite om de som har rundt ham er "analfabeter" på det språket. Jeg ville meldt ham på et kurs i afrikansk dans om jeg kunne, latt ham høre og danse etter trommer. For Osman "snakker" og viser følelser når han hører musikk. Nøyaktig hvor mye han skjønner av det menneskene rundt ham sier, vet jeg ikke, men jeg har en mistanke om at norskoppleringen hans har vert dårlig, fordi man stemplet ham som "språkløs", og at han behersker sitt afrikanske morsmål bedre enn det norske språket.

Man kan undre seg over hvorfor en mann, som viste meg at han Kan forme ord, går rundt som om han var stum. Jeg antar det skyldes traumer, for han og familien flyktet fra krig. Omgivelsene hans der han er nå må også fortone seg "kaotiske" og merkelige, selv om han har tilpasset seg ganske så bra. Han har jo ikke noe valg! Osman er psykisk utviklingshemmet, en helt uproblematisk og harmløs pasient som nok heller hører hjemme i en boenhet for psykisk utviklingshemmede, hvor det finnes kompetanse på flerkultur og integrering. Osman lever i et samfunn som i all hovedsak består av alvorlig kroniske psykisk syke (tung psykiatri), som er oppgitt av behandlingsapparatet, men må ha et sted å vere, fordi de ikke kan fungere som vanlige mennesker ute i samfunnet. Mange av dem er mentalt sett regelrett gale, og flere av dem har ikke bare svert dårlig hygiene, men er også sosialt meget lavtfungerende om de skulle klart seg blandt friske, og temmelig retarderte. Klokkergården er først og fremst et sykehjem for langtidspasienter, og for mange endestasjon. Et "vernet sammfunn i samfunnet", som samtidig som de får mat og kan vere fungere sammen med andre i samme situasjon, er det stor grad av frihet ved institusjonen, og de kan fritt bevege seg rundt mellom husene på området. Sånn sett er det nok et godt sted å vere for mange i den pasientgruppen, selv om jeg påklager mangel på struktur. Pasientene virrer f.eks rundt på sjølstyr om nettene, mens nattevaktene for det meste sitter på ett hus, snakker med hverandre og drikker kaffe, og kun tar to korte runder rundt på husene, for å påse at ting er noenlunde rolig. Det er for lite med en slik pasientgruppe!

Språk kan vere så mangt. I det lille diktet under bildet sier jeg litt mer om Osman, og hvordan "den språkløse gutten", som er en voksen mann med et barnehjerte sankket til meg. Den "språkløse" og jeg kommuniserte bra!

Jeg klarer ikke å slippe ham med tankene. Det plager meg at jeg ikke er i posisjon til å hjelpe ham. Han burde aldri vert plassert under psykiatriens omsorg. Denne barnesjelen burde slippe å vandre rundt i fatteslighet uten noen ting, i et miljø hvor alvorlige kronisk psykotisk mennesker som i endel tilfeller fremstod som primitive, urenslige, vulgere, grove mennesker, uten elementere sosiale ferdigheter som allminnelig bordskikk. Osman er gjort av et annet stoff, mer følsom. Han fremstod som vennlig og mild, så lenge ingen plaget ham. For "han har bare et hjerte, med sorg og glede i". Nå har han vert så lenge ved Klokkergården at dette har blitt hjemmet hans, og han har tilpasset seg et miljø som Er unormalt, og med henblikk på de andre pasientenes adferd og en heller løs struktur ved institusjonen, er "stabilt i det ustabile". Er sted der det unormale er normen. 

Selv om det nok ville tatt litt tid for ham å tilpasse seg er nytt miljø, er jeg overbevist om at han ville hatt et bedre og rikere liv i en mindre boenhet for psykisk utviklingshemmede, hvor han både ville fått tettere individuell oppfølging og omsorg, en mer normal struktur, større intimitet i en mindre gruppe som er mer av det samme slaget som ham selv. En tettere kontakt og større sjanse for å danne personlige relasjoner på tross av hans verbale språkproblemer. Ved slike boenheter for psykisk utviklingshemmede er det også oftest tilbud om ulike aktiviteter, turer og reiser, flere stimuli. Et rikere liv! Kan han ikke slippe å tilbringe sine siste tiår i kjellermørke og en endeløs vandring mellom husene på Klokkergården, uten å forstå noe serlig, fordi omgivelsene og de rundt ham rett og slett ikke Er "logiske og fornuftige". Han bare ER der! Selv stiller han ingen krav, bare innfinner seg med alt uansett. Men jeg syns ikke han burde ha vert der. Han burde fått et mye bedre og mer verdig liv, vert et sted som kunne høynet hans livskvalitet vesentlig. Det er Hans liv, og han er iallfall i mine øyne et verdifullt enkeltmenneske, et individ og ikke bare "en kategori", "en del av pasientmassen". Kan vi ikke som samfunn gi en av afrikas barn noe bedre enn det? Det er trist, frustrerende og når jeg tenker på det kan jeg i tillegg til stor frustrasjon over at han må ta til takke med så Lite, også kjenne sinne i forhold til den uforstanden som i sin tur har plassert ham der, og strengt tatt lar ham gå for "lutt og kaldt vatten".

DET ER MANGE PREKTIGE KRISTNE SOM IFØRT SINE SØNDAGSKLER, NYTER SIN PLASS I SOLEN PÅ KIRKEBAKKEN HVER SØNDAG, MENS "BITTELILLE BROR" STADIG AVSPISES MED "TO PAR STRØMPER".

Jeg gjør Halvdan Sivertsens ord til mine egne:

"FOR DET E RIKELIG I NORGE, OG HO SKU GJERNE VISST; KOFFØR MÅ DE MINSTE BESTANDIG KOMME SIST? DET E SÅ MANGE SOM E SMÅ, VI LAR DEM GÅ, VI LAR DEM GÅ. DET E IKKE VÅRES FEIL. DET E SÅ MANGE SOM E SMÅ, VI LAR DEM GÅ, VI LAR DEM GÅ. VI SER OSS I SPEIL, I SPEIL".

INGEN AV OSS KAN LØSE ALLE PROBLEMER OG STANSE ALL URETT, MEN ALLE KAN GJØRE NOE. OG "NÅR HVER TAR SIN, SÅ TAR JEG MIN".

Hos meg skal Osman, en av de små, få sitt eget prosadikt til ere for seg, men det kommer han nok aldri til å få høre. Her er det uansett (under bildet).
 

 

OSMAN DANSER

Osman danser. Osman er glad.

Som en liten gutt vugger han kroppen i takt med musikken og smiler med hele seg.

Osman har mørke tanker, Osman er en voksen mann.

Han hører på et slitt kasettbånd med afrikans musikk, det eneste han har igjen av Afrika.

Osmans øyne blir sorte. Osman tenker, Osman husker!

Når refrenget synges, ser han på meg, løfter han hånden, former den mot øret.

"Hør! Hør! Hør hva de synger sier han med kroppen.

Men jeg kan ikke språket, skjønner ikke hva de synger.

"Den språkløse" er nå mer språkmektig enn meg.

Han tror jeg skjønner alt som blir sagt uansett, og jeg prøver å forklare ham med ord, at jeg Ikke skjønner, ikke kan det språket.

Jeg skulle gjerne visst hva det var de sang, som gjorde ham så opprørt og mørk i blikket

Det er 1998, jeg følger "bymoten", raker hodet nesten helt glatt.

Når Osman ser meg med den nye frisyren

peker han vennlig på hodet mitt.

Langt nede fra halsen, med en stemme som ikke har vert i bruk på mange år

former han ordet, som sier hvorfor han peker.

"Afrika!" sier han!

Og jeg skjønner hva han mener, han husker kvinnene i hjemlandet selv om han var et barn da han kom til Norge.

Nå anslår jeg ham til å vere i førtiårene, men inni hjertet sitt er han fortsatt en liten gutt.

Jeg ser på ham og smiler varmt

"Ja, Afrika sier jeg!" og vet at han forstår meg

Forstår at jeg skjønner hva han mener.

"Den stumme språkløse gutten" snakket til meg.

De dumme "analfabetene" som jobber på institusjonen tror meg ikke.

Når ikke logopeden klarte å få et ord ut over leppene hans

Hvordan kunne jeg? "En av galningene".

Men jeg var ikke gal, det var ikke derfor jeg var der

Det var bare det eneste tilbudet jeg fikk i en vanskelig livssituasjon

selv om mitt nivå lå langt over nivået til resten av pasientmassen der

Og kan jeg si, også langt over nivået til de fleste som jobbet der

Bare ikke i posisjon, for hvem vil høre og tro på

At "en psykiatrisk pasient" Vet Bedre!

KAN VI IKKE "GI HAM GLEDEN" FØR HAN FORLATER DENNE VERDEN? HAN ER DA ABSOLUTT VERDT DET!

DET ER SÅ LETT Å AVSPISE DE SMÅ SOM IKKE KREVER NOE MED "HVA SOM HELST". HVEM AV OSS VILLE TATT TIL TAKKE MED ET LIV SOM OSMANS PÅ KLOKKERGÅRDEN?

AVSLUTTER MED NOEN ORD FRA MIN HERRE: "DET DERE HAR GJORT MOT EN AV DISSE MINE MINSTE BRØDRE, DET HAR DERE GJORT MOT MEG", OG "DET DERE IKKE GJORDE FOR EN AV DISSE MINE MINSTE, DET HAR DERE HELLER IKKE GJORT FOR MEG". "BORT FRA MEG DERE SOM HAR GJORT URETT!"



 

Psykiatri-Dikt,tøv,tant og forbannet Løgn?



 

"Behandlingen" jeg fikk i Rogalandsprykiatrien tjente ofte minst av alt pasienten, og var ikke på noen måte "innbringende" for andre enn en Psykolog uten etikk og moral! Politikerne bør begynne å spørre PASIENTENE, kreve resultater og granske litt mer nøye hva Psykiatrimidlene og pengene politikerne tildeler Psykiatrien egentlig brukes til, for det var vel i utgangspunktet ikke meningen at Pengene først og fremst skulle gi nye arbeidsplasser, en personlig karierevei og god sikker inntekt for Psykatriarbeidere som kun er ute etter å mele sin egen kake og leve et liv i solen, på Bekostning av syke mennesker i en sårbar og vanskelig livssituasjon, hvor "behandlingen" i høyden bidrar til at pasientene får et sikkert, dog magert inntektsgrunnlag i form av uføretrygd, og som "takk for det" må gå Canossagang til "den gode behandlers behag" resten av sine liv, med mindre pasienten "i løpet av terapiforløpet" ender som en av Alt for Mange på Psykiatriens selvmordsstatestikk;

Alt for mange Mennesker tar sitt eget liv enten Inne på Psyk.Avd, under permisjon, eller noen timer etter at de har vert til samtale med Psykolog. Det er dessverre realiteten på tross av Psykiatriens tidvis Maglomane, narcissistiske Selvbilde. Det er viss flere Psykologer og Psykiatere i Norsk Psykiatri som lider av Storhetsforestillinger, narcissistisk personlighetsforstyrrelse og urealistisk høy selvtillit, enn pasienter av samme slag, som ofte sliter med det motsatte. Og etter å ha blitt krenket, devaluert, stemplet som mennesker uten forstand, ansvarsfølelse og vurderingsevne, og tråkket på og overkjørt av slike i mange år, er det jammen ikke rart om vi ender opp med dårlig selvbilde, lav selvtillit og kjenner stor avmakt ifht den Makta som også har makt til å definere kritiske røster som min, og det vi sier som "Galmannssnakk", og i verste fall få oss sperret inne på samme måte som man i det gamle Sovjet, sperret opposisjonelle intellektuelle inne på Sinnsykehus i Sibir.


 

Man Blir SYK PÅ SINNET AV DET! Serlig om Psykiatrien har lykkes i å bygge opp stor "faglig tillit" og fremstår så prektig utad til allmue og offentlighet, og nyter så stor "Respekt og anseelse"- selv når den er så Fullstendig Ufortjent, at de heller burde settes i offentlig gapestokk til Skam og skjensel for det de har gjort mot overgrepsoffer og andre mennesker som alt hadde lidd stor urett og blitt så skadet av andre mennesker at de selv søkte hjelp i Psykiatrien, og bare opplevde å få det motsatte. Og etter å ha kommet seg vekk, basert på langvarig tung erfaring med Psykiatrien, med tyngde til en som vet hva man snakker om og ha følt det på egen kropp, røynt det på eget sinn, med hånden på hjertet og God samvittighet kan påstå at mye av den "behandlingen" som tilbys er fullstendig absurd på grensen til det surrealistiske. En massemorder som Anders Behring Breivik har bedre rettsvern og større trygghet for å ikke få sine Menneskerettigheter krenket enn pasienter i norsk psykiatri! Norsk Psykiatri og Psyk.Div,SUS har pasienters blod på hendene, men toer sine hender og bedyrer at "vi gjorde alt vi kunne".Min påstand er at de aller fleste selvmord, med svert få unntak kunne vert forebygget og unngått om de som gjorde det faktisk fikk den hjelpen og støtten de trengte. Mennesker som tar sitt eget liv har det fryktelig Vondt, og om de gjør det inne på et Psykiatrisk Sykehus har det det heller langt fra Godt der heller, og får IKKE den hjelpen de trenger, noen ganger akkurat Tvert imot. "Behandlingen" blir puffet som skal til for at de faktisk effektuerer selvmorstanker og tar sitt eget liv, fordi helle situasjonen som pasient er så håpløs og man er så avmektig at man bare ikke orker mer! "Man handler blindt, man er i beste tro, mens man står rød til albuen i blod".Men i Psykiatrien er det visst ingen som er Skyldbevisst!



 

Psykiatrien fremstår for meg som "et samfunn i samfunnet", "en Stat i Staten". Kanskje det eneste fagmiljøet der krav til resultater og evidensbasert behandling, etikk og pasientrettigheter, Rettsvern, alminnelige lover og regler, endog til allminnelig folkeskikk, og ja Menneskerettigheter og Rettsprinsipper og hensyn til pasientenes grenser, ve og vel, som ellers gjennomsyrer og er svert godt ivaretatt både i samfunnet og på norske arbeidsplasser generelt, og i norsk helsevesen- ved somatikken spesielt, er bedre ivaretatt enn i de fleste land i verden. Men altså Ikke i Rogalandspsykiatrien. De er imidlertid veldig flinke på Markedsføring og har så Stor selvtilit at de har lyktes i å fremstille seg Selv som "Best i landet". De har blitt store og sterke, og nyter med sin markedsføring og satsning- ofte forkledt som "informasjon til allmuen og sterkt engasjement for pasientene", fra "Innkasterne i TIPS" til "propagandaapparatet i Psyk Opp".

