oktober 2016

SNUSFORNUFT

Eller SUNT BONDEVETT. Vi har alle noe å lere. Og noen ganger trenger vi alle bare litt fornøyelse, underholdning, barnlig humor, rosa sukkerspinn og kanskje en dott bomull i ørene? Det er "sunt, godt og naturlig" :-) FOR AV OG TIL "VANSMEKTER MAN PÅ EN ØDE Ø ETTER TO DAGER UTEN SNUS".

Kjekk jente dette:





PIPPI "UTAN SNUS" (Blot til lyst):


Astrid Lindgren kunne sine ting, og har med sitt forfatterskap tilført verden vesentlig større verdier enn jeg noen gang vil ha å tilføre som Skribent. Men jeg sier fortsatt med Emil i Lønneberget:

"DØD ÖVER SMÅLANDS HUSARAR!" ;-)

Betydningen av Nyansering



Av og til får selv "den mest fundamentalistiske kjernesosialist", som står stødigst i grunnverdiene "Frihet, Likhet, Brorskap", Menneskeverd, Menneskerettigheter, åpenhet, rettferdighet, ytringsfrihet og demokrati så harde slag i ansiktet "blant Kamerater", at man desillusjonert forlater leiren der klimaet var så dårlig, med knuste "Gudebilder". Skjønt de personlige idealene like fullt ikke tumler over ende. Man bare får et annet, friere og mer troløst forholdt til partipolitikk og politisk verdiakse. Så ved siste lokalvalg, stemte "den en gang så røde fare" ,likeså godt Venstre! Og det, i tillegg til spesielt stor tiltro til deres Lokaleder Torbjørnsen, nettopp på basis av "mine sosialistiske kjerneverdier, sosial humanistisk profil og Menneskesyn".Det er jeg slett ikke alene om som "klimaflyktning" fra Stavanger Arbeiderparti! ;-) Torbjørnsen eren dyktig, rutinert politiker med et syn for helheten, som bunner i nerhet til "bakken" og god kjennskap til de høyst ulike sidene ved lokalsamfunnet vi lever i. Dertil er han personlig et stødig, sivilisert og omgjengelig menneske, som verken hyler opp om netthets pga ei småjente som aldri har gått på kurs i Media-strategi og debatteknikk gir ham noen "bitende humoristiske, opposisjonelle sleivspark" i sosiale media, eller mobiliserer en hel junta og maktapparat til personlig skitten krigføring mot enkeltindivider. Han legger seg i liten grad for hissig ut mot sine meningsmotstandere, og som leder tviler jeg sterkt på at han krever blind lydighet og lojalitet fra sine "undersåtter", og behandler heller ikke andre som "sine undersåtter"! Godt "de sårede sjeler" etter alt tullet i Stavanger AP, har sentrum å krype til! Siden Islamfobien synes å vere sterkere i Stavanger AP enn på Høyresiden, tatt i betraktning hva Summer Ejaz måtte gjennomgå blant "de åpne og tolerante hvor alle skal med". valgte jeg å melde meg ut av partiet! 

Følte meg som statist i Alexis Dynasti! Det eneste jeg har lert av henne, som menigmann og flue på veggen i AP`s kvinnenettverk, er "betydningen av å vere iført matchende skjerf om man vil vinne massene" ;-) Uavhengig av hvilke nyanser av rødt det er "på skjerfet folk har på seg" hefter min lojalitet heller ved Gode Kamerater som Ståle Knutsen! Han sparte oss iallfall for tåredryppende Hysteriske oppslag på Forsiden av RA av typen "Skrekkøgla ville knuse kneskålene min og spise meg" i håp om å vekke sympati, etter en av de mange useriøse hissige kommentarene og ordskiftene som fant sted på den tiden! Gi oss heller ei Bra, solid arbeiderklassedame som Eirin Kristin Sund på toppen! I Rogaland er det alt for mange tandre sjeler som verken kan si eller tåler å høre det som blir sagt med mindre det pakkes inn i silkepapir og serveres forsiktig på skrå. Men det er ikke nødvendig å la det hagle med bannskap og skjellsord heller slik normalen er der jeg kommer fra. Der kan man kalle en politimann for en "hestkuk" uten å bli bøtelagt! Der tar ikke folk så lett på vei for litt verbalt krutt og "bad jokes". Vi flire heller og syns "ho slagkraftige Hanna va God", den gangen for lenge siden da SV fortsatt hadde realpolitikere og ikke kun bestod av pubertale idealister med dun på haka! Hanna kvannmo var jaggu meg et mer solid mannfolk enn dem. Hun hadde antagelig bedre skjeggvekst enn enkelte av dem også, og hadde bare knipsa Jan Thomas bort med en kommentar som fikk ham til å miste terningene  og konsentrert seg om realpolitikken. Hun var ikke serlig opptatt av "matchende skjerf" og takk Gud for det ;-) Fargeanalysene til Fruene fra Egenes har lite med politikk å gjøre enten de er "Vår","Sommer","Vinter" eller "Høst". For selve politikkens del er slikt revnende likegyldig. Fint om endel politikere kan Jobbe litt hardere og vere mindre opptatt av tullete mediafokus og å "ta seg godt ut". Folks politikerforakt hadde antagelig vert mindre om de brukte mer tid på selve politikken og snakket mer om realpolitikk og hva de faktisk driver med og vil, heller enn å leie inn flere mediarådgivere og stylister, og sluttet å snakke mer om hva "de andre gjør feil" enn om sin egen politikk. Realpolitiske mål! Ikke valgflesk de selv vet aldri kan gjennomføres! Eller ridning på ideologiske kjepphester med skylapper for at det kan vere flere sider ved saken selv om tanken er god. Mens jeg enda bodde i nord, og før jeg (i noen grad) ble omsosialisert til et mildere klima i den urbane sivilisasjon var Hanna Kvanmo "Min mann". Selv om jeg også hadde en ørliten brennende pubertal ideologisk dans med "Gilbert&de blodtørstige kommunistene i indre Troms" ;-)

"Kian" , var også "min mann" så lenge han var Stavanger Arbeiderpartis Topp-Mann og Syvende Far i huset. en dag overlot Den Kapteinen roret til noen andre, og en del av det beste mest erfarne mannskapet ble bytta ut med sånne man mente var "yngre og bedre": "Derfra gikk det nedover med Stavanger AP". Men den Ene mannens arbeid for fred og rettferdighet fortsetter! Og politikere som ikke ser den signifikante betydningen Religiøst Dialogarbeid har i fredens tjeneste i vår tid, og hvordan det griper direkte inn i verdens politiske virkelighet er Dumme! (Noe annet er En kollisjon i den syvende himmel", helt Uten noe snusk i sakrestiet. Der fikk Fienden lite å meske seg med! Imaginere svin på skogen er ikke skattepliktige! Men "kvinnelig hysteri" burde aldri vert avskaffet som diagnose. Som katolsk sølibater på 7ende året har jeg iallfall en unnskyldning! Vi har friske Prester med manndomskraft så det rekker som står i det livet ut, men katolske "nonner" får bare styre unna den gamle, sjarmerende Luther, Iht kirkehistorien, for da blir man enten reformert eller fristet til å svikte sitt kyskhetsfortsett ;-) Noen ganger har man bare seg selv å takke, skjønt katolikker i likhet med selveste Martin Luther, også tar høyde for en djevel med i spillet. Kjekt er det Ikke! Og vi katolikker "må for Guds skyld ikke vere frommere enn andre, så de gnir de seg i hendene og fryder seg om en av oss faller. Da er vi "verre enn alle til sammen"!

I politikken må man kunne skille mellom Sak og Person. Men "i dårlige tider" er når det kommer til stykket "Gode folk" vel så viktig som Partitilhørighet og fargenyanser. MENNESKER, FOLK, FORHOLDENE FOLK LEVER UNDER, OG FORHOLDET MELLOM MENNESKER ER ALLTID DET VIKTIGSTE! Og i realpolitikken er diplomati og evne til tverrpolitisk samarbeid avgjørende for resultatet! Det var nok ikke så helt tilfeldig, at mens oppslutningen om Ap under siste kommunevalg, på landsbasis generelt gikk OPP, gikk den derimot i Stavanger NED. Og det på tross av "matchende skjerf"! Jeg ser ikke poenget i å "gå i opposisjon for opposisjonens skyld".Jeg ser derimot betydningen av rettskrivning og formuleringsevne for å "nå massene" som Skribent. Men intelligente lesere har sikker skjønt helt av seg selv at "æ"-tasten min ikke fungerer.

Den gode vise mann Per Fugeli har ropt på mer "neseblod" i den offentlige norske debatt. Når politikerne blir for skolerte og innavla, konforme og styla og de politiske debattene for tamme, "balleløse" og høyttravende for folk flest ender man i verste fall opp med folk som Donald Trump. Jeg deler noen spredte tanker hist og her om folk og fe og denne forunderlige verden, som kanskje har sin egenverdi nettopp fordi det Ikke er mainstream, politisk korrekt, journalistisk og "presist skåret over samme lest som alt det andre som ingen har noen problemer med å fordøye". Det må vere til å tåle at det finnes små surrende hoder som meg, som tidvis fyrer løs over en meget lav og ustyla sko, men gjennom min skriving attpåtil greier å terge opp og vekke vrede hos snille, gamle, liberale, sosialdemokratiske Prester, som tross selvskryt om manglende fromhet, Er "fromme som Prester" , og ikke halvparten så "folkelige" som de vil ha det til, når det kommer til stykket! ;-) Hvor Hellig den vreden jeg vekker er, er en helt annen sak ;-) Den Gode Prestemann og politiker, vedkjenner seg iallfall sin "manglende fromhet". Og selvinnsikt, selvkritikk, selvuhøytidelighet og innrømmelser av egne feil, har aldri vert negative karaktertrekk. Så den får han heller ikke stryk for. At han skuler olmt på Meg, kan jeg tåle. Det er ikke mer enn fortjent ;-) Jeg er jo Absolutt ikke helt som jeg burde vere, og ikke alltid den Mest sympatiske. Men "god nok" alt tatt i betraktning. Mitt liv har jo ikke akkurat vert noen dans på roser som søndagsskolelerinne. Jeg har "blitt overkjørt av livets traktor", med to fysikske ryggbrudd og vert ganske langt der ute og nede på livets dype hav og tidvis hengt i en ganske tynn tråd! Da ender man opp ganske "bulkete". Det står jeg inne for, for dobbeltmoral og narcissisme, og spill for "folks tro" har Aldri vert et positivt karaktertrekk! Der har nok "the estabelishment" og mange besteborgere vesentlig mer å svare for enn lille meg! Og av de synder jeg har i registeret har det i overveiende grad først og fremst rammet mitt eget "gode navn og rykte", så meg har politiet ingen problemer med å gi en rettmessig ren vandelsattest! Jeg er ingen forbryter, samfunnsfiende eller trussel mot Rikets sikkerhet. Kom igjen med rak rygg og klag med samme vandel etter å ha vert igjennom like mange tøffe runder og slag i livet som meg! Jeg kan kritiseres! Men jeg kan også Kritisere det samfunnet jeg lever i, for velferdsstaten Norge er heller ikke noe "jordisk Paradis", og alt står ikke nødvendigvis så mye bedre til her enn andre steder i verden!

Tidvis  lei av livet, men jeg holder ut, gjør det beste ut av det som fungerer og er av den oppfatning av at om man mister En arm, kan man fortsatt bruke den andre. Og om man går på tryne kan man like gjerne bare reise seg og riste det av etter litt grining, "ta det som en mann" og prøve på nytt. Skal man ta seg selv endeløst høytidelig nytter det ikke! Jeg tar ikke sikte på og har heller ikke lyst til å "bli noe stort", selv om det utrolig nok fortsatt er noen som ser ut til å tro at jeg er eslet for denslags. Men om man Gjør et godt arbeid her eller der, betyr det iallfall mindre hvem man "er" og i hvilken størrelse man er. Og hvis jeg som Røde Korser redder et liv, tipper jeg den som blir reddet ikke er så opptatt av om redningskvinnen er "god nok for det gode selskap". I "krig og havsnød" kan folk som Meg vere bedre å ha enn mange andre. Vi kan ta en tørn og holde oss våken ei hundvakt. For vi har gjennomlevd og overlevd mer enn ei lita "helvetsuke" på befalskolen som får unge, friske rekrutter til å bryte sammen, og vet vi klarer det! I slike situasjoner er det ikke den sosiale anseelsen, "polishen og lakken" det kommer an på! Fra naturens side er jeg nok en av "the fitest survivers" ellers hadde jeg ikke fortsatt vert her. Og er man det plikter man som kristenmenneske å hjelpe "the not so fit" når det trengs, så fremt man slipper forbi "det gode selskaps kritiske blikk". Noen ganger har jeg tatt jobben som "paramedic" fordi jeg der og da var den beste til det, og ingen andre kunne gjøre det jeg gjorde. Da var jeg "god nok" og legevaktslegen ga meg både anerkjennelse og tillit til å ta det psykososiale arbeidet etter sying også, og avgøre innleggelse for vedkommende på psyk eller ei! Skulle jeg ventet på "psykiatriens vurdering og godkjenning av meg som hjelper" hadde nok den selvmordskandidaten vert død!

Noen rynker på nesen, og vil ikke gi folk som meg en sjans engang, iallfall ikke uten under sterk tvil- og da faller lett litt av motivasjonen, men alle som Har gjort det og gitt meg tillit og ansvar har sett og vet at jeg tar det og Kan bedre enn mange andre! Men er man "litt anderledes" enn mainstream og i tillegg har stått åpent frem med en psykisk lidelse, er man stigmatisert, og vi er ikke kommet lenger enn at fordommene og feilforestillingene fortsatt er mange. Jeg har venner i høye stillinger som fordi de har valgt åpenhet fremfor den "dobbeltmoralen som feier problemene under teppet og fremstår så vakker for andres blikk" opplever å bli urettmessig sykeliggjort og at de får hovedtyngden av skylden i arbeidskonfliker der problemet i større grad ligger på den andre parts side. De som har aller størst problemer med å forholde seg normalt til mennesker med kjent psykisk lidelse og "skyter på dem" er også ofte mennesker som sliter selv i skjul og enten ikke vil erkjenne det eller er redde for at andre skal få vite det, og at de selv skal bli sett "slik på". Mobbing er heller ikke uvanlig, gjerne der man minst ville ventet det!

Psykiatrien er også full av psykisk syke arbeidere som snakker varmt om åpenhet mens de holder sine egne problemer, som ikke sjelden går ut over pasientene, skjult. Og det er ikke min "vrangforestilling". Den ble i så måte sterkt understøttet da jeg fikk tilgang til en konfidensiell intern miljørapport fra en avdeling ved Psyk.Div SUS der det svart på hvitt fremgikk at psykiske lidelser var hyppigste årsak til sykefraver hos personalet. "Dobbeltmoralen lenge leve", men jeg har jo forlengst innsett at man slipper billigst unna ved å Ikke vere åpen! Taushetsplikten er i praksis også ofte ikke-eksisterende i Psykiatrien, og det av sensitiv pasientinformasjon som ikke diskuteres åpen i personalgruppa helt ned til ekstravaktnivå og ligger åpent tilgjengelig for alle, tar man gjerne videre i selskapslivet, og det er ikke engang forbeholdt den kollegiale venninnegjengen i "taushetsklubben" så min anbefaling er rett og slett å styre unna den offentlige psykiatrien om man virkelig ikke blir så alvorlig syk at det ikke er noen vei utenom en innleggelse, og å heller velge en Privatpraktiserende Psykolog enn å be om hjelp i det offentlige "fri-flyt-av-informasjon-og-personopplysningssystemet" hvor det kollegiale kammeraderiet er uten grenser. "Det skader jo ikke oss om personalgruppas pillemisbruker forsyner seg av B-preparatene til de pasientene som er for syke til å følge med. Før var jo medisinskapet et av frynsegodene, men så var det selvfølgelig noen som måtte gjøre slutt på den moroa".Og om ikke alle står i sykepleierforbunde er det svert mange damer der med medlemsskap i "norsk sladrekjerringforbund". Men men, noen opplever vel at de faktisk Får hjelpen de trenger, men hvor "heldig eller uheldig" man er med behandleren (-e) man kommer til synes å vere omtrent som å spille i Lotto. Og selv var jeg Max uheldig!

Ondskapen er serdeles internasjonal og grenseløs! Det er bare så ofte lettere å se andres feil enn sine egne. Det er også en vitenskapelig kjennsgjerning at det er lettere å få overblikk, tenke rasjonelt og objektivt ifht det man har litt personlig distanse fra. Man er også ofte mer oppmerksom som betrakter i møte med det man ser for første gang, i motsetning til de omgivelsene man går og tråkker i til daglig. Å "se seg selv utenfra" er ikke lett. Det handler om perspektiv og om å kunne se en ting fra ulike sider. "Outsiderperspektivet" kan i så måte vere nyttig og bevisstgjørende om man kan tåle det! Sammen med innsidekunnskap gir det et helere bilde og en mer sammensatt forståelse av tilverelsen, ikke sant? Jeg ser det ikke som noe mål å rulle rundt som en overdiplomatisk, fargeløs lodott som aldri vil ta helt stilling verken for eller imot noe som helst, og skyr enhver konflikt og konfrontasjon. Det er Lov å gjøre subjektive valg og ta tydelig standpunkt! Og noen ganger Er man partisk, fordi man bevisst lar personlig lojalitet og sympati gå foran sak. I den grad man står fritt ifht den rollen man selv innehar i en sak eller konflikt, er det også en erlig sak. Vi er mennsker, og noen mennesker liker man bedre enn andre og det kan vere av avgjørende betydning for våre valg, hvem som liker hvem og hvorvidt man blir likt av de man selv liker er det ingen som kan overstyre andre på. Noen ganger står man okke som steilt på sitt og sier "Heren fløtte meg!" ;-) Og da får andre bare godta at Sånn ER det. "Love me or leave me, but you can`t do a damn shit about that thing". For vi kontrollerer ikke andres tanker og følelser. Det er en "rett" Ingen har! Og i det offentlige rom, kunst og debatt kan man like eller misslike, tale for eller mot andres ytringer, men så lenge det er innenfor landets lover er det "fritt frem". At den personlige tålegrensen varierer er en annen sak. Tannløse debatter der alle mener det samme blir nå fryktelig kjedelig i lengden. Man har Rett til reagere på og se ting fra Sitt eget perspektiv, både som den som Ytrer og den som leser! Man kan også like eller mislike en bok, men forfatteren selv tvinger sjelden noen til å lese den. i så måte kan man også velge om man vil hisse seg opp over det jeg skriver, eller la vere å lese det.

Om man aldri flytter perspektiv og beveger seg, og motsetter seg å iallfall til en viss grad "tenke de andres tanker igjennom", ja da kan man risikere å bli ganske sneversynt etterhvert. Og hvordan kan man bli sikker i sin sak på hvor man står, hva som er best og hva man vil, om man aldri har prøvd ut mer enn et eneste alternativ? Noen ganger ender man etter mye prøving og feiling opp med at "den første tanken var den beste", men det hadde man kanskje ikke visst uten mellomspill. Det er en god ting å først se og veie ting både fra den ene og den andre siden, og Så dette ned på "Ja. Ja!" "Nei, Nei!". Man skal passe seg for å trekke for raske slutninger. Noen ganger konkluderer man før man har satt seg inn i og fått en dypere forståelse av emnet. Ifht min tro blir jeg imidlertid litt provosert når Religionsvitere med mangelfull dybdeforståelse fordi de mangler innsidekunnskap, fremstiller sider ved min religion tendenisøst mangelfullt som "vitenskapelig sannhet" med tydelig ateistisk personlig agenda og brodd mot min Kirke. Da skinner det igjennom at heller ikke "vitenskapelig tenkning" har ene og alene med den rasjonelle hjerne å gjøre. Og noen ganger velger man også beviss og umiddelbart med hjertet, men da bør man ikke fremstille det som "en objektiv tanke og et objektivt, rasjonelt valg".

Jeg er kristen og katolikk på min hals. Men bl.a siden flere av mine nermeste er homofile, har jeg, på tross av de fordommene jeg blir møtt med i kraft av å vere katolikk, ingen som helst fordommer og negative følelser rettet mot mennesker med homofil legning blot for legningens skyld, og slår gjerne et slag for homofiles rettigheter i det sivile sekulere samfunnet. Men jeg vurderer og rangerer ikke mennesker etter slike ting som legning. En drittsekk er en drittsekk uansett legning, og mennesker som på militant vis nermest presser legningen ned halsen på alle de møter, og ber dem ta stilling, er virkelig av et usympatisk slag! Man bør "presentere seg som snekker, ikke som homofil", for å si det slik. I de fleste sammenhenger er det helt irrelevant og uinteressant hvilken legning folk har. Jeg pleier iallfall ikke "presentere meg som heterofil" når jeg møter nye mennesker, selv om det selvfølgelig er en viktig del av min identitet. Man er nå den man er! Og jeg har opplevd at det kan vere like mange fordommer, like lite toleranse, like mye mobbing og like stor uvilje mot å inkludere enkeltmennesker på bakgrunn av "de forestillingene og fordommene man knytter til merkelappen", uten at man kjenner personen eller vet noe som helst om hva vedkommende egentlig står for. Det hender ateister og militante Human-etikere går mye lengre i religiøs diskriminering enn selv den mest avsporede konservative lestadianersekt gjør ifht diskriminering av homofile. Diskriminering og mobbing er like feil uansett hvilken side den kommer fra! Og slikt er IKKE i god humanistisk ånd! Så der burde human-etisk forbund kanskje ta et oppgjør med noen av sine egne, og stramme opp litt i rekkene?

Som tilhenger av Trosfrihet har jeg ingen våte fundamentalistiske drømmer om å gjøre Norge om til en Totaliter konservativ Kristen Stat hvor folket styres etter Moseloven. Selv om jeg ikke er noe videre politisk orientert eller skolert menneske, men alltid har engasjert meg i humanitere og sosiale saker som går på forsvar av Menneskerettigheter, likt menneskeverd for alle og mot diskriminering, undertrykkelse og urettferdighet, er jeg heller ikke noen fanatisk Israelsvenn slik enkelte kristne er, men en oppriktig "Palestinavenn". Mads Gilbert er en av mine levende "Helter"! Misunnelige menn og snerpete møfrø lar helller ikke denne mannen vere i fred på ryktebørsen. At han har dametekke er vel ikke akkurat noen hemmelighet, så la nå mannen som gjør så mye bra vere i fred. Folk er så smålige! Og at menn velger noe ungt og uforderva fremfor beksvarte, beinharde, Feminister, kan selv en heterofil kvinne som meg forstå som en sunn interesse! Når det kommer til stykket er det nok heller ikke få norske katolske kvinner som ikke føler direkte ubehag ved tanken på å bli lagt i narkose av Dr.Gilbert ;-) Når det kommer til stykket er det Veldig få av oss som er Helgener, og så svert mange perfekte, fullkomne, feilfrie mennesker har jeg ikke møtt på min vei. Jeg dømmer heller ikke enkeltmennesker etter hvilket livssyn de har, og har flere ikke-kristne enn kristne venner, og enda ferre nere private omgangsvenner i katolsk leir, men noen kristne og katolske venner har jeg selvfølgelig. En av mine venner er buddhist, en koptisk kristen og fra Etiopia. Jeg kjenner også mange hyggelige, fornuftige muslimer. Når jeg velger venner ser jeg mest på hjertelaget og "kjemien". Jeg identifiserer meg med mange av grunnverdien som tradisjonelt er forbundet med sosialistisk side i norsk politikk. Jeg pleier ner kontakt med flere gode Høyrefolk! Selveste Gro giftet seg jo attpåtil med en Høyremann!

Hva parforhold angår foretrekker dog jeg personlig å la meg hisse opp av andre ting enn hissige politiske meningsmotsetninger og knallharde diskusjoner. Lar meg i større grad berøre til den slags spill, på myke strenger. Det skal noe til, men Jeg er altså fortsatt ikke en mindre kjødelig og lettbevegelig liten Quinde enn som så for den som KAN spille på instrumentet mitt! Så om Kjerligheten en dag skulle banke på fra begge sider, hadde jeg nok trådt ut av sølibatet til fordel for Den! Men da skal det nok litt mer til enn at hjertet begynner å banke for meg hos "en av livets enkle Matroser", som forteller tåredryppende fyllehistorier i håp om litt kvinnelig veldedighet"! Den jevne trailersjåfør må også bare kjøre forbi. Desperasjonen er liten, jeg forbereder meg på et livslangt sølibat. Enda så glad som jeg er i mannfolk! Jeg har har nemlig opparbeidet meg og kultivert frem god og eksklusiv smak for menn, kanskje mer enn jeg har kultivert meg selv, så Det er ikke uten grunn jeg er enslig og Ugift! ;-) Jeg tar ikke til takke med "noe rask og nedfallsfrukt fra rennesteinen", og ser heller ikke noen grunn til at jeg skulle gjøre det. Og "gutta mine" som går ut og inn hos meg støtter meg i det! Men jeg har ikke sex med noen av Dem andre steder en evnt. i nabokånas fantasier. Jo kjedeligere folk er, jo mer lager de seg ut av andres privatliv ;-) Tar det Helt av får man politiet på besøk midt i bordbønnen. Det er ikke så farlig, for jeg lager alltid så rikelig at jeg sikkert kan mette et par hyggelige politimenn og. Onkel poliiti har god forstand! At katta vil ut når jeg har gjester går greit, siden dyrebeskyttelsen kjenner meg så godt, så De kommer bare om det er vanskjøttede nabokatter å hente. Rett min gamle Pater gjorde da han kysset meg så Fruene satte kirkekaffen i halsen;-) Han er Ikke Dum nei!

Når en barnløs kvinne verer en Premiestut og hyler: "Vil ha genene dine! Går snart tom for egg!" skal det noe til å bevare fatningen, men viss verdighet bør jeg også levnes, selv om jeg ikke er noen tekkelig liten sak som aldri har sett verre ting enn Fanden i filt på flanellografen. Gammel Jomfru blir jeg aldri! Takk du Gud for ditt gode liv, at du slapp de store påkjenningene og har holdt deg der det var trygt, med de som har for fint med deg. Det er ikke alle som har samme livsbetingelser og valgmuligheter. Så takker jeg Gud for mitt liv, og de gode fruktene som også henger på lidelsens Tre. Den ene er ikke nødvendigvis bedre eller dårligere enn den andre sett i forhold til hvor "pyntelige" liv man har levd, men det er under slitasje og påkjenninger kvaliteten på stoffet man er gjort av, viser seg. Den slitte gamle Ola-buksa med hull i som er så god å ha på, ser ut som den gjør fordi den tåler tøff bruk, som penbuksa ikke ville overlevd uten å gå opp i sømmene og falle fra hverandre". Det er med andre ord heller ikke designet på omslaget, som avgjør hvilken bok jeg liker best! For meg er det, i både direkte og overført betydning ikke engang så viktig verken om forfatteren av boka er en kjent forfatter, og om det er en bok som seiler på en hype, eller en bok ingen snakker om som jeg tilfeldigvis fant i en kasse i ei bruktbu og tok med hjem! Det viktigste er at det gir Meg noe på det personlige planer, at "boken" vekker gjenklang i meg. Jan Thomas bestselgere og all verdens overfladiske, modellpene og oppumpede og glatte Jan-Thomaser, også de heterofile, kan du ha for meg! "Jeg siger dig av for jeg keedes nu ved, forfengelighed" ;-)

Jeg er kristen. Jeg er katolikk. Jeg vet at Gud og Hans Kraft er mye sterkere enn både "Han som er i verden" og naturkreftene. Som barnefødt nordlending og fiskerdatter, er jeg ikke redd naturen. I de nordnorske vinterstormene kan jeg love deg at det finnes krefter! Det finnes krefter, og de finnes i ulike varianter, hvorav noen kan vere potensielt livsfarlige og er aldeles ikke til å spøke med. I den familiere nordnorske kulturbakgrunnen min, bestod imidlertid endel av "oppleringen" i å våge å tørre å "terge kreftene" for så å stå imot, lere beherske dem uten frykt, med et smil. Der barske naturkrefter råder har svakhet og frykt lav status, og enhver får tidlig lere å klare seg selv. Det var min fars barnelerdom. Han la Frykten og alle ytre tegn på svakhet igjen da han etter Krigen, som barn ble hentet etter å ha levd på flukt flere mnd med familien under bombingen og brenningen av Finnmark. Min barske far ville meg vel, han ville at jeg skulle vere et sterkt individ som klarer seg selv, ikke en liten svak, hjelpeløs jente. Det var "harde bud", men Godt ment! Så klarer man seg som best man kan på egenhånd, vokser til, mister uskylden og opplever ting og krefter som er Så mye verre og farligere en bølger og storm. Man ser døden i hvitøyet, møter dødsangsten, blir Skremt. Var det virkelig SÅ ONDE ting, SÅ ONDE MENNESKER, med SÅ KALDE HJERTER i verden?!!!! JA DET ER DET! MEN MINST LIKE MYE GODT!

Jeg ble oppflaska med familiens Krigshistorie, og hadde attpåtil en overlevende konsentrasjonsleirfange som nabo der jeg vokste opp. 2.verdenskrig var først og fremst "hovedpensum" hos Farmor, som var et pedagogisk naurtalent, en fengslende forteller og framfor alt en God og kjer Bestemor. Og man sitter der og lytter, slik bare et empatisk barn med stor innlevelsesevne kan lytte, man tror man skjønner det man hører, men det er ikke før man selv har fått føle verdens ondskap og blitt alvorlig merket av den på kropp og sinn, at man Egentlig forstår hva det betydde, hvordan det egentlig er, og hvor stor Ondskapen er, og at den aldeles ikke tok slutt og flyttet utenlands i 1945! Og da har man all grunn til å redd! men Gud sier: "Frykt ikke!" Og når man er blitt klar over Ondskapen, har møtt sin største frykt og overvunnet den, har vert igjennom det verste og overelevd og fortsatt har fast grunn under beina, vel vitende om at Gud aldri svikter, da får man mot, da blir selv den som er liten sterk, og den svake kan kalle seg en Helt! Det er først når man erkjenner at de nattlige marerittene handler om virkeligheten, man kan begynne å forstå den virkeligheten vi lever i slik den Er, og ikke slik vi ønsker at den skal vere og helst vil omskrive og sminke den til! Mange velger å dra "en nevrotisk godhetsboble av illusjoner, selvbedrag, vakre løgner og benektelser" rundt sin våkne bevissthet i ren psykologisk selvbeskyttelse og av bekvemmelighetsgrunner. Don`t blame them! Mange av dem hadde klikka helt om det prykologiske forsvaret som hinder de i å se ting slik de Er falt, og virkeligheten i all sin gru smalt inn med et brak. Sannhetene er ofte det farligste av alt. Jeg har dårlig med uinnrapporterte svin på skogen, helt rent juridisk rulleblad  og kan ikke komme på at jeg har gjort meg delaktig i noen form for "grove forbrytelser begått mot menneskeheten". Jeg Tror på Sannheten. Sannheten er min Venn! Jeg er ikke redd for Sannheten! Og jeg er ikke Redd for kjøtt og blod, jord, ild, luft og vann, og er istand til å elske slik bare mennesker kan; Med hud og hår- hvis man har! DET SKAL MAN IKKE SKAMME SEG OVER! Og det gjør jeg da heller ikke, uansett hva andre måtte mene om det! I mange henseende er jeg nok, om ikke akkurat i den mest selvregisserte, vellykkede og suksessrike utgaven, hva noen vil kalle "en seksuelt frigjort moderne vestlig kvinne".

Men jeg er klar motstander av dagens "lettvinte" abortpraksis,etter å ha satt meg grundig inn i hva abort egentlig er, og via det jeg har lest om emnet- og påfyll i medisinsk kunnskap om fosterutvikling, samt en god del autentisk billedmateriale, primert fra abortklinikker i USA, som oftest sensureres bort av myndighetene så snart de legges ut av Pro- Life- aktivister som videomontasjer på YouTube. Jo bedre, mer treffende og realistiske videoene som legges ut er, jo større "trussel mot Rikets sikkerhet" utgjør de åpenbart" Jeg synes også det er grusomt og inhumant at 15.000 menneskebarn hvert eneste år, drepes på denne måten ved våre norske sykehus! Men slike holdninger har man tydeligvis ikke "lov å ha" på venstresiden i norsk politikk, hvor jeg i utgangspunktet altså hørte "naturlig hjemme", for da blir man lynsja. Katolske leger som deler mitt syn og av samvittighetsgrunner heller ikke vil ha noen del eller medansvar i denne "drapskulturen" opplever å bli stigmatisert, uthengt som tullinger, og gale fanatikere.

Moralen er, stikk i strid med den gamle lege-eden der man forpliktet seg på å redde liv, behandler syke og lindre smerte- og iallfall aldri gjøre skade og øve vold på livet, er de som er inhumane og udugelige som leger. Det kan virke som endel av de mest ihuga Abortforkjemperne, i forsvar for sin rett til å få egne friske barn/fostre avlivet på sykehus uten innvendinger, spørsmål eller moralske pekefingre- som om det var en helt naturlig menneskerett at det offentlig ansatte helsearbeidere ved våre sykehus skal ta "skittarbeidet" med å fjerne "uhellet", helst ville fratatt disse samvittighetsfulle legene lisensen og sperret dem inne på Galehus. Det ble forøvrig raskt slutt på de medikamentelt fremprovoserte hjemmeabortene, da det "utgjorde en uforholdsmessig stor belastning for kvinnene" å se ved selvsyn at "celleklumpen" hadde både fingre og ter. Selv om kunnskapsnivået generelt er høyt i dette landet, lever det sikkert endel kvinner blant oss, som - forført av sine "Store, Sterke, Søstre" tok abort i den tro at det bare var et formløst embryo- en "celleklump" hun skulle fjerne. Den naturlige sunne menneskelige reaksjonen for hver den som første gang oververer et alminnelig abortinngrep er sterkt emosjonelt ubehag og motvilje. Noen ser det hver eneste arbeidsdag, selv om det til å begynne med nok ikke er noe bekvemt syn for den jevne lege og sykepleier heller! Hvis kvinnene som velger abort er for svake og det gjør for vondt å Se og forholde seg til sitt eget døde foster som de har valgt å få avlivet, er det det beste beviset på at praksisen er inhuman. Hvis noe er så ille at det ikke tåler offentlighetens fulle innsyn og lys, å bli tatt opp på kamera og vist i media presis som det er, er dette ting som IKKE BØR SKJE i vårt samfunn! Det er ingen grunn til å bagatellisere en praksis i norsk helsevesen, som er så morbid og grotesk i praksis at jeg kjenner helt normale leger og sykepleiere av sekuler humanistisk livssynsorientering som valgte bort Gynekologien som fag ene og alene på grunn av den korte praksis-innføringen i kliniske abortinngrep. De var bare ikke "hardkokte nok", og takk Gud for det! Er det noe det er for mange av i verden er det harde, kalde hjerter, og mennesker som biter tennene sammen for å tvinge seg selv til å gjøre noe så inhumant som å drepe andre mennesker! Det er faktisk en av de største "utfordringene" militeret har, "å gjøre alminnelige gode unge kvinner og menn til iskalde soldater i den ene gode eller andre onde saks tjeneste". Den største utfordringen er i nerkamp, hvor man ser fiendens soldater i øynene og tett på. Menneskehjernen ser bare et menneske, så da må soldathjernen fungere slik at den tar over. Det er en av årsakene til at man bruker krigsretorikk, bygger psykologiske fiendebilder og avhumaniserer fienden. Ellers klarer vi ikke å drepe de! Så sant vi har bevart det som gjør oss til mennesker, humane; vår Sjel! Det er rett og slett ikke "helt naturlig" for oss å drepe vår egen art, og serlig ikke våre barn! Menneskene er ikke designa for drap. Og likevel dreper vi....