Når man først har opplevd det, følt det på kroppen og sett det, er det lett gjenkjennelig-fra Kina! Men selvfølgelig er det mange psykiatriarbeidere som virkelig bryr seg og Ønsker å gjøre noe for pasientene, som selv lar seg lure og forføre av Onde Maktmennesker forkledt som Psykologer, Psykiatere og ledere de ser som Autoriteter man skal tro på og lytte til. Dertil synes "gode nordmenn flest" å vere utrolig Godtroende og lettlurte, så attpåtil mennesker som selv arbeider på innsiden av Psykiatrien lar seg lett lure, styre og føre bak lyset av Maktmennesker i posisjon, og innser ikke engang selv hva de er med på. Dertil har man gruppepsykologiske mekanismer, der "gruppens norm" kan få enkeltmennesker til å delta i misgjerninger og "tro det er greit", selv om de aldri ville gjort noe lignende som enkeltindivider. Som ung eller fersk psykiatriansatt bør man ikke gjøre den generaltabben det er å stole blindt på og rette seg etter "gjengs norm og faglige autoriteter" uten snev av kritisk innstilling. Nye øyne som kommer inn utenfra ser ofte bedre. Det må nye koster til for å Feie ut dritten, så jeg setter min lit til neste generasjon.

De eldste psykiatriansatte,"går i samme tralten", og er både nersynte og ofte nokså avstumpede ifht pasientenes lidelser. De HAR sine fastlåste forestillinger om "hvordan det skal vere, og hvem som vet best",- og det er visst aldri Pasienten! Noen av dem synes er så veldresserte og autoritetstro, at om en overordnet på Behandlersiden sier "Hopp!" ,så hopper de ukritisk automatisk! Om "Der Doktor har Gesagt" MÅ da vel vere sånn? Tør jeg minne om at også Psykiatere og Psykologer bare er mennesker, og at slike kommer i ulike varianter hvorav noen er mer "ondartede"uavhengig av Titler! Jeg har på direkten hørt en av Psyk`s Psykiatere Rose seg av hvor uberørt han er av pasientenes lidelser, og gi uttrykk for at "disse legene i somatikken som ikke tåler å se en pasient ha vondt uten å ile til" er noen skikkelige pingler. Det sier faktisk ganske mye om forskjellen på Psykiatrien kontra somatikken! Jeg fant ut at akkurat den Psykiateren er med i det som finnes av kristne losjer, men han "finner nok ikke Gralen" før han er istand til å føle andres smerte!

Og som en annen "Velansett autoritet" sa til en av sine kvinnelige pasienter: "Du er et KREK! Men slapp av for nå er du kommet til Rogalands BESTE Psykiater!" Senere kalte han sin forelskede pasient som trofast satt ved hans føtter i mange år "Min Maria Magdalena", så da går jeg ut fra at han så seg selv på Høyde med Jesus. Man kommer ikke til Himmelen på Egotrip, selv om man reiser gjennom livet som "Very Important Person" på første klasse, og dytter andre ned under seg, så de selv kan føle seg Store. Serlig ikke da! Det er visst ganske utbredt Gudekompleks blant de Høye Damer og Herrer ved Psyk.Div. Som en kvinnelig Psykiater med litt for STOR tro på sitt eget hode sa til meg, kontant og bestemt: "DU SKAL IKKE TENKE! DU SKAL BARE GJØRE SOM JEG SIER! Men knotten min er nå ikke så aller verst da, og jeg forbeholder meg retten til å tenke for meg selv.

Psykiatrien nedvurderte meg! I arbeidslivet har jeg gode attester. I min siste jobb fikk jeg etter to mnd som renholdsarbeider med høyeste securitas-gradering og politiattest, tilbud om en Mellomlederstilling, som jeg takket nei til etter som jeg ikke vurderte meg selv som kompetent. Etter det har jeg tatt fagutdanning som renholdsoperatør, og en tid hatt hovedansvaret for renholdet av det som meg bekjent er Norges største katolske Kirke, og har hatt ulike frivillige verv her og der med godt fornøyde "oppdragsgivere". En av de mange frivillige oppgavene jeg har hatt var f.eks å lage fingermat og smørbrød til 80 geistlige og spesielt inviterte gjester i forbindelse med åpningen av den "nye" katolske Kirken i Stavanger. Det hadde de neppe betrodd "en utilregnelig galning uten vett og forstand". Den daverende meget pertentlige og korrekte Sogneprest ga meg også svert godt skussmål for mitt frivillge arbeid i menigheten. Jeg er også Beredskapsvakt i Stavanger kommune for Røde Kors, og har tatt ansvar for å opparbeide en flott pryd/nyttehage på fellesområdene i blokka der jeg har bodd siden 1997 uten en eneste offisiell naboklage. Hagen min er også nevnt i en bok forfattet av min tidligere jordbrukslererinne, som er en Mentor på sitt felt. 

Jeg har også et mer "privat engasjement ifh integrering av våre nye landsmenn", som handler om å knytte vennskap og bygge broer i det små, på tvers av etnisitet og religion. Det føles godt når jeg kan hjelpe en innvandrervenn med språkproblemer å skrive jobbsøknader og fylle ut skjemaer og slikt. Da føler jeg at jeg er til nytte. Som Røde Korser har jeg tatt det som er å ta av kurs og skolering innen flerkultur og omsorg, i tillegg til endel førstehjelpskurs. Jeg har også et noe bredere førstehjelpskurs i regi av Norsk Folkehjelp. Ved noen tilfeller har jeg også ytt livreddende medisinsk Og psykososial førstehjelp til mennesker jeg har møtt på min vei, så jeg tror nesten jeg kan si at jeg bryr meg om andre. Ståle J.Knutsen, tidl leder av Stavngr.AP, er i kraft av å ha vert min personalsjef og partikammerat en av mine Gode Referanser. Småfusket selv litt i politikk, og ble levnet ere av Per.A.Torbjørnsen for å ha vert med å jobbe frem en mer rettferdig komm. bostøtteordning. En mail m/billeddok. til A.H.Steinbakk om de kummerlige forholdene en politisk flykting levde under, resulterte i at det i løpet av 5d. var snekkere på plass for å pusse opp hans leilighet. Flere av de stedene jeg har jobbet har jeg blitt berømmet for å forbedre rutiner og legge vekt på orden og hygiene innen renhold/kantine. Hovedtillitsvalgte i Fagforeninga mi mente jeg måtte vere høyt verdsatt i arb.livet på det hun beskrev som skarpe, presise, korrekte analyser av forholdene på en av mine arb.plasser.

Det er ikke meningen å skryte, men når psykiatrien har "sausa meg så ned og udugeligstemplet meg" er det vel kanskje tid til å si noe om hva andre mennesker ute i det allminnelige liv utenfor psykiatrien har gitt meg av tilbakemeldinger. Jeg våger meg også på å ytre noen positive selvvurderinger, uten at jeg tror noen kan beskylde meg for "Sorhetstanker" av den grunn! Jeg føler meg vesentlig mindre enn enkelte tror. Men stadig får jeg høre fra andre, friske ressurssterke mennesker at jeg er "så begavet", men etter å ha blitt så psykisk nedkjørt og devaluer i psykiatrien er selvfølelsen og eget ambisjonsnivå lavt. Jeg "kjører safe". Men jeg innser jo at jeg har utrettet såpass mye at normale mennesker jeg kjenner ikke akkurat ser meg som "utilregnelig" og en som må "sperres inne av allmenprevantive grunner". Mennesker opplever meg på direkten ofte som en snill, vennlig, sosial og omgjengelig person med omsorg for andre. I den grad det har oppstått konfliker har det nettopp hatt med mine skrevne ord å gjøre. Rogalendingen er også mindre tolerant og vant med den ekspressive direkte og frittalende stilen til oss nordlendinger, og selv om jeg er "godt sosialisert som siddis", fører det fortsatt til ømme ter. Min burleske tidvis vulgere, ironiske og fandenivoldske humor har også satt mang en Rogalending ut. Men på bunnen er jeg nok både myk og snill, på tross av at jeg kan ha en noe aggressiv og "uplolert" debatteknikk, hvor jeg enkelte ganger også selv erkjenner at jeg har gått over grensen, prøver å justere og regulere egen adferd og evnt. be om unnskyldning. Men jeg blir noen ganger så frustrert når mennesker f.eks setter opp ideologiske skylapper, og er så sikre og bestemte i sin sak, at det ikke er mulig å få inn et enste supplerende argument. De bare "lukker ørene". Jeg gjør uansett som regel så godt jeg kan, og er heller ikke redd for å erkjenne egne feil. Gyver jeg løs på noen verbalt er det heller aldri svake mobbeoffer jeg går løs på. Heller Maktmennesker i posisjon, som er dobbelt så store og sterke som meg selv. Noen ganger er jeg overmodig, og klarer ikke alltid å takle "rekylen". Engasjert er jeg i alle fall! Og ikke noen hønsehjerne som trenger kjepphøye gamle kjerringer til å tenke for meg, og de er aldri så mye Psykiatere!

En tid sammarbeidet jeg med Dyrebeskyttelsen og vet ikke hvor mange løskatter jeg har foret, fått sterilisert/kastrert, omplassert eller tilbakeført til eier, og ved noen nødstilfeller sørget for å få avlivet hos veteriner. Så jeg tror kort sagt jeg har mine ord i behold når jeg sier at jeg både kan tenke og ta ansvar både for meg selv, og langt utover meg selv. Jeg er også et lovlydig menneske som aldri har fått så mye som et forenklet forelegg, og lever idag et fredelig, skjermet, pent og pyntelig liv. Før jeg kom i kontakt med psykiatrien tok jeg en utdanning som agronom, med økologi som spesialfelt, og passerte med gode karakterer i både teoretiske og praktiske fag. Jeg hadde ingen problemer verken med å kjøre digre John Deere-traktorer, svinge ei motorsag på forsvarlig måte eller slakte høner. Og egentlig er jeg ei ganske praktisk, logisk og jordner sjel. Jeg tror oppriktig Ikke min plass er i psykiatrien! Men det er klart at jeg har ikke kommet Uskadd ut av alt jeg har vert igjennom. Det er det intet menneske som hadde. Jeg tror strengt tatt uansett at jeg har klart meg bedre enn de fleste ville gjort under tilsvarende motgang og belastninger. Strengt tatt er jeg tross drøye omganger med "pryl" , et ganske så normalt, oppegående, sivilisert og moralsk menneske sånn i det daglige.

Jeg har blitt et verbitt og godt modnet menneske som nermer meg livets Middagshøyde, og har ordning på det meste. Jeg har det modne menneskets retrospektive utsikt og overblikk, og vet at den tyngste "mila" er tilbakelagt, og ser lyst framover. For jeg har enda Fremtid, og kan ikke si annet enn at det blir lettere å gå jo nermere målet man kommer. Det er kortere vei fram, enn distansen jeg har lagt bak meg fra jeg startet på min livsvei, og en del ting begynner å falle ganske så på plass. Man ser at man også høster som man sår. En "frukt" av "mine såkorn" som har betydd serlig mye for meg, er den anerkjennelsen og godordene fra idag unge voksne, som en gang var små barn som jeg etter beste evne prøvde å hjelpe og støtte tross egen sykdom, fattigdom og problemer. Å høre at de faktisk var til hjelp og støtte for dem, og at jeg er en del av deres Gode barndomsminner, og dertil se hvor flotte voksne mennesker "favorittene mine" har blitt, gir meg virkelig en god følelse av at "det nytter".

PSYK.BEGIKK DEN ULTIMATE URETT DA DE MENS JEG SLET MEST MED SENSKADER ETTER TIDLIGE OVERGREP, "PEDO-STEMPLET" MEG, OG PSYKOLOGEN LO! DET ER GROTESK. AV ALLE MENNESKER ER JEG DEN SISTE SOM KUNNE GJORT NOE SÅNT! JEG HAR SEKSUELL ORIENTERING MOT BARN, INGEN SEKSUALSADIST I MEG, OG INGEN KOMMER NOEN SINNE TIL Å FINNE SLIKE OFFER ETTER MEG! DET ER EN GRENSE JEG IKKE KUNNE KRYSSET VERKEN I PSYKOSE ELLER UNDER HYPNOSE! LET HELLER I PSYKOLOGENS VEI! EN SLIK KAN LETT MANIPULERE ET TILLITSFULLT LITE BARN, FOR DERETTER Å GJEMME SEG BAK PSYKOLOGKAPPEN OM BARNET SNAKKER, MED MINDRE BARNET ER HJERNEVASKET TIL Å BERE DET SOM "EN GOD HEMMELIGHET". HAR FOLK ENDA IKKE LERT, AT DET SJELDEN ER "RARE FOLK", MEN DE MAN MINST TRODDE SOM BEGÅR OVERGREP MOT BARN? RESSURSSTERKE, VELUTDANNEDE MENN OG AUTORITETER SOM IKKE RENT SJELDEN OGSÅ SITTER PÅ SPESIALKOMPETANSE IFHT OVERGREP OG SENSKADER, PRESTER, BARNEVERNSANSATTE- OG PSYKOLOGER? DERTIL FORSTERKER DE OFTE OFRENES AVMAKT OG GJØR OVERGREPET STØRRE VED Å VINNE ANDRES DE SOM "IKKE KAN TRO SÅ GALT" SIN TILLIT, SYMPATI OG STØTTE, SLESKE DET TIL OG SNO SEG OG GJERNE HELLER SNU MISTANKEN BORT FRA SEG SELV OG MOT OFFERET. DE FLESTE OVERGREP SKJER HELLER IKKE MED MAKT OG FYSISK VOLD, OG IKKE RENT SJELDEN VIL OVERGRIPEREN PRØVE Å GJØRE OFFERET "MEDSKYLDIG" OG DELAKTIG, FOR AT VEDKOMMENDE IKKE SKAL SNAKKE. DET KAN GJØRE MEG SÅ SINT AT JEG FÅR LYST TIL Å DREPE. MEN JEG ER ET SIVILISERT MENNESKE, SÅ DET ENESTE VÅPENET JEG GRIPER ETTER ER "PENNEN". DEN HOLDER JEG STØTT OM JEG SÅ MÅ SKRIVE MED BLOD SOM BLEKK!

Som heltidspasient i psykiatrien,hadde jeg så dårlig livskvalitet at jeg egentlig ikke ville leve, så noen mening med mitt liv for egen del. Det å kunne bidra med økonomisk støtte til veldedige organisasjoner, ga meg dog en følelse av "mening med mitt gledesløse meningsløse liv". For om mitt bidrag kunne redde noen liv der ute i verden, og avhjelpe andres nød, ja da var jo ikke det vonde, traurige livet mitt helt uten mening likevel. Men for min egen del var livssmerten, følelsen av håpløshet og begrensede muligheter, miljøet og menneskene jeg ble tvunget til å leve med, og dette å oppleve seg så stigamtisert og segregert, prisgitt og avhengig av andre, og også det håpløse i min forelskelse i Psykologen min så overveldende at jeg gjorde flere svert alvorlige, intenderte og dels desperate og brutale forsøk på å ta mitt eget liv.