Hva gjør et så iskaldt, medisinsk teknifisert syn på livets tilblivelse, svangerskap og det lille unike vesenet inni der man velger å definere ut av menneskeheten som "biologisk materiale man uten etiske betenkeligheter kan fjerne fra kvinnens kropp som var det en svulst", med vår menneskelighet, med kvinnene selv? Den filologiske og filosofiske avhumaniseringen av fosteret er rent politisk feministisk betinget, et middel produsert til forsvar av abortpraksisen. Når Fri Abort er det politiske Målet, skyr man tydeligvis ingen middel for å kjøre gjennom, forsvare og opprettholde Abortpraksisen. "Det er Makta som rår, og vi står på Krava og viker ikke en tomme!". Norske Feminister som ikke akkurat fremstår som noen underdanige, avmektige persillefrø- og hvor de hardeste nok fint klarer å foreta en abort selv ved hjelp av strikkepinner og behovet for hjelp til denslags er mindre enn Herskesjuka, kan ikke med tanke på en mer restriktiv abortpolitikk i Norge, skyve kvinner i fattige land med lavt utdanningsnivå, mangelfullt helsetilbud, fraver av økonomiske støtteordninger og med en sterk konservativ sosial kontroll og strikte "gammeldagse", tradisjonelle normer, hvor abort er forbudt, og deres situasjon foran seg! Det er ikke sammenlignbart! Norske kvinner ville ikke, selv med en vesentlig endring og innstramming av dagens abortpraksis, kommet i samme situasjon! FOR Å SI DET I KLARTEKST: Hvor mange av den kvinnegruppen som topper den norske abortstatestikken gjør det av frykt for sosial stigmatisering og utstøtelse av familien om de får et barn utenfor ekteskap, eller er i en så desperat økonomisk situasjon hvor de barna de alt har sulter og man bare ikke Kan mette enda en munn!? VAR DEN TESKJEEN FOR FULL? "EN FOR HU MOR OG EN FOR HAN FAR, HER KOMMER DET EN SKJE TIL. SMAKER VONDT, MEN DET ER DET SOM SKAL TIL!"

På den ene siden lever vi i et land der alle jenter på barneskolen vet hvordan barn blir til, og det er fri tilgang på både prevensjon og angrepille, hvor kvinner likevel ikke istand til å ta såpass ansvar for sin egen kropp at de sørger for å ikke bli gravide, så lenge de ikke ønsker å ta ansvaret for et barn. Fordi "Jeg gjør som det behager meg, og tar bare abort om det er det som passer meg best. Og da har bare det offentlige helsevesenet med å stille opp for meg! For her er det stakkars MEG som bestemmer! Om barnet i tillegg attpåtil skulle vise seg å vere et Dows-barn og dermed har en skjønnhetsfeil som ikke står i stil med mitt ellers perfekte liv og ytre er det enda mer SELVSAGT, at jeg ikke skal straffes med noen slik byrde, bare fordi jeg koste meg litt!". Og det også i et land hvor barn utenfor ekteskap utgjør null sosialt stigma, og alle får så og si gratis helsehjelp, vaksiner og spedbarnskontroll, hvor de økonomiske støtteordninger for enslige mødre og spedbarnsforeldre kanskje er de beste i verden. På den andre siden er det ikke måte på hvor ansvarlige og skikka de er til å "ta full og suveren kontroll, gode avgjørelser, og råde over egen kropp", OG barnet som lever inni dem, som også er et unikt individ med eget kropp, nervesystem og blodomløp, som slett ikke er "en del av kvinnens kropp", dog helt avhengig av mors kropp.

Senaborter er i noen tilfeller så utviklede at de kan overleve og vokse opp, om de isteden for å få "dødshjelp" ble lagt i kuvøse og fikk livshjelp. Det er altså regelrett babyer de avliver ved amerikanske abortklinikker der grensen går ved 22. svangerskapsuke, og i noen tilfeller også ved norske sykehus, skjønt grensen her er noe lavere. Feilmargin ved fastsettelse av hvilken uke/termin kvinnen er i er en faktor som kan bidra til at "grensene strekkes", og hva gjør dette egentlig med de som utfører inngrepene. Vil feministene heller ha kyniske, avstumpede leger enn "katolske pingle-leger, som ikke kan ta livet av en baby engang"? Mye "om og men" fra feministenes side, men de aller fleste aborter er helt friske foster med helt friske ressurssterke mødre, og unnfanget ved frivillig samtykkende samleie mellom to voksne mennesker, uten bruk av prevensjon. Hvor ansvarsfullt er det? "For noen pinglekvinner som ikke engang klarer å kontrollere, vurdere konsekvenser, og ta ansvar sin egen seksualitet når det blir hett". Kjønnssykdommer er nå en ting, men graviditet er "den kjønnssykdommen" det er lettest å pådra seg ved slik adferd, så den bør ikke komme som noen stor overraskelse! De unge tar ansvar, antallet tenåringsaborter har gått ned. Det er heller ikke "ressurssvake kvinner i lavere sosiale lag" som topper abortstatestikken, derimot de mest ressurssterke kvinnene. Antallet graviditeter og aborter etter voldtekt er også forsvinnende liten. Uønsket graviditet med påfølgende abort, på tross av at kvinnen/mannen har brukt prevensjon utgjør også kun en liten prosent, men man bør vere klar over at ingen prevensjonsmidler er 100% sikre. Så lenge man har heterofilt samleie er det alltid en viss sjanse for at det kan resultere i en graviditet. Å avstå helt fra sex er for de aller fleste ikke et alternativ. Jeg forventer, ikke at mennesker med en annen tro enn min, skal leve i samsvar med den katolske seksualmoralen jeg selv prøver å leve etter.

Jeg har som katolikk, fått føle religiøs diskriminering på kroppen i det norske samfunn, og hvor mange fordommer, hvor stor intoleranse folk som selv påberoper seg å vere de mest fordomsfrie og tolerante har ifht "katolikker" , uten å ha noen form for "innsideinformasjon" eller direkte personlig miljøerfaring fra DKK. Deres forestillinger om vår Kirke bygger i all hovedsak på negative Tabloide mediaoppslag, og det meste av det jeg "stilles personlig ansvarlig for" er ting som har skjedd i Verdenskirken på motsatt side av kloden, som ligger fjernt fra den alminnelige katolske hverdag og agenda i Norden og Norge, og også ofte er langt borte fra den katolske tro og lere i seg selv, til Kirkens store sorg! Kirken og Kirkens lere er Bra nok i massevis, men katolikkene er nok verken verre eller bedre enn mennesker flest! Jeg har imidlertid ikke møtt en eneste katolsk kvinne som for meg har fremstått som, eller ytret og vist tegn på å vere under "patriarkalsk undertrykkelse". De av våre Prester som er homofile, for de er det en del av, er heller ikke låst inne i noe skap av Kirken, og har selv i- i likhet med alle våre Prester, også de heterofile samt alle våre munker og nonner, etter kall fra Gud, med gjensvar i egen vilje, en lang modings og prøvetid gjennom mange studieår, etter grundige bevisste overveielser valgt å la seg vigsle og avlegge evige sølibatløfter. Det er en grov underkjennelse av katolske kvinner og homofile å "stakkarsliggjøre oss som uselvstendige, hjernevaskede individer" som ikke er istand til å ta frie, selvstendige valg for seg selv! Jeg har ikke hørt noe internt Ramaskrik fra nødstedte undertrykte, katolsk troende homofile, som motvillig føler seg Tvunget til å bli i Den Katolske Kirke og stå ved sin tro!

De drømmer slett ikke om å bli "frigjort og tatt med på nattklubb for homofile" av Human-Etisk forbund og militante homopolitikere. Selv er jeg også glad til om jeg slipper å få OTTAR og andre ihuga venstre-feminister på nakken under dekke av "Kvinnefrigjøring" og er attpåtil så "reaksjoner" at jeg mener det må vere lov for en kvinne å velge et tradisjonelt kjønnsrolle og familiemønster etter egen fri vilje. Lik rett til utdanning,  kjønnsnøytral frihet ifht yrkesvalg, og like lønnsbetingelser for kvinner og menn som utfører sammenlignbart arbeid, er en av de Gode fruktene av fordums kvinnekamp. Men kvinnekampen blir "en parodi" når man helst synes å ville ha politisk overstyring slik at kvinnelige sykepleierstudenter tvinges over på maskin og mek. eller ingeineurstudiet, og man gir "kjønnspoeng" for å øke kvinneandelen på høyere studier der kvinner generelt scorer dårligere karaktermessig enn menn, som følge av at det nå engang er en generell forskjell på kvinnehjernen og mannens hjerne, ikke hva intelligens angår, men ifht hva som fra naturens side ligger bedre for det ene eller andre kjønn. Likestilling er ikke det ensidig samme som "feminisme". Likestilling er når kjønnene i yrkes og utdanningssammenheng behandles likt og vurderes etter faktiske prestasjoner og kvalifikasjoner, ikke etter kjønn! Jeg vil helst ikke kjøre over broer som er konstruert og bygd av kvinner som "gikk på kjønnskvoteringskrykker gjennom studiene".

Vi får prøve å vere rause og tolerante og ikke hetse, diskriminere eller mobbe de som er "litt anderledes enn den jevne Ola og Kari". Men om man drar det noe serlig lenger ut mot den motsatte pol nå, er jeg redd vi til sist ender i en situasjon der alle blir "litt hen", og kvinner flest ser seg nødt til å ta mannlige kjønnsormoner og få foretatt litt "kjønnskorrigerende kirurgi" for å få vere med i det gode selskap, og de eneste som til sist kan kle seg i hvaslags kjole de vil er transvestitter, transkjønnede og homofile dragqueens, siden De fremfor alle ikke må diskrimineres! Små uskyldige guttebarn som på barns vis peker og sier "Se mamma! Enn Mann i damekler!" som får seg kjeft, korreks og lange formaninger fra sin "politisk korrekte feministiske mor", og en serie forelseninger om "hun" og "han" og "hen" og feminisme og det som verre er, fra gutten er fem og tvinges til å kaste traktoren og leke med rosa Barbiedukker isteden! Nei, forresten, ikke Barbiedukker! Den dukken er jo "fy for feminister", siden den spiller på "en kvinnelig stereotypi de helst vil avlive myten om. Enda mer "FY!!!!" er nok min påstand om at det muligens er nettopp "Kvinnefrigjøringa" og 70-talls-feminismen som har skapt så mye kjønns- og identitetsforvirring i vår generasjon.

"Fucked up by feminist-mothers, fri barneoppdragelse, alternativ pedagogikk og politisk indoktrinert av rødstrømper og idealistiske SV-lererere" ;-) Det er ikke bare i religiøse miljøer barn blir "hjernevasket"! Det er dog klare tegn i tida på at den yngre generasjon faktisk er i ferd med å snu "68-er trenden". Den som lever får se hvor det fører hen herfra. Pendelen svinger alltid frem og tilbake, og samtidig med at noe utvikler seg til noe "nytt og bedre", er det ofte slik at det negative og problemene også vokser og nye problemer poper opp proporsjonalt. Som regel er det også alltid noe som Var bedre før, ting av verdi man mister underveis med "samfunnsutvikling og økonomisk vekst". Da kan også "tilbakeslag og økonomisk stagnasjon eller krise" noen ganger fatisk vere "et korrigerende gode som minner oss på noe vi hadde glemt, og hjelper oss å finne tilbake til de verdiene vi har mistet med all vekst og velstand". Er det norske folk som mye mer lykkelige idag enn vi var på 70-tallet...? Hvorfor har det vert en slik drastisk økning i psykiske lidelser og uføretrygdede ungdommer i løpet av de siste 30 årene? Kan normoppløsning og den nesten ekstreme individualistiske friheten og valgmulighetene de unge har i dag vere En av årsakene, i tillegg til prestasjonspress og konkurranse? Det var kanskje ikke fullt så fritt, men en også en trygghet i de gamle tradisjonelle normene og strukturene, hvor mye mer var lina opp og fastlagt. Idag må jo så og si de unge attpåtil ta stilling til hvilket kjønn de vil definere seg som, og det kommer stadig nye varianter. Det har alltid vert vanskelig å vere ung, og er nok aldeles ikke lettere idag! Den generasjonen som vokser opp nå, må i langt større grad enn min generasjon, som alt var "definert av sekstiåttergenerasjonen", definere seg selv, og siden "ingenting lenger er opplest og vedtatt Rett eller Galt. Alt er lov!" på individnivå velge og sette sine egne normer. Ikke lett for en ungdom! ikke lett for Noen! Vi har visst skapt et samfunn med så mange rettigheter og så stor personlig frihet at vi ikke er istand til å bere eller innse det store personlige ansvaret det inneberer.

Jeg er med syn for likhetene på motsatte ytterpoler, heller ikke tilhenger av "Statlig norm for skjørtegrensen" og mener det er klar religiøs diskriminering og undertrykkelse å prøve å rive skautet (hijaben) og burkinien av stolte muslimske kvinner som ønsker å bevare sin kultur og bere et plagg som viser deres identitet. Det blir bare en vestlig sekuler utgave av Shariastatenes moralpoliti, som passer på at kvinnenes skjørt er Lange nok! "Vi er så åpne og tolerante i Norge". Men hvor er egentlig toleransen, trosfriheten, åpenheten, ytringsfriheten i det offentlige rom. Hvem er det egentlig som diskriminerer og undertrykker hvem i dette landet? "Det grenseløst frie Anderledeslandet" hvor en Nyhetsreporter uten å ha kommet med en eneste religiøst farget ytring, ikke engang kan ha et lite anheng med kors rundt halsen, som for alt vi vet kan vere et arvesmykke som ikke engang sier noe om reporterens religiøse tro, uten at det blir ramaskrik og lovendringer?! Humanetikere er jammen tandre, sammenlignet med de fleste religiøse, når det kommer til tålegrense! Det er ikke ofte vårt slag aksjonerer, går i tog og tvinger frem lovendringer på grunn av sekulere og ateistiske symboler overalt i media! Der har faktisk aldri skjedd. Min katolske moral lyder: "Live and let live"! Jeg vil ikke tvinge noen inn under min norm. Men jeg er i min fulle rett til å ha de religiøst fargede normene jeg har, leve i samsvar med de, gjøre meg opp mine egne meninger, og forfekte, ytre og forsvare mine egne synspunkter og rettigheter. Endel Human-Etikere, Homopolitikere Og feminister gir meg assosiasjoner til misstilpassede "Blitz-punkere" som hyler "Fascist!" til alle som sier dem imot, uten engang å vite hva ordet betyr. Og jeg kan ikke akkurat se at kvinner, homofile og ateister, på Noen måte tilhører de svakeste og mest undertrykte minoritetene i vårt samfunn lenger. Tvert imot synes de å ha utrolig stor Makt til å styre politisk dagsorden, dominere media og sette norm! "Man tolerere ALT i dagens Norge, men IKKE religion"!

Når det gjelder den politiske venstresida- som jeg altså alltid har bekjent meg til politisk, har den ved bl.a Stalin en tradisjon for å forby religionsutøvelse i det offentlige rom. Hvor lenge får vi ha våre Gudshus i fred, i et land der man enten må gjøre Kirkene om til alminnilge, livssynsåpne, demokratiske, politisk korrekte, sekulere, uforpliktende medlemsorganisasjoner, eller slutte å ringe med Kirkeklokkene, "siden små barn kan ta skade på sjelen av slikt", og Folket "iallfall må få lov til å sove ut rusen søndags formiddag" uten "den Satans" kimingen? Det er lenge siden Norge var "et kristent land", men de som ser oss, eller kommer hit utenfra, med en annen tro enn min, som Tror vi er det, får et helt skjevt bilde av hva kristendom er. VI LIGGER TYNT AN! 

Jeg våger å innrømme det! Jeg står mer trofast ved min Gud, ved min Tro, ved mine Trosfeller og alle som har en oppriktig Gudstro, enn jeg står ved min nasjon og mitt folk. Guds Familie er viktigere, og vi er alle- uavhengig av nasjonalitet bare mennesker. Likeverdige mennesker med den samme Menneskerett! Nordmann, jøde, greker, kristen, buddhist og muslim. Skillet mellom "fiende" og "venn" går ikke lenger mellom leir og leir, men mellom hjerte og hjerte, uavhengig av "leire" og av og til går skillet mellom fiende og venn, midt inne i egen leir. De som gjør det som skjer i verden idag til en religionskrig mellom kristne og muslimer gjør en generaltabbe! "Det ondes problem" skyldes heller ikke religionene. På sitt beste er religion, Gudstro i ulike varianter, en brobygger til forbrødring og fred mellom folkeslag. "Det ondes problem" ligger i menneskenes harde hjerter, og det uavhengig av livssyn, ikke hos Gud!

Først menneske blant mennesker, så kristen! Det er mye som er bra i Norge, og jeg nyter selv store fordeler av å vere etnisk norsk Statborger. I Guds og menneskehetens familie, er vi imidlertid verdensborgere. Som kristen kan man aldri vere nasjonalist, og må alltid ha et kritisk blikk på den sekulere "verden", og mot til å "mene og stå for noe annet", uansett hvilken jordisk nasjonalitet man er av, for "vi som er Guds barn, og har del i Hans rike", er ikke av denne verden, og kan aldri likedannes med den. Uansett hva de lutherske liberalteologene og fritenketne mener! 

I henhold til  "min forferedelige, inhumane, sneversynte, katolske Tro" er ethvert menneske i verden blitt til fordi vi hver for oss, enhver et genuint originalt, unikt enkeltindivid, alle er Ønsket, Elsket og Villet av Gud, fra før vi ble unnfanget. Menneskeverdet og menneskelivet er genuint og konstant, fra unnfangelse til alderdom og død. Nasjonalitet og etnisitet, livssyn og tro, legning og kjønn, sosial og økonomisk status, rød eller blå, høy eller lav. For Gud, og ifht vårt Menneskeverd har dette ingen betydning! Hvordan det står til med det enkelte menneskes hjerte, og hva vi Gjør og ikke Gjør, av ondt og godt DET er imidlertid av avgjørende betyding. Om vi velger Sannhet eller Løgn, retter oss inn på det som er av varig verdi og substans, eller om vi bygger og lever livene våre på "hule verdier", først og fremst konsentrert om egoistisk nytelse og bekvemmelighet, rikdom, personlig suksess, makt, og setter dette først også når det går på bekostning av andre, det er avgjørende for Guds dom over oss. Enhver får prøve sin egen samvittighet. Hos noen fungerer dessverre ikke Samvittigheten lenger....

Vi lever i et samfunn hvor det finnes en sterk tendens til på den ene siden kreve Rettigheter og full individuell frihet, for deretter å legge byrden over på samfunnet når man ikke klarer å ta ansvaret som følger med. Da er de personlige problemene som oppstår som følge av dårlige valg på individnivå plutselig et kollektivt ansvar.