ER DET "ADEKVAT BEHANDLING" FOR ET MENNESKE SOM MEG, Å STUE MEG SAMMEN MED, OG SETTE MEG I BÅS MED DE MEST ALVORLIG SYKE, RESSURSVAKE, RETARDERTE, SOSIALT MISTILPASSEDE KRONISKE SYKEHJEMSPASIENTENE, SOM VERKEN HADDE ALLMINNELIG BORDSKIKK ELLER PERSONLIG HYGIENE, SOM VIRRET RUNDT DAG OG NATT I FLEKKETE JOGGEDRESSER, GAFLET I SEG FISKEKAKER I BRUN SAUS MED BARE HENDENE OM DE FANT NOE SÅNT, OG SNAKKET OM HVILKE AV SINE MEDPASIENTER DE "HADDE PULT I NATT"? DET VAR NÅ IKKE ALLE SOM VAR LIKE ILLE, URENSLIGE OG PRIMITIVE, MEN JEG BEFANT MEG VIRKELIG PÅ ET GUDSFORLATT STED LANGT UTE PÅ DET JERSKE BONDELANDET. OG DE ENKLE, LAVKULTURELLE HUSMØDRENE I PERSONALGRUPPA SOM HADDE TATT SEG EN LITEN JOBB NÅ SOM UNGENE HADDE FLYTTET HJEMMEFRA GA MEG HELLER IKKE NOEN INTELLEKTUELL STIMULANS, MENS DE I EGNE ØYNE ÅPENBART "HADDE HEILE VETTET OG VAR PROFESSORER I PSYKIATRI". MED "ALT DET GODE VETTET" KAN MAN JO UNDRES OVER HVEM SOM HAR HØYEST IQ AV DE ANSATTE OG DEN STAKKARS PSYKISK UTVIKLINGSHEMMA AFRIKANEREN DEN PÅSTOD VAR "SPRÅKLØS". VED HJELP AV KROPPSPRÅK FORSTOD JEG RASKT AT GUTTEN BÅDE SKJØNTE NORSK OG HELLER IKKE HADDE GLEMT SITT MORSMÅL, DA HAN GJORDE TEGN TIL AT JEG MÅTTE LYTTE TIL HVA DE SANG NÅR HAN SATTE PÅ DEN SLITTE TAPEN MED AFRIKANSK MUSIKK. OG JOMMEN SA JEG SMØR! JEG RAKA SKALLEN, OG DER PEKER HAN PÅ HODET MITT MENS DET DYPT NEDE FRA HALSEN KOMMER ET "AFRICA" UT AV MUNNEN PÅ MEG. MEN NÅR IKKE ENGANG LOGOPEDEN HADDE FÅTT ET ORD UT AV HAM, VAR HJELPEPLEIERNE "ALT FOR SMARTE TIL Å LA SEG NARRE TIL Å TRO AT EN GALNING SOM MEG KUNNE KLARE DET". JEG MISTET DET MESTE AV RESPEKTEN FOR HJELPEPLEIER UTDANNINGEN DA JEG MOSTE GJENNOM ET NKS-KURS I FAGET "HELSE OG SOSIALLERE GRUNNKURS FOR HJELPEPLEIERE", MEN BLE SÅ DEMOTIVERT (OG LETTERE SJOKKA) AV DET UTROLIG LAVE FAGLIGE NIVÅET I PENSUM, SÅ JEG FIKK BARE EN 5-ER SOM SLUTTKARAKTER ETTER DEN PLANKEKJØRINGEN OG LERTE INTET NYTT AV DET. MEN HAR MAN BETALT FOR ET KURS AV SINE BEGRENSEDE MIDLER MÅ MAN JO TA SEG SAMMEN OG FULLFØRE UANSETT.

HJELPEPLEIERUTDANNING LIGGER LAVT, MEN DET STÅR ÅPENBART IKKE SÅ MYE BEDRE TIL MED ALLE SYKEPLEIERES "NIVÅ". AVDELINGSLEDEREN OVERBEVIST OM AT ABSOLUTT ALT I BIBELEN VAR ORDRETTE FAKTA, OG AT DARWINS UTVIKLINGSLERE OG ANNEN VITENSKAP OG HISTORISKE FAKTA SOM IKKE "STEMTE MED BIBLENE" VAR I HENNES LØGN! "KJØNNSROLLEMØNSTERET VAR OGSÅ"GAMMELTESTAMENTLIG". KVINNELIGE PASIENTER BLE SATT TIL Å VASKE OG LEGGE SAMMEN KLER, MENS MENNENE BLE FRITATT SIDEN DE VAR MENN, OM DE IKKE PLENT VILLE. MEN UANSETT HVOR MYE MAN VASKET VAR STANKEN AV LITIUM-DIARÊ PÅ DET ENE TOALETTET LIKE STERK. OG DER SKULLE MAN BADE OG DUSJE! JEG GRØSSER MED TANKE PÅ DE IDYLLISKE TILSTANDENE OG KJENNER BAKTERIENE KRYPE OPP RYGGEN NÅR JEG TENKER PÅ NOE AV DET JEG SÅ OG LUKTET DER UTE! OG JEG ER AGRONOM, HAR STERK MAGE OG LIDER SLETT IKKE AV OCD, SELV OM JEG SETTER STANDARD FOR HYGIENE NÅR DET KREVES. DEN HJEMMELAGEDE LAPSKAUSEN JEG LAGET FOR EN BUTIKK I STAVANGER, BESTOD MATTILSYNETS TEST DAGEN ETTER DEN VAR LAGET. IKKE VERST TIL Å VERE "EN SÅNN UDUGELIG, UVETTIG, UANSVARLIG SYKEHJEMSPASIENT SOM MEG" ;-)

OG MANGELEN PÅ ESTETIKK! UTOVER KVELDSHIMMELEN VAR DER JAGGU IKKE MYE VAKKERT Å HVILE ØYNENE PÅ. KULTURTILBUDET BESTOD AV BINGO OG ANDAKTER SKÅRET OVER MEGET LAVKIRKELIG LEST, MED EN PREST SOM FREMSTOD SOM SÅ "FATTIG I ÅNDEN" AT JEG KLØDDE MEG I HODET OVER DET SOM MÅTTE VERE ET MIRAKEL- AT EN SÅNN KAR HADDE KLART SEG GJENNOM TEOLOGISTUDIER OG BESTÅ EN EMBETSEKSAMEN! JODA, DA HAR MAN VIRKELIG FØLELSEN AV Å "VERE DREVET UT I ØRKENEN" HVOR BÅDE TRO OG MENNESKESYN BLE SATT PÅ PRØVE. DET VAR JAMMEN IKKE NOEN "FRODIG OASE SOM FLØT OVER AV VANN, DADLER OG SØT VIN". DER VAR DET DEN JERSKE NØYSOMHETEN OG PIETISMEN SOM RÅDET, OG BONDEKOSTEN OG "VOMFYLLET" SOM BLE SATT FREM FOR OSS, VAR IKKE AKKURAT I SAMSVAR MED ANBEFALINGENE FRA STATENS ERNERINGSRÅD. GRØNNE SAKER VAR DET SPARSOMT MED, OG MAN SKULLE MÅTTE ARBEIDE TEMMELIG HARDT MED JORDA, OG BERE MYE STEIN, FOR Å IKKE LEGGE PÅ SEG AV DET. NOE TILBUD OM FYSISK AKTIVITET UTOVER SPASERTURER ALENE FANTES DET HELLER IKKE. DA JEG KOM DIT VAR JEG EN SLANK VELTRENT KVINNE MED GOD FYSISK HELSE. DEN FØRSTE LEGEN SOM UNDERSØKTE MEG ETTER UTSKRIVING FRA INSTITUSJONEN KONSTATERTE AT HAN HADDE "EN NOE KORPULENT KVINNE MED LETT NEDSATT ALLMENNTILSTAND" FORAN SEG. DET VAR ALTSÅ RESULTATET AV OPPHOLD PÅ ET STED MED "HØYERE OMSORGSNIVÅ". DERTIL BLE JEG SMITTET MED HUDSOPP DER UTE, MEN DET LOT SEG SÅ SNART MIN FASTLEGE STILTE DIAGNOSEN LETT BEHANDLE.

DE GANGENE JEG FIKK MIN PSYKOLOG PÅ BESØK VILLE JEG GJERNE TILBY "HERREN" NOE BEDRE, OG SYNS DET BLE LITT KJIPT Å BARE LAGE MAT TIL HAM, OG IKKE OGSÅ TIL DE ANSATTE SOM VAR PÅ JOBB. MEN JEG FIKK KLAR BESKJED OM AT INGREDIENSER TIL SLIKE EKSTRAGAVANSER FIKK JEG KJØPE SELV, AV MINE 1800 TILDELTE KRONER I MND, "SIDEN JEG HADDE ALT PÅ INSTITUSJONEN". MEN JEG VAR DA IKKE DÅRLIGERE ENN AT JEG LAGET FISKESUPPE TIL HELE GJENGEN, SOM ALLE SPISTE AV MED GOD SAMVITTIGHET. EI AV DE ANSATTE SYNS ATTPÅTIL AT MIN "GODT OPPROCKA POSESUPPE" VAR DEN BESTE FISKESUPPA HUN HADDE SMAKT. DA EN SOSIONOM SOM OGSÅ VAR DER FOR Å BESØKE MEG, TOK TIL ORDE FOR AT KOKKEN KANSKJE BURDE FÅ NOEN KRONER, SÅ PSYKOLOGEN NERMEST MOTVILLIG BRYDD UT, DER HAN ALLER NÅDIGST FISKET NOEN SMÅMYNTER UT AV LOMMEN. "FOR MAN KAN JO IKKE GI PENGER TIL PASIENTENE", MEN SPISE PÅ FATTIGE PASIENTERS REGNING DET KAN MAN!

Tilverelsen ved Klokkargården Psykiatriske senter på Varhaug hvor jeg ble plassert på såkalt "frivillig tvang", siden jeg kviet meg sånn for å bo i leiligheten min, hvor jeg hadde blitt voldtatt, var så trøstesløs traurig at min første tanke når jeg våknet om morgenen var "Å nei! En ny dag som jeg må holde ut til jeg får sove igjen", for det var kun når jeg sov og ikke var ved våken bevissthet jeg hadde det godt. Opprettholdelsen av et så traurig liv med så store lidelser hadde ingen mening eller verdi for meg selv. Men jeg prøvde å tilpasse meg forholdene etter beste evne. Jeg prøvde å avslutte mine egne lidelser og traurighet ved selvmord, men lyktes ikke med det heller, og i dag når livet mitt er såpass bra og holder en såpass god standard, mening og livskvalitet som det idag gjør, på tross av de vonde minnene og traumene jeg berer på, er jeg vel i grunnen glad for det. I lang tid følte jeg at min verdi lå ene og alene i det jeg kunne gjøre for og gi til andre, men idag er jeg også blitt flink til å ta vare på meg selv, se mitt eget livs egenverdi, sette grenser for hva som er greit for Meg og finne en balanse mellom hensynet og omtanken for andre og mine egne interesser og behov. Jeg lever et ganske så ryddig, pyntelig og "småborgerlig privat tilbaketrukket, beskyttet liv" og finner i fint liten grad på så mange sprell og impulshandlinger. Jeg er ikke av de mest spontane. Trygghet og stabilitet er viktig for meg, og jeg har ikke så stort behov for spenning.

Tankene mine er imidlertid frie og noen ganger dristige, og kan både fly høyt og gå i dybden. Men jeg kan ikke se at man kvalifiserer til innleggelse på psyk. fordi man har genuint originale tanker, har et seriøst katolsk livssyn, er over gjennomsnittlig engasjert, og er en uredd skribent som noen ganger våger å rope Høyt! I såfall må man vel da også legge inn forfattere som Knausgård, katolske nonner (som ustanselig skriver og snakker om religion ;-) og en del politikere som ikke går av veien for litt agitasjon. Det finnes sykere mennesker med dårligere forstand, lavere kunnskapsnivå og dårligere vurderingsevne enn meg som JOBBER i psykiatrien. Skal jeg la deres forstand overstyre min?

Den Psykologen jeg tjente og oppvartet og ga en sikker inntekt i så mange år- ene og alene som følge av en Dyp forelskelse og sterk psykologisk binding- ikke for mitt eget vel- er f.eks ikke engang "en allminnelig bra mann som bare har litt allminnelig snott i barten". Folkelig sagt er han en eneste stor Klyse med en sjel som er som et sort hull med et blytungt Ego inni, som suger alt godt inn i seg, uten å gi noe fra seg! Han ville ikke slippe meg fra seg heller, for jeg var en innbringende pasient som i motsetning til ham ga MYE fra meg, selv om jeg ikke hadde noe serlig igjen for det selv, heller tvert imot! - Jeg ble utbrent av å vere hans pasient og "personlige Gheisa"! Sånn kan man bare ikke "behandle" en pasient, og heller ikke kvinner generelt. Som om vi var skapt til å vere hans tjenere, og stå på pinne for å "behage Herren" uansett hvor dårlig han behandler oss! Jeg er Iallfall ikke "Hans Eiendom"! Om jeg hadde ønsket meg en "Master", hvilket jeg ikke gjør, hadde jeg og det i privatlivet, valgt noe større og sterkere enn ham, både fysisk og mentalt.- En med etikken i orden, som var litt klarere i toppen, visste hva han drev med, og ikke drev med det på jobben ovenfor ufrivillge offer, som slett ikke hadde lyst å "leke den leken"! "Det gjensidige utbyttet" fantes bare i hans egen fantasiforestilling, og for Ham var det viss "en god fantasi". For meg var det mer av et mareritt. Hvis den skakkjørte fyren har behov for "litt sånn voksengøy med dominans og underkastelse" får han søren meg stramme seg opp og finne en frivillig voksen partner i sitt privatliv, slik normale mennesker gjør, isteden for å ta "sykdommen sin" ut på de pasientene han får tak på blot i kraft av stilling og de teknikkene han behersker som psykolog, som i rollen som terapaut er ment til noe helt annet! Hva skal man si! De som vandrer rundt med en rosenrød forestilling om "den fremragende feilfrie Rogalandspsykiatrien hvor det bare jobber mentalt sunne, ytterst forstandige, prektige eiegode mennesker med god moral og store humanister med uovertruffen yrkesetikk" er virkelig godt inne i sin egen boble!

Da "denne pasienten, som angivelig ikke kunne klare seg uten at Psykologen stod over meg, kontrollerte og tok hele overstyringen i mitt liv" omsider klarte å løsrive seg fra den destruktive relasjonen og bryte den onde sirkelen, var noe av det første jeg gjorde å legge ut på en velfortjent soliter utenlandsreise. Skjønt jeg var litt redd for å bli stoppet av Psykiatrien. Siden har jeg vert på flere utenlandsreiser, både alene og sammen med andre. Og jeg har aldri opplevd Kriser og "personlige katastrofer" på noen av mine reiser, og fører meg ganske bra og "helt normalt" det ute i verden, så meg er det liten grunn for "menn i hvite frakker" å nere bekymring og uro for at jeg må hentes hjem fra psykiatriske sykehus i landet jeg ferierer i. Ikke mer grunn til bekymring for meg, enn for allminnelige friske mennesker. Er liksom jeg en annen type menneske enn "allminnelige mennesker"? I psykiatrien synes det å herske en ide om at mennesker med psykiske lidelser nødvendigvis er så mye anderledes, og responderer på en helt annen måte når de utsettes for behandling som et hvert friskt menneske ville kunne oppleve som psykisk tortur. Som når mennesker er innesperret mot sin vilje i årevis, fullstendig fratatt retten til privatliv og autonomi, med en rekke skiftende mennesker som kontinuerlig overvåker hvert skritt de tar, og aldri gir dem fred og ro. Som en Psyk.Sykepleier sa om en pasient i en slik situasjon. "Joda Jeg ville jo opplevd det som tortur om jeg ble behandlet og holdt innesperret som henne, men Hun er jo så syk", og da skulle det altså oppleves mindre som tortur for den sterkt traumatiserte pasienten, som hadde blitt grovt mishandlet av sin mor. For henne må behandlingen ha blitt opplevd som et Nytt overgrep hun ikke kunne beskytte seg mot!