Jeg kan ikke løse noe som helst når det kommer til de tingene jeg drøfter og deler mine tanker rundt, men min tanke er fri og det er også min "frie stemme" under Ytringsfrihetens vern!

I Norge, kjempers Fødeland og hele verdens lille bortskjemte bror, har folket blitt sløve, og vandrer rundt som døvblinde i velstandståka, der alt er såre godt og intet ondt fattes. Det fremstår som om ikke engang proffesjonelle journalister i vår såkalt "frie presse", med VG og Dagbladet på topp, som først og fremst tenker kommersielt og styrer stoffet de publiserer etter salgstall og markedsundersøkelser, er klar over hvor omfattende etterretning og politisk motivert sensur serlig USA bedriver. Facebook er ei gullgruve for CIA, og jeg kan love deg at Storebror om du fattet hans intersse, kan ta en grundig kikk på feriebildene du har postet der. Når det så blir mediastorm om "sensur av nakenhet på Facebook" på grunn av et sterkt politisk ladet bilde fra Hiroshima, er det liksom å snu det litt på hodet. Jeg har selv skrevet og postet alt mulig slags rart og masse tull på facebook før jeg valgte å forlate facebook-town. Den eneste kommentaren min der som jeg, uten å ha blitt rapportert av andre brukere, fikk slettet av Facebook, med hilsenen "slettet av sikkerhetshensyn", var da jeg skrev en liten kommentar, der jeg som sant er hevdet at strengt tatt er det ingen som har full kontroll på og oversikt over hva som skjer i verden, heller ikke President Obama! Det var nok til å bli sensurert bort! "For tenk hvilke paniske tilstander som kunne oppstå om folk flest hadde skjønt at President Obama, eller en hvilken som helst amerikansk president,  ikke er Gud! Man trenger ikke akkurat vere Edward Snowden for å ane hva som foregår i kulissene uti den der storpolitikken.

Den første som, under tvil og bekymringsfrihet fra min side, gjorde meg oppmerksom på den tette koplingen mellom Facebook og CIA, er dog intet ringere enn en smart dataprogramør som ellers har fint liten hang til mystikk. Sammenlignet med det "DE STORE GUTTA" driver med, Er faktisk ikke alt bråket som har vert i Stavanger AP å regne som noe så drastisk mye verre, enn kiving, intriger og rivalisering mellom ungdommer, hvor noen blir invitert og noen utestengt fra Klassefesten. Personlig finner jeg en viss betryggelse i å ha Stoltenberg så strategisk plassert i Nato. Hva de tingene angår er vi antagelig best tjent med Støre som Stasminister. Men når det kommer til ivaretagelsen av "den norske folkesjela og det sunne bondevett" holder jeg en knapp på Trine Skjei Grande. Min vurdering av Erna er at hun ikke er formatert verken for internasjonal Maktpolitikk eller til å berge den norske folksejela, så hun kan bare gå hjem og legge seg. Internasjonal Storpolitikk er ingen spøk! Takke seg til å vere "ei erlig vaskekjerring,  som dyrker gulrot og graver i jorda og får rein dritt på hendene", eller simpelthen "hjemmeverende husmor" . Noen har i enda større grad enn meg, sett og hørt og skjønt så mye av hva som foregår bak "sløret" som dekker allmuens øyne, at de bare "melder seg ut av offentlig debatt og politisk engasjement", fordi de har livet kjert og unger å ta vare på. De utfører sitt arbeide, oppfører seg bra, tjener seg opp litt penger, og håpe de ikke er der det smeller når det smeller, men heller på "en liten Stillehavsøy". "Masochister som meg" har derimot ikke vett til å holde kjeft! Å skrive er for meg en Drift! Mennesker som søker Makt kun for Maktens skyld, og har Det som drit, kan man imidlertid Aldri stole på! Sannheten er det aller farligste man kan skrive om, uansett hvor liten og betydningsløs man er i den store sammenhengen. Serlig om man "utfordrer Makta". Hadde aldri turt om jeg ikke var så LITEN som jeg er! Svert usannsynlig at lille meg skulle bli ansett som noen trussel for "The United States of Love"....Vi små Narrer, Guds utvalgte Dårer kan noen ganger driste oss til å si det En Stasminister Ikke tør å si høyt. Om noen Hører på oss er en annen sak. Det er dog bare Selvhøytidelige Pamper med såret stolthet, små feiginger. ondskapsfulle misunnelige jenter som vil "vere Best" og lavpannet mobb som gyver løs på småjenter som meg. De store sterke Gutta tar Kampene seg i mellom, og "Good Guys" sloss på samme side som meg. Dessuten har jeg oppdaget at det finnes noen Vaskeekte Helter av kjøtt og blod, som passer på, så også jeg trygt kan senke skuldrene innimellom. Men det er en vanskelig verden, så man skal vokte seg vel for å slippe guarden Helt ned!

Jeg sier som min gamle jordbrukslerer gjorde etter hver time i hele høstsemesteret, etter å ha undervist oss i bondefaget og proppa oss fulle av idealisme og klassisk gammel SV-propaganda av prototypen, vel vitende om hvor fort et skoleår går:

Jeg er ikke "helt normal", men jeg tror på en kvalitativ "positiv normal". Om man ser på verden og menneskene, er det imidlertid vanskelig å egentlig se noen kvantitativ normal. Alle er ulike, normer og skikker veksler fra nasjon til nasjon, folk til folk, landsdel til landsdel, miljø og sosialt skjikt til miljø og sosialt skikt, og det er ikke det sted i verden der man ikke kan finne "fem feil". Så om man opererer med en kvantitativ normal er "alt og ingenting normalt". Variasjonene er uendelige og verden er skakkjørt. Sånn sett er også jeg "helt normal".

Noen finner det ustyrtelig morsomt om en garva stødig sosialdemokrat og Arbeiderpartipolitiker skulle vise seg å tro på jomfrufødsel. "Det er jo IKKE normalt!". Andre er så hummørløse at de mener Støre burde holdt kjeft om sin kristne tro, "for ellers kan han ikke vere alles politiker". Som om en ateist og human-etiker i kraft av Sitt livssyn i større grad skulle vere det! De er jo ofte hakket mer fanatiske og intolerante ifht mennesker av en annen tro enn sin egen, enn selv de mest intolerante sekter! Og ikke engang UDI har fått med seg at bekjennelse er en essensiell side ved den kristne tro og en religiøs forpliktelse, så de sender kristne tilbake til land der en slik tro kan koste dyrt, for "de kan jo bare holde kjeft og ha troen for seg selv, så er ikke det noe problem". Kristen tro Er imidlertid ikke "en privatsak"! Et sant kristenliv omfatter og berører alle deler av livet og er ikke "forbeholdt søndagens Gudstjeneste og lønnekammerbønnen". Å si at man er kristen bør man i et fritt, åpent og angivelig "tolerant" samfunn kunne si også som politiker. At det ikke er alle arenaer som egner seg og passer seg til kristen forkynnelse og "misjon" er en annen sak. Det går da fint an å si at man er kristen når det faller en naturlig uten at jeg kan skjønne hvorfor Det skal vekke anstøt. Derfra til å holde preken er det jo et stykke vei. De som SKAMMER seg for å bekjenne sin kristne tro, har et stykke vei igjen å gå som kristne iht den kristne lere. At det koster, at det vil gi oss hard motstand, at noen vil hate oss for vår tro, og at verden vil se på oss som "dårer" og le av oss kan sies å vere "helt i samsvar med vår tro" ;-)

At Jesus Kristus kom til jorden akkurat der og da det skjedde i tid og rom, er heller ikke tilfeldig. I dagens Israel/Palestina hadde det blitt vanskeligere og han hadde sannsynligvis blitt fengslet. Hans sosiale omgang med arbaiske palestinenere (j.f samaritanene) hadde ikke blitt tålt av det gode jødiske selskap. Nethanuau hadde antagelig ansett ham som en farlig oppvigler og politisk sikkerhetstrussel. Og her hos oss, hadde Josef blitt ansett som pedofil når han giftet seg med den 14 årige Maria, selv om han aldri hadde sex med henne, og man ville antagelig lett etter en tvillingbror med tanke på gentesting av barnet mht farskap, siden det ikke var en menneskelig fars gener med i unnfangelsen. Maria ville blitt tatt under Barnevernets omsorg, Døperen Johannes og Jesus hadde antagelig ikke bare blitt ansett som religiøse fanatikere og ekstremister og som potensiell sikkerhetsrisko, men om de holdt på på samme måte som det står om i Bibelen antagelig blitt tvangsinnlagt på Psykiatrisk i et forsøk på å roe dem ned og "medisinere bort de religiøse vrangforestillingene og Jesu Storhetstanker". Jeg tipper Jesus hadde blitt diagnostisert som Schizofren, og Johannes som var en sånn "Skriker" som manisk, og de hadde blitt plassert på to ulike avdelinger så "ikke den ene skulle underbygge og opprettholde den andres vrangforestillinger" og begge blitt "Skjermet" fra kontakt med andre pasienter så ikke de også skulle bli dratt inn i det og påvirket. Noen "massepsykose" vil man jo ikke ha! Men de ansatte på akkurat Det sykehuset hadde nok fått seg endel overraskelser og en støkk i livet og kanskje blitt "smittet av den samme psykosen". Det er rart med de der "kristne schizokokkene". Ikke rart human-etikerne er så redde for "smitteutbredning" ! ;-) Men om Jesus skulle fullført oppdraget, påtatt seg vår straff og blitt torturert til døde, måtte han idag vert på et sted som Guantamo under USA`s regjering, i Kina eller Iran, hvor slikt fortsatt foregår....Stakkars Jesus. Sånn går det når man ikke tenker på seg selv og sitt gode navn og rykte, holder seg med feil folk, terger på seg "the estabelishment" og religiøs elite og bryter med "allminnelig folkeskikk og konformitetskrav", krenke de skriftlerde teologene, sette dem i forlegenhet, og gjennomskue Prektige dobbeltmoralister som hadde svin på skogen. Han "passa ikke kjeften sin" og var ikke redd for å "smøre på passet til folk" med velfortjent, usminket hårdhet og direkte tale når det var på sin plass og gikk litt på tvers av alle menneskelige og sosiale skillelinjer og var ganske vanskelig å plassere i den ene eller andre leir.

Det er ganske så gjennomsiktig i småbyen Stavanger. Det handler bare om Nettverk, så vet man det meste. Humret godt da Røed Larsen dro "på ferie til midtøsten" da det stormet som verst i det provensiale norske vannglasset. Jeg FORSTÅR ham! ;-) Og om Psykiatriveldet fortsetter å produsere nye diagnoser i samme tempo kan vi egentlig bare bygge tak over landet og kalle det et Mentalsykehus. Og kanskje er det slik verden ser oss? I velferdsrus! Mer bananlikør?

Men har lært at trosser man forbud og advarsler og beveger seg langt ut på glattisen, går man i vannet. Og da blir det kaldt! Lovløsheten kan gjøre selv store varme hjerter kalde! Da er det godt det fortsatt finnes noen kristne livreddere og barmhjertige samaritaner som drar en opp når man rekker ut handa og ber om hjelp, så man kan komme seg inn på fast grunn igjen, isteden for å synke til bunns og bli liggende der man falt. Da kan man gå videre med godt fortsett, forhåpentlig Litt klokere av skaden! Gud fører oss gjennom alt og lar både fristelsen og utgangen av den være til å tåle, om vi legger godviljen til . Og jo svakere en nonne er for Luther, desto strengere klausul kreves ;-) Luther har "Presteapeal"! Gamle griser er mindre fristende for en nonne. Og Luther selv er sikkert from nok for sitt Kall, det er somme tider verre med nonnene! Heldigvis vet Gud av erfaring at det ikke er lett å være menneske. Han styrke oss og holde oss oppe i en sann Tro, enten vi går for å være Vår Herres idioter eller høyt aktede teologer! Og hva det nå måtte være. Vi er like mye verdt alle sammen blot i kraft av å være Mennesker! Og mennesket står i forandringens tegn. Gud alene er en Absolutt, Fast og ikke relativ størrelse uavhengig av oss og hva Vi tror! Mennesket er skapt i Hans bilde, ikke omvendt! Han gir seg til kjenne for den som søker Sannheten av hjertet. Abraham fant Ham uten noen Bibel å støtte seg til. Og Jesus selv gikk i konflikt med de Skriftlærde. Den Vise stoler mer på Gud enn på sin egen forstand! Den svake som henter sin Kraft i Gud, kan vise seg å stå sterkere enn den som går i egen kraft. Vi "umoderne middelalderske katolikker" har ingen illusjoner om at Den Norske Kirke har lyktes i å avsette Fanden

 

 


 



 

"De Saliges Kvarter"

Det Store Rikdommer. overflod av ressurser og allslags Godt og Vakkert i verden, hvorav det beste er det som eg gratis. Samtidig er det i hele verden mennesker som på ulike måte lider materiell, psykososial og/eller sjelelig nød. Alt for mange! Men selv "fattigunger" har som regel noen som er glad i dem, og får sin del av Kjerlighet, glede og menneskelig omsorg, nerhet og varme. I bunn og grunn er jo alle mennesker så like, når man kommer helt ned på de basale behovene. Den erkennelsen bør underbygge vår tro på Mennesketverdet og vårt forsvar for Menneskerettighetene. Det er det samme i hele verden, og små mennesker og svake grupper, undertrykkes, krenkes, stigmatiseres som mindreverdige og utsettes for urett. Mye Ondt som foregrår, snart her, snart der- også i Norge! Og de verste tingene er de som skjer i det skjulte uten at offeret klarer å bryte ut, eller blir trodd. Det er Mange som lider i årevis uten å få noen hjelp i vårt samfunn, for de som har det verst, ofrene, de små, de fattige, er sjelden de som skriker høyest. Og selv når vi skriker er det ikke sikkert vi blir hørt og tatt på alvor...Det finnes ulike typer nød, det er ikke bare fattige som lider! Det finnes mange former for undertrykkelse, og det er mange som er så "små" at de forsvinner i samfunnets Maktapparat til fordel for mennesker som har gjort dem grov urett, godt hjulpet av Systemet selv- som i Psykiatrien! Og det kan vere både farlig og personlig riskabelt å stå opp mot Maktpersoner, Menn med Makt og Maktapparater, når urett skjer! Men Min Gud hater urett, og når Han er med, får jeg mot til å gå på, og tro til det som har vert "umulig" for meg! Så jeg "holder ikke kjeft"!












 








Ikke en spurv faller til jorden uten at Den elskende, nådige, barmhjertige, trofaste Gud og far ser, beveges av eller rører ved det Ene liv. En dag skal Gud holde en endelig dom over alle menneskeheten, og bringe alt til rettferdighet. Derfor priste Jesus "de små" salige, for nettopp disse var ham nermest og delte han selv kår med i sitt jordeliv. De er ved Kristus Høyt elsket av Gud. Det står mye godt, som kan vere både til veiledning, oppbyggelse og trøst i Bibelen. Løftene i en av Jesu Prekener, de såkalte Saligprisningene går til nettopp ut til "det lidende mennesket".

I Matteusevangeliet

Teksten er gjengitt slik i Matteusevangeliet (de såkalte 8+1, Matt 5, 3-12[1]):

Salige er de som er fattige i sin ånd, for himmelriket er deres.
Salige er de som sørger, for de skal trøstes.
Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden.
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.
Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.
Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.
Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.
Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.
Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis.
Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.

I eldre bibeloversettelser ble «ydmyke» kalt «saktmodige»

Saligprisningene er også omtalt i kapittel 6 i Lukasevangeliet (Luk 6, 20-22 [2]), listet opp under overskriften «Saligprisninger og verop » i Sletteprekenen:

Salige er dere fattige, Guds rike er deres.
Salige er dere som nå sulter, dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, dere skal le.
Salige er dere når folk hater dere, når de utstøter dere og håner dere og skyr navnet deres som noe ondt ? for Menneskesønnens skyld!

 

"Den Gamle Vismann" Leonard Cohen, er en av mine "åndelige slektninger". Og jeg kan godt skjønne at den jøden, som har levd store deler av sitt liv i musikkbransjen med tilhold i New York, og kjenner verden slik den er, i alt sitt spill og all sin gru, søker mot den zen-buddhiske "tomme" fred og trekker seg tilbake, bort fra verden, sammen med buddhistiske munker på verdens tak, Tibet. Det er også jødisk tradisjon for å søke Gud på høye fjell, som var han nermere der. Jesus søkte også til ensomme steder han kunne trekke seg tilbake i bønn og samtaler med sin Far- Gud! Han finnes iallfall lettere i Stillheten og kontemplasjonen, enn han gjør i verdens larm, hvor menneskene er blendet av alt som gliterer, og det er så mange ulike stemmer og øredøvende musikk, at Guds hvisken ikke kan høres. Den gamle jøden Cohen både ser og hører, med "den gamle vismanns overblikk", og prøver gjennom musikken sin å si ulike Sannheter på sin måte, slik han betrakter det. Hvordan andre, sekulere, oppfatter og tolker tekstene hans er en annen sak.

Denne sangen "Closing time", er slik jeg ser det et religiøst uttrykk for den samme erkjennelsen jeg sitter inne med. "Det er sent i verden, Sjefen (Gud)har sett nok og er trett og lei av tilsytandene. Det er rett før stengetid (dommedag)". Da er det ikke de Jesus priser salige med Hans gjengitte ord fra Evangeliene, som har størst grunn til å begynne å skjelve i buksene. Over hele verden er det fattige, lidende, undertrykte mennesker som roper til Gud om rettferdighet, og Håper Jesus kommer tilbake så fort som mulig, så alle disse lidelsene og det onde som skjer i verden skal få en endelig slutt, og få den uretten og de store tapene de har lidd, snudd til seier. En ting er tanken på hevn og straff. Det som ville vere bedre er om alle uansett hva de har gjort bare "ble snille og gode", vendte om og gjorde rett og rettferdighet. Men det ser så langt i historien dårlig ut med det, og vi mennesker har tross nyvinninger og vitenskapelige nyvinninger ikke selv forandret oss større som "art" enn at vi er oss selv like. Grunnleggende gode, men ufullkomne og svake med en stadig tilbøyelig til det som er ondt, og en "umoralsk natur" som ligner mye på dyrenes, skjønt vi i motsetning til dyrene er utstyrt med sjelsevner som gjør oss istand til å ta moralske valg, opptre som siviliserte Åndsmennesker og overstyre vår mer primitive natur, hvis vi Vil! På egenhånd klarer aldri menneskene å lage fred på jord og skape seg noe Jordisk Paradis. Vårt håp står til Gud alene! Så jeg sier med de mange som lider der ute i verden, det samme som sies i det katolske Adventslitaniet: JA, HERRE KOM!

Det blir ikke noe lite puslete Jesusbarn som kommer denne gangen.....

 

 

"Gud er i Alt"

Men ikke Alt er Gud! Gud er "Den Store Arkitekten" bak verden slik vi kjenner den fra naturen og vitenskapen. Og alt Guds Skaperverk var fra begynnelsen godt, logisk (naturlovene) og harmonisk. Også mennesket! Men sammenlignet med Gud er vi svake, skrøpelige vesen, som siden Syndefallet, da vi som Gud fikk kjenneskap til Godt og Ondt, har hatt en iboende tilbøyelighet til det som er ondt; synd. Den Allemektige, gode Gud har skapte ikke menneskene som marionetter, men utstyrte oss i motsetning til dyrene, som bare handler ut fra sin natur og ikke vet forskjell på godt og ondt, og derfor heller ikke er istand til å ta moralske valg, men en Fri Vilje. Vår Gudegitte frie vilje respekterer Gud så til de grader, at han også lar oss velge, det onde, velge Ham bort. Alt som er i naturen og rommes av Universet; evolusjoen, naturlovene er skap av Gud og berer Guds Signatur. Mennesket er det ypperste Gud har skapt, og den eneste skapningen som er "skapt i Guds bilde"- altså "ligner på Gud", og det skiller oss fra dyrene, selv om en del av oss også er "natur" og har likhet med dyrene.

Mennesket består av både Ånd, Sjel og Legeme, og alle levende mennesker har både en sanselig kropp, et følesesliv og en våken bevissthet. Selv den mest "åndelig orienterte" buddhist er mer enn "ren affektløs bevissthet", så sant han fortsatt er et menneske i en kropp av kjøtt og blod. Når det kommer til begrepene "Ånd" og "Sjel" råder det stor forvirring også innen kristne teologiske kretser, og siden jeg ikke er noe "Allvitende Orakel" er det ikke alt jeg heller har klart for meg. Jeg ser imidlertid at begrepet Ånd, ofte brukes om forstanden, som heller er en del av sjelsevnene, med hvor vår hjerne heller ikke ER sjelen, men et redskap for sjelen. Våre sjelsevner, som også omfatter våre høyere følelser og affekter som ikke er rent biologisk betinget overstyres i stor grad av vår hjerne, selv om Kjerligheten har sitt emosjonelle sentrum i Hjertet. Det er et samvirke mellom hjerte og hodet, hvor vårt hjerte- våre følelser7affekter og begjer- som også har sammenheng med vårt biologiske driftsliv og naturlige instinkter, påvirker vår bevissthet og i stor grad farger vår personlige tenkning og foretrukne interesser. Uten naturlig libildo, affekter/lidenskap/emosjoner blir vår tenkning "tørr og død". Hva menneskets "Ånd" er består av er imidlertid et begrep det er vanskeligere å få fatt på og definere.

I Bibelens første Skapelsesberetning, som selvfølgelig har lite med faktisk naturvitenskap å gjøre skapte Gud mennesket av jord/leire og blåste liv i dem gjennom nesen (Det er de ferreste kristne som er så fanatisk fundamentalistisk i sitt Bibelsyn, at de fornekter Darwins Evolusjonslere og alminnelige naturvitenskapelige fakta. I Den Katolske Kirke gir vi forstanden en stor plass, og flere av våre Geistlige- serlig nonner og munker- har både i samtid og gjennom historiens gang ytt sterke bidrag til den moderne vitenskap på mange ulike felter, ikke minst innen fysikk og medisin). Likefullt ser vi i denne Skapelsesberetningen en sannhet i at "Mennesket lever på Guds utpust, Livet selv har sin Opprinnelse i og er utgått fra Gud, og intet menneske kan bli til leve uten å ha dette livspustet fra Gud i seg. Alle mennesker har, uavhengig av Livssyn, noe av Guds Ånd og vesen i seg! 

Når vi dør, faller det menneskelige hylster av, kroppen og det som er knyttet til og betinget denne verden. Livsånden går tilbake til Gud, men noen sjeler slipper ikke inn. Man kan si at "det menneskelivet som ble til og gitt en sjel på Guds utpust, vil Gud en dag også puste inn". Men noen sjeler har gjennom sin totale avsporing fra Livets Sanne mål, ved sine onde og avskyelige gjerninger blitt så sjelelig ødelagt, onde, perverterte og vansirede av synd, at de setter "seg fast som busemenner i flimmerhårene i Guds nese, hvorpå han pusser nesen, peller dem ut og kaster dem i søpla", ut på Universets Skraphaug- Gehenna; Helvete, så de ved sin urenhet og ødeleggende ondskap, aldri mer skal kunne smitte andre med sin urenhet, "lage helvete", gjøre opprør og ødelegge freden i Det Paradiset Gud har beredt for de gode sjelene, de som gjorde godt under sine jordeliv uavhengig av tro- de som led stor urett og nød på grunn av de onde sjelene, og de som har latt seg rense, lege og helliggjøre ved sin Kristne tro. Men Gud elsker menneskeheten, og vil at Alle mennesker skal bli frelst, men Han overlater valget til oss. Han kan tilgi selv de verste synder, for den som vender om til Jesus, og gjør rett og rettferdighet. Den Ene synden Han ikke kan tilgi, er når Han ved Den Hellige Ånd åpenbarer sannheten, og mennesket vel vitende om Hans eksistens, fortsatt står Ånden imot, gjør opprør mot Gud, og velger det onde! Men alle våre valg, alle våre synder får Konsekvenser, og selv om Den Nådige, elskende, barmhjertige Gud tilgir synden, utsletter Han ikke de lineere konsekvensene, de sår vi har påført andre ved vår synd.

Gjennom omvendelse, rettferdig oppgjør, anger og bønn om tilgivelse, timelig straff; lidelsens frelsende karakter, og hensiktsmessige botsøvelser- som er noe annet enn selvplaging og avlat, kan vi gjøre opp for mye. Men de aller ferreste av oss blir fullkomment renset og forent med Guds vilje i våre jordiske liv, med andre ord Helgener. Derfor må vi gjennom skjersilden, den rensende ild, hvor synd, flekker og slagg renses bort så vi "som edelt metall" kan gjenforenes med Gud, Hellige og Rene. Nøyaktig hvordan det er i skjersilden, vet ingen. Kanskje er det først og fremst et sted hvor vi i Guds lys, ved vår samvittighet og erkjennelse av sannheten om hva våre synder har ført til for andre, pines av anger og sorg over det vi har gjort? Selv om det er en pinefull tilstand er Guds hensikt god. Vi renses så vi kan komme inn i den gode Guds nerhet, og gjennom å se Sønnen, Jesus, slik Han virkelig er i sin Hellighet, likedannes med Ham ved Glansen av Hans Herlighet, for intet urent øye kan se Gud og komme inn i Hans nerhet uten å ta sin død av det. Så veldig og sterk er Kraften, at våre sjeler i seg selv ikke kan tåle det. Jesu sonoffer og blod er ved Hans hellighet et middel til renselse og Helliggjørelse for den som tror, skjønt det er de som lik Judas, uten tro på Kristus, drikker seg til doms ved det samme blod. Derfor er det Presteskapets plikt å sørge for at ingen tar imot uten Trosopplering og bekjennelse, så den som forretter nattverden for "de uverdige som ikke har ransaket sin samvittighet, erkjent og bekjent sin synde, og heller ikke vet hva de mottar " ikke selv kreves til regnskap for deres sjeler!

Det forklarer Den Katolske Kirkes nattverdspraksis, for vi Tror at brødet og vinen som beres frem etter nattverdsliturgien og velsignelsen faktisk Er Kristi Legeme og Blod, fysisk tilstede i skikkelse av brød og vin, uavhengig av troen til den som tar imot. Nattverden som forrettes er "en gjenkallelse av" Jesu Ene offer på Golgata, og ikke blot et symbolsk minnemåltid om den første nattverd. Ved dette offer forenes vi i tro intimt, også Åndelig men ogss fysisk med Kristus, som lemmer på det ene Legeme. Dette er Den Katolske Kirkes Hellige Tro, og Eukaristien, fremberelsen av og foreningen med Gud og De Helliges samfunn ved dette offer, er Kirkens sentrum og Helligste sakrament, som bare Apostlene, Kirkens Viglsede, Forpliktede Troende Prester og Biskoper, på vegne av Kristus og Kirken, har rett til å forvalte iht Kirkens Tro, til de som har forpliktet seg på denne Tro. Derfor er det kun trosforpliktede katolikker, som etter opplering og grundige overveielser fulgt av en liturgisk, rituell seremoni  kan ta del i nattverden. Alle katolikker må igjennom opplering/katekese og løfteavleggelser under konfirmasjonen.

Også voksne, døpte konvertitter må konfirmeres inn i Kirken. I tilfeller der den som skal konfirmeres/konvertere ikke er døpt i annet Kirkesamfunn, skjer dåpen i samme seremoni før Fermingen. Konfirmasjonen/Fermingen av konvertitter skjer ved en Hellig, høytidelig liturgisk handling, med løfteavleggelser, bekrefelse/stadfestelse av dåpesløftene og forsakelsen fra den gang man gikk "fra mørke til lys" og ble Guds barn. Man avlegger Ed, hvor man bekjenner og forpliker seg på å stå fast ved og praktisere Kirkens tro, som styrkes og stadfestes med vitner foran meniheten, med Fadder, håndspåleggelse og bønn, og man salves og tegnes med en spesiell olje, Krisma, som er velsignet av Biskopen. Ved dette styrkes man, og mottar en ny Åndelig Salvelse, et innsegl, en større fylde av Den Hellige Ånd, og opptas i Kirkens fulle fellesskap, med de rettigheter og religiøse plikTer det inneberer. Da først får man som konvertitt tilgang til sin førstekommunion. Det er noe ganske annet enn praksisen er en ganske annen, og hvem som helst, uten opplering eller spørsmål om tro nå kan melde seg inn ved et tastetrykk på nettet. Og hvor alle og enhver også uten medlemsskap, har "alle rettigheter" men ingen plikter. Når det er sag er det ikke slik at Vi heller stopper noen i døra, hvem som vil kan komme til Kirken og motta en velsignelse fra våre Prester. Og de alle fleste står helt fritt til å konvertere til katolisismen om de Vil. Medlemsskap hos oss er imidlertid ikke "betingelsesløst og uforpliktende". Den aller viktigste forutsetningen er at man søker Kirken på grunn av Kirkens TRO!

Siden vi i DKK har en hierakisk struktur og alle katolikker har forpliktet seg på Kirkens Samlede lere, En Herre, En tro, og i bånn alltid har holdt fast på, konservert og kultivert en Fullevangelisk Tro slik den Kristne lere var fra begynnelsen, og bygget vår Kirke på den grunnvoll St.Peter ved Kristi utvelgelse la, som den første Biskop i Roma, der Peterskirken i Vatikanet, hvor vår Pave, Kirkens overhode, under Kristus, som Biskop av Roma, i likhet med vårt Trosembete, alltid har hatt sitt sete har vi som Enhetskirke pg Universell Verdenskirke, som teller både levende og henforne, kunne bestå gjennom 2000 år, uten å slites i stykker av ulike individualistiske teologiske oppfatninger. Likefullt rommer vi et stor mangfold og variasjoner, fra lokalkirke til lokalkirke, nasjon til nasjon. Og alle variasjoner, fra det Katolsk folklore i folkedypet, via Karismatiske miljøer, ulike Ordenssamfunn som orienterer seg mer mot Mystikken, Lerde utadrettede Dominikanere som legger vekt på Studier, undevisning, veiledning og forkynnelse, andre Ordener over i det mest kontemplative som lever sitt liv i stillhet bak Klostermurene , Og sindige, mer akademisk orienterte Prester, trygge i sin tro, som står støtt med begge beina på jorda, Fransiskanere med et Karisma som først og fremst retter seg mot Caritasarbeid og mild nestekjerlighet, også mer liberale, humanistisk orienterte variasjoner- som DKK i Norden kanksje er en representant for ?). Spennet går fra det saftigste, mest jordnere og frodige, til de tørreste, mest pietistiske og erkekonsevative, intellektuelle katolske teologer i mer Høykirkelige kretser. Alle mulige variasjoner som også ellers finnes under ulike paraplyer innen verdens kristenhet. Det meste som er finnes også hos oss, skjønt under samme tak og overbygg. Uten Kirkens strukturelle og hierarkiske oppbygging, lereembetet og Tradisjonen hadde det neppe vert mulig å holde alt samlet i Enhet. 

Vi bekjenner oss kollektivt til den samme troslere ,de samme dogmer, og går i takt, -det ikke for hastig, isteden for å gjøre for store byks av gangen og springe som får i alle retninger. Kirken er dog alltid på Pilegrimsferd gjennom verden og i bevegelse, og det er en god ting å gå sakte. Heller noen km i riktig retning, enn med syvmilsteg feil vei. Under tiden har vi blitt prøvet, begått og rettet opp feil og mangler. Idag besitter vår Kirke en moden, fullvoksen lere, som vi samlet, en slik en annen slik, utfyller i sin Helhet. Den sterke i ett berer den annens svakheter , for vi har ulike sterke og svake områder i vår tro, og slik kan vi samlet bere Kirkens Ene tro. Dersom det oppstår strid i lerespørsmål, der heller ikke Trosembetet kan komme til enighet, har Paven som Kirkens overhode Vetorett. Men i slike tilfeller hvor "Pavens ufeilbarlighet" avgjør striden, er ofte det valg Paven tar allerede en allment etablert trossannhet på laveste nivå, hos "den gjennomsnittlige folkelige katolikk". Paven står ikke alene som Gud eller diktator på toppen. Det er alltid kommunikasjon og samvirke mellom "topp og bunn". I DKK, tas også mange avgjørelser, prinsipielt og i praksis , på lavest mulig lokalt nivå. Lokalkirken har derfor forholdsvis stor frihet. Våre Prester kan derimot ikke forkynne "sitt eget hjertes Tro, og sin individuelle forstands lere", i den grad dette bryter fundamentalt med Kirkens samlede Troslere og liturgi/praksis/tradisjon. Og dette er faktisk en God ordning for Kirken, - og Sognebarna!

Vår verdensomspennende Kirke er en åndelig rik Kirke, som har vokst og samlet seg mange skatter gjennom tidene. Ikke minst hva spiritualitet, i utallige variasjoner, ulike indre og ytre veier til personlig erkennelse og åndelig vekst, og gjennom Ordensamfunnene, bønn, kontemplasjon, studier, botsøvelser og kristent arbeid blant mennesker, har Kirken vunnet stor innsikt i De Hellige Mysterier. Dertil, serlig gjennom Skriftmål og pastoral omsorg, stor menneskelig innsikt. "Intet menneskelig er Kirken fremmed"! Kirken "har alt" men ennå er vi ikke fullkomne og kjenner ikke alle Sannheter. Derfor holder vi oss heller ikke for god, til å søke og stille oss åpne, for sannheter i andre religioner, som vi kanskje har glemt,eller enda ikke vunnet. Kirken er på den ene siden en Institusjon i verden, en Bygning, men først og fremst bygget opp av "levende steiner", de troende som mottar nattverd på hvert sted. Men menneskene synder, også katolikker, og så lenge vi enda ikke er fullkomne hver for oss, vil Kirken heller ikke vere uten skjønnhetspletter. Vi er enda heller ikke fulltallige. Noe mangler enda!

I den Kristne tro generelt er kjerlighetsbånd, relasjoner og samfunnhelt essensielt. Gud vil at vi skal ha en intim personlig kjerlighetsrelasjon både til Ham selv gjennom Kristus, med våre trosfeller som om vi var En familie og med "vår neste", våre medmennesker. Det er fundamenalt ulikt det buddhistiske syn, hvor "disconection"; frigjøring fra så vel menneskelige som verdslige bånd og affekter med "En Ren Høyere Bevissthet som er seg selv nok" er målet. Buddhistens mål synes å vere "Å sitte i Himmelens tomme rom, og lene seg mot seg selv, lykkelig oppslukt av sin egen bevissthet i full selvtilfredshet". Mens vår mål er fullkommen Enhet med Gud og andre mennesker i et fullkomment Godt og rent kjerlighetsfelleskap med fullkommen Paradisisk Lykke av en annen verden med Fullkommen Hellig karakter. Det kristne katolske Verdensbildet og Menneskesynet er altså Holistisk med fellesskap i Kjerlighet som fullendelse; Helhet, Hellighet alt som er som er Godt.

Vårt Mål er altså Gud. Og dette er også formulert i Bibelens siste Bok, Johannes Åpenbaring, "OG GUD SKAL VERE ALT I ALLE". OG GUD, HVORDAN ER GUD? Likesom vår Gud er En, og hvert menneske er En. Er denne Gud Treening; Fader, Sønn og Hellig ånd, som virker i fullkommen HELLIG ENHET.

FADEREN ER UTGÅTT FRA SØNNEN OG ELSKER I DEN HELLIGE ÅNDS ENHET FADEREN SOM HAN HAR ELSKET SØNNEN, OG DEN HELLIGE ÅND UTGÅR FRA DEM BEGGE TIL VEILEDNING FOR MENNSKENE, MED DET MÅL Å FØRE MENNESKENE TILBAKE TIL SITT OPPHAV, KRAFTENS KILDE SOM ER REN ÅNDELIG KJERLIGHET. FRA DENNE KILDEN UTGIKK SØNNEN, SOM ETTER FADERENS BUD, FORDI GUD ELSKET MENNESKENE, LOT VED DEN HELLIGE ÅND, SOM ER AV GUD OG SELV GUD, SIN SØNN- SOM ER AV GUD OG SELV GUD, INKARNERE SOM MENNESKE, SÅ HAN KUNNE LERE OSS SOM EN AV VÅRE EGNE, OG OPPFYLLE DEN LOV, GITT VED PROFETENE SOM SKULLE VEILEDE OSS TIL DET GODE LIV, I MENNESKENES STED, FOR SÅ Å TA MENNESKEHETENS DOM ETTER SAMME LOV PÅ SEG SELV, OG DØ I VÅRT STED, SÅ VI MENNESKER SOM IKKE VAR ISTAND TIL Å OPPFYLLE GUDS LOV, OG DERFOR VAR UNDER FORBANNELSE, VED HANS OFFER SKULLE GÅ FRI NÅR GUD HOLDER SIN ENDELIGE DOM OVER ALLE MENNESKER I DENNE VERDEN TIL ALLE TIDER. FOR DEN SOM HAR SONET SIN DØDSDOM ER FRI OG KAN IKKE LENGER DØMMES.