Tør jeg minne om at vi ikke skal lenger tilbake enn til 70-tallet for å finne lobotomering og bruk av LSD "i behandling" av mennesker med psykiske lidelser, og at det fortsatt lever mennesker som er skadet for livet på grunn av det. Da hjelper det heller ikke med den økonomiske erstatningen noen av dem har mottatt "som kompensasjon". Endel av de som stod for og samvittighetsløst praktiserte den formen for "behandling" er også fortsatt oppe og går som "faglige autoriteter". Og jeg tror ikke samvittighetsfølelsen eller menneskesynet deres når det kommer til pasienter, er blitt så veldig mye bedre enn det var den gangen! At "det er slik vi gjør det her, og denne behandlingen vi tror på, på tross av hva pasientene sier og deres påstander om at vi utsetter dem for noe om Kan oppleves som tortur" bør I seg selv vekke uro, om pasient etter pasient roper "Au! Au!- Det gjør fryktelig Vondt! Hold opp!" og pasient etter pasient tar sitt eget liv under "den ytterst gode, humane, effektive og profesjonelle behandlingen" som ytes! JEG SNAKKER OM TAP AV MENNESKELIV SOM I DE ALLER, ALLER FLESTE TILFELLER KUNNE VERT SPART! Jeg var en hårsbredd fra å ende på den statestikken, men jeg overlevde en rekke alvorlige selvmordsforsøk på nesten "mirakuløst vis", og med en Kraftanstrengelse av beslutsomhet kom meg bort fra den Psykologen (som utrolig nok er Sjefpsykolog!) og det systemet som gjorde livet mitt så uutholdelig vondt og ulevelig at jeg lenge ikke så noen annen vei ut av det enn å ta mitt eget liv. For det var ikke et fullverdig menneskeverdig liv å vere "psykiatrisk pasient på heltid". Det var et liv med svert redusert livskvalitet og fraver av autonomi og alminnelig frihet og muligheter som de fleste nordmenn har . Jeg er med andre ord en OVERLEVENDE, som klarer meg bra idag på egenhånd og med et godt personlig støttende nettverk,- UTENFOR PSYKIATRIEN, og kan si noe om det mine døde medpasienter dessverre tok med seg i graven. DE KAN IKKE LENGE SNAKKE! Så jeg som mener de alle burde levd, som fortsatt kan fylle lungene med luft, og har mulighet til det, Tar sjansen på å SI DET HØYT! ;-)

En annen sak, og dette ble sterkt underbygget da jeg fikk tilgang til en intern miljørapport fra en avdeling ved Stavanger Universitets Sykehus, Psykiatrisk Divisjon Mange av de som jobber i Psykiatrien er selv psykisk syke, og jeg har grunn til å tro at mennesker som enten selv har hatt/har psykiske problemer, er genetisk disponert med psykisk syke slektninger dras spesielt mot fagfeltet av den grunn. Noen takler så ikke presset ved å jobbe på slike steder og med andre psykisk syke mennesker, og det forsterker egne psykiske problemer eller blir den belastningen som, om de har vert psykisk friske fram til da, utløser den genetiske sykdommen de er berer av. Jeg har attpåtil opplevd at en av de ansatte ved Psyk.Div. i neste tur stod frem på Reality-showet "Den sjette sansen" og fortalte at han selv om han aldri hadde opplevd noe sånt før, plutselig en helt vanlig dag på jobb "så auraen på en pasient og ble synsk" sånn helt uten videre. Isteden burde han kanskje innsett at han nå kanskje vet svaret på det han hadde grunnet over så lenge: "Mysteriet rundt selvmordet til en ner slekting" fordi denne "galningen" er tilbøyelig til å tro at han slett ikke er "Synsk" men at han har blitt rammet av den samme typen Schizofreni, som kan slå ut akutt i voksen alder, uten tidligere sykdomsepisoder, på grunn av genetisk arv. Jeg er ikke ute etter å "ramme eller henge ut" dette enkeltmennesket, men siden han selv har "stått fram offentlig" er det en gavepakke av en illustrasjon på at: Noen ganger er det eneste som skiller ansatte fra pasientene hva psykisk helse angår, at pasientene har Sykdomsinnsikt.

Når mange av de ansatte på en sykehusavdeling i psykiatrien er psykisk syke, og psykiatrien dertil synes å tiltrekke seg det som er av sekteriske livssynsminoriteter og litt for mange damer som driver med "personlig utvikling via fotsoneterapi" og på privaten flyr mellom alternativmesser, englekurs og worksshops, som de så drar med seg inn i "behandlingsregimet" til det bare er sjamantrommer som mangler, blir resultatet noen ganger så "villt" at pasienter med såpass logiske hjerner som min, har problemer med å bruke begrepet "sykehus" om det som fremstod som fullstendig Galehus. Noe jeg syns denne søte lille videosnutten beskriver ganske godt:


 

Når så mye er sagt, poster jeg videre i mine to neste blogginnlegg en artikkel jeg hadde på trykk i "Ny Tid" for endel år siden, som omhandler forhold i Rogalandspsykiatirien. Og et intervju med undertegnede, skrevet av en journalist som tok kontakt etter at jeg hadde uttalt meg i en Sentralpolitisk offentlig høring om Psykiatri (presiserer at selv om høringen hadde slått sammen Rus og Psykiatri til ett felt, har jeg selv aldri hatt noen dobbeltdiagnose med Rus).

Det er ikke bare jeg som "tyter". Jeg intervjuet i min tid den ganske kjente forfatteren Tor Obrestad, som lang derifra er noen "gal hjerne". Han hadde så dårlige erfaringer som pårørende ifht Gaustad Psykiatriske Sykehus at han i fullt alvor mente Sykehuset burde jevnes med jorden, og syntes selv at jeg i intervjuet som kom på trykk i Fontenehuset i Stavangers Avis, hadde gjengitt ham i Alt for Milde ordelag!

Jeg vet også at det finnes mindre seriøse forskningsgrupper som har et meget kritisk blikk på Psykiatrien og Psyk.Div SUS, men jeg vet ikke noe om hvor lang de har kommet og hva de har brukt sitt forskningsmateriale til. De vet akkurat like godt som meg hvor stort og Mektig det apparatet og de kreftene vi utfordrer er! Også kritiske personalrøster innad i systemet får unngjelde, blir "forfulgt" og skviset ut av "det gode selskap", eller kanskje vi skulle si "Det Mørke Maktforbund". Selv gjør de seg "uangripelige"!



Som en Tvangsinnlagt Lege "sa" til meg på Klarinetten sin med et åpent, anerkjennende klart blikk det glimtet i (Jeg hørte senere at han hadde tatt sitt eget liv):


 

 (DIN TANKE ER FRI- dedikert Amnesty International )

BLIR JEG TVANGSINNLAGT I PSYKIATRIEN FOR Å YTRE MIN FRIE TANKE, SELV OM JEG ELLERS LEVER ET YTTERST FREDELIG, LOVLYDIG NORMALT LIV SOM IKKE GJØR EN FLUE FORTRED, ER JEG IKKE FRI, OG LEVER JEG I REALITETEN IKKE I EN RETTSSTAT, MEN HELLER SOM "FRITT VILT I ET DIKTATUR", HVOR BRYSOMME KRITISKE STEMMER SOM VET OG SIER FOR MYE KNEBLES, OG DE FÅ SOM VÅGER Å STÅ OPPREIST MOT "MAKTA" SPERRES INNE OG KNEKKES MED PSYKISK TORTUR! ONDSKAP OG MAKTMENNESKER FINNES DESSVERRE IKKE BARE I KINA!

Jeg håper og ber om at Psykiatriens Onde Maktmennesker aldri mer kommer i posisjon til å misbruke sin makt mot og skade meg mer. Og at Psykiatrien som sådan, også de med Gode intensjoner, gir meg fred til å pleie og ivareta meg selv og leve et fredelig og så normalt liv jeg kan. For jeg er så traumatisert og har kjempet og holdt ut gjennom så mange og store påkjenninger at jeg både har gjort meg fortjent til,og i alle henseender har bedre av en god ferie omså på Spa-hotell heller enn et nytt opphold på en eller annen psykiatrisk institusjon. Jeg har kjempet meg til et liv og en livsform som er verdt å leve for og som er godt til å leve med. Og selv om jeg har en posttraumatisk lidelse, kan "psykiatrisk behandling" ikke gi eller gjøre meg noe godt. Dertil har jeg opplevd alt for mye Vondt i Psykiatrien. Så min "konsekvensutredning" har konkludert med at Mer psykiatri, spesielt tvunget rett og slett er en grov trussel mot min helbred og er DET av noe, som kunne gjort meg akivt suicidal igjen. Så : NEI TAKK! DERE TRENGER IKKE Å "HJELPE MEG" MER!!!! JEG KLARER MEG BEDRE PÅ EGENHÅND, PRESIS SOM JEG GJORDE FØR "DEN GODE SJEFPSYKOLOGEN" KOM INN I MITT LIV! HADDE JEG VISST DET JEG VET IDAG ER HAN DEN SISTE JEG VILLE SØKT HJELP HOS! MED MINDRE DET VAR "AKTIV DØDSHJELP" I FORM AV SELVMORDSMOTIVASJON JEG SØKTE! MEN JEG VALGTE LIVET, OG DERMED MÅTTE JEG VELGE BORT PSYKIATRIEN, FOR JEG KAN BARE IKKE TÅLE MER AV DEN SAMME "BEHANDLINGEN". OG SÅNN ER DET BARE! JEG ER "SPESIALISTEN" PÅ MITT LIV, OG VET HVA SOM FUNKER OG IKKE FUNKER FOR MEG. OG JEG HAR DYPE VONDE ARR ETTER GNAGSÅRENE FRA "DEN SKOEN" PSYKIATRIEN TVANG MEG TIL Å GÅ MED I MER ENN 15 TUNGE ÅR- SOM VAR DE VERSTE ÅRENE I MITT 48 ÅR GAMLE LIV. ENDELIG LEVER JEG ET FRITT, MENINGSFULLT OG FULLVERDIG LIV, SÅ ELLERS TAKK! GÅ HELLER OG "HJELP" NOEN SOM VIRKELIG TRENGER DET, OG GI DEM BEDRE HJELP ENN JEG FIKK!

INTET ER NYTT UNDER SOLEN, ONDSKAPEN TOK IKKE SLUTT MED ANDRE VERDENSKRIG OG HAR IKKE FLYTTET UTENLANDS. DEN FINNES HER OGSÅ, DET ER BARE "SAME SHIT, NEW AND BETTER WRAPPING".

Onde EGOISTISKE MAKTMENNESKER som Nyter å leke "Mastermind", og sadistisk dominere, kontrollere og påføre andre smerte, som Kynisk utnytter og slår mynt på andres lidelser, har om de først kommer i possisjon Stillingsmessig et eldorado for uhemmet utfoldelse i Psykiatrien, og slår mynt på forvirring, godtroenhet, dumhet og psykisk sykdom i personalgruppene. Folk "kan ikke tro så ondt om en av de Høye Herrer, en kollega og Faglig autoritet. Vedkommende trenger ikke engang å vere spesielt smart, bare han vet å sno seg, oppføre seg pent mot de sterke og gode, og fremstå "uskyldig nok", ta seg pent nok ut i øynene på de som "er noe". Det er heller ikke sterke, sunne, friske mennesker som vekker sadistiske impulser hos sadister uten etikk og moral, det er de små, de som lider, de svakeste og mest sårbare. Man trenger ikke noe embetsstudie i Psykologi for å vite at slike mennesker finnes, og at de som regel langt fra vandrer rund med godt synlige horn i panna og visuelt bloddryppende huggtenner :-) Det er fryktelig mye naivitet som går rundt og tror at alt og alle er slik det ser ut på overflaten, uten den ringeste anelse om at det ikke alltid er det minste samsvar mellom et menneskes ytre, fysikken, stillingstittelen, den sleske smalltalken, overfladiske sjarmen og kvaliteten på dressen, og det menneskets indre moralske natur.

"Gode nordmenn flest kan tilynelatende vere utrolig godtroende, blinde, dumme og lettlurte" men det finnes et ordtak som sier:

"YOU CAN FOOL SOME PEOPLE SOMTIMES, BUT YOU CAN`T FOOL ALL DET PEOPLE ALL THE TIME"

Da er det kanskje ikke "sånne naive mor Godhjerta`er og kristne småjenter som meg, som var så lette å lure og tyne livet ut av" som kommer dårligst ut! Mor Godhjerta`ene for nok tilgivelse for det gale de gjorde i god tro.OM DET IKKE HADDE VERT EN GUD MED I BILDET HADDE IKKE JEG VERT I LIVET IDAG! OG HAN ER MEKTIGERE ENN "MAKTA". "Ingen er så Trygg i Fare, som Guds lille barneskare". Det er sannelig mange småunger som får unngjelde her i verden, men de sjelene vinner nok uansett "in the bitter end".

MEN DEN SOM GRAVER EN GRAV FOR ANDRE.....

DEN SOM GJØR ONDT OG URETT MED VILJE OG FULLT OVERLEGG....

DEN SOM BEVISST VILLEDER ANDRE TIL DET SOM ER ONDT...

SÅ LENGE MAN SNAKKER SANT, SELV NÅR MAN IKKE BLIR TRODD, SKAL MAN IKKE VERE SÅ REDD. FOR SANNHETEN ENDRER SEG IKKE I TAKT MED LØGNEN OG STÅR FAST SELV OM ANDRE IKKE TROR PÅ DEN, SÅ DEN ER TIL Å STOLE PÅ, DEN "HOLDER VANN". SELV OM MAKTA LYKKES I Å UNDERTRYKKE OG PINE ET MENNESKE TIL DET IKKE LENGER TØR Å SI SANNHETEN ELLER HAR FÅTT ET STOCKHOLMSYNDROM SOM SKJULER DE SOM HAR GJORT DEM ILLE, ER OG BLIR SANNHETEN AKKURAT DEN SAMME. MEN DEN SOM LYVER OG BEDRAR, ER UERLIG OG IKKE SNAKKER SANT, MÅ DERIMOT SØRGE FOR Å HA GOD HUKOMMELSE OG SE TIL AT HAN IKKE GÅR SEG FAST OG FANGES I SITT EGET NETT AV LØGNER. DET ER LETTERE Å HOLDE SEG TIL SANNHETEN ENN "TO STICK WITH THE STORY" NÅR HISTORIEN IKKE ER SANN OG MAN IKKE VET HVA "DE ANDRE" HAR SAGT. DA HAR MAN FORT "ET TROVERDIGHETSPROBLEM", UANSETT HVOR HØY STILLING MAN MÅTTE SITTE I. - INGEN ER "IMMUNE MOT Å ENDE SOM ET OFFER FOR RETTFERDIGHET, OM MAN HAR BEGÅTT MENED OG UTØVET SITT YRKE MED GROV URETT OG PÅFØRT ANDRE STORE MENNESKELIGE LIDELSER OG TAP, FORKLEDD SOM OMSORGSGIVER"!