DERFOR "DØR VI I DÅPEN MED KRISTUS, OG KALLES VED TROEN TIL Å LEVE SOM HELLIGE FOR GUD". VÅRT HÅP ER AT SELV OM VI FORTSATT FEILER OG FALLER I SYND, VED ET AKTIVT TROS OG BØNNELIV, SALVET AV GUD MED SANNEHETENS ÅND TIL Å VEILEDE OSS, OG VED BOTENS- SKRIFTEMÅLET OG NATTEVERDENS SKARAMENTER- SOM ER DE TROENDES RETT, RENSES OG HELLIGGJØRES ETTERSOM VI VILLIG OG MED FROMME ANSTRENGELSER, AV KJERLIGHET SØKER Å LEVE GODE MORALSKE LIV OG GJØRE GODT FOR ANDRE OG HVERANDRE OG FØLGE GUDS BUD UNDER VÅRE JORDELIV, SÅ VI- SLIK VI HÅPER, KAN GÅ FRI I DOMMEN OG BLI FULLKOMENT FRELST TIL Å LEVE EVIG I GUDS NERHET, OG STÅ FOR HANS ÅSYN I HIMMELEN, DER INTET URENT KOMMER INN. NÅ FRAM TIL TROENS MÅL OG TELLE MED I FULLENDELSEN AV GUDS RIKE, ETTER AT GODT ER EVIG ADSKILT FRA ONDT. DA GJELDER DET OM Å VERE PÅ RETT SIDE!

OG GUD SKAL VERE ALT I OSS, OMGI OSS PÅ ALLE KANTER OG OMSLUTTE OSS MED SIN KJERLIGHET, SOM DEL AV DEN SAMME ENHET OG DET SAMME INTIME ÅNDELIGE KJERLIGHETSFELLESSKAP SOM ER MELLOM FADEREN, SØNNEN OG DEN HELLIGE ÅND. OG LIKEFULLT ER GUD ALLTID MER, OG RAGER EVIG OVER ALT OG ALLE.

MÅLET TIL GUDS MOTSTANDER DJEVELEN ER Å FØRE MENNESKENE UT AV GUDS GODE PLAN, FÅ OSS TIL Å SPORE AV OG BOMME PÅ LIVETS SANNE MÅL, PERVERTERE MENNESKENES SJEL, MYRDE, STJELE, FORMØRKE OG ØDELEGGE. OG DERFOR SER VERDEN OGSÅ UT SOM DEN GJØR. MEN EN DAG ER DET STOPP!

JEG TROR IKKE AT "ALT SOM ER BLE TIL UT AV DET STORE INTET PÅ GUNN AV EN SERIE TILFELDIGE OMSTENDIGHETER OG UTVIKLET SEG TIL DEN KOMPLEKSE VIRKELIGHETEN VI LEVER I IDAG SÅ OG SI VED ET SLUMPTREFF.

MEN DETTE TROR JEG PÅ! SKRIFTENE, GUDS PROFETER, EVANGELIET SOM TALER OM  "DEN STORE ARKITEKTEN BAK ALLE TING", JEG TROR FULLT OG FAST PÅ MIN HERRE JESUS KRISTUS, GUD FADER, DEN HELLIGE ÅND OG DEN KATOLSKE KIRKES TRO OG TRADISJON, DET FESTER JEG MIN LIT TIL! KRISTENDOM HANDLER IMIDLERTID LANGT MER OM KJERLIGHETSFELLESSKAP OG DET SOM ER I SANNHET ER GODT OG RETT FOR MENNESKET, ENN OM STRAFF, LOV OG DOM! SLIKT ER FOR DE ONDE SJELENE SOM GÅR FORTAPT, GUDS AKTIVE MOTSTANDERE OG FIENDER, DJEVELEN OG DEMONENE SOM HATER OG ER I EVIG OPPRØR MOT DEN KJERLIGE, RETTFERDIGE, BARMHJERTIGE, GODE, STORE, HELLIGE, FRYKTINGYDENE, "FORFERDELIGE" GUD! JESUS HAR PÅ UNDERFULLT VIS I SIN YDMYKE SKIKKELSE VIST OSS KRISTNE HVEM GUD ER, OG VED HAM ER VI BLITT GUDS BARN. HAN ELSKER OSS OG HAR GITT OSS DEL I SITT RIKE SOM IKKE ER AV DENNE VERDEN! DERFOR HATER DENE VERDENS FYRSTE, HVOR ALT LIGGER I DET ONDE, DJEVELEN- OG VERDENS BARN OSS. MEN INGEN ER GUDS BARN SOM IKKE ELSKER MENNESKEHETEN UANSETT! OGSÅ NÅR VI BLIR HATET, BAKTALT, LATTERLIGGJORT, STIGMATISERT OG FORFULGT PÅ GRUNN AV VÅR TRO, OG IKKE "PASSER INN I DENNE VERDEN" FORDI VI ER GUDS BARN OG TILHØRER EN ANNEN VERDEN, EN ANNEN ÅNDSMAKT ENN DE GUNNKREFTENE, MAKTENE OG MYNDIGHETENE SOM REGJERER I DENNE VERDEN. VI ER "AV ET ANNET SLAG", UTLENDINGER PÅ PILEGRIMSREISE I TJENESTE FOR GUD I VERDEN, OG PÅ VEI HJEM. MÅLET ER OSS NERMERE NÅ ENN DA VI KOM TIL TROEN. 

VI VANDRER MED FREIDIG MOT, UTEN Å SKAMME OSS OVER VÅR HELLIGE TRO, SOM "DÅRER I VERDEN" SÅ LENGE VI MÅLES PÅ VERDENS VIS"! "FOR ORDET OM KORSET ER DÅRSKAP FOR VERDEN, MEN EN KRAFT TIL FRELSE FOR HVER DEN SOM TROR", SOM DEN HELLIGE PAULUS, "HEDNIGENES APROSTELT" SKREV TIL EN AV DE MENIGHETENE HAN HADDE VERT MED Å ETABLERE, OG TJENTE SOM VEILEDER OG TILSYNSFØRER FOR. OG NÅR "VERDEN ER MOT OSS", FORDI VI GÅR MED GUD, JA DA HAR VI DESTO MER BRUK FOR TROSSFELLESSKÅPET, KIRKEN; DE HELLIGES SAMFUNN ,OM VI SKAL KLARE OSS OG STÅ OSS MOT VERDENS ÅND. SOM KATOLIKKER TILHØRER VI I NORGE EN RELIGIØS MINORITETSGRUPPE. ETNISK NORSKE  KATOLIKKER ER OGSÅ "EN MINORITET I MINORITETEN". DKK I NORGE BESTÅR FØRST OG FREMST AV INNVANDRERE, OG DA SERLIG ØSTEUROPEISKE ARBEIDSINNVANDRERE SOM POLAKKER. MEN JEG TILHØRER INGEN "SER OG SYKELIG, INNESLUTTET LITEN SEKT"! PÅ VERDENSBASIS ER DET MILLIONER AV MENNESKER SOM BEKJENNER SEG TIL DEN SAMME TRO, HAR SAMME "HIMMEL OVER SEG", OG STÅR VED SAMME LERE, VERDENSBILDE OG MENNESKESYN.

KUNNSKAP OG FORSTAND ER EN GOD TING, NÅR DEN BRUKES MED VETT. MEN TIL SYVENDE OG SIST ER DET IKKE MENNESKETS FORSTAND, HELLER MENNESKENES HJERTER; TRO, HÅP OG ENDA MER KJERLIGHET, - OG TIL SYVENDE OG SIST GUDS VISDOM OG HANS NÅDE, BARMHJERTIGHET, RETTFERD, OG TROFASTE KJERLIGHET TIL MENNESKEHETEN DET KOMMER AN PÅ!



 

 

ERE VERE FADEREN OG SØNNEN, OG DEN HELLIGE ÅND. SOM DET VAR I OPPHAVET, SÅ NÅ OG ALLTID OG I ALL EVIGHET. AMEN

Er uten æ

Noen har klaget på rettskrivningen/ortografien på bloggen min. Skrivefeil/dårlig språk ved formidling av et Budskap en form for "støy" som kan hindre "budskapet" å nå frem. Men en av grunnene til min "dårlige rettskrivning" er nok at "æ"-tasten på PC`en min ikke fungerer (limt inn- copy/paste i dette innlegget, men av praktiske grunner kan jeg ikke gjøre dette for hvert eneste ord hvor jeg trenger en "æ") I de senere innlegg på bloggen min har jeg derfor konsekvent brukt bokstaven "e" hvor det iht norsk rettskrivning skulle stått "æ". Dette forklarer nok en del av mine skrivefeil. Jeg skriver for "et bredt publikum", hvor "Jeg" og "Min Form" er mer uvesentlig enn innholdet i det jeg skriver. Skjønt "jo mer alene en tekst står" jo viktigere vil vel også formen vere. Jeg er på ingen måte filolog, men klagene på min rettskrivning, ansporet meg også til å tenke litt gjennom min egen "skriveteknikk/formidlingsevne" eller mangel på sådan. Denne ballen spiller jeg også videre til mine lesere, som også kan gjøre seg noen bevisstgjørende tanker om egen lesing og hvorfor man leser det man leser.



En annen ting som påvirker min rettskrivning er at jeg skriver "på direkten" mens jeg tenker. Ingen av mine innlegg er "forarbeidet", andre steder enn i eget hode. Der starter det med en tanke/idè, som jeg deretter drøfter mens jeg skriver. Jeg har med andre ord et såkalt "ekspressivt uttrykk". Dertil er jeg, tross mange aktive år som aktiv, bredt publisert skribent, ikke bare på nett- men også i en rekke aviser/bokbidrag, uten høyere utdanning. Utover et "minikurs" i journalistikk med Margunn Ueland (Journalist i Stavanger Aftenblad) for mange år siden består min "utdanning" som skribent/i filologi, utelukkende av den allmenne oppleringen (her kom igjen stavefeilen med manglende "æ") i språk/grammatikk jeg fikk i grunnskolen og på videregående (1 år på allmennfag- "Gymnas", deretter 2 års Yrkesutdanning på landbruksskolen, hvor Norsk også var et av fagene. Jeg kan dog bemerke at mine karakterer i norsk- og engelsk alltid har ligget i øvre skikt- Med karakterene S/M- 5/6, med unntak av en 4-er i norsk siste år på landbruksskolen som nok heller skyldtes at "årets Hovedoppgave i norskfaget" heller ble vurdert etter innholdets "landbruksfaglige mål" enn mangelfulle norskkunnskapen, siden det ikke var en norsklerer men en lerer med høyere landbruksfaglig utdannelse, pluss et lite påbygg i pedagogikk, som satte karakteren ). Jeg skriver altså fortsatt i "skolestilform" (eller rettere sagt- Jeg skriver som jeg umiddelbart tenker), og er sørgelig klar over mine manglende litterere (mangler fortsatt "æ") kvaliteter og fraveret ("æ" igjen ja) av kunnskap innen Skriveteknikk og Metodelere- uten  "æ". Jeg syns likevel jeg klarer meg forholdsvis bra, og har absolutt mine "fans", som syns jeg har "en god- tidvis skarp penn". Det har endog hendt at jeg har truffet "lerde sekulere akademikere innen Relgegionsvitenskap" såpass godt på den faglige stolthet at de etter først å ha beskyldt meg for å bruke et "Maktspråk" (stakkars dem;-) for deretter når de hørte at jeg selv faktisk ikke kunne skilte med noen akademisk grad eller maktposisjon i samfunnet, heller "avskrev meg som idiot". Det tok jeg meg ikke så skrekkelig ner av. Jeg har aldri skrevet for å få flest mulig "likes", og er vel vitende om at mange av mine standpunkter er "kontroversielle og provoserende", og at man ikke taler ustraffet imot den meningsberende intelligensia og Maktelite som setter norm for Ytringsfriheten i den offentlige mediadebatt- vår tids norske "Roma" , eller banner ustraffet i Den politisk korrekte menighets Kirke. Desto viktigere blir det for folk som meg å bruke Ytringsfriheten og vere "en fri stemme"!

Men hva rettskrivnine angår går noen ganger litt fort i svingene, og det er siden jeg skriver såpass mye, (og stadig har nye idèer/nytt stoff i hodet som "skriker etter uttrykk) i visse tilfeller "latskap" som hindrer meg i å gå tilbake til alt publiserte innlegg. hvor jeg selv ofte er klar over egne dumme språkfeil og slurv (som der jeg i et innlegg på engelsk vet jeg noen steder har stavet det engelske "for" med e, altså "fore", og jeg vet selvfølgelig bedre enn som så), for å lese korrektur og omredigere. Revidere gjør jeg imidlertid ofte, når jeg i ettertid fortsatt har de aktuelle tema i tankene og kommer på nye utelatte momenter og språklige vendinger å legge til.

Minner også om min egen overskrift på bloggen, hvor det klart og tydelig står:

Det meste er rene refleksjoner, sjelden redigert, med kort vei fra hjerne til tastatur, uten sensur og korrektur."Shit &Chanel" med andre ord ;-)

Her på bloggen skriver jeg med andre ord "over en lav sko". Deler noen tanker fra mitt lille hjørne, mens jeg er "underveis". Med en grundig, "brutal", redigering, omformatering korrekturlesning og gjennomgang av språk kunne det kanskje blitt en bok. Men jeg er tryggest i det lille formatet, og er slett ikke sikker på om jeg har det som skal til, og hadde klart å omarbeide de delene av bloggen min jeg anser som "viktig" til et Manus noe forlag vil anta og utgi i bokform. Selv om man kommer så langs som til å utgi en bok, er det med det heller ikke opplagt at boken faktisk blir solgt og lest. Det er en vesensforskjell på en uskolert Skribent, en utdannet Journalist og Forfattere som skriver bøker, fra Faglitteratur til Skjønnlitteratur i ulike genrer (Sjanger eller genre (fra fransk genre, latin genus = slekter, arter, klasser) betegner i litteraturvitenskapen de klasser man deler inn skjønnlitteratur i, dvs. litterære sjangre. Begrepet sjanger står sentralt også i annen mediateori: det finnes sjangrer innenfor blant annet musikk, tegneserier og film)



Ber om litt velvilje fra mine lesere hva denne bloggen angår, og minner om at ingen er "tvunget" til å lese noe av det jeg skriver. Hvis mennesker på tross av dette, får "vondt i øynene og hodet av å lese innleggene mine, fordi det er så mange skrivefeil" får de heller enn å "kjefte" på skribenten ta seg en Dispril, og stå over neste innlegg ;-)

JEG HAR ET STORT UTTRYKKSBEHOV OG MOTIVASJON FOR DET JEG SKRIVER, HVOR INNHOLD FOR MEG ER VIKTIGERE ENN "FORM" OG "SPRÅKLIG ESTETIKK"! SKRIVINGEN MIN ER FØRST OG FREMST "MENINGSBERENDE" (DER KOM "æ"-en IGJEN!). FILOLOGI ER DERIMOT IKKE MITT FAGFELT (JEG ER EGENTLIG FØRST OG FREMST UTDANNET SOM NOE SÅ JORDNERT ("æ"- med liten skrift siden det med manglende tast var vanskelig for meg å google fram en stor æ å kopiere fra nettet)  SOM LANDBRUKS-AGRONOM. INTELLIGENSEN OG ALLMENNKUNNSKAPENE LIGGER NOK LIKE FULLT NOE OVER MIDDELEN, SKAL JEG TRO DE TILBAKEMELDINGENE JEG HAR FÅTT FRA ANDRE GJENNOM ÅRENE. JEG VAR VISST ALT PÅ BARNESKOLENIVÅ EN AV DE ELEVENE LERERNE HADDE STØRST FORHÅPNINGER TIL )

DU DA? HVA ER DIN MOTIVASJON SOM LESER? JEG VIL IKKE SELV BETEGNE DET JEG SKRIVER SOM "LITTERATUR", MEN TEKSTEN I BILDET UNDER KAN KANSKJE GI DEG SOM LESER NOE Å TENKE OVER.

TAKK FOR AT DU LESER DET JEG SKRIVER ;-)



 

ET NAVN UNDER SOLEN

(PSYKIATRI) NOEN MENNESKER ER VELDIG OPPTATT AV Å "VINNE SEG ET NAVN UNDER SOLEN", "A MOMENT OF FAME". OG IKKE ETHVERT "KJENDISNAVN" ER GJORT KJENT FOR FOLK PÅ GRUNN AV GODE OG ERERIKE GJERNIGER! FOR NOEN SPILLER DET MINDRE ROLLE ENN Å "BLI KJENT". SELV BLIR JEG NOK IKKE, OG HAR JEG HELLER ALDRI STREBET VERKEN ETTER "BERØMMELSE" ELLER KJENDISSTATUS, MEN JEG VIL GJERNE BLI HØRT, LEST OG TATT PÅ ALVOR. DET MAN YTRER BØR TELLE VEL SOM MYE SOM HVEM DET YTRES AV! JEG ER IKKE AV DEM SOM KUN VIL HA "BLEST OMRKRING EGEN PERSON". DE ER DET MANGE NOK AV! LIKESÅ DE SOM VIL TJENE PENGER PÅ "KJENDISER". SLIKT HAR ALDRI VERT NOEN MOTIVASJON FOR MIN SKRIVNING. JEG TJENER HELLER IKKE EN KRONE PÅ DENNE BLOGGEN!

DETTE INNLEGGET HANDLER OM NOK EN "GAMMEL HANKATT" I ROGALANDSPSYKIATRIEN MED OVERDREVEN TRO PÅ SEG SELV



 


UNDER MIN TID I ROGALANDSPSYKIATRIEN HAR JEG MØTT OG SNAKKET MED MANGE UNDERLIGE OG ORIGINALE MENNESKER, PASIENTER MED ALLE SLAGS DIAGNOSER, OG OMTRENT LIKE MANGE "RARINGER PÅ PERSONALSIDEN"- SETT OG HØRT DET MESTE.