"EN PSYKOPAT ER EN PSYKOPAT UANSETT STILLINGSTITTEL. MEN PSYKOPATER MED EMBETSEKSAMEN I PSYKOLOGI, SOM SITTER I EN MAKTPOSISJON MED AUTORITET, SKAL MAN PASSE SEG LITT EKSTRA FOR. OG OM DET HADDE FUNNET NOE SÅNT SOM GODE SNILLE SMÅ PSYKOPATER MED SELVINNSIKT HADDE VEDKOMMENDE SAMVITTIGHETSFULLT VALGT ET YRKE HVOR HAN IKKE KOM I KONTAKT MED MENNESKER HAN KUNNE SKADE. MEN PSYKOPATER ER SOM REGEL DE ALLER SISTE TIL Å SE PSYKOPATISKE SIDER VED SEG SELV OG ERKJENNE DET MORALSKE ANSVARET OG ALVORET I EGNE MISGJERNINGER" (GAMMELT JUNGELORD) Så kan man jo vere så humanistisk å si at det er da tragisk at noen mennesker har en medfødt defekt i hjernen, en alvorlig utviklingsforstyrrelse eller har fått en hodeskade på et kritisk punkt som har gjort dem til Psykopater, hvilket er en uhelbredelig lidelse, og at det egentlig er synd på slike, at de ikke selv er skyld i at de er psykopater. Det får vere så, men det som er med psykopater er at de Alltid skader noen Andre mennesker enn seg mer enn de selv lider under sin psykopati. Og de Gjerningene skal man Ikke unnskylde eller Godta av medfølelse for "den stakkars psykopaten", for Psykopaten Har selv ingen medfølelse eller ekte empati med andre. Det mangler i Psykopatens personlighet og følelsesliv, så alt vil bare bli "etterligninger" og "med hodet".

Psykopaten forandrer seg ikke, er og blir uforbedrelig. Og det er alltid noen andre som lider for det! Ingen Psykopat uten psykopatoffer! Psykopater har også Følelser, men de er likevel ikke "helt humane", fordi de mangler noe helt vesentlig, som vi vanligvis forbinder med menneskelig. De Er Ego, bryr seg egentlig aldri mer om andre enn det som gagner dem selv og egne behov, uansett hvor "hyggelige og sjarmerende" de kan fremstå med smørsida ut. Kommer du tettere på finner du et menneske uten evne til moralske vurderinger, uten empati og ekte medfølelse, som rett og slett ikke er istand til å elske noe eller noen uten for seg selv "for sin egen del", som uten ytre sosial kontroll er istand til "hva som helst ondt, så lenge det er til egen fordel, i egoets tjeneste og egen behovstilfredsstillelse. Psykopaten har ikke en anelse av altruisme i seg. Psykopatene er utspekulerte og finner lett andres svake punkter, som de utnytter for det det er verdt til egen fordel, og er også ofte slu nok til å velge sine offer med omhu, for i den grad de er fullstendig klar over at det de gjør er ondt og galt i "det gode selskaps" øyne, vil de jo ikke avslørt eller tatt. Dette kan gi Psykopaten angst, mens moralangst og angst som kommer fra den dårlige samvittigheten de fleste av oss kjenner på når vi vet vi gjør noe galt er Psykopaten helt fremmed. Det er "de andres blikk" han er redd for. Den beste og eneste måten å beskytte seg mot en psykopat på, er å la vere å betrakte ham som et allminnelig menneske, stenge av alle følelser, ikke la seg bevege eller gå i emosjonell interaksjon, heller bare forholde seg til vedkommende som "en farlig maskin". IKKE GÅ I NOEN NERKAMP, BARE BRYTE KONTAKTEN OG KOMME SEG UNNA VEDKOMMENDE! Som regel har imidlertid psykopaten bundet sine offer så tett til seg ved hjelp av svakhetene i deres helt menneskelige psykologi, og har så stor makt over dem, at det er de aller ferreste som klarer å bryte når de først har involvert seg tett med en psykopat. Stakkars mennesker som er gift med eller har en psykopat som far. Den nermeste familien blir uansett hva de sier Alltid skadelidende, og psykopaten kan også der ta rollen som "den uunnverlige", og bryte en ektefelle så ned at vedkommende mister troen på seg selv og kjenner seg så hjelpeløst avhengig at vedkommende ikke klarer å bryte ut om hun ville, og ofte heller ikke tør. For hvem ville trodd på henne med "en så stor og viktig og fremmelig mann, som de andre tror bare godt om". Det er en del av Grepet psykopaten har om sine ofre!

For et Sannhetssøkende menneske, med livet selv som "forsknings- og utviklingsprosjekt" kan man lere noe unasett hvor man er og hvor traurig man måtte ha det. Jeg har møtt mange mennsker, sett hvordan andre lever, spesielt de små, de fattige, de syke, de sosialt spedalske. Det har slett ikke vert bortkastet. Det ene i mitt voksne liv som jeg sitter igjen med en dårlig smak i munnen av nå som jeg ser hvor bortkastet det var å strø perler for det svinet, er all den kjerligheten jeg lot strømme og overøse "Psykologen min med". Det var strengt tatt bare som å helle det ut i et åpent, gapende sluk. Fullstendig bortkastet å ødsle på en mann som han, som alltid og først og fremst Tenker på seg selv, og forveksler det å elske andre, med å begjere det andre gir ham og de behov andre tilfredsstiller hos ham fordi DE har den kjerligheten som går ut over seg selv og egne behov, som han mangler i sitt eget hjerte. Han elsker ingen, men han VIL HA kjerlighet fra andre, fordi den ikke finns i ham selv! Noen middager og personlige gaver gjennom årene står jeg i- jeg har alltid vert gjestfri og er en glad giver, det som er langt verre er at jeg ga ham så mye av det beste i meg selv, og sitter igjen med en følelse av å ha blitt robba og fravrista alt jeg kunne gi på der personlige følelsesmessige planet. Han som skulle vere min Terapaut og hjelper har misbrukt tilliten min, utnyttet meg og skadet og påført meg mer smerte og flere sår psykisk enn Noen annen mann, selv om jeg hadde en historie med grove seksuelle overgrep i barndom og oppvekst med meg da jeg første gang banket på hans dør. Lite visste jeg om hva slags mann det var jeg kom til. Jeg trodde liksom i min blåøydhet at alle psykologer var gode, snille mennesker. Han kan vere så høyt på strå og "velrennomert" han bare vil, men jeg Kjenner ham! Han holder seg ikke for god til å gå over lik av hensyn til egne interesser. Så om HAN får makt og råderett over meg igjen, går det meg ille! Til syvende og sist, tross diplomer på veggen og godord fra de som ikke kjenner ham bedre og ikke ser klarere, kan et slikt menneske ikke ha det godt med seg selv, og føle angst ved å møte sitt eget blikk i speilet og se sitt Sanne selv, sin egen sjel- som INGEN må se! Koste hva det koste vil, ingen må SE ham slik ham er bak den ytre fasaden. Ingen må Tro på det jeg sier om ham! "Bedre å holde henne fanget, holde henne nede og erklere henne sinnsyk! Det var nå Sattan og da jeg mistet det grepet jeg hadde på henne, og at hun klarte å smette unna, bryte "pakten" og fikk øynene opp! Det var ikke i min beregning, jeg trodde jeg visste hvor jeg hadde henne, og at hun ville holde seg på plassen sin, som en trofast hund!" NEI, "DEN GODE SJEFPSYKOLOG" ER VIRKELIG IKKE "HEILT GOD"!

JEG ER IMIDLERTID IKKE LENGER INNENFOR "PSYKIATRIENS FYRSTEDØMME" SÅ JEG ER FORSÅVIDT TRYGG. JEG HAR FLYTTET UT I RETTSSTATEN NORGE OG HER ER JEG UNDER BESKYTTELSE AV NORGES LOVER OG MINE VENNER OG "GODE FORSVARSALLIANSER". Jeg har bygd meg opp et ganske så bra nettverk, som ikke er helt til å spøke med det heller, om noen begynner å gå løs på mine rettigheter igjen. YTRINGSFRIHET ER EN AV MINE SIVILE RETTIGHETER, SELV NÅR ANDRE MISLIKER STERKT AT JEG SIER DET JEG SIER OG DET KOLLIDERER MED DERES EGNE PERSONLIGE INTERESSER, IMAGE OG MARKEDSFØRING AV SEG SELV!

DET ER MYE FARLIG, ONDT OG URETTFERDIG I VERDEN. KAN HENDE FÅR JEG ALDRI SE TING VENDE SEG TIL RETTFERD I MITT LIV PÅ DENNE SIDEN AV DOMMEDAG, MEN MAN KAN JO HÅPE. Å HOLDE KJEFT ER MANGE GANGER ET SMARTERE VALG MED TANKE FOR EGET GAGN ENN Å "SI IFRA". MEN DERSOM INGEN NOEN SINNE VÅGER Å TA BLADET FRA MUNNEN AV FRYKT FOR DE KONSEKVENSENE DET FÅR FOR EN SELV, HVORDAN KAN URETTEN DA NOEN GANG GJØRES OM TIL RETTFERDIGHET...?

EN AV MINE HELTER, SOM DESSVERRE IKKE LENGER ER BLANT OSS, ER RETTSPYSKIATER BERTHOLD GRÛNFELDT. JEG DIGGET HAM FORDI HAN ALLTID VAR PÅ OFRENES SIDE, OG EN AV DE BESTE TIL Å VINNE "MONSTRENES" TILLIT OG FÅ UT AV DEM HVORDAN DE TENKTE IFHT SINE OFRE, FOR SÅ Å "OUTE" DEM I OFFENTLIGHETENS GAPESTOKK. DRISTIG! JEG VET HAN HADDE VERT PÅ MIN SIDE OM HAN KJENTE MIN SAK, MEN IDAG FINNES DET VISST IKKE LENGER NOEN SLIK "YTTERST BEGAVET OG KUNNSKAPSRIK, RETTFERDIG HEVNER PÅ OFRENES VEGNE OG UREDD MENTOR" I NORSK PSYKIATRI. ELLER GJØR DET DET?

Jeg har vert en ytterst frittalende stemme i det offentlige rom i mer enn 20 år, og har for lengst mistet oversikten over det materialet som har blitt publisert i alt fra ulike Menighetsblader og lokalaviser, til større aviser og landsdekkende presse. Jeg har nok tråkket på endel ømme ter men også fått fanpost fra Høye Herrer bl.a en eldre kar som satt fire Stortingsperioder for SV, etter en liten politisk kommentar på baksiden av Klassekampen for noen år siden. Og jeg har fått sms fra små mennesker som syns jeg ga dem en stemme og sa det de ikke selv kunne si, og har visst både vert "Forsidesidepike" og debattskaper og nesten "midtsidepike" uten å bli kjepphøy av det eller paranoid. Noen "kjendis" har jeg heldigvis aldri blitt eller følt meg som. Jeg ville ikke ha "a moment of fame" og sa f.eks fra meg sjansen til å brette ut min historie i ukebladet Det Nye. De mistet interessen fordi jeg verken ville ha ansikt eller navn med i en slik reportasje. Jeg leser heller ikke Se og Hør og er ikke spesielt glad i verken sladder eller Tabloider. Enda så mye jeg har gnålt har jeg aldri fått en anmeldelse mot meg. Det nermeste jeg har kommet er anonyme hatbrev i posten, og det har faktisk også hendt at jeg selv har bedt "motdebbatanter" på sosiale media personlig om unnskyldning. Jeg fant etterhvert ut at sosiale media ikke er noe for meg, og at jeg for det offentliges del foretrekker litt langsommere media.

Så mye som jeg har ytret meg gjennom tidene, sikkert også endel standpunkter jeg har forlatt etterhvert som noen fortsatt tar til inntekt for meg, har jeg Aldri noen sinne uttalt meg så Åpent og Fritt om det vonde jeg har opplevd i Psykiatrien her i Rogaland. Men jeg Har opplevd at Psyk Opp uten min viten og vilje og mot de forutsetninger jeg satte for at de skulle få lov å bruke mitt bidrag i en bok i forbindelse med Dales 100 års Jubileum, sensurerte bort den negative delen og trykte åndsverket mitt redigert ned til "en vakker idyllisk søndagsutflukt i Rogalandspsykiatrien" ved å bare la det positive jeg hadde skrevet slippe gjennom sensuren. Så nå tar jeg en sjans i Ytringsfrihetens navn, på å bli anmeldt for "personangrep og injurier". Det kan jeg tåle, vel vitende om at selv om pennen her er ekstra kvass er de påstandene jeg fremsetter faktisk vel begrunnet i fakta, og jeg kan ikke påstå noe annet enn at det jeg sier- sett fra min synsvinkel er Sant! Hvis det å snakke sant er det som skal til før jeg får min første bot i dette livet, og havner i strafferegisteret SO BE IT. Det er det jammen verdt! Det får vere grenser for hvor mye og lenge et menneske skal tie og tåle! Alt har omkostninger, men det spørs om en rettssak, dersom det presser seg frem, ikke vil ha Større omkostninger for de det gjelder, og skape flere Overskrifter enn det jeg kan utrette alene som skribent. Så "whatever". Jeg har en Himmel over meg, ei Hand i ryggen, og støttespillere på siden. Denne gangen blir ikke Jeg noen "enkel nøtt å knekke".

På et tidspunkt i min tidlige "karriere" som skribent for et litt større publikum enn en-til-en brev, var jeg så syk av alt jeg hadde vert igjennom, blitt utsatt for og måtte leve med- ene og alene som følge av at jeg kom i en situasjon tidlig i tyveårene hvor jeg gikk til lege og ba om en Psykologhenvisning, åpenbart- ung og naiv kom til "feil mann" og ble helt avhengig av det offentlige og etterhvert prisgitt psykiatrien, at hodet var en eneste stor boble av bevissthet, hvor jeg ikke helt klarte å skille hvilke tanker som kom fra meg selv og hva som var noe jeg engang hadde lest eller hørt et sted. Det er temmelig lenge siden! Det jeg skriver og ytrer idag er så genuint originalt at det Kun er jeg som kunne ha skrevet det. Så får vi se om Det får noen konsekvenser og personlige omkostninger for meg og "Hvem som vinner". 

DEN SOM LEVER FÅR SE. OG JEG VIL GJERNE LEVE OG SKAL LEVE!

DE "FÅR MEG IKKE"! JEG SKAL IKKE RÅTNE OG DØ PÅ ET PSYKIATRISK SYKEHUS!

Hvis jeg hadde blitt taua inn på det Galehuset, er det virkelig en fare for at jeg hadde gått fra forstanden, gitt opp, og hensunket i resignert senil apati

MITT LIV ER MER VERDT, OG BETYR MER FOR MANGE ANDRE MENNESKER ENN SOM SÅ.

OMSIDER HAR JEG ERKJENT MITT EGET MENNESKEVERD, FOR DET VAR UNDER HARDE ANGREP I PSYKIATRIEN.