EN GANG SNAKKET JEG MED EN MEDPASIENT, EN NOKSÅ "HØYLYDT OG BRAUTENDE NORDLENDING", SOM HADDE FÅTT SIN MANISK-DEPRESSIVE SINNSLIDELSE UTLØST VED DEN EKSTREME BELASTNINGEN DET ER FOR EN UNG GUTT Å SE SIN FAR BLI KLEMT IHJEL RETT FORAN ØYNENE, UTEN Å KUNNE GJØRE NOE SOM HELST.

DENNE MANNEN HADDE VERT PASIENT HOS EN MINST LIKE "HØYLYDT OG BRAUTENDE PSYKOLOG", SOM HADDE YTRET FØLGENDE BEVINGEDE ORD TIL SIN PASIENT: "DU ER EN DROLT I LIVETS POTTE". OG SIDEN JEG I TILLEGG SÅ MEG LEI PÅ AT DENNE PSYKOLOGEN, SOM OGSÅ VAR SJEFPSYKOLOG, VANDRET RUNDT I GANGENE OG SLAPP UT GASS, TENKTE JEG ETTER AT MIN "KARRIERE" SOM PASIENT FOR LENGST VAR OVER, AT OM JEG NOEN GANG FIKK HAM PÅ TOMANNSHÅND SKULLE JEG PARERE MED FØLGENDE VINGESVEV: "DE STØRSTE OG MEST OPPBLÅSTE DROLTENE I LIVETS POTTE, VAR DE SOM RAK RUNDT PÅ TOPPEN AV SITT EGET PISS".

DENNE PENSJONERTE SJEFPSYKOLOGEN YTRET OGSÅ OVENFRA OG NED DE BEVINGEDE ORD "NÅ HAR JEG DEG I MIN HULE HÅND", TIL EN ENGANG SÅ SUKSESSRIK SELGER, SOM HADDE "SPILT HASARD I LIVET", OG NÅ STOD DER PÅ SITT LIVS BUNNNIVÅ, KONKURSRAMMET MED MILLIONGJELD, ET HAVARERT EKTESKAP OG TAP AV ENHVER SOSIAL ANSELSE, DYPT DEPRIMERT. EN FØLGE AV MANISK-DEPRESSIV SINNSLIDELSE, ALKOHOLISME OG PILLEMISBRUK. DA BØR EN GOD PSYKOLOG I HUMANISMENS NAVN HOLDE SEG FOR GOD TIL Å DØMME, OG UTROPE SEG SELV TIL FULLBYRDER AV SKJEBNENS NEMESIS. I SER OM HAN SELV ER I EN OPPHØYD STILLING OG LEVER GODT AV "¨Å HJELPE" SLIKE PASIENTER, SOM LIDER HELVETES KVALER! EN ALMINNELIG MANN, IKKE OND, MED EN FATTESLIG ARBEIDERKLASSEBAKGRUNN, SOM HADDE HATT "MER HELL I SPILL ENN HAN KUNNE TÅLE", OG "NYRIK" LATT SEG BERUSE AV PENGER, SUKSESS OG LIVETS GODER, "GAMBLET" MED ALT HAN HADDE SOM INNSATS MED EN SELVSIKKERHET SOM BLE FOR HØY, OG TAPT ALT, SPILT FALLITT. ENDT SOM LASARON. FALLERT TIL ET VRAK, FYSISK OG PSYKISK. OG SÅ STOD ALTSÅ "DEN STORE PSYKOLOGEN" DER OG YDMYKET EN KNEKT MANN ENDA MER! JEG TENKTE MITT I DET STILLE. NOEN SMÅ MENN BLIR FOR STORE FOR FORT, UTEN DEN BALLASTEN SOM KREVES. INTET ER NYTT UNDER SOLEN.

DET SYNES MEG SOM OM "GUDSKOMPLEKSET" SERLIG RAMMER PSYKOLOGER OG PSYKIATERE, FOR JEG HAR ALDRI HØRT OM LEGER I SOMATIKKEN SOM SETTER SEG TIL DOMS OVER SINE PASIENTER, SILER HVEM DE VIL HJELPE, OG STIKKER KNIVEN EKSTRA LANGT INN HOS DE PASIENTENE DE HOLDER FOR Å HA GJORT NOE GALT. DET SKULLE TATT SEG UT! MEN PSYKOLOGER SOM DENNE OG HANS LIKE SYNES VISST SELV DE "TAR SEG GODT UT" UANSETT HVA DE GJØR. HAN GJORDE IKKE MEG PERSONLIG NOE ONDT, MEN HANS OPPBLÅSTHET IRRITERTE MEG!

MEN TIDEN GIKK, SOM TIDEN GJØR, OG DETTE FORSVANT MER OG MER FRA MIN BEVISSTHET, TIL DET FOR LENGST VAR UTE AV MINE TANKER, OG DENNE MANNEN SÅ OG SI VAR FULLSTENDIG GLEMT. TIL JEG EN DAG PÅ VEI TIL KIRKEN, SÅ EN LITEN TETTBYGD, ELDRE MANN STABBE FORAN MEG. JEG HAR SELV BLITT SÅPASS GAMMEL AT LANGSYNET MITT IKKE LENGER ER HVA DET VAR, SÅ PÅ AVSTAND TOK JEG FEIL OG TRODDE DET VAR MIN GODE, GAMLE SOGNEPREST PATER ROLF, SOM HAR HATT SLAG, SOM GIKK FORAN MEG, OG ROPTE PÅ HAM. MANNEN SNUR SEG OG JEG SER INN I ET UKJENT ANSIKT, BEKLAGER OG SIER JEG TOK FEIL AV HAM OG EN ANNEN GAMMEL MANN. DA SIER MANNEN HVA HAN HETER, OG DET GÅR OPP FOR MEG HVEM DET ER JEG HAR FORAN MEG. SKAL SI HAN HADDE KRYMPET!

SÅ SELV DEN MEST GRANDIOSE PSYKOLOG, SOM VAR SÅ FULL AV GASS OG BULLSHIT, OG MED DEN STØRSTE LETTHET OG ENDA STØRRE STOLTHET OG SELVTILLIT KVEILA FRA SEG DE MEST ENORME DROLTER DU KAN TENKE DEG, SKRUMPER ALTSÅ MED TIDEN INN TIL EN LITEN TANNLØS OLDING. OG GAMLE MENN SKAL MAN IKKE TALE HARDT TIL, SÅ ALT JEG SIER ER "JASÅ, JA DA VET JEG VEL HVEM DU ER. ALLE GJØR JO DET" ;-) OG GÅR VIDERE. FOR DENNE MANNEN, SOM ENGANG "HADDE ET NAVN" OG EN MAKTPOSISJON I ROGALANDSPSYKIATRIEN HAR, I MOTSETNING TIL DEN GAMLE PRESTEN JEG TOK HAM FOR Å VERE, ALDRI VERT NOEN VIKTIG ELLER BETYDNINGSFULL PERSON I MITT LIV. HAN KUNNE VERT OG VAR FOR MEG DER OG DA "EN HVEM SOM HELST GAMMEL MANN", OG DE BØR MAN SOM KRISTEN HELST BEHANDLE MED EN VISS MILDHET OG RESPEKT.

TIL SYVENDE OG SIST, NÅR SYKDOM OG ALDERDOM MELDER SEG OG LIVET NERMER SEG SIN SLUTT ER ALLE "JAMSIS OG LIKE". HØY ELLER LAV, ALLE ER VI BARE MENNESKER MED NØYAKTIG DE SAMME GRUNNLEGGENDE MENNESKELIGE BEHOVENE. OG I VÅR ALLER SISTE TIME, NÅR VI GÅR DET UKJENTE I MØTE, KAN VI BARE GI OSS OVER TIL GUDS NÅDE OG HÅPE PÅ DET BESTE. DA ER IKKE "JORDISK BERØMMELSE,RIKDOM OG ERE" AV DEN MINSTE BETYDNING. 

"HAN HADDE ET NAVN SOM HAN IALLFALL SELV HADDE STOR TRO PÅ". MEN OM HUNDRE ÅR ER ALLTING GLEMT OG INGEN HUSKER HVEM HAN VAR. HAN ER IKKE EN AV DEM SOM VIL BLI STÅENDE SOM NOEN BAUTA I NORSK PSYKIATRIHISTORIE. "BARE EN PSYKOLOG", OG IKKE KJENNER JEG TIL AT HAN HAR UTRETTET STORVERK FOR NOEN AV SINE PASIENTER, SKJØNT JEG HAR MØTT OG SNAKKET MED FLERE AV DEM- SOM ENDTE SOM KRONIKERE OG ALDRI VIL BLI FRISKE, NORMALE, VELFUNGERENDE MENNESKER IGJEN.

"INTET ER NYTT UNDER SOLEN". MENNESKENE ER OG BLIR SEG SELV LIK, OG LAR SEG SÅ LETT BLÅSE OPP OG BLI INNBILSKE OG GRANDIOSE I EGNE ØYNE OM DE FÅR LITT MAKT OG "A MOMENT OF FAME", SELV OM DET BARE ER ET KORT BLAFF I EVIGHETEN.

DET ER BARE ETT NAVN SOM BLIR STÅENDE GJENNOM ALLE TIDER! OG DET NAVNET SETTER JEG MIN LIT TIL! OG DET NAVNET BURDE OGSÅ "TOR...WHO?" FESTE STØRRE LIT TIL ENN SITT EGET! DET FINNES SOM REGEL LITT MER YDMYKHET, MYKHET OG "SENTIMENTALITET" I GAMLE SKINN, OG VISDOMMEN VOKSER OFTE BEDRE PÅ DE GRÅ HÅRS VEI. SÅ VI FÅR HÅPE DET BESTE. DET ER IKKE SIKKERT DENNE LILLE GAMLE MANNEN ER SÅ OND HAN HELLER. BARE IKKE FULLT SÅ FORSTANDIG SOM HAN LIKTE Å TRO. I EGNE ØYNE TROR JEG NOK HAN DEN DAG IDAG ER OVERBEVIST OM AT HAN HAR GJORT DET SOM VAR "RETT" ;-) NOEN HAR ET NESTEN "SMITTENDE GODT SELVBILDE", SÅ STOR TRO PÅ SEG SELV AT ANDRE OGSÅ HELLER TIL Å DELE DET SAMME BILDET AV VEDKOMMENDE. JEG FORETREKKER ET REALISTISK SELVBILDE FRAMFOR "ET GODT SELVBILDE". OG FØR ELLER SIDEN MÅ VEL, DEN LILLE, GAMLE MANNEN SELV INNSE AT HAN ER NETTOPP DET; BARE EN LITEN, GAMMEL MANN BLANT MANGE ANDRE GAMLE MENN. UNDER ELDREOMSORGEN, DER MAN ER PÅ FORNAVN OG INGEN TAR PASIENTENES TITLER SÅ ALVORLIG, ER DET VIKTIGSTE OFTE BARE AT MAN ER METT,TRYGG TØRR OG VARM, ENTEN MAN ER PSYKOLOG ELLER LASARON. HAN SKAL VERE GLAD FOR AT MAN I GERIATRIEN, I MOTSETNING TIL I PSYKIATRIEN, HAR SATT EN STANDARD OG VERDIGHETSGARANTI. I PSYKIATRIEN MÅ PASIENTENE REGNE MED Å BLI FRATATT SELV SISTE REST AV VERDIGHET, TIL FORDEL FOR "PSYKOLOGER MED MERVERDI"!

Jeg har litt Helse- og Sosialfaglig kompetanse, og er en godt skolert Røde-Korser, så om jeg tar noen vakter på Aldershjemmet, garanterer jeg at jeg vil vaske stumpen på Sjefpsykologen like mildt og blidt som stumpen til Fru.Hansen. Og skulle det bli noen "oppstandelse" ut "min hellige katolske omsorg", kan jeg sikkert lett leres opp til å Knipse av en helt alminnelig erfaren Hjelpepleier. Men den dagen man om helsearbeider lar seg styre av personlige hevnmotiver eller behov for å opptre i rollen som håndhever av "skjebnens nemesis", er man inhabil i hjelperollen. Såpass mye har jeg skjønt! Jeg har aldri vert tungnem ;-)

DET KOMMER EN TID FOR "VAFLER OG DE NERE TING I ETHVERT MENNESKES LIV".



 


 

 

 

AMNESTI FRA PSYKIATRIEN!

Psykiatriens nye åpenhet inkluderer ikke dens mørke samtidshistorie.

Ny Tid 



 

[psykiatri] Jeg skulle egentlig ønske at det var unødvendig å skrive denne kronikken. Men vil man ha større åpenhet i psykiatrien, må dette også gjelde de negative sidene ved behandlingssystemet. Bare da kan man håpe på positive endringer: Hvor mange sliter ikke med traumer og angst som følge av inhuman og uetisk «behandling»? Og hvorfor reagerer psykiatriens maktelite slik den gjør på kritikk og tap av makt i en mer pasientvennlig psykiatri? Hvorfor går profesjonsinteresser og kollegialt kameraderi på bekostning av pasientene?

Så langt har pasientene vært avmektige i møte med psykiatriens makt(mis)bruk. Flere av oss har opplevd å bli «fengslet» eller innesperret uten lov og dom, frarøvet muligheten til bistand fra advokat og nektet kontakt med Kontrollkommisjonen, som er ment å være en klageinstans som skal bedre pasientenes rettssikkerhet.

I tillegg kan det synes som om kontrollkommisjonene ikke fungerer uavhengig, men er satt sammen på en måte som gjør at de stadig løper fagfolkenes og institusjonenes ærend. Man har ofte hørt mer på

behandlingspersonalets versjon av saken enn på de pasientene man skulle hjelpe.

Autoritært. Når et voksent, intellektuelt menneske med bred erfaringsbakgrunn taper sin funksjonsevne, blir underlagt og prisgitt vurderinger fra mindre ressursrike fagfolk. Når disse fagfolkene, med smal erfaringsbakgrunn, i tillegg kan ha trangsynte holdninger, for eksempel på religiøst grunnlag, og selv mangler intellektuell kapasitet til å gjøre etiske vurderinger. Når de mangler innsikt i humanistiske og demokratiske verdier som ivaretar enkeltmennesket og dets autonomi. Når de ikke evner å se sin egen rolle i et historisk perspektiv, men ser pasientene som «annerledes» mennesker enn seg selv, med andre behov og rettigheter enn vanlige mennesker. Da ser vi spor av et tankesystem som hører hjemme i autoritære regimer.

Jeg har et eksempel fra virkeligheten: En suicidal pasient blir innesperret, nektet å gå ut og fotfulgt døgnet rundt. Vedkommende blir fratatt alt privatliv ? i ni år! Personalet mente de gjorde det riktige for å berge pasientens liv. Men i realiteten ble pasientens livskvalitet forverret i så stor grad at det minsket utsiktene til bedring. Etter at det kom inn nye krefter ble pasienten omsider utskrevet, men hun har fortsatt et suicidalt mønster, og har ikke mottatt noen form for kompensasjon og oppreisning for de årene hun har blitt fratatt.

Her er et annet grelt eksempel: En pasient blir oppfattet som paranoid psykotisk fordi han er redd for mafiaen. Det viser seg imidlertid at pasienten har tipset politiet i en narkotikasak, det er gjort beslag, og mannen er redd for represalier fra organiserte kriminelle miljøer. I personalets øyne var «mafia» så fremmed at de anså pasienten for å være psykotisk. Han ble utskrevet et par dager senere.

I tillegg til frihetsberøvelse kommer bruken av isolat og fastspenning i belteseng i psykiatrien. Bruk av isolat blir i retts- og krigshistorien beskrevet som tortur. Men hvem tør å klage? Hvem tør å ta opp kampen mot et maktapparat som for den «devaluerte pasienten» er ekstremt mektig, og som selv ikke innrømmer, men gjemmer overgrepene bak fine ord om «faglighet»?

Er det noen som har fått pasientskadeerstatning? Som regel virker det som om det er selve påstandene om overgrep som sykeliggjøres og ikke systemet.

Som en straff. Hva gjør det med et menneske som i fredstid, uten å ha gjort noe galt eller kriminelt, blir hentet av politi i sitt eget hjem én dag etter hun skulle vært tilbake fra permisjon, etter å ha ringt og gitt beskjed om at hun kommer to dager for sent og da skal snakke med legen? Hvordan påvirker dette et menneske som ikke utgjør noen vesentlig trussel for andres eller eget liv og helse, der det heller ikke er noen fare for at utsikter til bedring forspilles i vesentlig grad, og som ikke er psykotisk, det vil si juridisk hjemlet for tvang?

Det var dette som skjedde med meg. Og det opplevdes som en maktdemonstrasjon og en straff for ikke å adlyde. Det var ikke bygget på en faglig vurdering om pasientens, i dette tilfellet mitt, beste. Politiet kan altså bli brukt mot oss, på bakgrunn av en vilkårlig (feil)vurdering fra en sykepleier. Og ingen reagerer.

To dager senere skrev legen meg dessuten ut fra institusjonen, hvor jeg var innlagt på grunnlag av en tvangsparagraf for psykisk ettervern, med eget samtykke. Jeg fikk heller ikke svar på brevet jeg senere sendte til Kontrollkommisjonen.

I dag er jeg medlem av Fontenehuset i Stavanger, og har i stor grad vendt tilbake til samfunnet. I den grad Fontenebevegelsen slår rot i Norge som en brukerstyrt pasientorganisasjon med gode samarbeidspartnere og politisk støtte, kan den være med på å trygge pasientene og fungere som en «vaktbikkje» overfor et dårlig behandlingsapparat og diskriminering. Fontenehuset i Stavanger er et brukerstyrt klubbhus og en del av et verdensomspennende nettverk som startet opp som en grasrotbevegelse i New York på begynnelsen av 1950-tallet. Det arbeider etter en alternativ rehabiliteringsmodell for mennesker med psykiske lidelser. Her har jeg funnet mitt asyl.