OG OM JEG MÅ VEIE MITT EGET MENNESKEVERD OPP MOT HENSYNET TIL OG MENNESKEVERDET TIL EN PSYKOPAT, ER JEG DENNE GANGEN IKKE I TVIL OM AT DET ER MEG SELV JEG MED GOD SAMVITTIGHET BØR VELGE, OGSÅ OM DET GÅR PÅ BEKOSTNING AV PSYKOPATENS LIV. 

JEG ER NEMLIG "LITT MER MENNESKELIG" ENN HAN! HAR GJORT "LITT MER GODT" MOT ANDRE, INKLUDERT MOT HAM, ENN HAN NOEN GANG HAR GJORT. OG NOEN "GRUSOM FORBRYTELSE MOT MENNESKEHETEN" HAR JEG IKKE GJORT, OG JEG HAR IKKE ETTERLATT MEG FOR MANGE OFFER PÅ MIN VEI, SELV OM JEG HAR NOEN "FORSMÅDDE VENNER" RUNDT OMKRING. DENNE "ASKELADDEN" GLEMMER ALDRI DE GODE HJELPERNE JEG MØTTE UNDERVEIS, MEN DE KAN IKKE ALLTID BLI MED VIDERE.  ORKER IKKE FLERE VANSKELIGE "NERE VENNER" JEG NIVÅMESSIG BLIR "PSYKOLOG OG STØTTEKONTAKT" FOR. SÅNNE "VENNER", SOM OFTE BLIR GRENSELØST KREVENDE BRENNER MAN SEG BARE UT PÅ. SNILLE MEG VEKKER VISST SYMBIOTISKE FORESTILLINGER OM DEN GODE MOR HVIS LIVSUTSLETTENDE LIVSOPPGAVE ER Å TILFREDSSTILLE ET HVERT BEHOV "HUNGRENDE BARN" MÅTT HA. SORRY, DEN ROLLEN VIL JEG IKKE HA IFHT "FULLVOKSNE BABYER"! SLIK REGRESJON HOS VOKSNE ER GROTESK, SÅ JEG PASSER OGSÅ EGNE ORALE TENDENSER.

GODE GAMLE VENNER MED ALDERDOMSPLAGER SVIKTER JEG DERIMOT ALDRI! TIL SIST BLIR DE OG SOM BARN, DET HAR JEG INTET PROBLEM MED PÅ OMSORGSSIDEN. MED ET SÅ PRØVD OG AVKLARET FORHOLD TIL EGEN DØD, KAN JEG VERE EN GOD, TRYGG VENN Å HA VED LIVETS SLUTT. JEG HJALP MIN FARMOR MED HENNES DØDSANGST; "THE FITEST SURVIVERS OG DE MED HARDEST GUDSBILDES ANGST",MEN GUD ER BARMHJERTIG OG MILD MOT SLIKE SOM HENNE OG MEG, SOM HAR LIDD MYE OG GÅTT UT OG INN AV VERDENS MØRKE. VI BLE TRAUMATISERT, IKKE SCHIZOFRENE, SELV OM SYPTOMENE NOEN GANG KAN LIGNE.MEN SNILLE JENTER HJELPER ANDRE GÅR IKKE MED NESA I SKY. OG DERMED FÅR VI UANSETT "VENNER" OVERALT. INDRE KRETS ER "FINSILT", OG DE NYE JEG SETTER DØRA PÅ KLEM FOR OG GIR EN SJANS, MÅ BESTÅ "VENNE-TESTEN". SÅ JEG HAR BARE GODE, STØDIGE VENNER IGJEN! FOLK JEG KAN STOLE PÅ. FOLK SOM KAN HOLDE TETT OM DET SOM BLIR SAGT I FORTROLIGHET HELT PRIVAT. FOR FOLK SOM MEG FÅR IKKE BARE "FANS", VI ELER OGSÅ PÅ OSS NOEN UVENNER FORDI VI IKKE ER SÅNNE SOM SNUR KAPPA ETTER VINDEN OG TUTER I KOR MED DE ULVENE SOM ER UTE. DA HAR MAN EKSTRA GODT BRUK FOR GODE LOJALE VENNER. DET ER IKKE ALLE FORUNT, SÅ DE VOKTER JEG OGSÅ VEL OG SKATTER MER VERDT ENN GULL. NOEN MENNESKER LAR SEG IKKE BESTIKKE! EN AV DE VENNENE JEG HAR HATT STABIL PRIVAT KONTAKT MED SIDEN JEG KOM TIL STAVANGER I 1989 ER PROFESSOR VED UNIVERSITETET, BLANT MINE PERSONLIGE FORTROLIGE VENNER TELLER OGSÅ ET PAR PRESTER, EN GAMMEL NONNE, EN LOKALPOLITIKER SOM SATT I BYSTYRET I MANGE ÅR OG FLERE TIL MED HØY UTDANNING OG STATUS, MEN SELVFØLGELIG OGSÅ ENKELTE ARBEIDERE OG MENNSKER FRA LAVERE SOSIALE LAG. SELV TELLES JEG NOK IKKE LENGER BLANT "DE SOSIALT SPEDALSKE" OG JEG HAR KUN BEHOLDT ENKELTE GODE VENNER PÅ PASIENTSIDEN , DE ER OGSÅ GODE Å HA

I "ULVETIDER" ER GODE LOJALE SNILLE, KLOKE OG VENNLIGE MENNESKER, OG STABILE NETTVERKSRESURSER  OG ALLIANSER DET VI TRENGER MEST!

I VANSKELIGE TIDER ER DET HELLER IKKE "DE STAKKARS POSTTRAUMATIKERNE" MAN BØR UNDERVURDERE MEST. FOR STRENGT TATT ER DET VEL VI SOM ER "VIETNAMVETERANENE", "ELITESOLDATER TOPPTRENT PÅ KRIG OG KRISE". DU FINNER MEG IMIDLERTID HELLER I SANITETEN ENN NOEN GANG MED VÅPEN I HÅND. DEN SÅKALTE "HELVETESUKA" PÅ BEFALSKOLEN, SOM FÅR UNGE FRISKE ASPIRANTER TIL Å BRYTE SAMMEN, ER BARE BARNEMAT. SOM PASIENT I PSYKIATRIEN, PRISGITT "HJELPEAPPARATET" BLE JEG OVER LANG TID TVUNGET TIL Å LEVE UNDER EKSTREMFORHOLD SOM "NORMALFORHOLD". DA HAR MAN NOK MED Å HOLDE SEG FLYTENDE. SELV OM JEG TIDVIS HADDE FORETRUKKET Å BARE DRUKNE, MÅ JEG MEDGI AT JEG ER EN SURVIVER, EN AV DARWINS "FITEST", TROSS ALLE MINE SVAKHETER, MED EN UALMINNELIG STERK BIOLOGISK SELVOPPHOLDELSESDRIFT. DET ER NÅR TING NORMALISERER SEG, "I FREDSTIDEN ETTERPÅ" DE POSTTRAUMATISKE LIDELSENE SLÅR UT I FULL BLOMST. MEN JEG KLARER MEG, JEG KJENNER MEG SELV SVERT GODT OG HAR HØY GRAD AV SELVKONTROLL, SELVREGULERINGSMEKANISMER, EMPATI, MORAL OG ANSVARSFØLELSE. JEG VET OGSÅ HVOR MIN TÅLEGRENSE GÅR, OG HVOR MYE JEG TIL ENHVER TID KAN PÅTA MEG AV OPPGAVER OG ANSVAR. NÅR JEG KAN TRÅ TIL, OG NÅR JEG MÅ LEGGE AV OG BARE TENKE PÅ MEG SELV EN PERIODE. JEG ER ET NOKSÅ GODHJERTA MENNESKE, OG HAR EN KJERLIGHET SOM TÅLER MYE. MEN JEG VET OGSÅ NÅR DET ER TID FOR Å STENGE AV, NÅR DET ER MER RIMELIG Å VERE "KYNISK" HARD OG KALD MOT MENNESKER SOM BARE VIL UTNYTTE DIN GODHET. DET ER EN STYRKE IKKE ALLE BESITTER!

VI LEVER I EN VERDEN "DER ALT KAN SKJE" OG MAN BØR TA HØYDE FOR DET MESTE. NOEN GANGER SKJER DET TING OVER NATTA, SOM FØRER TIL STORE ENDRINGER. DA MÅ MAN VERE VÅKEN OG VOKSEN NOK TIL Å TA ANSVAR FOR SITUASJONEN SOM OPPSTÅR. NOEN GANGER ER DET "UNNTAKSTILSTAND" OG DA MÅ MAN BARE TA DET SOM DET KOMMER OG HANDLE SITUASJONSBESTEMT. I SLIKE YTRE "KRISESITUASJONER" HAR JEG VIST MEG Å HA EN STØRRE EVNE EN MANGE ANDRE TIL Å HOLDE HODET KALDT, VITE HVA JEG SKAL GJØRE OG HANDLE RASJONELT. "ALLMUEN" STÅR OFTE BARE RÅDVILLE OG HANDLINGSLAMMET OG SER PÅ. SÅ DET ER GOD BRUK FOR SÅNNE FOLK SOM MEG!

JEG HAR VERT UTE I SÅ MANGE HØSTSTORMER FØR, OG HAR VISST FLERE LIV ENN KATTEN, SÅ JEG KLARER MEG NOK PÅ ET VIS UANSETT HVA SOM VEDERFARES I DENNE VAKRE, SKAKKJØRTE, ONDE, UROLIGE OG  FUCKED-UP VERDEN VI LEVER I.

ANDRE STAKKAR, ER SÅ SELVTILFREDS KOMATØSE AV VELSTAND, SIRKUS OG BRØD AT DE VERKEN BRYR SEG ELLER FÅR MED SEG SÅ MYE AV DET SOM FOREGÅR RUNDT DEM. OG HAR SÅ NOK MED "MEG OG MITT OG MINE" AT VERDENS NØD FÅR STYRE MED SEG SELV. "DET HAR IKKE VI NOE MED. DET ER IKKE VÅR FEIL".

HVIS ROGALANDSPSYKIATRIEN ER VIKTIGERE ENN PASIENTENS LIV OG HELSE, RETTSSIKKERHET OG RETTIGHETER, JA DA BØR JO VIRKELIG POLITIKERNE GJØRES OPPMERKSOM PÅ DET. FOR DET VAR VEL I UTGANGSPUNKTET OMTANKEN FOR MENNESKER MED PSYKISKE LIDELSER OG DISSES BEHOV FOR GOD OG TRYGG BEHANDLING DE PØSTE UT DE PENGENE SOM GÅR I LOMMA PÅ DE ANSATTE. DA ER DET KANSKJE OGSÅ PÅ TIDE AT POLITIKERNE BEGYNNER BEGYNNER Å STILLE KRAV, FØLGE LITT MED OG NÅR DET ER NØDVENDIG GRIPER INN OG OVERSTYRER FAGMILJØENE. SYKEHUSET VAR LIKSOM IKKE PRIMERT BYGD BARE FOR Å SKAPE TRYGGE ARBEIDSPLASSER! DET BØR VEL DER SOM ELLERS I SAMFUNNET VERE SLIK AT ENTEN "LEVERER MAN I HENHOLD TIL INSTRUKSEN" OG UTFØRER DEN JOBBEN MAN FÅR BETALT FOR, ELLERS MÅ MAN GÅ! MEN I PSYKIATRIEN ER DET VISS ALDRI NOEN SOM MÅ GÅ UANSETT HVOR DÅRLIG JOBB MAN GJØR OG HVA SLAG "FAENSKAP" MAN ELLERS FINNER PÅ. OG SÅNN KAN VI IKKE HA DET!

"DET ONDES PROBLEM" FINNES OGSÅ I ROGALANDSPSYKIATRIEN, OG HER HAR JEG PRØVD Å BELYSE DET VED SERLIG ETT "KASUS", SOM GJENNOM 15 ÅR GIKK FOR Å VERE MIN "HOVEDBEHANDLER". HAN ER PSYKOLOG, MEN ANTAGELIGVIS OGSÅ PSYKOPAT....

"DE TRE BEKVEMMELIGHETS-APENE" SKAPER PROBLEMER OG ER EN VESENTLIG ÅRSAK TIL AT SÅNT KAN SKJE!:



LA MEG STILLE TRE SPØRSMÅL:

1) FINNES DET ONDE MENNESKER, SADISTER OG PSYKOPATER?

2) HVIS JA, FINNES DE OGSÅ I NORGE?

3) HVIS JA, ER DET DA SÅ UTENKELIG AT DE OGSÅ FINNES PÅ BEHANDLERSIDEN I PSYKIATRIEN?

"GU BEIRA SÅ ENKELT DET HADDE VERT OM ONDSKAPEN KOM INN DØRA MED GODT SYNLIGE HORN OG HALE, OG PRESENTERTE SEG SELV SOM FANDEN!"

 

 

Brev til en Bror

"Men Tro er visshet om det usynlige vi holder for å vere sant, overbevisning om det som håpes"

Bibelens definisjon på Kristen Tro er altså ikke "en foretrukket intellektuell tese (livssyn) bland mange teorier (livssyn)", "en lere vi holder for å vere sann uten å vere sikre på om Ordet ( Evangeliet og Kristus- Sannheten in persona- legemliggjørelsen av Guds Ord og Det Gamle Testamentes Profetier) er sant", ikke "Ordet om Kristus- (Hans liv, død, den lere han forkynte ordfestet i Evangeliene og utdypet av teologer og apostler helt inn i vår tid), vi håper og ønsker skal vere Sant". Nei det er full Visshet, Stadfestet ved Sakramentene, og bekreftet ved erfaring på troens vei ved den Hellige Ånd, som gjør oss sikre på at det Faktisk Er sant!

Vi tror Evangeliet med Full overbevisning, det som har skjedd- faktisk, fysisk og åndeligg, og det som nå skjer i tro åpenbart og virket av Den Hellige Ånd, mens det som kun er profetert, og vi enda ikke har mottatt, Jesu gjenkomst, vår fullkomne frelse når Troens mål er nådd og vi har trådt inn i Himmelens Paradis, hvor intet ondt, intet urent, intet vanhellig, verdslig eller kjødelig kan komme, og der ingen sorg, ingen nød, sykdom og lidelse, intet sjelelig og åndelig mørke finnes. men alt er fullkomment god, hellig og lyst. Det som iflg den kristne lere venter i Evighet, som vi enda ikke har mottatt, sett eller kjent kan vi bare håpe på, det er oss enda ukjent, og for underfullt og himmelsk vakkert og vidunderlig til at vi kan vite noe sikkert om hvordan det blir før vi er fremme. Men i vår tro er vi overbevist om at det som er profetert og utlagt i Det Nye Testamenter Skal skje, og i Tro og Tillit til Kristus, vår Yppersteprest og forsoner i Himmelen, forankret vi sjelen i Håpet om å nå Frelsen og Himmelens Aller Helligste som enda er skjult bak forhenget. Det som står Skrevet, at da Jesus døde på Golgata, revnet Forhenget til det Aller Helligste Rommet i Tempelet, der bare ypperstepresten fikk gå inn en gang i året, for å stryke offerblod fra en "syndebukk- et verlam på Paktkisten-nådestolen, som sonoffer for folket, var et bilde på at Jesu død på Korset, Hans blod utgytt for oss, åpnet veien til Gud som var stengt for mennesket på grunn av våre synder, for Gud tåler ikke synd i sin nerhet, forlot og vendte seg bort fra Sin egen Sønn, i det øyeblikket han ble gjort til ett med menneskehetens synd og det som hang der på Korsets tre var forbannet. Da var Verket fullendt, Jesu oppdrag som han var sendt til jorden for og Salvet av Ånden til å utføre i kjødet - ved Johannes dåp, fullført. Så utåndet Kristus. Og den som tror på Ham, og påkaller Hans navn, skal bli frelst. Veien til Frelse begynner her, ved Troens dåp, men i de siste tider er Åndens dåp, påkallelsen av Jesu navn, og troen utgytt ved Ånden Alene, nok i seg selv for å bli frelst. For hver den som bøyer kne for Kristus Når Ånden faller på ham/henne og åpenbarer Sannheten- skal bli frelst. Guds ønske er å frelse alle mennesker, det er kun vår egen bevisste motvilje og forherdelse når vi Kjenner Sannheten, dvs Synd mot Den Hellige Ånd- mot bedre vitende, å vite hvem Jesus er- Kjenne Gud, men likevel ikke underkaste seg og ta imot frelsen, som ikke kan tilgis, så vi forkastes av Gud, støtes ut i det evige mørke og fortapelsen.

Om noen enda ikke har full Trosvisshet, men likevel søker Gud, søker Sannheten, har et ønske om å strekke seg fram mot og gripe Troen, på tross av sin tvil, er det en begynnelse på Veien. Det finnes bare En Vei, bare En Sannhet. Jeg er katolikk, og tror vår Kirke er det Kirkesamfunnet som har den største fylden av Sannhet. Men heller ikke vi kjenner Hele Sannheten, for det er bare Gud som vet alt. Den Hellige Ånd skal veilede oss til Hele Sannheten, så vi kan fatte Høyden, Dybden og Bredden i Guds Kjerlighet i Kristus Jesus. Og Han kommer i Sannhet! Men ingen kjenner dagen og timen, heller ikke Sønnen, men bare Faderen. Det er en tid for alt, men Guds tid- tiden for Ham som er utenfor tid og rom-og samtidig lever og virker ved Sin Ånd innenfor tid og rom, har et annet tidsbegrep enn oss, hans tider er ikke våre tider. For Gud er en dag som tusen år, og tusen år som en dag.

"Den Hellige Ånd skal veilede oss til Hele Sannheten". Nå lever vi i Apokalypsen, endetiden, da det som har vert skjult fra begynnelsen skal bli kjent. Litt etter litt avdukes det som enda er gjemt bak et slør. Det vil komme stadig nye avdekninger. Intet er skjult for Gud, og Han åpenbarer Det Han vil, til de Han vil og når Han vil. Derfor er det så mye som "har kommet opp og frem i bevisstheten" de siste tiårene, også avsløringer og Kirkens indre mørke skjulte synder, som pedofiliavsløringene. 

Gud er ikke bare i Det Høye og Hellige, Han er også en Gud ner ved, Virksom i verden i Ordet og ved Åndens og Guds Rikes Kraft, og hos den som har et sønderknust hjerte og en nedbøyd ånd. 

Jesus kan komme tilbake til Jorden i Synlig Skikkelse, Men ikke lenger i "grå tiggerkappe", Men i det som dengang for 2000 år siden var skjult inni Ham, Den Glans og Herlighet han har fra Faderen, Lutret i Den Hellige Ånds ild og ved sin lidelse og død, Opphøyd og Hellig i Stråleglans og skrud, og Jorden vil rystes, de som ikke trodde forferdes og bryte ut i frykt og jamring, noen vil prøve å rømme og gjemme seg- som om noen kan skjule seg for Gud, en dag lenger fram, når Guds Lam som ble slaktet kommer. "Herre Gud, er det virkelig Sant! Vi som lo av dem som trodde det ordet de hørte! Ver oss arme vantro syndere nådig!"

Det er sent i verden. Mørket stiger før det gryr av dag. Noen arbeider og våker. Når natten er omme er det ikke mer å gjøre, da står alt til Gud og Hans Nåde. Mange kristne tenker "det er enda lenge til min Herre kommer, fjernt fra vår tid, noe som kanskje kommer- veldig langt fram i det fjerne etter min død, en gang...". Og innser visst ikke helt at Jesu forestående komme er en realitet, og at Han kan komme i vår levetid, slik at vi kan se Ham med det fysiske øye og ikke bare som en forestilling, en kroppsløs Ånd! Ingen kjenner dagen eller timen, så det gjelder å våkne fra djevelens rus, ikke gå i som i søvne som verdens barn som bare tror det de ser og kan ta på og bare kjenner det som hører mennesket til, og holde seg åndelig våkne og edruelige.

En gang for 2000 år siden, var den Jesus vi Kristne tror på, Åndelig Mester og Herre, Levende hos Gud og ved Ånden dynamisk levende tilstede i verden, og virksom i forkynnelsen av Ordet som vekker vår tro. Idag er Han også fysisk og åndelig virksomt tilstede i vår Kirke, i skikkelse av konsekrert brød og vin, legeme og blod, enten dere tror det eller ikke. Nattverden vi mottar i Den Katolske Kirke er Kristi legeme og blod- fysisk til stede, vi eter og drikker ham og tar Ham inn i kroppen. Det vi Tror, Troens realitet, er altså håndfast og solid. Ham vi tror er like virkelig, og mer bestandig enn sitt fysiske skaperverk, materien, og virker usynlig bak alle ting. 

Jeg "tror" ikke på Jesus, på Gud og den Åndelige realiteten, slik vi vanligvis bruker begrepet i dagligtalen om det vi antar men ikke er helt sikre på. Jeg har troens visshet. Jeg vet at Ham jeg tror på er en realitet, Sannheten! Noen leser ordet, og grunner og undres over det. Andre lever og beveger seg i Ordet.

I Den Katolske Kirke, tror vi på realrepresentasjon. Eukaristien er det viktigste for Kirken og troende katolikker. Nattverden vårt sentrum, det Helligste av Kirkens sakramenter. Det er ved Kristi legeme og blod vår Kirke og de troende helliges og bindes sammen i Enhet. Den som tar imot nattverden uten å tro Kristus og Hans Ord, og at Kristus virkelig Er tilstede i brødet og vinen de mottar, drikker seg som Judas til doms. Judas som fulgte og levde ner Kristus, som åt av samme brød og dyppet det i vinen, da Jesu innstiftet nattverden, den dagen vi kaller Skjertorsdag, trodde ikke at Jesus virkelig  var Guddommelig selv om han kjente Ham og hadde hørt ham forkynne og sett de undergjerningene Han gjorde. For "Jesus var jo bare en fattig snekker som ikke var så mye å se til om jeg tolker Jesja rett, fra lavstatusregionen, Nazareth i Galilea- som ikke var kjent for å fostre store menn, og slett ikke slik jødene hadde forestilt seg Messias- Som en Mektig Konge, et prektig Skue, en Herfører som skulle gjenreise den jødiske nasjons stolthet, kaste romerne ut og fordrive andre folkeslag- og så skulle altså denne snekkeren selv om han nå var en karismatisk taler, en slags "vismann og magiker" liksom vere Guds Sønn. Det ble for mye for jøden Judas, så han bestemte seg for å angi ham, penger fikk han jo også for det. Men vi vet hvordan det gikk med Judas, han kastet fra seg blodpengene og gikk bort og hengte seg da han skjønte hva han hadde gjort. Må Gud ha nåde med hans sjel!

At Gud, Han som har skapt alt, er Utenfor den skapte materien, bortenfor tid og rom, ufattelig nok trådte inn i tid og rom, trengte ned i materien, at Guds Sønn ved Den Hellige Ånd ble inkarnert i den fattige ugifte Jomfru Maria er et Mirakel og et Mysterium, men Ingenting er umulig for Gud. Den Allmektige, Han alt har utgått fra og blitt skapt ved, som også er Livets Kilde og opphav kom til oss som en liten hjelpeløs baby, født i en skitten stall, prisgitt og avhengig av foreldrene sine som alle menneskebarn er. Guds Sønn som ikke er avhengig av eller trenger noe menneske-men er fullkommen i seg selv, og uten savn eller mangler hos Faderen, ble overlatt til og Prisgitt mennesker i menneskebarnets skrøpelige kjøtt og natur, sendt inn vår vanskelige verden som den svakeste av alle- et nyfødt barn! 

Men hadde ikke Den Guddommelige blitt menneske, hadde han ikke på alle menneskers vegne, og i menneskehetens sted sonet vår dom, og gitt oss et middel for å utslette den syndeskylden som stengte menneskehetens vei til nerkontakt med Gud, og frelse oss fra den Evige død. For ingen synder kan bli stående og se Gud ansikt til ansikt som Han Er uten å dø. Jesus ble gjort ett med, tok på seg straffen for hele menneskehetens synd og misgjerninger i gjennom hele menneskehetens historie, i fortid, samtid og framtid. For så å dø i vårt sted, og gå inn i mørket. Og den som har sonet en dødsstraff, har betalt med sitt liv, og kan ikke dømme mer. 

I Troens Dåp dykkes vi ned åndelig, symbolisert ved vann, går under med, dør med Kristus, renses fra menneskehetens arvesynd,og gjenfødes ved Kraften av Kristi oppstandelse til nye Skapninger, og får barnekår hos Faderen ved Sønnen, når vi tar imot Ham. I våre liturgiske Sakramenters Symbolikk skjer det noe tilsvarende åndelig som er i samsvar med de ytre fysiske midlene og stadfestes ved troen og Ordet. Og de er Tre som virker sammen og vitner om vår Tro og vår åndelige status: Vannet (Dåpen), Blodet (Nattverden hvor vi forenes med Kristus fysisk og besjeles, helliges og renses i den Kraften som virker i Hans blod, og det menneskeblod han utgjød for oss til syndenes forlatelse. På Hans Ord eter vi hans legeme og drikker Hans blod i skikkelse av konsekrert vin og brød, og forenes med Ham og hverandre- til ett brød- et legeme som trosfellesskap, menighet og Kirke) og Ånden som utgår fra Faderen og Sønnen, virker vår Tro, vitner om Sannheten og Salver oss til tjeneste.

Gud Fader er Kraftens Kilde og Fullendelse, Alfa og Omega, En uutømmelig Kjerlighet som flyter utover Seg Selv slik kjerlighet gjør, og er en levende Virksom Dynamisk Kraft, som eksponerer og dupliseres, multipliseres og bli større, foredler og kultiverer før den vender rikere og større tilbake enn det som utgikk. Kristus har utgått fra og er i Faderen, Livet har utgått fra Kristus, og alt det skapte, alt som lever er skapt i Ham ved Kraften i Guds Kjerlighet til sin Sønn, og blåste liv inn i våre neser ved Den Hellige Ånd. Og Fordi Gud elsket den skapningen som var en avbildning på Den Treenige Gud, Faderen og Sønnen i Den Hellige Ånds Enhet, skapt med kropp, sjel og ånd- i motsetning til noen annen skapning- ulik dyrene, sendte Han Sin Sønn til jorden for å frelse menneskene, som hadde fjernet seg fra sin Skaper, og blitt mer som dyrene, på grunn av sine synder, villet seg bort fra sin opprinnelige Nådestand, og spredt over hele jorden, uten å selv finne noen vei tilbake til Gud, eller i egne kraft klare å gå den veien som ville føre dem til Gud, fordi vi har syndet og brutt Guds bud og tilrettevisning til Livet alle som en, forkastet, forvrengt og vanhelliget Loven og gjort som vi selv lystet. Og når menneskehetens historie først hadde utviklet seg i feil retning og ondskapen vokste generasjon etter generasjon, og denne verden hvor menneskene gjør så mye ondt er det også hvert ukyldig menneskebarn fødes til og blir preget av, når hvert menneske som lever har bevissthet om ondt og godt, og må bere verdens ondskap, lidelse og nød, krig og vold, egoisme, misunnelse, hat og stridigheter på sinnet og minnet er det ingen av oss som forblir rene og uskyldige og er uten bevissthet om det ondes eksistens og muligheten til å velge det som er ondt. Vi for alle vill, fløy forvirret i alle retninger som sauer, noen ble drevet bort og noen ble sønderrevet og drept. Så ja, Menneskeheten trenger Frelseren, vi klarer ikke å Frelse og Lege oss selv, dertil har det skjedd og skjer det for mye ondt i verden, og menneskenaturen har ikke blitt så mye annerledes, enn det de menneskelige prototypene i Det Gamle Testamentet, skrevet for 5-6000 års siden, eldgamle arketyper og menneskene i Jesu samtid. Kulturer har utviklet seg, menneskene har tilegnet seg og skapt nye ny kunnskap, nye ferdigheter, nye regler og normer, gjort fremskritt på mange måter, men menneskenaturen er og blir den samme som før, vi har ikke forandret oss og utviklet oss så mye som vi liker og tro. Ofte er det bare "New wrapping, same shit".

Faderen er i Sønnen, Sønnen i Faderen, Ånden virker i enhet med og utgår til menneskene fra dem begge, så vi ved troen kan vere i Kristus og Han i oss så vi en dag kan dras fullkomment inn i det Guddommelige fellesskap. Ved Ånden, så Sant vi er i Kristus, skal også vi vere ett i tro virksom ved Kjerlighet. Endemålet for vår Tro er Fullkommen likedannelse med Kristus når vi Helliges ved å se ham slik Han er og kjenne Ham fullt ut slik vi selv er kjent av Gud, synlig i det ytre, og utilslørt i det indre. Nå ser vi som i en gåte, som i et speil (på den tiden det ble skrevet var speilene ikke slik som nå, man så ting mye mer uklart) og forstår stykkevis og delt, men gjennom tiden, mens vi går i tro og jo nermere vi kommer forklares også Jesus Kristus for oss. Den dagen vi ser ham utilslørt blir vi Åndelig fullkomment hellige og rene, og Gud skal vere Alt i Alle. Skjønt likefullt er Gud en Ufattelig størrelse og om vi er i Ham og Alt i oss er Gud, vil Gud selv alltid vere noe Mer.

Å søke Sannheten, ville tro, ønske man kunne tro kan vere begynnelsen på Troens vei. Og om man fortsetter å gå, fortsetter å be, leser og lytter til Guds Ord og forkynnelsen av Evangeliet, søker råd og veiledning f.eks hos en Prest eller nonne, eller andre sterkere Kristne som er kommet lengre på troens vei- fordi man Vil og velger å holde fast. Hvis man søker forbønn hos gode, sterke forbedere, og selv påkaller Gud i Jesu navn, eller ber f.eks denne bønnen som en mann i Evangeliet ba til Jesus i forbindelse med et alvorlig sykt barn tror jeg de var, som mannen ba Jesus om å helbrede "Jeg tror, hjelp min vantro!", ber Faderen om å Åpenbare Sønnen, og Jesus om å Åpenbare Faderen, ja selv om man bare har tror til å henvende seg, og inni seg eller med munnen påkalle Jesu navn, så vokser troen, våger å bekjenne, hvis man kjemper mot og overvinner tvilen. Om man leser i Bibelen, ber og ber, lytter, venter, spør om Guds vilje, er lydhør,lar seg lede, ja da får man etterhvert trosbekreftelser. Skritt for skritt blir man sikrere, og kommer til visshet og overbevisning. Det blir lettere å gå, Målet er nermere enn da man kom til Troen. Og slik kan et lite sennepsfrø av Tro vokse seg helt inn i Himmelen, til den fulle Frelse og det Evige liv.