Vi trenger endring. De som har begått psykiatriens ugjerninger blir neppe straffet, men jeg håper å kunne avskaffe de holdningene i behandlingssystemet som degraderer, kriminaliserer og undertrykker de psykisk syke. Jeg ser også betydningen av å opprette et uavhengig etisk kontrollorgan som også jobber politisk for å sikre og trygge psykiatriske pasienters rettssikkerhet og økonomiske og sosiale rettigheter. Organet bør i første rekke samarbeide med pasientene og være lydhøre overfor denne gruppens behov. Nødvendigheten av å styrke den enkeltes privatøkonomi er for eksempel skrikende, og følges ikke opp av de profesjonelle, som isteden kjemper for egne lønnsvilkår og pensjoner. Man blir ikke friskere av å ha dårlig økonomi, og det er for stort gap mellom den trygdete pasientens og de ansattes økonomi.

Når vi blir syke vil vi ha smertelindring og medisiner. Man vil gjerne bli møtt på en vennlig, serviceminded måte, ikke med krenkelser, surhet og av folk og systemer som øver vold mot vår selvfølelse og vårt menneskeverd. Jeg ønsker en psykiatri som sloss for oss, ikke en som sloss mot oss. Det er flaut å måtte kjempe for elementære menneskerettigheter i dagens Norge, et Norge som tilsynelatende later som om problemet ikke finnes.

Kronikken er skrevet av Anita Bårdsen, Tidligere pasient ved Rogaland psykiatriske sykehus

I 2010 BLE JEG HØRT!



 

Advarer mot langvarig psykoterapi

 | Bjørn Kvaal

Å gå i psykoterapi i flere år, kan være en form for svikt fra helsevesenet. Hvilken pasient eller fylkeslege ville ha akseptert en slik ordning innenfor somatikken? spør uføretrygdede Anita Bårdsen.​

 

En kirurg som gjør dårlig håndverk, blir til slutt fjernet. En samtaleterapeut som ikke oppnår noen resultater, kan holde på i årevis. Det må stilles større krav til behandlingsresultater i psykiatrien, mener Anita Bårdsen i Stavanger.

Hun er én av mange som har brukt muligheten til å kommentere rus- og psykiatrikapittelet i «Fremtidens helsetjeneste - trygghet for alle». Forslagene her skal ende opp i en Stortingsmelding i 2011.

 

Vil stille krav

42-åringen er utdannet agronom, men har vært uføretrygdet de siste årene. Hun gikk i samtaleterapi i 16 år og ble flere ganger lagt inn på sykehus på grunn av selvmordsforsøk.

Nå er det fem år siden hun avsluttet terapien. Anita har et stående tilbud opp hjelp fra fastlege og ambulerende team i Stavanger, noe hun har benyttet kun to ganger de siste fem årene.

Det var støtte fra gode venner og mine egne krefter som fikk meg videre i livet, og som ga meg en god plattform å stå på, sier Bårdsen.

 

Må være evidensbasert

Hun mener år etter år med terapi, både for hennes del og andre som hun kjenner, er et behandlingstilbud som inneholder lite hjelp for pasienten og er en form for svikt fra helsevesenet.

Hvilken pasient eller fylkeslege ville ha akseptert en slik ordning innenfor somatikken? spør Bårdsen.

Hun krever at terapiformer og psykoterapi som bygger på filosofi og ikke evidensbaserte teorier, skrinlegges.

Bårdsen vil også at behandlingsresultatene bør evalueres sammen med pasienten og et frittstående team, for eksempel hvert halvår, for å se om det er noen progresjon.

 

Går for ett-to år

Bårdsen har tro på nye behandlingsopplegg som kan hjelpe når pasienten har de rette forutsetningene. Hun tenker da særlig på eksponeringsterapi og kognitiv adferdsterapi.

Slike målrettede former for korttidsterapi på ett til to år bør prioriteres framfor for eksempel psykoanalytisk orientert terapi, som krever mye mer tid. Psykoanalytisk orientert terapi innebærer mer arbeid og større risiko for pasienten, og har ikke et garantert positivt resultat, mener Bårdsen.

Hennes erfaring er at mange ansatte i helsevesenet mangler faglig oppdatering. Det generelle inntrykket er at unge medarbeidere er mer oppdatert enn eldre ansatte.

 

Tenker ikke nytt

En utfordring er at de eldre som skal undervise yngre medarbeidere, i en del tilfeller formidler gårsdagens tankegods, hevder Bårdsen.

Det finnes inngrodde holdninger også i helsevesenet, om at mennesker med psykiatriske lidelser har mindre forstand enn andre mennesker.

Det fører til at vi ikke alltid blir tatt på alvor, og at ansatte slipper unna med mindre evaluering, mener Bårdsen.

TRØST



 
 
OMSORG HANDLER MYE MER OM VARME, NERHET, VENNLIGHET, EMPATI, OMTANKE OG MILDHET OG EVNE TIL Å LYTTE OG FORSTÅ PÅ EN KLOK MÅTE ENN OM UTDANNELSE OG TEORETISKE KUNNSKAPER. ET MEDMENNESKE, EN GOD TRYGG NER VENN, EN GOD FASTLEGE ELLER ENN GOD GAMMEDAGS PREST OG SKRIFTEFAR SOM YTER PASTORAL OMSORG MED ERFARING OG MENNESKELIG INNSIKT I NESTEKJERLIGHET, KAN OFTE UTRETTE VELDIG MYE MER FOR DEN SOM HAR DET VONDT ENN EN PSYKOLOG. NOEN ER DESSVERRE SÅ NARCISSISTISKE I HJELPEROLLEN AT PASIENTEN DE "HJELPER" ER MINDRE VIKTIG, OG EGENTLIG BARE ET MIDDEL TIL SELVBEKREFTELSE. DET FUNKER IKKE, OG ER DIREKTE KRENKENDE NÅR "HJELPEREN OG OMSORGSGIVEREN" TYDELIG SETTER SEG SELV ØVERST. "JEG ER DEN STORE PSYKOLOGEN, OG DU ER ET STAKKARS MINDREVERDIG MENNESKE JEG PRØVER Å HJELPE". OG ENDA VERRE NÅR "HJELPEREN" BRUKER OG UTNYTTER DEN HJELPETRENGENDE TIL EGEN BEHOVSTILFREDSSTILLELSE. DA ER MAN IKKE LENGER PASIENT, MAN ER HELLER ET "OFFER". NOEN GANGER FORKLER PSYKOPATEN SEG SOM "OMSORGSGIVER".
 
GODT DET FINNES GODE MENNESKELIGE MOTSTYKKER TIL SLIKE! MENNESKER MED MYKE, VARME HJERTER SOM VIRKELIG BRYR SEG. ALLE MENNESKER HAR SAMME GRUNNLEGGENDE MENNESKEVERD, OG INGEN BLIR MINDRE VERDIFULLE PÅ GRUNN AV SYKDOM, FATTIGDOM OG LIDELSER. DET ENESTE SOM KAN REDUSERE VÅRT MENNESKEVERD ER VÅR EGEN MANGEL PÅ MENNESKELIGHET OG NESTEKJERLIGHET, EGEN ONDSKAP OG EGOISME SOM FØRER TIL INHUMAN BEHANDLING AV ANDRE. DA HJELPER DET IKKE Å VERE "VELHAVENDE OG HØYT PÅ STRÅ".
 
I UTGANGSPUNKTER ER ALLE MENNESKER ELSKET, ØNSKET OG VILLET OG KJENT AV GUD FRA FØR SIN TILBLIVELSE. JEG KJENNER GUD SOM EN GOD, MILD, KJERLIG, BARMHJERTIG OG OMSORGSFULL GUD, OG IKKE SOM EN HARD DOMMER. MEN DE SOM ER ONDE, , URETTFERDIGE, HÅRDHJERTEDE, OG UBARMHJERTIGE MOT ANDRE FALLER UT AV GUDS VENNSKAP OG KOMMER UNDER DOM. MOT SLIKE ER GUD IKKE NÅDIGE. OG SÅ LENGE DE ER FOR "STORE", STIVNAKKEDE OG STOLTE TIL Å VENDE OM, YDMYKT KNELE OG BØYE SEG FOR GUD, BE OM TILGIVELSE,GJØRE OPP FOR SEG OG GJØRE DET SOM ER RETT OG GODT I GUDS OG MENNESKERS ØYNE, STÅR GUD DEM I MOT.
 
DA ER OFRENE, DEN SVAKE OG UNDERTRYKTE SOM GRÅTER OG IKKE FOR STOLT TIL Å BE GUD OG ANDRE MENNESKER OM HJERTEVARME, NÅDE OG HJELP TROSS ALT HELDIGERE STILT! GUDS BARN MÅ LIDE MYE ONDT I VERDEN, MEN VI ER LIKEVEL DE HELDIGSTE BARNA SOM HAR GUD TIL FAR. "MIN PAPPA ER MYE STERKERE ENN ONDE MAKTMENNESKERS PAPPA, OG DA SKAL DE BARE PASSE SEG FOR Å PLAGE MEG, SÅ HAN IKKE GIR DEN EN SKIKKELIG OMGANG JULING!" DET ER BEDRE Å VERE ET LITE FØLSOMT OG SÅRBART MENNESKE SOM TRENGER ANDRE MENNESKER OG ERKJENNER SIN SVAKHET OG SIN AVHENGIGHET AV GUD, ENN Å VERE "A SELFMADE STRONG MAN ON TOP ON HIS OWN", FOR HAM KAN DET BLI GANSKE ENSOMT OG KALDT ETTERHVERT.
 


 
 




 
 
 
 


 

LYS I MØRKET



 

VI ER ALLE SYNDERE. I EGEN KRAFT OG PÅ VÅR EGEN GJERINGS VEI FARER VI ALLE VILL OG BOMMER PÅ MÅLET. VI ER SÅ SMÅ VI MENNESKER, OG I EGEN KRAFT BERER DET OFTE GALT AV STED, OG VI BLIR FRUKTEN AV EGEN GJERNING BLIR IKKE GOD. 

DA ER DET TID Å VENDE OM, ERKJENNE OG BEKJENNE VÅR EGEN SYND OG FORNYE SEG  VED GUDS NÅDE I KRISTUS, OG HENTE KRAFT UTENFOR OSS SELV I DEN GODE GUDS UUTØMMELIGE KILDE.

"FOR VEL ER ORDET OM KORSET GALSKAP FOR VERDEN, MEN EN KRAFT TIL FRELSE FOR DEN SOM TROR"

DEN SOM HAR BLITT UTSATT FOR STOR URETT, STÅR I FARE FOR Å RIVE MED AV HAT OG HEVNLYST. MEN HEVNEN HØRER HERREN TIL OG HAN ALENE ER RETTFERDIG OG GOD OG SKAL NOK VENDE URETTEN OM OG BRINGE RETTEN FRAM TIL SEIER. MEN PÅ ET TIDSPUNKT MÅ VI ALLE BE "KYRIE ELEISON. GUD FADER MISKUNNE DEG. CHRISTE ELEISON. HERRE JESUS KRISTUS, GUDS SØNN MISKUNN DEG OVER MEG EN SYNDER". GI OSS TILLITSFULLT OVER TIL GUD OM VÅR SJEL SKAL HA EN SJANSE I DENNE VERDENS MØRKE. HVIS IKKE FYLLER MØRKET OSS, OG VÅRE LYS BRENNER UT. NOEN ER VERRE ENN ANDRE, MEN VI MÅ ALDRI BLI BLINDE FOR VÅR EGEN SYND!



 

DET ER GODT Å LA SEG BYGGE OPP AV SALMER SOM DENNE, SOM OGSÅ ER EN BØNN:

Vi rekker våre hender frem

28/03/2013 by 

Vi rekker våre hender frem som tomme skåler.
Kom til oss Gud, og gi oss liv fra kilder utenfor oss selv.

Alt godt, til vårt og andres vel, er dine gaver.
I svakhet fremmer du ditt verk, vår bare kvist skal skyte knopp!

Vi løfter våre hender opp i bønn for verden.
La dem som lider, finne vern mot kalle hjerters is og sne!

Lå våre henders nakne tre få blomst og blader.
La våre liv få bære frukt til legedom for andres sår.
Vi venter, etter smertens vår, din nådes sommer.
Og sorg og glede blir til vekst med frukt vi ikke selv kan se.

Din nådes skaperverk skal skje i tomme hender.
O Gud, all godhets giver: Kom, ta bolig i vår fattigdom!

Svein Ellingsen

"DET ONDES PROBLEM" HAR INGEN ANNEN LØSNING ENN ONDSKAPENS ULØSELIGE PROBLEM; "DET GODES PROBLEM". GUD, DEN LYSE GODE SKAPENDE KRAFTEN, KJERLIGHETEN, ER MYE STERKERE ENN DEN ONDE, DØDS- OG DESTRUKJONSKREFTENE. DET ER OGSÅ MYE VAKKERT I DET NATURLIGE SKAPERVERKET, SOM ONDSKAPEN, DE ONDE GRUNNKREFTENE, MAKTENE OG MYNDIGHETENE VED MENNESKETS BRISTER OG TILBØYELIGHET TIL SYND, ENDA IKKE HAR KLART Å ØDELEGGE OG BRYTE NED!

LYSE ØYEBLIKK. DE MÅ VI VERNE OM OG TA VARE PÅ. "HOLD OM OG HOLD AV".

VELSIGNELSE UTRETTER STØRRE VERK EN FORBANNELSE. OG EREN TILHØRER VÅR GUD!




 
 


 



 



 

 

 

, Stavanger

( KLIKK PÅ BILDET FOR Å LESE HELE ) Fra Målselv, bosatt i Stavanger siden 1989. Grunnuttdannet som agronom og Fagutdannet Renholdsoperatør + litt annen vgs (allmennfag, helse og sosial grunnkurs, pedagogisk psykologi, halvårsenhet i friluftsliv/miljøfag, folkehøgskole økologisk landbruk, diverse kurs). Søker å "alliere meg med alle gode krefter" og enkeltmennesker, på tvers av politiske og sosiale skillelinjer, etnisitet og livssyn. Det kan være Sunt å øve seg i å se ting fra ulike sider og perspektiv, også "motpartens". kan hende er det meningsforskjellene og motsetningene vi lærer mest av? Hvis vi bare vil høre på, lytte til og snakke med de man i utgangspunktet mener det samme som, og "fraksjonerer seg på et ytterpunkt", blind for andre perspektiver og "klar for krig" blir det ikke mye nyansert vidsynt tenkning av det, det bare øker konfliktnivået. Jeg er Røde Korser og har en ukuelig tro på Menneskeverdet.Engasjert meg spesielt innen flerkultur. Vil man være et Levende menneske i utvikling, kan man ikke "sementere" sine holdninger, da må man med de grunnverdiene man tror på i bånn, våge å løfte blikket, tenke nytt, "se en gang til" og tenke om igjen. Det jeg mente igår, er derfor ikke alltid det jeg mener idag! Kristen (katolikk). Lang erfaring som skribent og tidvis foredragsholder. Februar 2014 avsluttet jeg et engasjement som kantine/renholdsarbeider hos InBusiness AS , og har etter det hatt et engasjement gjennom AB Solutions som servicemedarbeider ved Sola lufthavn, for deretter å ta Fagutdanning innen renhold. Jeg har som regel gode intensjoner, men nettopp når "de lærde menn og den gemene hop" blir provosert av stil og innhold og "setter kaffen i halsen" over at jeg våger å si noe annet enn det som er "opplest,vedtatt og politisk korrekt", er jeg som skribent kanskje på mitt beste, for da har jeg iallfall ytt et ORIGINALT bidrag til "debatten". Å være "spesiell" er Ikke noe Mål i seg selv, men å være den man Er og "yte sitt genuine bidrag til verden". DET bør vel nesten være et mål for alle mennesker, for tenk hvor stort og rikt Mangfoldet da blir, og hvor mye som kan Skapes! Det trenger ikke være perfekt så lenge det er DITT. Etterligninger og plagiater er imidlertid noen ganger en del av lærings-prosessen. Min Skriveprosess er ikke bare en kontinuerlig "sortering" på vei mot større personlig klarhet og innsikt, men også små "øyeblikksrapporter", fra det perspektiv jeg på hvert ståsted underveis måtte ha, som kanskje også kan bidra til å øke andres Innsikt og Utsyn. Desverre er det slik at selv i Kirken oppstår det klikk- og parTdidannelser av grupper med "de Rette meningene", og slike eksklusive Meningsfellesskap, Kan gå på beksostning av Menighetsfellessakpet, hvor Idealet nettopp er at vi i innbyrdes Kjærlighet skal tjene hverandre som unike mennesker, med ulike Nådegaver og Talenter. Det kunne vi ikke om alle er LIKE! Hvert menneske er enestående, og formes og (på det beste) Utvikler seg i løpet av Hele livet. Alt liv kjennetegnes ved at det er i Bevegelse og endring. Det er aldri Statisk! Det skrevne ord "lever" imidlertid videre uavhengig av forfatterens utvikling", mens jeg har endret noen synspunkter underveis. Likefullt går det en rød verditråd og et humanistisk menneskesyn gjennom alt jeg har skrevet. Idag ikke videre politisk engasjert, men har seigliva rødt arbeiderklasseblod i årene og hjertet godt over på venstresida. I enkelte henseende har jeg likevel kommet til å "banne i den politisk korrekte venstresidas Kirke" og krenket noen av deres "Hellige sekulære Kyr", mens deler av "kristenleiren" jeg tilhører misliker meg fordi jeg solidariserer med den svakeste, undertrykte part i Israel-Palestina konflikten ;-) Alt liv er i bevegelse og gjennomgår ulike prosesser. Så: Never take me for Granted! Men alle trenger Ett fast punkt å jobbe ut fra, om ikke verden skal "tumle overende". Gud og min Tro på Ham, er Mitt faste punkt. For noen synes hele livets akse å dreie rundt Egoet. Men nettopp i Min egen litenhet har jeg fått en svimlende Anelse av Guds Storhet, og tilgang til en Kraft som ligger utenfor meg selv. "De store og sterke" stoler på egne krefter, og dermed må de også klare seg med det. Jeg omfavner Mangfoldet på Guds jord, og på ingen måte bare det som "er som meg". Brobyggere er noe jeg liker bedre enn de som bygger Murer og truer menneskenes Frihet. Men virkelig Frihet er ikke Grenseløs og fordrer en viss rettferdig balanse, lover og regler. Ellers blir det bare kaos, normløshet, Anarki og "den sterkestes rett" som gjelder. Det gagner menneskeheten like lite som tvang og diktatur!

hits