Troen på Kristus, den sunne Sanne lere og Ordet er en sikker Vei mot det vi etter leren håper, og veien "hjem til" Gud, til Faderens Hus- og vi håper Han løper oss i møte med åpne armer, som en far når sønner og døtre han trodde han hadde mistet vender hjem, og det blir større glede i Himmelen over å ha fått en fortapt synder trygt i hus, en over ti rettferdige som aldri var i fare. De himmelske ting som jeg ikke har sett, kan jeg vanskelig forestille meg, men ser for meg at det må vere fantastisk, underfullt overmåte deilig å vere på et sted der alle er omgitt av og fylt med kjerlighet, der intet ondt finnes-ikke engang i vår bevissthet, der ingen synd begås, der ingen ting gjør vondt, der det ikke finnes åndelig og sjelelig mørke, sykdom,sorg og død- men alt er lys, kjerlighet, sannhet, rettferdighet, glede, fred og harmoni, alt som godt er, intet ondt eller urent, ingen savn og ingen utilfredsstilte behov, intet ubehagelig, og ingen tilbøyelighet til eller bevissthet om synd lenger, men fullkommen glede i Gud.

Tro er ikke noe vi presterer, det er en gave fra Gud. Troen kommer av forkynnelsen av Guds Ord, troens forkynnelse og lesning av Bibelen. Og troens Åndedrett er bønn til Gud. Noen får en spesiell Trosgave som Nådegave. Det har jeg fått, og den deler jeg av med Gode intensjoner. Men min Trosgave er nettopp der; en Gave fra Gud og ikke min egen fortjeneste. Det er ikke den som får en Gave fra Gud som skal ha ere. Takken og eren tilhører vår Gud. Gud legger ned skatter i skjøre leirkar, ulike gaver. Ved den katolske Fermingen mottok jeg en større Fylde av Den Hellige Ånd, og har gjennom mine nå 6,-7 år som katolikk kommet til større klarhet, innsikt og overbevisning i mange trossannheter, om jeg ikke er den mest "Styla og blankpussa" katolikken. Nådegaver er ikke til for å rose oss av, men for å brukes. Siden den kristne famile er så mangfoldig, og vi har så mage ulike Nådegaver og talenter, kan vi når vi virker sammen i tro, håp og kjerlighet hjelpe og styrke hverandre, og Kirkens tro, funksjon og oppdrag fylles og beres, ved at den som er serlig flink i noe, eller har serlig sterk tro på et område, kan bere en annens svakheter oå noen områder, og vise versa. Og slik utfyller vi hverandre som ulike lemmer på Kristi legeme, med Ånden som Hode, Fra Biskoper og Prester, Lerere, Overordnede Hyrder og Apostler, ned til den minste tjener. Troen og Ånden er det som binder oss sammen med Eukaristien, Messeofferet, Kristus i Sentrum. Så er også vi Kristi legeme fysisk tilstede i verden, så Sant vi eter Hans kjøtt og drikker Hans blod og lider med Ham, i Tro og Tjeneste, Etterfølgelse og tilbedelse.

Men man Må ikke vere katolsk for å bli frelst:

"I DE SISTE TIDER VIL JEG UTGYDE MIN ÅND OVER ALT KJØD, SELV MINE TRELLER OG TRELLKVINNER SKAL TALE PROFETISK, OG DET SKAL SKJE HVER DEN SOM PÅKALLER HERRENS NAVN SKAL BLI FRELST!"

Maran Ata- Ja, Herre Kom!



 

 

 

 

 

"Om de bare hadde vett til å holde kjeft" ;-)

Verdens dumskap er virkelig til å grine av. Som når kristne asylsøkere returneres til et hjemland hvor de er i livsfare, "for de må da vel kunne ha vedt til å holde troen for seg selv"? Ja, da vet man virkelig lite om den kristne tro, hvor bekjennelse faktisk er en Plikt!

"Hadde Jesus bare holdt kjeft, og ikke kommet med så mange provoserende uttalelser og satt datidens religiøse intelligensia og sosiale elite i forlegenhet og lite flatterende lys, hadde Han ikke endt fastspikra på et kors!"

"Om bare Disiplene hans hadde hatt litt bedre manerer og ikke skippa den rituelle håndvasken før de spiste" (for ikke å snakke om Bakteriene!:-)

"Om bare Jesus ikke hadde holdt seg med feil folk"

"Om bare Jesus ikke hadde blitt så sint og oppført seg så usivilisert at han veltet pengeboder og fløy etter de religiøse kremmerne med pisk"

"Om nå bare Jesus hadde fulgt Janteloven og ikke vert en sånn Bezzerwisser, bakgrunn og snekkerstand tatt i betrakting, og "kommet her og kommet her" og sagt han var Guds Sønn"...

Ja da hadde han sluppet å bli torturert til døde, og kunne sikkert blitt "noe Stort i verden" om han bare hadde sagt litt mindre og føyd seg litt mer inn i rekkene, siden han nå engang var "ganske begavet". Om han bare hadde moderert seg litt, opptrådt litt mer diplomatisk og brukt en annen retorikk. Om han bare ikke hadde utfordret det etablerte og vert så radikal, kompromissløs og konfronterende. Bare hadde opptrådt litt "smartere for egen del". Han Hadde jo et valg! Han var jo ikke så dum at han ikke skjønte hva han utfordret...Han Kunne "gjort det godt".

Men neida. Isteden døde han i skam og vanere hengende på et tre! "Snakker om å lage ris til egen bak og legge hodet på hoggestabben, Han kan umulig ha vert riktig vel bevart"...

Men altså, historien endte altså ikke der....Og den er ikke over Enda!

Om man skal bruke ytringsfriheten til noe som medfører en viss risiko, bør det helst vere på grunn av noe som er viktig og Sant, og ikke bare noen dårlige karikaturtegninger for provokasjonens skyld, som setter en hel haug med andre menneskers liv og helse i fare vel vitende om akkurat det! Det er det virkelig ikke verdt!

Men det er nok mange av oss som hadde gjort livet enklere og mer bekvemt for oss selv om vi bare hadde lest denne Selvhjelpsboken, og er vel vitende om det ;-)  Jeg er ressursrik nok I Meg Selv, men jeg har lav sosial Status og posisjon, så det hadde nok vert "smartere" for egen del å ligge lavt i terrenget, for folk som meg, som langt i fra er Store og Sterke som Bjørner :



Jeg er ikke så sterk i meg selv, men Han Jeg tror på; Jesus- min venn, Den Hellige Ånd- Sannhetens Ånd, den evige Gode kjerlige, barmhjertige og Rettferdige Gud Er større, mektigere og sterkere enn Noen og noe i Verden! Og Han får Alltid siste Ord! Det er som de sier "Den som ler sist ler best", og Fandens latter blir nok ikke det siste jeg kommer til å høre. Det er jeg ganske sikker på, såpass lenge har jeg gått i tillit til Gud. HAN SVIKTER IKKE!

Men de som tror at Kristent liv i Tro og etterfølgelse er "gratis nåde, kostnadsløst, uforpliktende og smertefritt, og at man blir mer populer og høyaktet av å konvertere til katolisismen, tar en Smule feil! Men det er Uansett verdt det! Verdt å leve for, verdt å dø for, men ikke verdt å Drepe for- for det er Mot Guds vilje! Så denne "kristne ekstremisten" utgjør ingen terrortrussel, og er forøvrig også skuddredd! Jeg liker ikke høye smell, heller stillhet, fuglesang og vennlige stemmer, fred og ro og Kirkekor! Men noen må våge å synge ut, det "ingen andre røster sier høyt" i et annet toneleie enn det øvrige "offentlige koret". Men det gjør man selvfølgelig ikke ustraffet! Ikke i Kina, og Ikke i Norge! Og noen ganger ER jeg rett og slett litt dum, og Burde latt noe vere usagt...Men slik er det vel egentlig med mennesker flest, og kvinner i serdeleshet. Vi har en tendens til å si For Mye- høyt! Sånn sett kan man jo skjønne hvorfor Paulus forbød kvinnene å tale under forsamlinger. De kakla vel felt baki der, og sladra og krangla ivei, helt på siden av det som ble forkynt der fremme, og noen holder det enda gående på den måten rundt om i Menighetene, iallfall under Kirkekaffen ;-) Jeg har prøvd å melde meg ut av den Klubben! (Men det er visst heller ikke så populert. Godt jeg ikke er så opptatt av å vere populer da!

"When in Rome do as the romans, but when the romans do wrong, don`t do it! Men bare la dem holde på. Så får "the romans" svare for seg selv, og du kan stå inne for ditt eget. Good deal! De som ikke deltar i kaklingen, kakles det sannsynligvis desto mer Om, men det får de nå bare gjøre. Jeg skjuler ingen fryktelige hemmeligheter som jeg ikke kan stå inne for, har ingen svin på skogen og drar ikke på synd i det skjulte. Baktalelse og spredning av rykter, løgn og ondsinnet sladder er også en Synd, og den kan få ganske alvorlige konsekvenser! Renkesmeder ender som regel uansett bare med å smi seg selv ute! Det er vel sånn at når Belsebul ser at her går det ikke med noen frontalangrep, må jeg heller finne meg i å bli plaget av "Belsebuls Fruer", men de kommer nok heller ikke så langt...)

Det er en kjennsgjerning at Den Lidende Kristus, og de som har del i Hans lidelser, tiltrekker seg mye rart. "DER HVOR ÅTSELET ER VIL GRIBBENE SAMLES". Sånn er det bare! De bare Leter etter noe å slå ned på! Noe å rive til seg, fråtse i og holde fest på. Sånn sett er de lett gjenkjennelige og gjennomskubare, selv når de tror seg usett, og setter opp sin falskeste maske ;-)


 

, Stavanger

( KLIKK PÅ BILDET FOR Å LESE HELE ) Fra Målselv, bosatt i Stavanger siden 1989. Grunnuttdannet som agronom og Fagutdannet Renholdsoperatør + litt annen vgs (allmennfag, helse og sosial grunnkurs, pedagogisk psykologi, halvårsenhet i friluftsliv/miljøfag, folkehøgskole økologisk landbruk, diverse kurs). Søker å "alliere meg med alle gode krefter" og enkeltmennesker, på tvers av politiske og sosiale skillelinjer, etnisitet og livssyn. Det kan være Sunt å øve seg i å se ting fra ulike sider og perspektiv, også "motpartens". kan hende er det meningsforskjellene og motsetningene vi lærer mest av? Hvis vi bare vil høre på, lytte til og snakke med de man i utgangspunktet mener det samme som, og "fraksjonerer seg på et ytterpunkt", blind for andre perspektiver og "klar for krig" blir det ikke mye nyansert vidsynt tenkning av det, det bare øker konfliktnivået. Jeg er Røde Korser og har en ukuelig tro på Menneskeverdet.Engasjert meg spesielt innen flerkultur. Vil man være et Levende menneske i utvikling, kan man ikke "sementere" sine holdninger, da må man med de grunnverdiene man tror på i bånn, våge å løfte blikket, tenke nytt, "se en gang til" og tenke om igjen. Det jeg mente igår, er derfor ikke alltid det jeg mener idag! Kristen (katolikk). Lang erfaring som skribent og tidvis foredragsholder. Februar 2014 avsluttet jeg et engasjement som kantine/renholdsarbeider hos InBusiness AS , og har etter det hatt et engasjement gjennom AB Solutions som servicemedarbeider ved Sola lufthavn, for deretter å ta Fagutdanning innen renhold. Jeg har som regel gode intensjoner, men nettopp når "de lærde menn og den gemene hop" blir provosert av stil og innhold og "setter kaffen i halsen" over at jeg våger å si noe annet enn det som er "opplest,vedtatt og politisk korrekt", er jeg som skribent kanskje på mitt beste, for da har jeg iallfall ytt et ORIGINALT bidrag til "debatten". Å være "spesiell" er Ikke noe Mål i seg selv, men å være den man Er og "yte sitt genuine bidrag til verden". DET bør vel nesten være et mål for alle mennesker, for tenk hvor stort og rikt Mangfoldet da blir, og hvor mye som kan Skapes! Det trenger ikke være perfekt så lenge det er DITT. Etterligninger og plagiater er imidlertid noen ganger en del av lærings-prosessen. Min Skriveprosess er ikke bare en kontinuerlig "sortering" på vei mot større personlig klarhet og innsikt, men også små "øyeblikksrapporter", fra det perspektiv jeg på hvert ståsted underveis måtte ha, som kanskje også kan bidra til å øke andres Innsikt og Utsyn. Desverre er det slik at selv i Kirken oppstår det klikk- og parTdidannelser av grupper med "de Rette meningene", og slike eksklusive Meningsfellesskap, Kan gå på beksostning av Menighetsfellessakpet, hvor Idealet nettopp er at vi i innbyrdes Kjærlighet skal tjene hverandre som unike mennesker, med ulike Nådegaver og Talenter. Det kunne vi ikke om alle er LIKE! Hvert menneske er enestående, og formes og (på det beste) Utvikler seg i løpet av Hele livet. Alt liv kjennetegnes ved at det er i Bevegelse og endring. Det er aldri Statisk! Det skrevne ord "lever" imidlertid videre uavhengig av forfatterens utvikling", mens jeg har endret noen synspunkter underveis. Likefullt går det en rød verditråd og et humanistisk menneskesyn gjennom alt jeg har skrevet. Idag ikke videre politisk engasjert, men har seigliva rødt arbeiderklasseblod i årene og hjertet godt over på venstresida. I enkelte henseende har jeg likevel kommet til å "banne i den politisk korrekte venstresidas Kirke" og krenket noen av deres "Hellige sekulære Kyr", mens deler av "kristenleiren" jeg tilhører misliker meg fordi jeg solidariserer med den svakeste, undertrykte part i Israel-Palestina konflikten ;-) Alt liv er i bevegelse og gjennomgår ulike prosesser. Så: Never take me for Granted! Men alle trenger Ett fast punkt å jobbe ut fra, om ikke verden skal "tumle overende". Gud og min Tro på Ham, er Mitt faste punkt. For noen synes hele livets akse å dreie rundt Egoet. Men nettopp i Min egen litenhet har jeg fått en svimlende Anelse av Guds Storhet, og tilgang til en Kraft som ligger utenfor meg selv. "De store og sterke" stoler på egne krefter, og dermed må de også klare seg med det. Jeg omfavner Mangfoldet på Guds jord, og på ingen måte bare det som "er som meg". Brobyggere er noe jeg liker bedre enn de som bygger Murer og truer menneskenes Frihet. Men virkelig Frihet er ikke Grenseløs og fordrer en viss rettferdig balanse, lover og regler. Ellers blir det bare kaos, normløshet, Anarki og "den sterkestes rett" som gjelder. Det gagner menneskeheten like lite som tvang og diktatur!

hits